Dagny Tischendorf (1888–1964) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

2026-07-22T09:09:26Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-I følge +Ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 09:09
Linje 5:		Linje 5:

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alette Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alette Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. ~~I følge~~ folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alette senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> Alette ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>		Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alette Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alette Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. Ifølge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alette senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> Alette ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>

	I 1885 fikk Gabriel ansettelse som organist i Bergen. Han fortsatte i tillegg som musikklærer og var også komponist. I dag er han mest kjent for å ha tonesatt Bjørnstjerne Bjørnsons panskandinaviske og forsvarspolitiske dikt "Jeg vil værge mit land" (1869). Alette skapte også kunst. Hun klippet blant annet detaljrike silhuetter av landskaper, og dessuten stamtrærne til gamle norske ætter.		I 1885 fikk Gabriel ansettelse som organist i Bergen. Han fortsatte i tillegg som musikklærer og var også komponist. I dag er han mest kjent for å ha tonesatt Bjørnstjerne Bjørnsons panskandinaviske og forsvarspolitiske dikt "Jeg vil værge mit land" (1869). Alette skapte også kunst. Hun klippet blant annet detaljrike silhuetter av landskaper, og dessuten stamtrærne til gamle norske ætter.

Marianne Wiig: just

2025-10-20T06:22:32Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 06:22
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.		'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.

	</onlyinclude>==Bakgrunn==		</onlyinclude>

			==Bakgrunn==
	Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alette Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alette Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alette senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> Alette ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>		Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alette Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alette Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alette senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> Alette ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>

Linje 23:		Linje 25:
	Tischendorf var med i styret for Vestend-klubben, som ble etablert i 1913 med det formål “å bringe skjønnhet og glede til dem som arbeider seg sløve i fabrikker.” Mot 10 øre hver måned kunne arbeiderne få kveldsunderholdning i form av musikk, sang, opplesinger og foredrag med og uten lysbilder. I mars 1913 besto underholdningen i at Tischendorf holdt foredrag i Sagene arbeidersamfunns store sal.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. no. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281036_001\|side=91}}.</ref>		Tischendorf var med i styret for Vestend-klubben, som ble etablert i 1913 med det formål “å bringe skjønnhet og glede til dem som arbeider seg sløve i fabrikker.” Mot 10 øre hver måned kunne arbeiderne få kveldsunderholdning i form av musikk, sang, opplesinger og foredrag med og uten lysbilder. I mars 1913 besto underholdningen i at Tischendorf holdt foredrag i Sagene arbeidersamfunns store sal.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. no. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281036_001\|side=91}}.</ref>

	Mellom 1917 og 1922 var Tischendorf sekretær i [[Norsk forening for sosialt arbeid]].<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. no. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022060885028_001\|side=81}}. </ref> I styret satt i denne perioden (1920) Ragna Bugge som vara.<ref>''Sociale meddelelser =''. Utg. Departementet for sociale saker. no. 1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020061681476_001\|side=555}}. </ref> Både i regi av foreningen og i andre sammenhenger holdt Tischendorf foredrag om sosialt arbeid flere steder i landet.		Mellom 1917 og 1922 var Tischendorf sekretær i [[Norsk forening for sosialt arbeid]].<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. no. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022060885028_001\|side=81}}. </ref> I styret satt i denne perioden (1920) Ragna Bugge, som Tischendorf senere bodde sammen med, som vara.<ref>''Sociale meddelelser =''. Utg. Departementet for sociale saker. no. 1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020061681476_001\|side=555}}. </ref> Både i regi av foreningen og i andre sammenhenger holdt Tischendorf foredrag om sosialt arbeid flere steder i landet.

	Hun var også medlem av forstanderskapet for Riis høyere middelskole.<ref>''Akers-Posten 1926.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19260129_21_4_1\|side=5}}.</ref>		Hun var også medlem av forstanderskapet for Riis høyere middelskole.<ref>''Akers-Posten 1926.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19260129_21_4_1\|side=5}}.</ref>
Linje 30:		Linje 32:
	[[Sigrid Kielland (1885–1962)\|Sigrid Kielland]] hadde i 1946 en reportasje i [[Husmorbladet]], som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos [[Ragna Bugge (1878–1957)\|Ragna Bugge]] og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på [[Jessenløkken]] skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med Alette Tischendorfs silhuettkunst.<ref>''Husmorbladet'' 1946: s. 127</ref>		[[Sigrid Kielland (1885–1962)\|Sigrid Kielland]] hadde i 1946 en reportasje i [[Husmorbladet]], som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos [[Ragna Bugge (1878–1957)\|Ragna Bugge]] og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på [[Jessenløkken]] skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med Alette Tischendorfs silhuettkunst.<ref>''Husmorbladet'' 1946: s. 127</ref>

	I 1948 ~~har~~ [[Nanna With]] et portrettintervju ~~i Lofotposten~~ med Ragna Bugge~~, som hun har avlagt et besøk~~ i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aals gate]] 59. "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." ~~With~~ skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."<ref>''Lofotposten'' 1948: s. 8</ref>		I 1948 hadde [[Nanna With]] et portrettintervju med Ragna Bugge i Lofotposten. Om husværet i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aals gate]] 59 skriver With: "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." Hun skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."<ref>''Lofotposten'' 1948: s. 8</ref>

	Ragna Bugge døde i 1957. Dødsannonsen er underskrevet av familien Bugge og Dagny Tischendorf.<ref>''Arbeiderbladet 1957.11.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19571101_69_254_1\|side=11}}</ref>		Ragna Bugge døde i 1957. Dødsannonsen er underskrevet familien Bugge og Dagny Tischendorf.<ref>''Arbeiderbladet 1957.11.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19571101_69_254_1\|side=11}}</ref>

	==Utgivelser==		==Utgivelser==

Marthe Glad: småplukk

2024-04-01T13:07:12Z

småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2024 kl. 13:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Dagny tischendorf.JPG\|Portrett brukt i intervju med Husmorbladet i 1948.\|Ukjent.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Dagny tischendorf.JPG\|Portrett brukt i intervju med Husmorbladet i 1948.\|Ukjent.}}
	'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold. ~~</onlyinclude>~~		'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.

	==Bakgrunn==		</onlyinclude>==Bakgrunn==
	Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alette Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alette Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alette senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> Alette ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>		Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alette Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alette Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alette senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> Alette ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>

Marthe Glad: satte inn kunstig include lenger ned i teksten pga utvalg til ukas artikkel

2024-04-01T13:06:29Z

satte inn kunstig include lenger ned i teksten pga utvalg til ukas artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2024 kl. 13:06
Linje 12:		Linje 12:

	==Fabrikk- og fagforeningsarbeid==		==Fabrikk- og fagforeningsarbeid==
	<onlyinclude>I begynnelsen av 20-årene arbeidet Tischendorf et halvt år ved en fabrikk i hovedstaden. I Samtiden 1912 skrev hun om hvordan hun oppsøkte fabrikk etter fabrikk langs Akerselva og etter åtte dager til slutt klarte å skaffe seg en jobb. Målet var å "(...) gaa ind mellem fabrikarbeiderne, leve deres liv og prøve deres kår."<ref>Samtiden 1912: s. 602</ref> I en annen artikkel i samme nummer skrev hun om arbeidet i fabrikken, om sine observasjoner og om hvilke tiltak som kunne vært satt inn for å forbedre forholdene for arbeiderne. Hun kom da også med i fagforeningsarbeidet. Gjennom samværet i fabrikken og i fagforeningen fikk hun "en dyp sympati og agtelse for arbeiderne, og det halve aar blandt dem lærte mig mere end mange aars tørre bokstudier".<ref>Samtiden 1914: 234 ff</ref> </onlyinclude>		<onlyinclude>I begynnelsen av 20-årene arbeidet Tischendorf et halvt år ved en fabrikk i hovedstaden. I Samtiden 1912 skrev hun om hvordan hun oppsøkte fabrikk etter fabrikk langs Akerselva og etter åtte dager til slutt klarte å skaffe seg en jobb. Målet var å "(...) gaa ind mellem fabrikarbeiderne, leve deres liv og prøve deres kår."<noinclude><ref>Samtiden 1912: s. 602</ref></noinclude> I en annen artikkel i samme nummer skrev hun om arbeidet i fabrikken, om sine observasjoner og om hvilke tiltak som kunne vært satt inn for å forbedre forholdene for arbeiderne. Hun kom da også med i fagforeningsarbeidet. Gjennom samværet i fabrikken og i fagforeningen fikk hun "en dyp sympati og agtelse for arbeiderne, og det halve aar blandt dem lærte mig mere end mange aars tørre bokstudier".<noinclude><ref>Samtiden 1914: 234 ff</ref></noinclude> </onlyinclude>

	Gjennom sitt journalistiske virke, foredrag og organisasjonsarbeid fortsatte hun å tale arbeidernes sak. Hun engasjerte seg blant annet i barnearbeid, arbeidernes rettigheter og økonomi, boforhold og helseskader som følge av fabrikkarbeid. En av sakene hun brant for, var bekjempelsen av blyforgiftning i fabrikkene. Hun skaffet til veie statistikk fra hele landet for perioden 1912–1916. Den viste relativt få tilfeller av blyforgiftning, og hun fikk derfor lite støtte i at dette var en viktig sak. Den virkelige utbredelsen må imidlertid ha vært langt større enn statistikken viste,<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020042081925_001}}.</ref> men inntil marinelege Harald Engelsen tre tiår senere (1931-33) avdekket over førti tilfeller av blyforgiftning ved Marinens hovedverft i Horten, var det lite oppmerksomhet rundt blyforgiftning her i landet.<ref>''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021020481087_001\|side=77}}.</ref> Tischendorf var blant pionerene.		Gjennom sitt journalistiske virke, foredrag og organisasjonsarbeid fortsatte hun å tale arbeidernes sak. Hun engasjerte seg blant annet i barnearbeid, arbeidernes rettigheter og økonomi, boforhold og helseskader som følge av fabrikkarbeid. En av sakene hun brant for, var bekjempelsen av blyforgiftning i fabrikkene. Hun skaffet til veie statistikk fra hele landet for perioden 1912–1916. Den viste relativt få tilfeller av blyforgiftning, og hun fikk derfor lite støtte i at dette var en viktig sak. Den virkelige utbredelsen må imidlertid ha vært langt større enn statistikken viste,<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020042081925_001}}.</ref> men inntil marinelege Harald Engelsen tre tiår senere (1931-33) avdekket over førti tilfeller av blyforgiftning ved Marinens hovedverft i Horten, var det lite oppmerksomhet rundt blyforgiftning her i landet.<ref>''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021020481087_001\|side=77}}.</ref> Tischendorf var blant pionerene.

Marthe Glad: f2

2024-04-01T13:04:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2024 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Dagny tischendorf.JPG\|Portrett brukt i intervju med Husmorbladet i 1948.\|Ukjent.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Dagny tischendorf.JPG\|Portrett brukt i intervju med Husmorbladet i 1948.\|Ukjent.}}
	'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.		'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold. </onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
Linje 12:		Linje 12:

	==Fabrikk- og fagforeningsarbeid==		==Fabrikk- og fagforeningsarbeid==
	I begynnelsen av 20-årene arbeidet Tischendorf et halvt år ved en fabrikk i hovedstaden. I Samtiden 1912 skrev hun om hvordan hun oppsøkte fabrikk etter fabrikk langs Akerselva og etter åtte dager til slutt klarte å skaffe seg en jobb. Målet var å "(...) gaa ind mellem fabrikarbeiderne, leve deres liv og prøve deres kår."<ref>Samtiden 1912: s. 602</ref> I en annen artikkel i samme nummer skrev hun om arbeidet i fabrikken, om sine observasjoner og om hvilke tiltak som kunne vært satt inn for å forbedre forholdene for arbeiderne. Hun kom da også med i fagforeningsarbeidet. Gjennom samværet i fabrikken og i fagforeningen fikk hun "en dyp sympati og agtelse for arbeiderne, og det halve aar blandt dem lærte mig mere end mange aars tørre bokstudier".<ref>Samtiden 1914: 234 ff</ref>		<onlyinclude>I begynnelsen av 20-årene arbeidet Tischendorf et halvt år ved en fabrikk i hovedstaden. I Samtiden 1912 skrev hun om hvordan hun oppsøkte fabrikk etter fabrikk langs Akerselva og etter åtte dager til slutt klarte å skaffe seg en jobb. Målet var å "(...) gaa ind mellem fabrikarbeiderne, leve deres liv og prøve deres kår."<ref>Samtiden 1912: s. 602</ref> I en annen artikkel i samme nummer skrev hun om arbeidet i fabrikken, om sine observasjoner og om hvilke tiltak som kunne vært satt inn for å forbedre forholdene for arbeiderne. Hun kom da også med i fagforeningsarbeidet. Gjennom samværet i fabrikken og i fagforeningen fikk hun "en dyp sympati og agtelse for arbeiderne, og det halve aar blandt dem lærte mig mere end mange aars tørre bokstudier".<ref>Samtiden 1914: 234 ff</ref> </onlyinclude>

	Gjennom sitt journalistiske virke, foredrag og organisasjonsarbeid fortsatte hun å tale arbeidernes sak. Hun engasjerte seg blant annet i barnearbeid, arbeidernes rettigheter og økonomi, boforhold og helseskader som følge av fabrikkarbeid. En av sakene hun brant for, var bekjempelsen av blyforgiftning i fabrikkene. Hun skaffet til veie statistikk fra hele landet for perioden 1912–1916. Den viste relativt få tilfeller av blyforgiftning, og hun fikk derfor lite støtte i at dette var en viktig sak. Den virkelige utbredelsen må imidlertid ha vært langt større enn statistikken viste,<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020042081925_001}}.</ref> men inntil marinelege Harald Engelsen tre tiår senere (1931-33) avdekket over førti tilfeller av blyforgiftning ved Marinens hovedverft i Horten, var det lite oppmerksomhet rundt blyforgiftning her i landet.<ref>''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021020481087_001\|side=77}}.</ref> Tischendorf var blant pionerene.		Gjennom sitt journalistiske virke, foredrag og organisasjonsarbeid fortsatte hun å tale arbeidernes sak. Hun engasjerte seg blant annet i barnearbeid, arbeidernes rettigheter og økonomi, boforhold og helseskader som følge av fabrikkarbeid. En av sakene hun brant for, var bekjempelsen av blyforgiftning i fabrikkene. Hun skaffet til veie statistikk fra hele landet for perioden 1912–1916. Den viste relativt få tilfeller av blyforgiftning, og hun fikk derfor lite støtte i at dette var en viktig sak. Den virkelige utbredelsen må imidlertid ha vært langt større enn statistikken viste,<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020042081925_001}}.</ref> men inntil marinelege Harald Engelsen tre tiår senere (1931-33) avdekket over førti tilfeller av blyforgiftning ved Marinens hovedverft i Horten, var det lite oppmerksomhet rundt blyforgiftning her i landet.<ref>''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021020481087_001\|side=77}}.</ref> Tischendorf var blant pionerene.
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

			{{F2}}
	{{Bm}}		{{Bm}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{Sh}}		{{Sh}}

Marianne Wiig: defaultsort

2023-09-26T12:40:37Z

defaultsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2023 kl. 12:40
Linje 58:		Linje 58:
	*''Husmorbladet''. Utg. Norges husmorforbund. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022032380053_005\|side=7}}.		*''Husmorbladet''. Utg. Norges husmorforbund. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022032380053_005\|side=7}}.
	*''Lofotposten 1948.02.21''. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_lofotposten_null_null_19480221_53_43_1{{!}}side=7}}.		*''Lofotposten 1948.02.21''. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_lofotposten_null_null_19480221_53_43_1{{!}}side=7}}.
			{{DEFAULTSORT:Tischendorf, Dagny}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]

Marianne Wiig: korr.

2022-12-29T12:04:14Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 12:04
Linje 3:		Linje 3:

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[~~Alethe~~ Marie Tischendorf (1845–1930)\|~~Alethe~~ Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens ~~Alethe~~ senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> ~~Alethe~~ ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>		Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alette Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alette Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alette senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> Alette ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>

	I 1885 fikk Gabriel ansettelse som organist i Bergen. Han fortsatte i tillegg som musikklærer og var også komponist. I dag er han mest kjent for å ha tonesatt Bjørnstjerne Bjørnsons panskandinaviske og forsvarspolitiske dikt "Jeg vil værge mit land" (1869). ~~Alethe~~ skapte også kunst. Hun klippet blant annet detaljrike silhuetter av landskaper, og dessuten stamtrærne til gamle norske ætter.		I 1885 fikk Gabriel ansettelse som organist i Bergen. Han fortsatte i tillegg som musikklærer og var også komponist. I dag er han mest kjent for å ha tonesatt Bjørnstjerne Bjørnsons panskandinaviske og forsvarspolitiske dikt "Jeg vil værge mit land" (1869). Alette skapte også kunst. Hun klippet blant annet detaljrike silhuetter av landskaper, og dessuten stamtrærne til gamle norske ætter.

	Dagny hadde en eldre søster, Gudrun (1886–1955). Familien bodde først i Harald Hårfagres gate 15, men flyttet før 1900 til Frydenbø på Askøy.		Dagny hadde en eldre søster, Gudrun (1886–1955). Familien bodde først i Harald Hårfagres gate 15, men flyttet før 1900 til Frydenbø på Askøy.
Linje 28:		Linje 28:

	==Familieliv==		==Familieliv==
	[[Sigrid Kielland (1885–1962)\|Sigrid Kielland]] hadde i 1946 en reportasje i [[Husmorbladet]], som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos [[Ragna Bugge (1878–1957)\|Ragna Bugge]] og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på [[Jessenløkken]] skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med ~~Alethe~~ Tischendorfs silhuettkunst.<ref>''Husmorbladet'' 1946: s. 127</ref>		[[Sigrid Kielland (1885–1962)\|Sigrid Kielland]] hadde i 1946 en reportasje i [[Husmorbladet]], som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos [[Ragna Bugge (1878–1957)\|Ragna Bugge]] og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på [[Jessenløkken]] skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med Alette Tischendorfs silhuettkunst.<ref>''Husmorbladet'' 1946: s. 127</ref>

	I 1948 har [[Nanna With]] et portrettintervju i Lofotposten med Ragna Bugge, som hun har avlagt et besøk i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aals gate]] 59. "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." With skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."<ref>''Lofotposten'' 1948: s. 8</ref>		I 1948 har [[Nanna With]] et portrettintervju i Lofotposten med Ragna Bugge, som hun har avlagt et besøk i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aals gate]] 59. "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." With skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."<ref>''Lofotposten'' 1948: s. 8</ref>

Marianne Wiig: bildetekst

2022-12-29T11:08:10Z

bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Dagny tischendorf.JPG\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Dagny tischendorf.JPG\|Portrett brukt i intervju med Husmorbladet i 1948.\|Ukjent.}}
	'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.		'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.

Marianne Wiig: bilde

2022-12-29T11:00:19Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Dagny tischendorf.JPG\|miniatyr]]
	'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.		'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.

Marianne Wiig: justeringer

2022-12-23T13:22:38Z

justeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.		'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alethe Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alethe Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. ~~Moren var lærerinne inntil hun~~ giftet seg ~~og ble hun husmor~~. ~~Hun skapte også kunst, blant annet med silhuettklipping som metode. Faren~~ var musikklærer i ~~Kristiania~~, ~~da han~~ i ~~1884 giftet seg~~ med ~~Alethe~~. ~~Paret flyttet~~ til ~~Bergen året etter, da Gabriel fikk ansettelse som organist~~. ~~Han virket~~ også ~~som komponist, og er~~ i ~~dag mest kjent for å ha tonesatt Bjørnstjerne Bjørnsons panskandinaviske og forsvarspolitiske dikt "Jeg vil værge mit land" (1869)~~.		Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alethe Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alethe Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alethe senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> Alethe ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>

	Dagny hadde en eldre søster, Gudrun (1886–1955). Familien bodde først i Harald Hårfagres gate 15, men flyttet før 1900 til Frydenbø på Askøy.~~<ref>{{Hbr1-1\|PFd00114111964M16007A\|Dagny Tischendorf}}</ref>~~		I 1885 fikk Gabriel ansettelse som organist i Bergen. Han fortsatte i tillegg som musikklærer og var også komponist. I dag er han mest kjent for å ha tonesatt Bjørnstjerne Bjørnsons panskandinaviske og forsvarspolitiske dikt "Jeg vil værge mit land" (1869). Alethe skapte også kunst. Hun klippet blant annet detaljrike silhuetter av landskaper, og dessuten stamtrærne til gamle norske ætter.

			Dagny hadde en eldre søster, Gudrun (1886–1955). Familien bodde først i Harald Hårfagres gate 15, men flyttet før 1900 til Frydenbø på Askøy.

	Begge søstrene gikk på [[Bergen katedralskole]]. Dagny var i 1906 redaktør i artianersamfunnet Hugin. Samme år ble hun også tildelt Hugins poesipremie.<ref>Schjelderup, W. M.: ''Bergens katedralskoles artianersamfund "Hugin"''. Utg. John Grieg. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011907529\|side=47}}.</ref>		Begge søstrene gikk på [[Bergen katedralskole]]. Dagny var i 1906 redaktør i artianersamfunnet Hugin. Samme år ble hun også tildelt Hugins poesipremie.<ref>Schjelderup, W. M.: ''Bergens katedralskoles artianersamfund "Hugin"''. Utg. John Grieg. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011907529\|side=47}}.</ref>

	==Fabrikk- og fagforeningsarbeid==		==Fabrikk- og fagforeningsarbeid==
	I 20-~~årsalderen~~ arbeidet Tischendorf et halvt år ved en ~~tekstilfabrikk~~ i hovedstaden. I ~~denne perioden~~ kom ~~hun~~ også med i fagforeningsarbeidet. Gjennom ~~flere artikler i ''Samtiden'' formidlet hun inntrykkene sine. Hun skriver blant annet at hun gjennom~~ samværet i fabrikken og i fagforeningen fikk "en dyp sympati og agtelse for arbeiderne, og det halve aar blandt dem lærte mig mere end mange aars tørre bokstudier".<ref>Samtiden 1914: 234 ff</ref>		I begynnelsen av 20-årene arbeidet Tischendorf et halvt år ved en fabrikk i hovedstaden. I Samtiden 1912 skrev hun om hvordan hun oppsøkte fabrikk etter fabrikk langs Akerselva og etter åtte dager til slutt klarte å skaffe seg en jobb. Målet var å "(...) gaa ind mellem fabrikarbeiderne, leve deres liv og prøve deres kår."<ref>Samtiden 1912: s. 602</ref> I en annen artikkel i samme nummer skrev hun om arbeidet i fabrikken, om sine observasjoner og om hvilke tiltak som kunne vært satt inn for å forbedre forholdene for arbeiderne. Hun kom da også med i fagforeningsarbeidet. Gjennom samværet i fabrikken og i fagforeningen fikk hun "en dyp sympati og agtelse for arbeiderne, og det halve aar blandt dem lærte mig mere end mange aars tørre bokstudier".<ref>Samtiden 1914: 234 ff</ref>

	Gjennom journalistisk virke, foredrag og organisasjonsarbeid talte hun arbeidernes sak. Hun engasjerte seg blant annet i barnearbeid, arbeidernes rettigheter og økonomi, boforhold og helseskader som følge av fabrikkarbeid. En av sakene hun brant for, var bekjempelsen av blyforgiftning i fabrikkene. Hun skaffet til veie statistikk fra hele landet for perioden 1912–1916. Den viste relativt få tilfeller av blyforgiftning, og hun fikk derfor lite støtte i at dette var en viktig sak. Den virkelige utbredelsen var imidlertid langt større enn statistikken viste, men inntil marinelege Harald Engelsen tre tiår senere (1931-33) avdekket over førti tilfeller av blyforgiftning ved Marinens hovedverft i Horten, var det lite oppmerksomhet rundt blyforgiftning her i landet.<ref>''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021020481087_001\|side=77}}.</ref> Tischendorf var blant pionerene.

	~~''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. xx. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020042081925_001}}.~~


	==Journalist og forfatter==		Gjennom sitt journalistiske virke, foredrag og organisasjonsarbeid fortsatte hun å tale arbeidernes sak. Hun engasjerte seg blant annet i barnearbeid, arbeidernes rettigheter og økonomi, boforhold og helseskader som følge av fabrikkarbeid. En av sakene hun brant for, var bekjempelsen av blyforgiftning i fabrikkene. Hun skaffet til veie statistikk fra hele landet for perioden 1912–1916. Den viste relativt få tilfeller av blyforgiftning, og hun fikk derfor lite støtte i at dette var en viktig sak. Den virkelige utbredelsen må imidlertid ha vært langt større enn statistikken viste,<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020042081925_001}}.</ref> men inntil marinelege Harald Engelsen tre tiår senere (1931-33) avdekket over førti tilfeller av blyforgiftning ved Marinens hovedverft i Horten, var det lite oppmerksomhet rundt blyforgiftning her i landet.<ref>''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021020481087_001\|side=77}}.</ref> Tischendorf var blant pionerene.
			==Journalist og forfatter ==
	I perioden 1912 til 1922 skrev Tischendorf artikler for flere aviser, blant annet Arbeidet, Social-Democraten og Fremtiden. I tillegg hadde hun artikler i tidsskrifter som Samtiden og Typografiske meddelelser. En stor del av artiklene handlet om hvordan forholdene i fabrikkene og i arbeiderstrøkene påvirket arbeidernes liv og helse.		I perioden 1912 til 1922 skrev Tischendorf artikler for flere aviser, blant annet Arbeidet, Social-Democraten og Fremtiden. I tillegg hadde hun artikler i tidsskrifter som Samtiden og Typografiske meddelelser. En stor del av artiklene handlet om hvordan forholdene i fabrikkene og i arbeiderstrøkene påvirket arbeidernes liv og helse.

	Tischendorf publiserte også skjønnlitterære tekster, blant annet dikt, i flere aviser og tidsskrifter. I 1938 ga hun ut en diktsamling, Glimt, som fikk god omtale i blant annet Tidens tegn og Norges kvinder. Hun oversatte også en kriminalroman, Dr. Fu Manchu, av den britiske forfatteren Sax Rohmer, som kom ut i 1920.		Tischendorf publiserte også skjønnlitterære tekster, blant annet dikt, i flere aviser og tidsskrifter. I 1938 ga hun ut en diktsamling, Glimt, som fikk god omtale i blant annet Tidens tegn og Norges kvinder. Hun oversatte også en kriminalroman, Dr. Fu Manchu, av den britiske forfatteren Sax Rohmer, som kom ut i 1920.

	==Organisasjonsarbeid ==		== Organisasjonsarbeid==
	Tischendorf var med i styret for Vestend-klubben, som ble etablert i 1913 med det formål “å bringe skjønnhet og glede til dem som arbeider seg sløve i fabrikker.” Mot 10 øre hver måned kunne arbeiderne få kveldsunderholdning i form av musikk, sang, opplesinger og foredrag med og uten lysbilder. I mars 1913 besto underholdningen i at Tischendorf holdt foredrag i Sagene arbeidersamfunns store sal.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. no. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281036_001\|side=91}}.</ref>		Tischendorf var med i styret for Vestend-klubben, som ble etablert i 1913 med det formål “å bringe skjønnhet og glede til dem som arbeider seg sløve i fabrikker.” Mot 10 øre hver måned kunne arbeiderne få kveldsunderholdning i form av musikk, sang, opplesinger og foredrag med og uten lysbilder. I mars 1913 besto underholdningen i at Tischendorf holdt foredrag i Sagene arbeidersamfunns store sal.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. no. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281036_001\|side=91}}.</ref>

Linje 29:		Linje 27:

	==Familieliv==		==Familieliv==
	[[Sigrid Kielland (1885–1962)\|Sigrid Kielland]] hadde i 1946 en reportasje i [[Husmorbladet]], som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos [[Ragna Bugge (1878–1957)\|Ragna Bugge]] og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på [[Jessenløkken]] skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med Alethe Tischendorfs silhuettkunst~~, som i tillegg til detaljerte landskaper, omfattet stamtrærne til gamle norske ætter~~.<ref>''Husmorbladet'' 1946: s. 127</ref>		[[Sigrid Kielland (1885–1962)\|Sigrid Kielland]] hadde i 1946 en reportasje i [[Husmorbladet]], som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos [[Ragna Bugge (1878–1957)\|Ragna Bugge]] og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på [[Jessenløkken]] skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med Alethe Tischendorfs silhuettkunst.<ref>''Husmorbladet'' 1946: s. 127</ref>

	I 1948 har [[Nanna With]] et portrettintervju i Lofotposten med Ragna Bugge, som hun har avlagt et besøk i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aals gate]] 59. "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." With skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."<ref>''Lofotposten'' 1948: s. 8</ref>		I 1948 har [[Nanna With]] et portrettintervju i Lofotposten med Ragna Bugge, som hun har avlagt et besøk i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aals gate]] 59. "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." With skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."<ref>''Lofotposten'' 1948: s. 8</ref>
Linje 37:		Linje 35:
	==Utgivelser==		==Utgivelser==

	===Tidsskriftartikler (utvalg)===		===Tidsskriftartikler (utvalg) ===
	*Indtryk fra arbeiderlivet i hovedstaden. I: Langs Akerselven. II: Fabrikken. I: ''Samtiden''. Utg. Aschehoug. 1912. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481013_001{{!}}side=609}}.		*Indtryk fra arbeiderlivet i hovedstaden. I: Langs Akerselven. II: Fabrikken. I: ''Samtiden''. Utg. Aschehoug. 1912. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481013_001{{!}}side=609}}.
	*Familieliv og boligforhold. Og: Storbyens fornøielser og farer. I: ''Samtiden''. Utg. Aschehoug. 1913. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481022_001{{!}}side=565}}		*Familieliv og boligforhold. Og: Storbyens fornøielser og farer. I: ''Samtiden''. Utg. Aschehoug. 1913. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481022_001{{!}}side=565}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 06:22
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.		'''[[Dagny Tischendorf (1888–1964)\|Dagny Tischendorf]]''' (født 1888 i [[Bergen]], død 10. november 1964 i [[Oslo]]) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.

	</onlyinclude>==Bakgrunn==		</onlyinclude>

			==Bakgrunn==
	Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alette Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alette Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alette senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> Alette ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>		Foreldrene var [[Gabriel Tischendorf (1842–1932)\|Gabriel Hetting Tischendorf]] (1842–1932) fra Kristiania og [[Alette Marie Tischendorf (1845–1930)\|Alette Marie]], født Heltzen (1845–1930) fra Vågå, som begge kom fra embetsmannsfamilier. De giftet seg i 1884. I følge folketellingen var Gabriel da musikklærer i Oslo, mens Alette senest fra 1870 bodde i Bergen, der hun var lærerinne. Sammen med Gabriels mor, [[Caroline Sofie Tischendorf (1812-1900)\|Caroline Sofie]], drev hun [[Småbørninstitutets gutteskole]] med elever fra 4 til 9 år.<ref>''Bergens tidende 1883.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18831013_16_238a_1}}. Samt tilsvarende avertissementer i samme avis fra 1882 til 1885. </ref> Alette ga også privatundervisning til elever i 10-15-årsalderen.<ref>''Bergens tidende 1884.08.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18840826_17_197_1\|side=1}}.</ref>

Linje 23:		Linje 25:
	Tischendorf var med i styret for Vestend-klubben, som ble etablert i 1913 med det formål “å bringe skjønnhet og glede til dem som arbeider seg sløve i fabrikker.” Mot 10 øre hver måned kunne arbeiderne få kveldsunderholdning i form av musikk, sang, opplesinger og foredrag med og uten lysbilder. I mars 1913 besto underholdningen i at Tischendorf holdt foredrag i Sagene arbeidersamfunns store sal.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. no. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281036_001\|side=91}}.</ref>		Tischendorf var med i styret for Vestend-klubben, som ble etablert i 1913 med det formål “å bringe skjønnhet og glede til dem som arbeider seg sløve i fabrikker.” Mot 10 øre hver måned kunne arbeiderne få kveldsunderholdning i form av musikk, sang, opplesinger og foredrag med og uten lysbilder. I mars 1913 besto underholdningen i at Tischendorf holdt foredrag i Sagene arbeidersamfunns store sal.<ref>''Nylænde''. Utg. Foreningen. no. 1913. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281036_001\|side=91}}.</ref>

	Mellom 1917 og 1922 var Tischendorf sekretær i [[Norsk forening for sosialt arbeid]].<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. no. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022060885028_001\|side=81}}. </ref> I styret satt i denne perioden (1920) Ragna Bugge som vara.<ref>''Sociale meddelelser =''. Utg. Departementet for sociale saker. no. 1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020061681476_001\|side=555}}. </ref> Både i regi av foreningen og i andre sammenhenger holdt Tischendorf foredrag om sosialt arbeid flere steder i landet.		Mellom 1917 og 1922 var Tischendorf sekretær i [[Norsk forening for sosialt arbeid]].<ref>''Sosialt arbeid''. Utg. Norli. no. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022060885028_001\|side=81}}. </ref> I styret satt i denne perioden (1920) Ragna Bugge, som Tischendorf senere bodde sammen med, som vara.<ref>''Sociale meddelelser =''. Utg. Departementet for sociale saker. no. 1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020061681476_001\|side=555}}. </ref> Både i regi av foreningen og i andre sammenhenger holdt Tischendorf foredrag om sosialt arbeid flere steder i landet.

	Hun var også medlem av forstanderskapet for Riis høyere middelskole.<ref>''Akers-Posten 1926.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19260129_21_4_1\|side=5}}.</ref>		Hun var også medlem av forstanderskapet for Riis høyere middelskole.<ref>''Akers-Posten 1926.01.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19260129_21_4_1\|side=5}}.</ref>
Linje 30:		Linje 32:
	[[Sigrid Kielland (1885–1962)\|Sigrid Kielland]] hadde i 1946 en reportasje i [[Husmorbladet]], som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos [[Ragna Bugge (1878–1957)\|Ragna Bugge]] og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på [[Jessenløkken]] skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med Alette Tischendorfs silhuettkunst.<ref>''Husmorbladet'' 1946: s. 127</ref>		[[Sigrid Kielland (1885–1962)\|Sigrid Kielland]] hadde i 1946 en reportasje i [[Husmorbladet]], som på forsiden ble profilert under tittelen "Hjemme hos [[Ragna Bugge (1878–1957)\|Ragna Bugge]] og Dagny Tischendorf". Den ble skrevet i anledning av at Bugge nylig hadde pensjonert seg etter mange år som inspektør i Sosialtrygden i Oslo. Om hjemmet deres på [[Jessenløkken]] skrev Kielland: "Jeg ser meg om i det vakre, kunstneriske hjemmet som frk. Bugge og hennes venninne frk. Dagny Tischendorf har skapt seg." Hjemmet inneholdt blant annet en hel vegg med Alette Tischendorfs silhuettkunst.<ref>''Husmorbladet'' 1946: s. 127</ref>

	I 1948 ~~har~~ [[Nanna With]] et portrettintervju ~~i Lofotposten~~ med Ragna Bugge~~, som hun har avlagt et besøk~~ i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aals gate]] 59. "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." ~~With~~ skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."<ref>''Lofotposten'' 1948: s. 8</ref>		I 1948 hadde [[Nanna With]] et portrettintervju med Ragna Bugge i Lofotposten. Om husværet i [[Jacob Aalls gate (Oslo)\|Jacob Aals gate]] 59 skriver With: "Der er lys både hos henne og hos hennes bergenske venninne som deler leilighet med henne, frk. Dagny Tischendorf." Hun skriver også om den engelske fårehunden "(...) som i årevis var damenes trofaste følgesvend (...)" og som "(...) døde siste sommer til stor sorg for eierinnene og til savn for hele strøket, for den hørte lissom med i gatebildet."<ref>''Lofotposten'' 1948: s. 8</ref>

	Ragna Bugge døde i 1957. Dødsannonsen er underskrevet av familien Bugge og Dagny Tischendorf.<ref>''Arbeiderbladet 1957.11.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19571101_69_254_1\|side=11}}</ref>		Ragna Bugge døde i 1957. Dødsannonsen er underskrevet familien Bugge og Dagny Tischendorf.<ref>''Arbeiderbladet 1957.11.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19571101_69_254_1\|side=11}}</ref>

	==Utgivelser==		==Utgivelser==