Dagens Næringsliv - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenkjer

2024-12-09T14:31:24Z

lenkjer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 14:31
Linje 13:		Linje 13:
	Mot slutten av 1990-åra kom nettutgaven DN Ajour, som ble lansert som abonnementstjeneste. Dette lyktes ikke avisa med, og i 2000 ble den en åpen nettavis.		Mot slutten av 1990-åra kom nettutgaven DN Ajour, som ble lansert som abonnementstjeneste. Dette lyktes ikke avisa med, og i 2000 ble den en åpen nettavis.

	I oktober 2008 ble det meldt om behov for innsparinger i ''DN''. Det hadde vært en kraftig nedgang i resultatet, etter flere år med oppgang. Ledelsen gikk frivillig ned fem prosent i lønn, og de ansatte ble oppfordra til å følge opp dette. Kontorer i Brüssel og New York ble nedlagt. ''DN'' hadde lenge vært kjent som den norske avisa som betaler journalistene best.		I oktober 2008 ble det meldt om behov for innsparinger i ''DN''. Det hadde vært en kraftig nedgang i resultatet, etter flere år med oppgang. Ledelsen gikk frivillig ned fem prosent i lønn, og de ansatte ble oppfordra til å følge opp dette. Kontorer i [[Brüssel]] og [[New York]] ble nedlagt. ''DN'' hadde lenge vært kjent som den norske avisa som betaler journalistene best.

	''DN'' er en uavhengig avis, men har flere ganger oppfordra leserne til å stemme borgerlig. Når det gjelder økonomisk politikk har avisa en liberalistisk linje, der markedsøknomiske virkemidler forsvarer framfor politiske midler. Som det står i ''Norsk presses historie'': «Fra 1989 har den blitt trykt på rosa papir. Det meste av innholdet er like blått.»<ref>Flo 2010: 76.</ref>		''DN'' er en uavhengig avis, men har flere ganger oppfordra leserne til å stemme borgerlig. Når det gjelder økonomisk politikk har avisa en liberalistisk linje, der markedsøknomiske virkemidler forsvarer framfor politiske midler. Som det står i ''Norsk presses historie'': «Fra 1989 har den blitt trykt på rosa papir. Det meste av innholdet er like blått.»<ref>Flo 2010: 76.</ref>

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk presses historie 4

2024-10-18T07:57:49Z

Robot: Erstatter mal: Norsk presses historie 4

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:57
Linje 51:		Linje 51:

	* {{WP-lenke\|Dagens Næringsliv\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Dagens Næringsliv\|nb}}.
	* {{Norsk presses historie 4}}.		* Flo, Idar André og Hans Fredrik Dahl (red.): ''Norsk presses historie 1-4 (1660–2010)'' B.4. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2010 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070305064}}..

	[[Kategori:Aviser]]		[[Kategori:Aviser]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:45:29Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:45
Linje 54:		Linje 54:

	[[Kategori:Aviser]]		[[Kategori:Aviser]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1889]]		[[Kategori:Etableringer i 1889]]
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Korrigert avisnavn fra Norsk Sjøfartstidende - til Norges Sjøfartstidende

2020-07-26T21:43:11Z

Korrigert avisnavn fra Norsk Sjøfartstidende - til Norges Sjøfartstidende

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2020 kl. 21:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''''[[Dagens Næringsliv]]''''' (DN) er Norges tredje største dagsavis i opplagstall (2018), og har sin hovedredaksjon i [[Oslo]]. Den ble etablert i 1889 under navnet ''~~Norsk~~ Sjøfartstidende'', og skifta i 1912 navn til ''Norges Handels og Sjøfartstidende'', populært kalt «Sjøfarten». Det navnet hadde avisa til 1987, da den skifta navn til ''Dagens Næringsliv''. I 2019 eies avisa av konsernet [[NHST Media Group]] – NHST kan kjennes igjen som initalene til ''Norges Handels og Sjøfartstidende''. Siden 1989 har den blitt trykt på rosa papir, i likhet med enkelte finansaviser i andre land.		'''''[[Dagens Næringsliv]]''''' (DN) er Norges tredje største dagsavis i opplagstall (2018), og har sin hovedredaksjon i [[Oslo]]. Den ble etablert i 1889 under navnet ''[[Norges Sjøfartstidende]]'', og skifta i 1912 navn til ''Norges Handels og Sjøfartstidende'', populært kalt «Sjøfarten». Det navnet hadde avisa til 1987, da den skifta navn til ''Dagens Næringsliv''. I 2019 eies avisa av konsernet [[NHST Media Group]] – NHST kan kjennes igjen som initalene til ''Norges Handels og Sjøfartstidende''. Siden 1989 har den blitt trykt på rosa papir, i likhet med enkelte finansaviser i andre land.

	==Historie==		==Historie==

	Skipsfører [[Magnus Andersen (1857–1938)\|Magnus Andersen]] fra [[Larvik]] grunnla avisa og ble dens første redaktør. Den skulle være et organ for shippingbransjen. Etableringa skjedde i 1889, men første utgave kom den 1. januar 1890. Det var da to utgaver i uka, med bare fire sider i hver utgave. Allerede i 1891 ble ''~~Norsk~~ Sjøfartstidende'' dagsavis. Det har den vært siden, med unntak av en periode under [[andre verdenskrig]] da papirmangel førte til at den ble gitt ut som ukesavis.		Skipsfører [[Magnus Andersen (1857–1938)\|Magnus Andersen]] fra [[Larvik]] grunnla avisa og ble dens første redaktør. Den skulle være et organ for shippingbransjen. Etableringa skjedde i 1889, men første utgave kom den 1. januar 1890. Det var da to utgaver i uka, med bare fire sider i hver utgave. Allerede i 1891 ble ''Norges Sjøfartstidende'' dagsavis. Det har den vært siden, med unntak av en periode under [[andre verdenskrig]] da papirmangel førte til at den ble gitt ut som ukesavis.

	I 1894 tok et konsern leda av [[Thomas Fearnley (1841–1927)\|Thomas Fearnley]]. Det ble konflikt mellom de nye eierne og Magnus Andersen, noe som endte med at redaktøren og grunnleggeren trakk seg ut av avisa. Etter at setteriet brant i 1899 ble avisa den første i Norge som tok i bruk en settemaskin. Shipping forble sentralt, og fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene samla i bilaget ''[[Skibslisten]]'', som fulgte med avisa en gang i uka helt til 1987.		I 1894 tok et konsern leda av [[Thomas Fearnley (1841–1927)\|Thomas Fearnley]]. Det ble konflikt mellom de nye eierne og Magnus Andersen, noe som endte med at redaktøren og grunnleggeren trakk seg ut av avisa. Etter at setteriet brant i 1899 ble avisa den første i Norge som tok i bruk en settemaskin. Shipping forble sentralt, og fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene samla i bilaget ''[[Skibslisten]]'', som fulgte med avisa en gang i uka helt til 1987.

Gunnar E. Kristiansen: Korrigert dato

2020-07-25T18:24:58Z

Korrigert dato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2020 kl. 18:24
Linje 6:		Linje 6:

	I 1894 tok et konsern leda av [[Thomas Fearnley (1841–1927)\|Thomas Fearnley]]. Det ble konflikt mellom de nye eierne og Magnus Andersen, noe som endte med at redaktøren og grunnleggeren trakk seg ut av avisa. Etter at setteriet brant i 1899 ble avisa den første i Norge som tok i bruk en settemaskin. Shipping forble sentralt, og fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene samla i bilaget ''[[Skibslisten]]'', som fulgte med avisa en gang i uka helt til 1987.		I 1894 tok et konsern leda av [[Thomas Fearnley (1841–1927)\|Thomas Fearnley]]. Det ble konflikt mellom de nye eierne og Magnus Andersen, noe som endte med at redaktøren og grunnleggeren trakk seg ut av avisa. Etter at setteriet brant i 1899 ble avisa den første i Norge som tok i bruk en settemaskin. Shipping forble sentralt, og fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene samla i bilaget ''[[Skibslisten]]'', som fulgte med avisa en gang i uka helt til 1987.
	[[Fil:Annonse fra Norges Sjøfartstidende i Norges Sjøfartstidendes 30.11. 1911.jpg\|miniatyr\|Slik ble sammenslåingen med avisa [[Kysten (avis)\|Kysten]] og navneendringen til Norges Handels og Sjøfartstidende kunngjort i [[Norges Sjøfartstidende]] den 30. ~~november~~ 1911l]]		[[Fil:Annonse fra Norges Sjøfartstidende i Norges Sjøfartstidendes 30.11. 1911.jpg\|miniatyr\|Slik ble sammenslåingen med avisa [[Kysten (avis)\|Kysten]] og navneendringen til Norges Handels og Sjøfartstidende kunngjort i [[Norges Sjøfartstidende]] den 30. desember 1911l]]
	Navneendringa til ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' i 1912 kom som følge av sammenslåing med avisa ''[[Kysten (avis)\|Kysten]]'', som også var grunnlagt av Magnus Andersen. Fra da av ble også handelsnæringa på land dekka, og sidetallet økte fra fire til åtte per utgave. Redaksjonen flytta i 1914 inn i [[Sjøfartsbygningen (Oslo)\|Sjøfartsbygningen]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]. I 1915 ble det åpna et kontor i [[København]], og i 1923 fikk avisa også kontor i [[London]].		Navneendringa til ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' i 1912 kom som følge av sammenslåing med avisa ''[[Kysten (avis)\|Kysten]]'', som også var grunnlagt av Magnus Andersen. Fra da av ble også handelsnæringa på land dekka, og sidetallet økte fra fire til åtte per utgave. Redaksjonen flytta i 1914 inn i [[Sjøfartsbygningen (Oslo)\|Sjøfartsbygningen]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]. I 1915 ble det åpna et kontor i [[København]], og i 1923 fikk avisa også kontor i [[London]].

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-07-25T16:52:02Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2020 kl. 16:52
Linje 6:		Linje 6:

	I 1894 tok et konsern leda av [[Thomas Fearnley (1841–1927)\|Thomas Fearnley]]. Det ble konflikt mellom de nye eierne og Magnus Andersen, noe som endte med at redaktøren og grunnleggeren trakk seg ut av avisa. Etter at setteriet brant i 1899 ble avisa den første i Norge som tok i bruk en settemaskin. Shipping forble sentralt, og fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene samla i bilaget ''[[Skibslisten]]'', som fulgte med avisa en gang i uka helt til 1987.		I 1894 tok et konsern leda av [[Thomas Fearnley (1841–1927)\|Thomas Fearnley]]. Det ble konflikt mellom de nye eierne og Magnus Andersen, noe som endte med at redaktøren og grunnleggeren trakk seg ut av avisa. Etter at setteriet brant i 1899 ble avisa den første i Norge som tok i bruk en settemaskin. Shipping forble sentralt, og fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene samla i bilaget ''[[Skibslisten]]'', som fulgte med avisa en gang i uka helt til 1987.
			[[Fil:Annonse fra Norges Sjøfartstidende i Norges Sjøfartstidendes 30.11. 1911.jpg\|miniatyr\|Slik ble sammenslåingen med avisa [[Kysten (avis)\|Kysten]] og navneendringen til Norges Handels og Sjøfartstidende kunngjort i [[Norges Sjøfartstidende]] den 30. november 1911l]]
	Navneendringa til ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' i 1912 kom som følge av sammenslåing med avisa ''[[Kysten (avis)\|Kysten]]'', som også var grunnlagt av Magnus Andersen. Fra da av ble også handelsnæringa på land dekka, og sidetallet økte fra fire til åtte per utgave. Redaksjonen flytta i 1914 inn i [[Sjøfartsbygningen (Oslo)\|Sjøfartsbygningen]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]. I 1915 ble det åpna et kontor i [[København]], og i 1923 fikk avisa også kontor i [[London]].		Navneendringa til ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' i 1912 kom som følge av sammenslåing med avisa ''[[Kysten (avis)\|Kysten]]'', som også var grunnlagt av Magnus Andersen. Fra da av ble også handelsnæringa på land dekka, og sidetallet økte fra fire til åtte per utgave. Redaksjonen flytta i 1914 inn i [[Sjøfartsbygningen (Oslo)\|Sjøfartsbygningen]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]. I 1915 ble det åpna et kontor i [[København]], og i 1923 fikk avisa også kontor i [[London]].

Cnyborg: /* Referanser */

2019-03-11T10:38:03Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 10:38
Linje 45:		Linje 45:

	==Referanser==		==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: '''''Dagens Næringsliv''''' (DN) er Norges tredje største dagsavis i opplagstall (2018), og har sin hovedredaksjon i Oslo. Den ble etablert i 1889 under navnet ''Norsk Sjøfart...

2019-03-11T10:33:56Z

Ny side: '''''Dagens Næringsliv''''' (DN) er Norges tredje største dagsavis i opplagstall (2018), og har sin hovedredaksjon i Oslo. Den ble etablert i 1889 under navnet ''Norsk Sjøfart...

Ny side

'''''[[Dagens Næringsliv]]''''' (DN) er Norges tredje største dagsavis i opplagstall (2018), og har sin hovedredaksjon i [[Oslo]]. Den ble etablert i 1889 under navnet ''Norsk Sjøfartstidende'', og skifta i 1912 navn til ''Norges Handels og Sjøfartstidende'', populært kalt «Sjøfarten». Det navnet hadde avisa til 1987, da den skifta navn til ''Dagens Næringsliv''. I 2019 eies avisa av konsernet [[NHST Media Group]] – NHST kan kjennes igjen som initalene til ''Norges Handels og Sjøfartstidende''. Siden 1989 har den blitt trykt på rosa papir, i likhet med enkelte finansaviser i andre land.

==Historie==

Skipsfører [[Magnus Andersen (1857–1938)|Magnus Andersen]] fra [[Larvik]] grunnla avisa og ble dens første redaktør. Den skulle være et organ for shippingbransjen. Etableringa skjedde i 1889, men første utgave kom den 1. januar 1890. Det var da to utgaver i uka, med bare fire sider i hver utgave. Allerede i 1891 ble ''Norsk Sjøfartstidende'' dagsavis. Det har den vært siden, med unntak av en periode under [[andre verdenskrig]] da papirmangel førte til at den ble gitt ut som ukesavis.

I 1894 tok et konsern leda av [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]]. Det ble konflikt mellom de nye eierne og Magnus Andersen, noe som endte med at redaktøren og grunnleggeren trakk seg ut av avisa. Etter at setteriet brant i 1899 ble avisa den første i Norge som tok i bruk en settemaskin. Shipping forble sentralt, og fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene samla i bilaget ''[[Skibslisten]]'', som fulgte med avisa en gang i uka helt til 1987.

Navneendringa til ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' i 1912 kom som følge av sammenslåing med avisa ''[[Kysten (avis)|Kysten]]'', som også var grunnlagt av Magnus Andersen. Fra da av ble også handelsnæringa på land dekka, og sidetallet økte fra fire til åtte per utgave. Redaksjonen flytta i 1914 inn i [[Sjøfartsbygningen (Oslo)|Sjøfartsbygningen]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]]. I 1915 ble det åpna et kontor i [[København]], og i 1923 fikk avisa også kontor i [[London]].

Fram til 1980 var ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' en ettermiddagsavis. Den la da om til å bli morgenavis, og samtidig ble formatet lagt om til tabloid. I 1985 flytta hovedkontoret til [[Aker Brygge]], og den 20. januar 1987 kom første utgave under navnet ''Dagens Næringsliv''. [[Kåre Valebrokk]] tok over som redaktør i 1985, og under hans ledelse vokste avisa kraftig. Den har hatt stor gjennomslagskraft, og har flere ganger kommet med avsløringer som har fått store konsekvenser. Blant annet var det oppslag i ''DN'' i 2000 som førte til at [[Åge Korsvold]] måtte trekke seg som konsernsjef i [[Storebrand]] etter å ha mottatt fordeler fra enkeltaksjonærer. Det var også ''DN'' som i 2003 avslørte at [[Statoil]] var involvert i korrupsjon i [[Iran]], noe som førte til at [[Olav Fjell (f. 1951)|Olav Fjell]] måtte gå av. Fram til 1992 var avisa nær sagt enerådende på finans- og næringslivsnyheter, men det året fikk den konkurranse fra ''[[Finansavisen]]''. I opplagstall er ''DN'' klart den ledende av disse to avisene.

Mot slutten av 1990-åra kom nettutgaven DN Ajour, som ble lansert som abonnementstjeneste. Dette lyktes ikke avisa med, og i 2000 ble den en åpen nettavis.

I oktober 2008 ble det meldt om behov for innsparinger i ''DN''. Det hadde vært en kraftig nedgang i resultatet, etter flere år med oppgang. Ledelsen gikk frivillig ned fem prosent i lønn, og de ansatte ble oppfordra til å følge opp dette. Kontorer i Brüssel og New York ble nedlagt. ''DN'' hadde lenge vært kjent som den norske avisa som betaler journalistene best.

''DN'' er en uavhengig avis, men har flere ganger oppfordra leserne til å stemme borgerlig. Når det gjelder økonomisk politikk har avisa en liberalistisk linje, der markedsøknomiske virkemidler forsvarer framfor politiske midler. Som det står i ''Norsk presses historie'': «Fra 1989 har den blitt trykt på rosa papir. Det meste av innholdet er like blått.»<ref>Flo 2010: 76.</ref>

Ved siden av det hovedtemaene finans, handel og shipping har avisa også dekka politikk, kultur og andre temaer. Fra 2007 har fredagsbilaget ''D2'' kommet ut, og der er det fokus på livsstil- og forbrukerstoff.

==Redaktører==

* [[Magnus Andersen (1857–1938)|Magnus Andersen]], 1890–1894.
* [[Charles la Cour]], 1894–1906.
* [[Mons Monsen Mjelde]], 1906–1910
* [[Paulus Ludvigsen]], 1910–1911.
* [[Torjer Meling]], 1911–1913.
* [[Knut Domaas]], 1914–1943.
* [[Eivind Thon]], 1943–1961.
* [[Terje Baalsrud]], 1961–1978.
* [[Helge Seip]], 1977–1980.
* [[Arne Hartmark]], 1980–1982.
* [[Jan Erik Knarbakk]], 1982–1984.
* [[Erik Cameron]], 1982–1986.
* [[Kåre Valebrokk]], 1985–1999.
* [[Amund Djuve]], 2000–.

==På Nettbiblioteket==

[[Nasjonalbiblioteket]] har tilgjengeliggjort avisa på [[Nettbiblioteket]]. Tilgangen varierer, fra åpent for alle for de eldste utgavene til adgang i bibliotek eller kun i Nasjonalbiblioteket for senere utgaver.

* {{avis-nb|Oslo|Norges%20Sj%C3%B8fartstidende|Norges Sjøfartstidende}}.
* {{avis-nb|Oslo|Norges%20Handels%20og%20Sj%C3%B8fartstidende|Norges Handels og Sjøfartstidende}}.
* {{avis-nb|Oslo|Dagens%20N%C3%A6ringsliv|Dagens Næringsliv}}.

==Referanser==

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Dagens Næringsliv|nb}}.
* {{Norsk presses historie 4}}.

[[Kategori:Aviser]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Etableringer i 1889]]
{{bm}}