Dalsengen under Spetalen (Kongsvinger gnr. 37) - Sideversjonshistorikk

Per tore: Per tore flyttet siden Dalsengen under Spetalen til Dalsengen under Spetalen (Kongsvinger gnr. 37): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-15T15:01:01Z

Per tore flyttet siden Dalsengen under Spetalen til Dalsengen under Spetalen (Kongsvinger gnr. 37): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 15:01
(Ingen forskjell)

Per tore på 15. mai 2025 kl. 15:00

2025-05-15T15:00:36Z

Per tore på 19. apr. 2025 kl. 16:55

2025-04-19T16:55:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2025 kl. 16:55
Linje 18:		Linje 18:
	Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.		Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.

	Johannes Olsen (1801–1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797–1887) fra [[~~Steinbråten~~ under Lier\|~~Steinbråten~~]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.		Johannes Olsen (1801–1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797–1887) fra [[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.

	I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et ni-årig barnebarn døde her i 1858.		I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et ni-årig barnebarn døde her i 1858.

Per tore på 28. mar. 2025 kl. 19:57

2025-03-28T19:57:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 19:57
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartutsnittet viser to plasser ved Dalsengen. Den østligste er Dalsengen og vest for denne, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. Spetals-plassene [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)\|Monsrud]] og [[Grubebakken under Spetalen\|Heia]] ses i nord og [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Aabraaten]] og [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen]] i vest. [[Bæreia]] skimtes i sørøst. [[Statens kartverk]] (1887).}}		{{thumb\|Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartutsnittet viser to plasser ved Dalsengen. Den østligste er Dalsengen og vest for denne, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. Spetals-plassene [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)\|Monsrud]] og [[Grubebakken under Spetalen\|Heia]] ses i nord og [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Aabraaten]] og [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen]] i vest. [[Bæreia]] skimtes i sørøst. [[Statens kartverk]] (1887).}}
	'''Dalsengen''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplassen]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen lå opprinnelig under Spetalen, men denne skogteigen er senere matrikulert under Skyrud med ~~bnr~~ 28/25 Gudbrandsdalen.		'''Dalsengen''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplassen]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen lå opprinnelig under Spetalen, men denne skogteigen er senere matrikulert under Skyrud med gnr. 28/25 Gudbrandsdalen.

	Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.		Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.

Per tore på 9. jan. 2025 kl. 14:53

2025-01-09T14:53:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 14:53
Linje 18:		Linje 18:
	Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.		Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.

	Johannes Olsen (~~1801 – 1874~~) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (~~1797 – 1887~~) fra [[Steinbråten under Lier\|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.		Johannes Olsen (1801–1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797–1887) fra [[Steinbråten under Lier\|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.

	I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et 9-årig barnebarn døde her i 1858.		I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et ni-årig barnebarn døde her i 1858.

	Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.		Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.

	Anton Andersen (~~1881 – 1958~~) fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] ble i 1929 gift med Martha Elinore Gulbrandsdatter (~~1904 – 1979~~) fra Josefberget (Bergsetra) under Ånerud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. De slo seg ned her i Dalsenga og fikk sju barn. Anton A. Dalsengen med familie bodde her til utpå 1950-tallet. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. Der plasstunet lå er det i senere tid satt opp ei hytte og tomta matrikulert som 38/49.		Anton Andersen (1881–1958) fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] ble i 1929 gift med Martha Elinore Gulbrandsdatter (1904–1979) fra Josefberget (Bergsetra) under Ånerud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. De slo seg ned her i Dalsenga og fikk sju barn. Anton A. Dalsengen med familie bodde her til utpå 1950-tallet. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. Der plasstunet lå er det i senere tid satt opp ei hytte og tomta matrikulert som 38/49.
	==Se også==		==Se også==
	*Dalsengen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329699.55&lat=6674827.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Dalsenga&markerLat=6674827.155690552&markerLon=329699.5529949476&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Dalsengen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329699.55&lat=6674827.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Dalsenga&markerLat=6674827.155690552&markerLon=329699.5529949476&p=searchOptionsPanel Norgeskart]

Per tore på 31. okt. 2024 kl. 08:42

2024-10-31T08:42:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 08:42
Linje 25:		Linje 25:

	Anton Andersen (1881 – 1958) fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] ble i 1929 gift med Martha Elinore Gulbrandsdatter (1904 – 1979) fra Josefberget (Bergsetra) under Ånerud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. De slo seg ned her i Dalsenga og fikk sju barn. Anton A. Dalsengen med familie bodde her til utpå 1950-tallet. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. Der plasstunet lå er det i senere tid satt opp ei hytte og tomta matrikulert som 38/49.		Anton Andersen (1881 – 1958) fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] ble i 1929 gift med Martha Elinore Gulbrandsdatter (1904 – 1979) fra Josefberget (Bergsetra) under Ånerud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. De slo seg ned her i Dalsenga og fikk sju barn. Anton A. Dalsengen med familie bodde her til utpå 1950-tallet. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. Der plasstunet lå er det i senere tid satt opp ei hytte og tomta matrikulert som 38/49.
			==Se også==
			*Dalsengen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329699.55&lat=6674827.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Dalsenga&markerLat=6674827.155690552&markerLon=329699.5529949476&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart.		* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart.
Linje 34:		Linje 36:
	* {{Folketelling\|pf01052733000266\|Ole Johannes. Dalsengen, Dalsengen af Gulli\|1891\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01052733000266\|Ole Johannes. Dalsengen, Dalsengen af Gulli\|1891\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01037058000234\|Ole Johannesen, Dalsengen\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01037058000234\|Ole Johannesen, Dalsengen\|1900\|Vinger herred\|}}
	*Dalsengen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329699.55&lat=6674827.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Dalsenga&markerLat=6674827.155690552&markerLon=329699.5529949476&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

2024-09-20T07:49:09Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:49
Linje 20:		Linje 20:
	Johannes Olsen (1801 – 1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra [[Steinbråten under Lier\|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.		Johannes Olsen (1801 – 1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra [[Steinbråten under Lier\|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.

	I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et 9-årig barnebarn døde her i 1858.		I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et 9-årig barnebarn døde her i 1858.

	Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.		Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

2024-09-11T09:25:29Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:25
Linje 20:		Linje 20:
	Johannes Olsen (1801 – 1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra [[Steinbråten under Lier\|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.		Johannes Olsen (1801 – 1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra [[Steinbråten under Lier\|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.

	I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] [[~~Leksikon:Blandkorn~~\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et 9-årig barnebarn døde her i 1858.		I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et 9-årig barnebarn døde her i 1858.

	Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.		Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T08:51:56Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 08:51
Linje 20:		Linje 20:
	Johannes Olsen (1801 – 1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra [[Steinbråten under Lier\|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.		Johannes Olsen (1801 – 1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra [[Steinbråten under Lier\|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.

	I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], ½ [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et 9-årig barnebarn døde her i 1858.		I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[Leksikon:Skjeppe\|skjepper]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et 9-årig barnebarn døde her i 1858.

	Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.		Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.

Per tore på 13. jul. 2024 kl. 18:04

2024-07-13T18:04:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2024 kl. 18:04
Linje 34:		Linje 34:
	* {{Folketelling\|pf01052733000266\|Ole Johannes. Dalsengen, Dalsengen af Gulli\|1891\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01052733000266\|Ole Johannes. Dalsengen, Dalsengen af Gulli\|1891\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01037058000234\|Ole Johannesen, Dalsengen\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01037058000234\|Ole Johannesen, Dalsengen\|1900\|Vinger herred\|}}
	*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329699.55&lat=6674827.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Dalsenga&markerLat=6674827.155690552&markerLon=329699.5529949476&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Dalsengen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329699.55&lat=6674827.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Dalsenga&markerLat=6674827.155690552&markerLon=329699.5529949476&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2025 kl. 16:55
Linje 18:		Linje 18:
	Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.		Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.

	Johannes Olsen (1801–1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797–1887) fra [[~~Steinbråten~~ under Lier\|~~Steinbråten~~]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.		Johannes Olsen (1801–1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797–1887) fra [[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.

	I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et ni-årig barnebarn døde her i 1858.		I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et ni-årig barnebarn døde her i 1858.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 19:57
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartutsnittet viser to plasser ved Dalsengen. Den østligste er Dalsengen og vest for denne, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. Spetals-plassene [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)\|Monsrud]] og [[Grubebakken under Spetalen\|Heia]] ses i nord og [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Aabraaten]] og [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen]] i vest. [[Bæreia]] skimtes i sørøst. [[Statens kartverk]] (1887).}}		{{thumb\|Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartutsnittet viser to plasser ved Dalsengen. Den østligste er Dalsengen og vest for denne, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. Spetals-plassene [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)\|Monsrud]] og [[Grubebakken under Spetalen\|Heia]] ses i nord og [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Aabraaten]] og [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen]] i vest. [[Bæreia]] skimtes i sørøst. [[Statens kartverk]] (1887).}}
	'''Dalsengen''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplassen]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen lå opprinnelig under Spetalen, men denne skogteigen er senere matrikulert under Skyrud med ~~bnr~~ 28/25 Gudbrandsdalen.		'''Dalsengen''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplassen]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen lå opprinnelig under Spetalen, men denne skogteigen er senere matrikulert under Skyrud med gnr. 28/25 Gudbrandsdalen.

	Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.		Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 14:53
Linje 18:		Linje 18:
	Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.		Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.

	Johannes Olsen (~~1801 – 1874~~) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (~~1797 – 1887~~) fra [[Steinbråten under Lier\|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.		Johannes Olsen (1801–1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797–1887) fra [[Steinbråten under Lier\|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.

	I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et 9-årig barnebarn døde her i 1858.		I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et ni-årig barnebarn døde her i 1858.

	Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.		Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.

	Anton Andersen (~~1881 – 1958~~) fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] ble i 1929 gift med Martha Elinore Gulbrandsdatter (~~1904 – 1979~~) fra Josefberget (Bergsetra) under Ånerud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. De slo seg ned her i Dalsenga og fikk sju barn. Anton A. Dalsengen med familie bodde her til utpå 1950-tallet. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. Der plasstunet lå er det i senere tid satt opp ei hytte og tomta matrikulert som 38/49.		Anton Andersen (1881–1958) fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] ble i 1929 gift med Martha Elinore Gulbrandsdatter (1904–1979) fra Josefberget (Bergsetra) under Ånerud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. De slo seg ned her i Dalsenga og fikk sju barn. Anton A. Dalsengen med familie bodde her til utpå 1950-tallet. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. Der plasstunet lå er det i senere tid satt opp ei hytte og tomta matrikulert som 38/49.
	==Se også==		==Se også==
	*Dalsengen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329699.55&lat=6674827.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Dalsenga&markerLat=6674827.155690552&markerLon=329699.5529949476&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Dalsengen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329699.55&lat=6674827.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Dalsenga&markerLat=6674827.155690552&markerLon=329699.5529949476&p=searchOptionsPanel Norgeskart]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:49
Linje 20:		Linje 20:
	Johannes Olsen (1801 – 1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra [[Steinbråten under Lier\|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.		Johannes Olsen (1801 – 1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra [[Steinbråten under Lier\|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.

	I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et 9-årig barnebarn døde her i 1858.		I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et 9-årig barnebarn døde her i 1858.

	Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.		Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 15:00
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])
	\| gnr = 37		\| gnr =
	\| bnr = Umatrikulert		\| bnr = Umatrikulert under gnr. 37
	\| type = Tidligere [[husmannsplass]]		\| type = Tidligere [[husmannsplass]]
	\|bilde = Dalsengen under Spetalen Kongsvinger 2020.jpg		\|bilde = Dalsengen under Spetalen Kongsvinger 2020.jpg
Linje 14:		Linje 14:

	{{thumb\|Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartutsnittet viser to plasser ved Dalsengen. Den østligste er Dalsengen og vest for denne, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. Spetals-plassene [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)\|Monsrud]] og [[Grubebakken under Spetalen\|Heia]] ses i nord og [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Aabraaten]] og [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen]] i vest. [[Bæreia]] skimtes i sørøst. [[Statens kartverk]] (1887).}}		{{thumb\|Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartutsnittet viser to plasser ved Dalsengen. Den østligste er Dalsengen og vest for denne, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. Spetals-plassene [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)\|Monsrud]] og [[Grubebakken under Spetalen\|Heia]] ses i nord og [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)\|Aabraaten]] og [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen]] i vest. [[Bæreia]] skimtes i sørøst. [[Statens kartverk]] (1887).}}
	~~'''~~Dalsengen~~'''~~ er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplassen]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen lå opprinnelig under Spetalen, men denne skogteigen er senere matrikulert under Skyrud med gnr. 28/25 Gudbrandsdalen.		[[Dalsengen under Spetalen (Kongsvinger gnr. 37)\|Dalsengen]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplassen]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen lå opprinnelig under [[Spetalen (Kongsvinger gnr. 37)\|Spetalen]], men denne skogteigen er senere matrikulert under Skyrud med gnr. 28/25 Gudbrandsdalen.

	Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.		Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)\|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.

	Johannes Olsen (1801–1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797–1887) fra [[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På ~~Steinbråten~~ fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.		Johannes Olsen (1801–1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797–1887) fra [[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] på [[Speismark]], fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråtan fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.

	I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et ni-årig barnebarn døde her i 1858.		I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]], ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et ni-årig barnebarn døde her i 1858.

	Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.		Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst\|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord\|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "''husgjerning''". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)\|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.

	Anton Andersen (1881–1958) fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] ble i 1929 gift med Martha Elinore Gulbrandsdatter (1904–1979) fra Josefberget (Bergsetra) under Ånerud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. De slo seg ned her i Dalsenga og fikk sju barn. Anton A. Dalsengen med familie bodde her til utpå 1950-tallet. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. Der plasstunet lå er det i senere tid satt opp ei hytte og tomta matrikulert som 38/49.		Anton Andersen (1881–1958) fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] ble i 1929 gift med Martha Elinore Gulbrandsdatter (1904–1979) fra Josefberget (Bergsetra) under Ånerud i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. De slo seg ned her i Dalsenga og fikk sju barn. Anton A. Dalsengen med familie bodde her til utpå 1950-tallet. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)\|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. Der plasstunet lå er det i senere tid satt opp ei hytte og tomta matrikulert som 38/49.