Dalby (Vang gnr. 55) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:10:53Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:10
Linje 1 580:		Linje 1 580:
	Prosessen med salget av denne sæterløkka skjedde på feilaktige måte ved at den ble fradelt garden Øvre Dalby til tross for at den lå på umatrikulert allmenningsgrunn – langt unna garden. Det er uforståelig at fogden godkjente og registrerte Anders Engebretsens begjæring om skylddelingsforretning over Brumundløkken som om den var en del av matrikkelenheten gnr. 55 bnr. 3 Øvre Dalby. Bygdas gardsbruk over en viss størrelse hadde bruksrett til sæter og havning, men ingen eierrett til grunnen.		Prosessen med salget av denne sæterløkka skjedde på feilaktige måte ved at den ble fradelt garden Øvre Dalby til tross for at den lå på umatrikulert allmenningsgrunn – langt unna garden. Det er uforståelig at fogden godkjente og registrerte Anders Engebretsens begjæring om skylddelingsforretning over Brumundløkken som om den var en del av matrikkelenheten gnr. 55 bnr. 3 Øvre Dalby. Bygdas gardsbruk over en viss størrelse hadde bruksrett til sæter og havning, men ingen eierrett til grunnen.

	Men fogden må ha oppfattet Øvre Dalbys sæterløkke som en del av matrikkelenheten og innkalte til en «lovlig» skylddelingsforretning. Den ble holdt på Øvre Dalby 11.9.1886, men i følge skylddelingsdokumentet var de også på Brumund for å vurdere sæteløkka. Brumundløkkens areal ble anslått til ~~omlag~~ 90 ar, dvs. ca. 9 dekar og skylden ble fastsatt til fem øre. Skylddelingsdokument ble utstedt og tinglyst 6.10.1886. Det har slik ordlyd:		Men fogden må ha oppfattet Øvre Dalbys sæterløkke som en del av matrikkelenheten og innkalte til en «lovlig» skylddelingsforretning. Den ble holdt på Øvre Dalby 11.9.1886, men i følge skylddelingsdokumentet var de også på Brumund for å vurdere sæteløkka. Brumundløkkens areal ble anslått til om lag 90 ar, dvs. ca. 9 dekar og skylden ble fastsatt til fem øre. Skylddelingsdokument ble utstedt og tinglyst 6.10.1886. Det har slik ordlyd:

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2801098 av Inger Benningstad Narmo 22. februar 2026 07:41:43

2026-04-09T09:05:52Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2801098 av Inger Benningstad Narmo 22. februar 2026 07:41:43

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 1 580:		Linje 1 580:
	Prosessen med salget av denne sæterløkka skjedde på feilaktige måte ved at den ble fradelt garden Øvre Dalby til tross for at den lå på umatrikulert allmenningsgrunn – langt unna garden. Det er uforståelig at fogden godkjente og registrerte Anders Engebretsens begjæring om skylddelingsforretning over Brumundløkken som om den var en del av matrikkelenheten gnr. 55 bnr. 3 Øvre Dalby. Bygdas gardsbruk over en viss størrelse hadde bruksrett til sæter og havning, men ingen eierrett til grunnen.		Prosessen med salget av denne sæterløkka skjedde på feilaktige måte ved at den ble fradelt garden Øvre Dalby til tross for at den lå på umatrikulert allmenningsgrunn – langt unna garden. Det er uforståelig at fogden godkjente og registrerte Anders Engebretsens begjæring om skylddelingsforretning over Brumundløkken som om den var en del av matrikkelenheten gnr. 55 bnr. 3 Øvre Dalby. Bygdas gardsbruk over en viss størrelse hadde bruksrett til sæter og havning, men ingen eierrett til grunnen.

	Men fogden må ha oppfattet Øvre Dalbys sæterløkke som en del av matrikkelenheten og innkalte til en «lovlig» skylddelingsforretning. Den ble holdt på Øvre Dalby 11.9.1886, men i følge skylddelingsdokumentet var de også på Brumund for å vurdere sæteløkka. Brumundløkkens areal ble anslått ~~tilom lag90~~ ar, dvs. ca. 9 dekar og skylden ble fastsatt til fem øre. Skylddelingsdokument ble utstedt og tinglyst 6.10.1886. Det har slik ordlyd:		Men fogden må ha oppfattet Øvre Dalbys sæterløkke som en del av matrikkelenheten og innkalte til en «lovlig» skylddelingsforretning. Den ble holdt på Øvre Dalby 11.9.1886, men i følge skylddelingsdokumentet var de også på Brumund for å vurdere sæteløkka. Brumundløkkens areal ble anslått til omlag 90 ar, dvs. ca. 9 dekar og skylden ble fastsatt til fem øre. Skylddelingsdokument ble utstedt og tinglyst 6.10.1886. Det har slik ordlyd:

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:02:36Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:02
Linje 1 580:		Linje 1 580:
	Prosessen med salget av denne sæterløkka skjedde på feilaktige måte ved at den ble fradelt garden Øvre Dalby til tross for at den lå på umatrikulert allmenningsgrunn – langt unna garden. Det er uforståelig at fogden godkjente og registrerte Anders Engebretsens begjæring om skylddelingsforretning over Brumundløkken som om den var en del av matrikkelenheten gnr. 55 bnr. 3 Øvre Dalby. Bygdas gardsbruk over en viss størrelse hadde bruksrett til sæter og havning, men ingen eierrett til grunnen.		Prosessen med salget av denne sæterløkka skjedde på feilaktige måte ved at den ble fradelt garden Øvre Dalby til tross for at den lå på umatrikulert allmenningsgrunn – langt unna garden. Det er uforståelig at fogden godkjente og registrerte Anders Engebretsens begjæring om skylddelingsforretning over Brumundløkken som om den var en del av matrikkelenheten gnr. 55 bnr. 3 Øvre Dalby. Bygdas gardsbruk over en viss størrelse hadde bruksrett til sæter og havning, men ingen eierrett til grunnen.

	Men fogden må ha oppfattet Øvre Dalbys sæterløkke som en del av matrikkelenheten og innkalte til en «lovlig» skylddelingsforretning. Den ble holdt på Øvre Dalby 11.9.1886, men i følge skylddelingsdokumentet var de også på Brumund for å vurdere sæteløkka. Brumundløkkens areal ble anslått ~~til omlag 90~~ ar, dvs. ca. 9 dekar og skylden ble fastsatt til fem øre. Skylddelingsdokument ble utstedt og tinglyst 6.10.1886. Det har slik ordlyd:		Men fogden må ha oppfattet Øvre Dalbys sæterløkke som en del av matrikkelenheten og innkalte til en «lovlig» skylddelingsforretning. Den ble holdt på Øvre Dalby 11.9.1886, men i følge skylddelingsdokumentet var de også på Brumund for å vurdere sæteløkka. Brumundløkkens areal ble anslått tilom lag90 ar, dvs. ca. 9 dekar og skylden ble fastsatt til fem øre. Skylddelingsdokument ble utstedt og tinglyst 6.10.1886. Det har slik ordlyd:

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Inger Benningstad Narmo: /* Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby */

2026-02-22T07:41:43Z

Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2026 kl. 07:41
Linje 1 566:		Linje 1 566:

	== Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby ==		== Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby ==
	Personer som har hatt en tilknytning til Øvre Dalby uten at boplassen er kjent - funnet på «langlisten» utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 -1883 og fra Andersons dokumenteter : se liste: ~~'''~~[[Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby]]~~'''~~		Personer som har hatt en tilknytning til Øvre Dalby uten at boplassen er kjent - funnet på «langlisten» utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816 -1883 og fra Andersons dokumenteter : se liste: [[Andre personer som har hatt tilknytning til Øvre Dalby\|ANDRE PERSONER SOM HAR HATT TILKNYTNING TIL ØVRE DALBY]]

	== Sætrer ==		== Sætrer ==

Odd Lindstad: /* Sætrer */

2025-10-14T13:58:12Z

Sætrer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2025 kl. 13:58
Linje 1 572:		Linje 1 572:
	Dalbygardenes sæter lå på Brumund. '''Brumundløkken''' var Øvre Dalbys sæter, Nedre Dalby hadde egen lykkje.		Dalbygardenes sæter lå på Brumund. '''Brumundløkken''' var Øvre Dalbys sæter, Nedre Dalby hadde egen lykkje.

	I 1723 oppgis det i matrikkelen at Dalby har sæter på Brumund og at den har ''måtelig seterhavn.<br>''Etter fogdens ordre fikk H[aagen] Jocumsen, f. 1737, lensmann i Vang, i oppdrag å utarbeide en ny fortegnelse over sætrer i Vang og Furnes. Her oppgis at Ole og Svend Dahlbye på Brumund sæter hver kan føre 1 ½ lass høy hjem.		I 1723 oppgis det i matrikkelen at Dalby har sæter på Brumund og at den har ''måtelig seterhavn.<br>''Etter fogdens ordre fikk H[aagen] Jocumsen, f. 1737, lensmann i Vang, i oppdrag å utarbeide en ny fortegnelse over sætrer i Vang og Furnes. Det må ha vært ca 1770. Her oppgis at Ole og Svend Dahlbye på Brumund sæter hver kan føre 1 ½ lass høy hjem.

	Da Ole Olsen Gammelsveen kjøpte Øvre Dalby fra Paul Andersen Lageråen i 1836, fulgte Lageråens sæterløkke på Brumund med i handelen. Skjøtet<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319360429 Pantebok nr. 4b, 1835-1838, s. 426]</ref> er datert 30.4.1836, tinglyst 4.5.1836.		Da Ole Olsen Gammelsveen kjøpte Øvre Dalby fra Paul Andersen Lageråen i 1836, fulgte Lageråens sæterløkke på Brumund med i handelen. Skjøtet<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319360429 Pantebok nr. 4b, 1835-1838, s. 426]</ref> er datert 30.4.1836, tinglyst 4.5.1836.

Aslak Kittelsen på 22. sep. 2025 kl. 13:31

2025-09-22T13:31:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 13:31
Linje 1 630:		Linje 1 630:

	Nedre Dalbys sæterløkke er forlengst tilbakeført allmenningen.		Nedre Dalbys sæterløkke er forlengst tilbakeført allmenningen.

			== Eksterne kilder ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 1 658:		Linje 1 661:
	* Anders Skiset, Vang Hedemarken, Dalbygarden - En bygdebeskrivelse.		* Anders Skiset, Vang Hedemarken, Dalbygarden - En bygdebeskrivelse.
	* Norske Gardsbruk.<br />		* Norske Gardsbruk.<br />
	~~== Eksterne kilder ==~~
	~~<references />~~{{Bygdebok for Vang}}		{{Bygdebok for Vang}}
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
Linje 1 667:		Linje 1 670:
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
			{{bm}}
			{{artikkelkoord\|60.856675\|N\|11.14026\|Ø}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:45:54Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:45
Linje 1 494:		Linje 1 494:
	:1. ''Håkon'', f. 20. mai 2007		:1. ''Håkon'', f. 20. mai 2007

	:2. ''Erlend'', f. 21.mai 2009		:2. ''Erlend'', f. 21. mai 2009

	:3. ''Vida'', f. 23. april 2015.		:3. ''Vida'', f. 23. april 2015.

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/6f465ec4668f99a9a564ec593c37e5f9» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018071348036»

2025-04-25T08:40:17Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/6f465ec4668f99a9a564ec593c37e5f9» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018071348036»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 08:40
Linje 841:		Linje 841:
	{{thumb\|Gønner Dalseng sammen med sønnesønn Oddvar Dalby, ca 1943.jpg\| Oddvar Dalby sammen med farmor Gønner Dalseng, ca. 1943. Privat bilde.\|}}		{{thumb\|Gønner Dalseng sammen med sønnesønn Oddvar Dalby, ca 1943.jpg\| Oddvar Dalby sammen med farmor Gønner Dalseng, ca. 1943. Privat bilde.\|}}

	I 1969 kan vi lese om Dalby i dette årets utgave av ''Norske gardsbruk'', ''Hedmark fylke b. 1.''<ref>[https://~~www~~.nb.no/~~items/6f465ec4668f99a9a564ec593c37e5f9~~?page=367&searchText=norske%20gardsbruk Norske gardsbruk : Hedmark fylke. 1]</ref>		I 1969 kan vi lese om Dalby i dette årets utgave av ''Norske gardsbruk'', ''Hedmark fylke b. 1.''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018071348036?page=367&searchText=norske%20gardsbruk Norske gardsbruk : Hedmark fylke. 1]</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120101030»

2025-04-25T08:06:54Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120101030»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 08:06
Linje 347:		Linje 347:

	'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>		'''1649 Hammersgodset blir til'''<br>
	I Oscar Albert Johnsens bok ''Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651: et tidsskifte i Norges historie''<ref>''[https://~~www~~.nb.no/~~items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005~~?page=3&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651: et tidsskifte i Norges historie]''</ref>'','' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651: et tidsskifte i Norges historie''<ref>''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120101030?page=3&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651: et tidsskifte i Norges historie]''</ref>'','' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Dalby, fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717:

	Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/332b63f498687376fc94d4cfb2e06e43» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021481034_001»

2025-04-25T08:03:52Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/332b63f498687376fc94d4cfb2e06e43» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021481034_001»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 08:03
Linje 360:		Linje 360:


	'''1657''' <u>Kvegskatten</u><ref>[https://~~www~~.nb.no/~~items/332b63f498687376fc94d4cfb2e06e43~~?page=147&searchText=minner%20ifr%C3%A5%20vang Kvegskatten 1657]</ref><br>Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.		'''1657''' <u>Kvegskatten</u><ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021481034_001?page=147&searchText=minner%20ifr%C3%A5%20vang Kvegskatten 1657]</ref><br>Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.

	''Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.''		''Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.''