Dagmar Strand (1922–2022) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 4. jun. 2025 kl. 09:36

2025-06-04T09:36:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 09:36
Linje 35:		Linje 35:
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{nn}}		{{nn}}
			{{DEFAULTSORT:Strand, Dagmar}}

Aslak Kittelsen på 3. jun. 2025 kl. 13:43

2025-06-03T13:43:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 13:43
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|No-nb digibok 2013061208005 0331 6.jpg\|Dagmar Strand, bilete frå ''Norske skolefolk'' av 1952.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013061208005 0331 6.jpg\|Dagmar Strand, bilete frå ''Norske skolefolk'' av 1952.}}
	'''[[Dagmar Strand (1922–2022)\|Dagmar Strand]]''' (født 11. desember 1922 i Grue, død 4. februar 2022 i Kongsvinger) var lærarinne. Ho var frå [[Grue Finnskog]], utdanna seg ved [[Elverum lærarskule]], og arbeida for det meste ved ulike skuler i daverande [[Brandval kommune]].		'''[[Dagmar Strand (1922–2022)\|Dagmar Strand]]''' (født 11. desember 1922 i Grue, død 4. februar 2022 i Kongsvinger) var lærarinne. Ho var frå [[Grue Finnskog]], utdanna seg ved [[Elverum lærarskule]], og arbeida for det meste ved ulike skuler i daverande [[Brandval kommune]].
Linje 8:		Linje 7:
	== Virke ==		== Virke ==

	Ifølgje ''[[Norske skolefolk]]'' gjekk ho på [[Bjerkely folkehøyskole\|Bjerkely ungdomsskule]] i åra 1940-1941, og ved [[Grue private realskule]] i 1944-1945. Etter [[andre verdskrigen]] kom ho til Elverum lærarskule, der ho tok eksamen i 1949, slik som begge foreldra hennar hadde gjort tretti år tidlegare. Etter studiene vart Dagmar Dahlsbø tilsett som lærarinne ved [[Bånerud skole\|Bånerud skule]] i Brandval, der ho var i åra 1949-1951. Her hadde mora Ingeborg vori lærarinne tidlegare. Dagmar vart verande i Brandval, men frå 1951 var ho ved [[Brøderud skole\|Brøderud skule]], der ho vart fast tilsett i 1958.<ref>''Fremad til lys og liv'', side 251 og 263.</ref> I 1958 vart ho òg gift med Henry Strand. Dei fekk ei dotter, og etter kvart to barneborn.<ref>''Glåmdalen'', 15. november 1958, side 12. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19581115_33_265_1}}. ''Glåmdalen'', 10. desember 1997, side 62. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19971210_72_286_1}}.</ref>		Ifølgje ''[[Norske skolefolk]]'' gjekk ho på [[Bjerkely folkehøyskole\|Bjerkely ungdomsskule]] i åra 1940-1941, og ved [[Grue private realskule]] i 1944-1945. Etter [[andre verdskrigen]] kom ho til Elverum lærarskule, der ho tok eksamen i 1949, slik som begge foreldra hennar hadde gjort tretti år tidlegare. Etter studiene vart Dagmar Dahlsbø tilsett som lærarinne ved [[Bånerud skole\|Bånerud skule]] i Brandval, der ho var i åra 1949-1951. Her hadde mora Ingeborg vori lærarinne tidlegare. Dagmar vart verande i Brandval, men frå 1951 var ho ved [[Brøderud skole\|Brøderud skule]], der ho vart fast tilsett i 1958.<ref>''Fremad til lys og liv'', side 251 og 263.</ref> I 1958 vart ho òg gift med Henry Strand. Dei fekk ei dotter, og etter kvart to barneborn.<ref>''Glåmdalen'', 15. november 1958, side 12. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19581115_33_265_1}}. ''Glåmdalen'', 10. desember 1997, side 62. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19971210_72_286_1}}.</ref> Seinare kom ho til [[Roverud skole\|Roverud skule]], der ho ser ut til å ha vori ei stund. I 1974 fekk ho gullklokke av Kongsvinger kommune «for 25 års lærergjerning ved Bånerud, Brøderud og Roverud skoler».<ref>''Glåmdalen'', 19. desember 1974, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19741219_49_294_1}}.</ref>

			Som pensjonist var Dagmar Strand med i pensjonistforeininga på Roverud, og ho deltok på hundreårsjubileet for Bånerud skule i 1994.<ref>''Glåmdalen'', 4. juli 1994, side 34. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19940704_69_150_1}}.</ref> Ho sovna stille inn den 4. februar 2022, og vart gravlagt 16. februar frå [[Grue Finnskog kirke\|Grue Finnskog kyrkje]].<ref>''Glåmdalen'' 9. februar 2022, side 23. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_20220209_138_33_1}}.</ref>

	== Glomdalsbrur ==		== Glomdalsbrur ==

Aslak Kittelsen: mellomlagring

2025-06-03T13:32:25Z

mellomlagring

Ny side

{{under arbeid}}
{{thumb|No-nb digibok 2013061208005 0331 6.jpg|Dagmar Strand, bilete frå ''Norske skolefolk'' av 1952.}}
'''[[Dagmar Strand (1922–2022)|Dagmar Strand]]''' (født 11. desember 1922 i Grue, død 4. februar 2022 i Kongsvinger) var lærarinne. Ho var frå [[Grue Finnskog]], utdanna seg ved [[Elverum lærarskule]], og arbeida for det meste ved ulike skuler i daverande [[Brandval kommune]].

== Familie ==
Dagmar Aslaug Ingeborg Dahlsbø vart født i Grue Finnskog, og var dotter av [[Ingeborg Dahlsbø (1897–1988)|Ingeborg]] og [[Anton Bernhard Dahlsbø (1895–1955)|Anton Dahlsbø]].<ref>Etternamnet blir av og til skrivi ''Dahlsbø'', slik som i bygdeboka for Grue Finnskog, av og til som ''Dalsbø'', slik som i ''Norske skolefolk''.</ref> Mora Ingeborg var født og oppvaksen i Grue Finnskog, med djupe røter i Hokkåsen krets i [[Brandval]], mens faren Anton var frå [[Selje kommune|Selje]] i [[Nordfjord]]. Begge foreldra var utdanna som lærarar, og hadde truffi einannan ved [[Elverum lærarskule]], og faren var i arbeid ved [[Løvhaugen skole|Løvhaugen skule]] på Grue Finnskog. Mora arbeida sannsynlegvis ikkje mens Dagmar var lita, men kom seinare i arbeid ved ulike skular i bygda.

== Virke ==

Ifølgje ''[[Norske skolefolk]]'' gjekk ho på [[Bjerkely folkehøyskole|Bjerkely ungdomsskule]] i åra 1940-1941, og ved [[Grue private realskule]] i 1944-1945. Etter [[andre verdskrigen]] kom ho til Elverum lærarskule, der ho tok eksamen i 1949, slik som begge foreldra hennar hadde gjort tretti år tidlegare. Etter studiene vart Dagmar Dahlsbø tilsett som lærarinne ved [[Bånerud skole|Bånerud skule]] i Brandval, der ho var i åra 1949-1951. Her hadde mora Ingeborg vori lærarinne tidlegare. Dagmar vart verande i Brandval, men frå 1951 var ho ved [[Brøderud skole|Brøderud skule]], der ho vart fast tilsett i 1958.<ref>''Fremad til lys og liv'', side 251 og 263.</ref> I 1958 vart ho òg gift med Henry Strand. Dei fekk ei dotter, og etter kvart to barneborn.<ref>''Glåmdalen'', 15. november 1958, side 12. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19581115_33_265_1}}. ''Glåmdalen'', 10. desember 1997, side 62. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19971210_72_286_1}}.</ref>

== Glomdalsbrur ==

Andre pinsedag 1946, under studietida i Elverum, vart Dagmar kåra til ''glomdalsbrur''. Dette gjekk føre seg under [[Østerdalsfesten]], som var ei stor feiring på [[Glomdalsmuseet]] arrangert av [[Østerdalslaget (Oslo)|Østerdalslaget]] i Oslo. Ein del av denne feiringa var å kåre ei ung jente frå dalen til glomdalsbrur, 1946 var fyrste gongen etter andre verdskrigen denne kåringa vart gjort, og Dagmar Strand var den fyrste glomdalsbrura som kom frå Solør. Ifølgje ''Glåmdalen'' var fire tusen menneske til stades ved denne feiringa.<ref>''Glåmdalen'', 11. juni 1946, side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19460611_21_130_1}}. ''Glåmdalen'', 12. juni 1946, side 2 og 4. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_glaamdalen_null_null_19460612_21_131_1}}.</ref> Tjue år seinare fortalte ho dette om dagen:

{{sitat|Jo da, dagen jeg var brud på Glomdalsmuseet var rik på inntrykk. Men 20 år er gått siden da, så noe spesielt husker jeg faktisk ikke lenger [...] Men jeg synes det er festlig å se Glomdalsbruden med følge komme ridende en vakker forsommer. Da tenker jeg, at slik har våre forfedre ridd til bryllups århundreder. Og jeg mener at den slekt som vokser opp har godt av å se hvordan det var før i tida. Jo, nå husker jeg en ting: Dagen var en påkjenning, det var fælt å bli «beglodd» etterpå!<ref>''Østlendingen'', 15. juni 1966, side 15. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19660615_66_134_1}}.</ref>}}

== Fotnoter ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Fremad til lys og liv''. Utg. Historielagene i Kongsvinger. Roverud. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018053148174}}.
* ''Norske skolefolk'', Dreyer, 1952. Bind 1, s. 1-709. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014013008082}}.
* Trøseid, Hans Marius: ''Finnskogen : gards- og slektshistorie'', bind 1 av ''Grueboka''. Utg. [[Grue kommune]] og [[Solør slektshistorielag]], 1990. 771 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071608186}}.

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Grue kommune]]
[[Kategori:Finnskogen]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
[[Kategori:Fødsler i 1922]]
[[Kategori:Dødsfall i 2022]]
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{nn}}