Dampskipet Solungen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 3. jul. 2025 kl. 08:08

2025-07-03T08:08:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2025 kl. 08:08
Linje 87:		Linje 87:
	[[Kategori:Glomma]]		[[Kategori:Glomma]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
	{{Vedlikehold Samkult}}{{bm}}		{{Vedlikehold Samkult}}{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:33:45Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:33
Linje 62:		Linje 62:
	I følge artikkel i Årbok for Glåmdalen 1977 besto mannskapet i 1884 av fire menn. Disse var kaptein Ole Gjerdrum (Garveren), styrmann Arne Kokkerud, maskinist Ole Gundersen Teppen (Dampbåt-Ola) og sjauer Martin Olsen (Dampbåt-Martin). Da var det slutt på rutetrafikken, i følge artikkelen.		I følge artikkel i Årbok for Glåmdalen 1977 besto mannskapet i 1884 av fire menn. Disse var kaptein Ole Gjerdrum (Garveren), styrmann Arne Kokkerud, maskinist Ole Gundersen Teppen (Dampbåt-Ola) og sjauer Martin Olsen (Dampbåt-Martin). Da var det slutt på rutetrafikken, i følge artikkelen.

	I Aftenposten 1.mars 1884 ble DS Solungen tilbudt "meget billigt til salgs". Det ble oppgitt at ''«Baaden blev af en Besigtigelseskommission for cirka 1 ½ Aar siden grundigt gjennemseet og befandtes at være i god Stand».''		I Aftenposten 1. mars 1884 ble DS Solungen tilbudt "meget billigt til salgs". Det ble oppgitt at ''«Baaden blev af en Besigtigelseskommission for cirka 1 ½ Aar siden grundigt gjennemseet og befandtes at være i god Stand».''

	Kåre Fjeld skriver i sin artikkel fra 2016 at trafikken ble opprettholdt helt til Solørbanen kom til Flisa 1893, og at Solungen deretter virket som frakteskip mellom Flisa og Våler inntil jernbanen ble videreført til Elverum 1910.		Kåre Fjeld skriver i sin artikkel fra 2016 at trafikken ble opprettholdt helt til Solørbanen kom til Flisa 1893, og at Solungen deretter virket som frakteskip mellom Flisa og Våler inntil jernbanen ble videreført til Elverum 1910.

Jo-berth: /* DS Solungen */ Byttet rekkefølge på bilder

2024-09-10T09:39:00Z

DS Solungen: Byttet rekkefølge på bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|Solørkart 2~~.jpg\|~~DS Solungen trafikkerte mellom Nor i Brandval og Eid~~ i Våler.}}		[[Fil:DS Solungen.jpg\|miniatyr\|''Bildet viser dampskipet ”Solungen” på Glomma utenfor Svenneby i Våler etter et maleri av E. Skari fra 1865. Kilde: Bergesiden Vel.'']]
	'''[[Dampskipet Solungen]]''' gikk i rute på [[Glomma]] mellom Nor i [[Brandval]] og Eid i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]] fra 1861 til midt på 1880-tallet. Skipet ble innkjøpt for å bedre kommunikasjonen mellom [[Kongsvinger]] og [[Solør]]bygdene i forlengelse av [[Kongsvingerbanen]]s åpning 1862. Båtdriften slet økonomisk og møtte vansker i form av tåke, flom og sandbanker. Skipet var byggenummer 7 fra [[Akers Mekaniske Verksted]].		'''[[Dampskipet Solungen]]''' gikk i rute på [[Glomma]] mellom Nor i [[Brandval]] og Eid i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]] fra 1861 til midt på 1880-tallet. Skipet ble innkjøpt for å bedre kommunikasjonen mellom [[Kongsvinger]] og [[Solør]]bygdene i forlengelse av [[Kongsvingerbanen]]s åpning 1862. Båtdriften slet økonomisk og møtte vansker i form av tåke, flom og sandbanker. Skipet var byggenummer 7 fra [[Akers Mekaniske Verksted]].

Linje 12:		Linje 12:

	== DS Solungen ==		== DS Solungen ==
			{{thumb\|Solørkart 2.jpg\|DS Solungen trafikkerte mellom Nor i Brandval og Eid i Våler.}}
	Dampskipet Solungen var byggenummer 7 fra Aker Mekaniske Verksted. Det var det andre skip med skruepropell fra verftet. Skipet var 63 fot (19 m) langt og vel 11 fot (3,5) bredt, med 63 sitteplasser ombord. Vekten var oppgitt til 14 ,4 tonn brutto og 8 tonn netto. Ytelsen fra den ensylinders motor var på 8 Hk. Kildene varierer mellom 8, 12 og 20 HK. Fullastet stakk båten tre fot og tre tommer (1 m) ned i vannet.		Dampskipet Solungen var byggenummer 7 fra Aker Mekaniske Verksted. Det var det andre skip med skruepropell fra verftet. Skipet var 63 fot (19 m) langt og vel 11 fot (3,5) bredt, med 63 sitteplasser ombord. Vekten var oppgitt til 14 ,4 tonn brutto og 8 tonn netto. Ytelsen fra den ensylinders motor var på 8 Hk. Kildene varierer mellom 8, 12 og 20 HK. Fullastet stakk båten tre fot og tre tommer (1 m) ned i vannet.
	~~[[Fil:DS Solungen.jpg\|miniatyr\|''Bildet viser dampskipet ”Solungen” på Glomma utenfor Svenneby i Våler etter et maleri av E. Skari fra 1865. Kilde: Bergesiden Vel.'']]~~
	I følge kontrakten mellom verksted og Solørs Dampskibsselskab, , datert ved overlevering, skulle dets fart for full damp og fullt lastet være 7 ½ knop (ca 51 km/t). I kontrakten er utførlig beskrevet innredning og utstyr som inngikk i leveransen.		I følge kontrakten mellom verksted og Solørs Dampskibsselskab, , datert ved overlevering, skulle dets fart for full damp og fullt lastet være 7 ½ knop (ca 51 km/t). I kontrakten er utførlig beskrevet innredning og utstyr som inngikk i leveransen.

Kallrustad: lenker

2024-09-09T11:09:15Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
	Dampskipet Solungen gikk i rute på Glomma mellom Nor i Brandval og Eid i Våler fra 1861 til midt på 1880-tallet. Skipet ble innkjøpt for å bedre kommunikasjonen mellom Kongsvinger og ~~Solørbygdene~~ i forlengelse av ~~Kongsvingerbanens~~ åpning 1862. Båtdriften slet økonomisk og møtte vansker i form av tåke, flom og sandbanker. Skipet var byggenummer 7 fra Akers Mekaniske Verksted~~.[[Fil:Solørkart 2.jpg\|miniatyr\|<small>DS Solungen trafikerte mellom Nor i Branvald og Eid i Våler</small>~~]]		{{thumb\|Solørkart 2.jpg\|DS Solungen trafikkerte mellom Nor i Brandval og Eid i Våler.}}
			'''[[Dampskipet Solungen]]''' gikk i rute på [[Glomma]] mellom Nor i [[Brandval]] og Eid i [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]] fra 1861 til midt på 1880-tallet. Skipet ble innkjøpt for å bedre kommunikasjonen mellom [[Kongsvinger]] og [[Solør]]bygdene i forlengelse av [[Kongsvingerbanen]]s åpning 1862. Båtdriften slet økonomisk og møtte vansker i form av tåke, flom og sandbanker. Skipet var byggenummer 7 fra [[Akers Mekaniske Verksted]].

	== Forhistorien ==		== Forhistorien ==

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Dampskipsrute i Solør til Dampskipet Solungen

2024-09-09T11:07:01Z

Kallrustad flyttet siden Dampskipsrute i Solør til Dampskipet Solungen

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 11:07

Jo-berth: /* DS Solungen */ Lagt inn ingress, pga av innspill/kommentar

2024-09-09T09:34:36Z

DS Solungen: Lagt inn ingress, pga av innspill/kommentar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 09:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger ingress}}~~		Dampskipet Solungen gikk i rute på Glomma mellom Nor i Brandval og Eid i Våler fra 1861 til midt på 1880-tallet. Skipet ble innkjøpt for å bedre kommunikasjonen mellom Kongsvinger og Solørbygdene i forlengelse av Kongsvingerbanens åpning 1862. Båtdriften slet økonomisk og møtte vansker i form av tåke, flom og sandbanker. Skipet var byggenummer 7 fra Akers Mekaniske Verksted.[[Fil:Solørkart 2.jpg\|miniatyr\|<small>DS Solungen trafikerte mellom Nor i Branvald og Eid i Våler</small>]]
	[[Fil:Solørkart 2.jpg\|miniatyr\|<small>DS Solungen trafikerte mellom Nor i Branvald og Eid i Våler</small>]]
			== Forhistorien ==
	I 1851 ble det holdt et møte i [[Kongsvinger]] der man diskuterte mulighetene for en [[Kanaler\|kanalisering]] av [[Glomma]]. Kanalbyggeren [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] tilbød seg å kanalisere Glomma fra Øyeren til Kongsvinger for 400 000 spesidaler. Samme år vedtok Stortinget bygging av landets første jernbane mellom Christiania og Eidsvoll, og kanalplanene ble lagt på is.		I 1851 ble det holdt et møte i [[Kongsvinger]] der man diskuterte mulighetene for en [[Kanaler\|kanalisering]] av [[Glomma]]. Kanalbyggeren [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] tilbød seg å kanalisere Glomma fra Øyeren til Kongsvinger for 400 000 spesidaler. Samme år vedtok Stortinget bygging av landets første jernbane mellom Christiania og Eidsvoll, og kanalplanene ble lagt på is.

Linje 9:		Linje 10:
	Schulze tok initiativet til å danne aksjeselskapet Solør Dampskibsselskap. Det fikk 100 aksjonærer, som hver skjøt inn 30 spesidaler. Båten ble bestillt fra Aker Mekaniske Verksted og kostet 4000 spesidaler (160 000 kroner). Den ble fraktet i deler til Nor og montert der. Overleveringen av DS Solungen skjedde 5. 9. 1861; ett år før [[Kongsvingerbanen]] åpnet. Jomfruturen på rutestrekningen mellom Nor og Eid tok da 7 timer motstrøms og kun 3 timer på returen nedstrøms.		Schulze tok initiativet til å danne aksjeselskapet Solør Dampskibsselskap. Det fikk 100 aksjonærer, som hver skjøt inn 30 spesidaler. Båten ble bestillt fra Aker Mekaniske Verksted og kostet 4000 spesidaler (160 000 kroner). Den ble fraktet i deler til Nor og montert der. Overleveringen av DS Solungen skjedde 5. 9. 1861; ett år før [[Kongsvingerbanen]] åpnet. Jomfruturen på rutestrekningen mellom Nor og Eid tok da 7 timer motstrøms og kun 3 timer på returen nedstrøms.

	= DS Solungen =		== DS Solungen ==
	Dampskipet Solungen var byggenummer 7 fra Aker Mekaniske Verksted. Det var det andre skip med skruepropell fra verftet. Skipet var 63 fot (19 m) langt og vel 11 fot (3,5) bredt, med 63 sitteplasser ombord. Vekten var oppgitt til 14 ,4 tonn brutto og 8 tonn netto. Ytelsen fra den ensylinders motor var på 8 Hk. Kildene varierer mellom 8, 12 og 20 HK. Fullastet stakk båten tre fot og tre tommer (1 m) ned i vannet.		Dampskipet Solungen var byggenummer 7 fra Aker Mekaniske Verksted. Det var det andre skip med skruepropell fra verftet. Skipet var 63 fot (19 m) langt og vel 11 fot (3,5) bredt, med 63 sitteplasser ombord. Vekten var oppgitt til 14 ,4 tonn brutto og 8 tonn netto. Ytelsen fra den ensylinders motor var på 8 Hk. Kildene varierer mellom 8, 12 og 20 HK. Fullastet stakk båten tre fot og tre tommer (1 m) ned i vannet.
	[[Fil:DS Solungen.jpg\|miniatyr\|''Bildet viser dampskipet ”Solungen” på Glomma utenfor Svenneby i Våler etter et maleri av E. Skari fra 1865. Kilde: Bergesiden Vel.'']]		[[Fil:DS Solungen.jpg\|miniatyr\|''Bildet viser dampskipet ”Solungen” på Glomma utenfor Svenneby i Våler etter et maleri av E. Skari fra 1865. Kilde: Bergesiden Vel.'']]
Linje 20:		Linje 21:
	Båten gikk av stabelen 8. august og hadde sin prøve-/jomfrutur 5. september 1861. Da ble også kontrakten undertegnet av de sentrale i «rederiet»; H. Schulze, O. Bjørnebye O. Svennebye, T. Eig og L. Bjørnebye.		Båten gikk av stabelen 8. august og hadde sin prøve-/jomfrutur 5. september 1861. Da ble også kontrakten undertegnet av de sentrale i «rederiet»; H. Schulze, O. Bjørnebye O. Svennebye, T. Eig og L. Bjørnebye.

	= Jomfruturen =		== Jomfruturen ==
	På jomfruturen var bl a en journalist fra Hedemarkens Amtstidende med. Hans referat ble publisert den 11. september 1861. Den turen ble ikke representativ for hverdagen som fulgte. I Årbok for [[Glåmdalen]] 1977, er referatet fra jomfruturen gjengitt:		På jomfruturen var bl a en journalist fra Hedemarkens Amtstidende med. Hans referat ble publisert den 11. september 1861. Den turen ble ikke representativ for hverdagen som fulgte. I Årbok for [[Glåmdalen]] 1977, er referatet fra jomfruturen gjengitt:

Linje 33:		Linje 34:
	«''Næste dag bragte Dampbaaden Gjæsterne hjem hver til sit og da man havde forfrisket sig med lidt Bajer, var Stemningen noksaa kvik''»		«''Næste dag bragte Dampbaaden Gjæsterne hjem hver til sit og da man havde forfrisket sig med lidt Bajer, var Stemningen noksaa kvik''»

	= Hverdagen ble ingen festtale =		== Hverdagen ble ingen festtale ==
	Den første hindring DS Solungen møtte var tåken. Det var begrunnelsen for at man allerede etter to ukers drift, endret ruteopplegget fra tur/retur daglig til kun en vei om dagen. I annonse 28. september 1861 ble ruten satt med avgang fra Nor hver søndag, tirsdag og fredag og fra Eid hver mandag, onsdag og lørdag. Avgangene var satt til kl 09 om morgenen, med forbehold om at tåken ikke la hindringer i veien.		Den første hindring DS Solungen møtte var tåken. Det var begrunnelsen for at man allerede etter to ukers drift, endret ruteopplegget fra tur/retur daglig til kun en vei om dagen. I annonse 28. september 1861 ble ruten satt med avgang fra Nor hver søndag, tirsdag og fredag og fra Eid hver mandag, onsdag og lørdag. Avgangene var satt til kl 09 om morgenen, med forbehold om at tåken ikke la hindringer i veien.

Kallrustad på 9. sep. 2024 kl. 06:50

2024-09-09T06:50:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2024 kl. 06:50
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger ingress}}
	[[Fil:Solørkart 2.jpg\|miniatyr\|<small>DS Solungen trafikerte mellom Nor i Branvald og Eid i Våler</small>]]		[[Fil:Solørkart 2.jpg\|miniatyr\|<small>DS Solungen trafikerte mellom Nor i Branvald og Eid i Våler</small>]]
	I 1851 ble det holdt et møte i [[Kongsvinger]] der man diskuterte mulighetene for en [[Kanaler\|kanalisering]] av [[Glomma]]. Kanalbyggeren [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] tilbød seg å kanalisere Glomma fra Øyeren til Kongsvinger for 400 000 spesidaler. Samme år vedtok Stortinget bygging av landets første jernbane mellom Christiania og Eidsvoll, og kanalplanene ble lagt på is.		I 1851 ble det holdt et møte i [[Kongsvinger]] der man diskuterte mulighetene for en [[Kanaler\|kanalisering]] av [[Glomma]]. Kanalbyggeren [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] tilbød seg å kanalisere Glomma fra Øyeren til Kongsvinger for 400 000 spesidaler. Samme år vedtok Stortinget bygging av landets første jernbane mellom Christiania og Eidsvoll, og kanalplanene ble lagt på is.

Jo-berth: /* DS Solungen */ Lagt til foto av maleri

2024-09-07T09:13:03Z

DS Solungen: Lagt til foto av maleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2024 kl. 09:13
Linje 10:		Linje 10:
	= DS Solungen =		= DS Solungen =
	Dampskipet Solungen var byggenummer 7 fra Aker Mekaniske Verksted. Det var det andre skip med skruepropell fra verftet. Skipet var 63 fot (19 m) langt og vel 11 fot (3,5) bredt, med 63 sitteplasser ombord. Vekten var oppgitt til 14 ,4 tonn brutto og 8 tonn netto. Ytelsen fra den ensylinders motor var på 8 Hk. Kildene varierer mellom 8, 12 og 20 HK. Fullastet stakk båten tre fot og tre tommer (1 m) ned i vannet.		Dampskipet Solungen var byggenummer 7 fra Aker Mekaniske Verksted. Det var det andre skip med skruepropell fra verftet. Skipet var 63 fot (19 m) langt og vel 11 fot (3,5) bredt, med 63 sitteplasser ombord. Vekten var oppgitt til 14 ,4 tonn brutto og 8 tonn netto. Ytelsen fra den ensylinders motor var på 8 Hk. Kildene varierer mellom 8, 12 og 20 HK. Fullastet stakk båten tre fot og tre tommer (1 m) ned i vannet.
			[[Fil:DS Solungen.jpg\|miniatyr\|''Bildet viser dampskipet ”Solungen” på Glomma utenfor Svenneby i Våler etter et maleri av E. Skari fra 1865. Kilde: Bergesiden Vel.'']]
	I følge kontrakten mellom verksted og Solørs Dampskibsselskab, , datert ved overlevering, skulle dets fart for full damp og fullt lastet være 7 ½ knop (ca 51 km/t). I kontrakten er utførlig beskrevet innredning og utstyr som inngikk i leveransen.		I følge kontrakten mellom verksted og Solørs Dampskibsselskab, , datert ved overlevering, skulle dets fart for full damp og fullt lastet være 7 ½ knop (ca 51 km/t). I kontrakten er utførlig beskrevet innredning og utstyr som inngikk i leveransen.

Jo-berth: Lagt inn nye avsnitt under kapitlet om DS Solungen, samt mindre redigeringsendringer

2024-09-07T08:57:26Z

Lagt inn nye avsnitt under kapitlet om DS Solungen, samt mindre redigeringsendringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2024 kl. 08:57
Linje 9:		Linje 9:

	= DS Solungen =		= DS Solungen =
	Dampskipet Solungen var byggenummer 7 fra Aker Mekaniske Verksted. Det var det andre skip med skruepropell fra verftet. Skipet var 63 fot (19 m) langt og vel 11 fot (3,5) bredt, med 63 sitteplasser ombord. Vekten var oppgitt til 14 ,4 tonn brutto og 8 tonn netto. Ytelsen fra den ensylinders motor var på 8 Hk. Fullastet stakk båten tre fot og tre tommer (1 m) ned i vannet.		Dampskipet Solungen var byggenummer 7 fra Aker Mekaniske Verksted. Det var det andre skip med skruepropell fra verftet. Skipet var 63 fot (19 m) langt og vel 11 fot (3,5) bredt, med 63 sitteplasser ombord. Vekten var oppgitt til 14 ,4 tonn brutto og 8 tonn netto. Ytelsen fra den ensylinders motor var på 8 Hk. Kildene varierer mellom 8, 12 og 20 HK. Fullastet stakk båten tre fot og tre tommer (1 m) ned i vannet.

	I følge kontrakten mellom verksted og Solørs Dampskibsselskab, , datert ved overlevering, skulle dets fart for full damp og fullt lastet være 7 ½ knop (ca 51 km/t). I kontrakten er utførlig beskrevet innredning og utstyr som inngikk i leveransen.		I følge kontrakten mellom verksted og Solørs Dampskibsselskab, , datert ved overlevering, skulle dets fart for full damp og fullt lastet være 7 ½ knop (ca 51 km/t). I kontrakten er utførlig beskrevet innredning og utstyr som inngikk i leveransen.
Linje 46:		Linje 46:

	I Beretning om Rigets oekonomiske Tilstand 1861-65 pekes det på at dampskipsruten ikke hadde svart til forventningene bl a fordi fartøyet var for dyptgående under lav vannstand. «''Det er vel ogsaa tvilsomt, om et Dampskib nogensinde vil kunde finde tilstrekkelig Fragt i den nævnte Route, med mindre den utvides til Kongsvinger, hvortil imidlertid vilde utfordres betydelige Omkostninger ved Anlæg af Sluser i Nors- og Gjølstad Fossene''».		I Beretning om Rigets oekonomiske Tilstand 1861-65 pekes det på at dampskipsruten ikke hadde svart til forventningene bl a fordi fartøyet var for dyptgående under lav vannstand. «''Det er vel ogsaa tvilsomt, om et Dampskib nogensinde vil kunde finde tilstrekkelig Fragt i den nævnte Route, med mindre den utvides til Kongsvinger, hvortil imidlertid vilde utfordres betydelige Omkostninger ved Anlæg af Sluser i Nors- og Gjølstad Fossene''».
	~~[[Fil:Solungen 1882.jpg\|miniatyr\|<small>Annonse i Hedemarkens Amtstidende 1982. Kilde: Årbok for Glåmdalen 1977</small>]]~~
	Av Hedemarkens Amtstidende i 1874 og 1875 fremgår et forsøk på forbindelse mellom Kongsvinger og Nor. Et dampskip med navnet Valborg gikk noen få år mellom Kongsvinger og Gjølstadfossen. Også her klaget man på lav vannstand. Etter 1875 er det ikke spor etter Valborg i kildene.

			Bergesiden Vel i Våler oppgir på sine websider at kjøpere av skipet i 1866 ttil Oluf Syversen og Arne Arnesen for 900 speciedaler. I kjøpet inngikk «tilhørende staaende og løbende Redskab, Inventarium, Kul og Vedbeholdning. Kjøpsavtalen inkluderte rett til bruk av pakkhus på Nor, slepebåt, brygger og landingsflåter uten noen godtgjørelse, så lenge dampskipet ble drevet i Solør.

			Kjøperne finansierte oppkjøpet med lånekapital. Arnesen solgte sin del til kompanjongen, Syversen, for 781 spesidaler i 1868. Syversen oppga i 1869 sitt yrke som «maskinist. I 1873 var det endret til «dampskibseier». Hvor lenge han var eier er usikkert, men i 1876 solgte han gården i Grue, som han kjøpte 1872. Familien flyttet til Christiania hvor de er registrert i folketellingen 1900.[[Fil:Solungen 1882.jpg\|miniatyr\|<small>Annonse i Hedemarkens Amtstidende 1982. Kilde: Årbok for Glåmdalen 1977</small>]]
	Mellom jernbanen i Kongsvinger og dampskipet i Nor, var de reisende nødt til å ta bena fatt eller spandere på seg skyss. For frakt av varer hadde DS Solungen avtale med faste kjørere, der forutsetningen var at godset skulle sendes videre med båten.		Mellom jernbanen i Kongsvinger og dampskipet i Nor, var de reisende nødt til å ta bena fatt eller spandere på seg skyss. For frakt av varer hadde DS Solungen avtale med faste kjørere, der forutsetningen var at godset skulle sendes videre med båten.

	I 1870 ble det foretatt en telling ved Kongsvinger jernbanestasjon av trafikken kjørt oppover mot Solør eller sendt med båten fra Nor. Tellingen var kommet i stand pga pågående debatt om jernbane nordover i Solør. På årets første 9 måneder var det 2233 passasjerer. På veiene ble talt opp i gjennomsnitt 43 lass daglig, 57 lettkjørende og 60 gående.		I 1870 ble det foretatt en telling ved Kongsvinger jernbanestasjon av trafikken kjørt oppover mot Solør eller sendt med båten fra Nor. Tellingen var kommet i stand pga pågående debatt om jernbane nordover i Solør. På årets første 9 måneder var det 2233 passasjerer. På veiene ble talt opp i gjennomsnitt 43 lass daglig, 57 lettkjørende og 60 gående.

	~~Det siste~~ livstegn fra DS Solungen i Hedemarkens Amtstidende er en annonse fra 1882. Der framgår bl a at ruten da endte i Flisa (Floberg) i nord. Frekvensen var redusert til tre turer i uken, alle tur/retur samme dag.		Et livstegn fra DS Solungen i Hedemarkens Amtstidende er en annonse fra 1882. Der framgår bl a at ruten da endte i Flisa (Floberg) i nord. Frekvensen var redusert til tre turer i uken, alle tur/retur samme dag.

	I følge artikkel i Årbok for Glåmdalen 1977 besto mannskapet i 1884 av fire menn. Disse var kaptein Ole Gjerdrum (Garveren), styrmann Arne Kokkerud, maskinist Ole Gundersen Teppen (Dampbåt-Ola) og sjauer Martin Olsen (Dampbåt-Martin). Da var det slutt på rutetrafikken, i følge artikkelen.		I følge artikkel i Årbok for Glåmdalen 1977 besto mannskapet i 1884 av fire menn. Disse var kaptein Ole Gjerdrum (Garveren), styrmann Arne Kokkerud, maskinist Ole Gundersen Teppen (Dampbåt-Ola) og sjauer Martin Olsen (Dampbåt-Martin). Da var det slutt på rutetrafikken, i følge artikkelen.

			I Aftenposten 1.mars 1884 ble DS Solungen tilbudt "meget billigt til salgs". Det ble oppgitt at ''«Baaden blev af en Besigtigelseskommission for cirka 1 ½ Aar siden grundigt gjennemseet og befandtes at være i god Stand».''

	Kåre Fjeld skriver i sin artikkel fra 2016 at trafikken ble opprettholdt helt til Solørbanen kom til Flisa 1893, og at Solungen deretter virket som frakteskip mellom Flisa og Våler inntil jernbanen ble videreført til Elverum 1910.		Kåre Fjeld skriver i sin artikkel fra 2016 at trafikken ble opprettholdt helt til Solørbanen kom til Flisa 1893, og at Solungen deretter virket som frakteskip mellom Flisa og Våler inntil jernbanen ble videreført til Elverum 1910.

			== Dampbåten Valborg ved Kongsvinger ==
			Av Hedemarkens Amtstidende i 1874 og 1875 fremgår et forsøk på forbindelse mellom Kongsvinger og Nor. Et dampskip med navnet Valborg gikk noen få år mellom Kongsvinger og Gjølstadfossen. Også her klaget man på lav vannstand. Etter 1875 er det ikke spor etter Valborg i kildene.

	= Kilder =		= Kilder =
Linje 64:		Linje 70:
	* Kåre R Fjeld: D/S Solungen – elvebåten på Glomma. Artikkel i Brandvalitten nr 2-2016		* Kåre R Fjeld: D/S Solungen – elvebåten på Glomma. Artikkel i Brandvalitten nr 2-2016
	* Hans P Lødrup: A/S Akers Mek. Verksted 1841-1951, Oslo 1951		* Hans P Lødrup: A/S Akers Mek. Verksted 1841-1951, Oslo 1951
			* Bergesiden Vel: [https://bergesiden.com/197829451/416436074 "Originalen" \| bergesiden.com]

	{{Samkult}}		{{Samkult}}

Cnyborg på 2. sep. 2024 kl. 06:17

2024-09-02T06:17:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 06:17
Linje 66:		Linje 66:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
	[[Kategori:~~Dampskip~~]]		[[Kategori:Dampfartøy]]
	[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]		[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]
	[[Kategori:Samferdsel og transport]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Glomma]]		[[Kategori:Glomma]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
	{{bm}}		{{Vedlikehold Samkult}}{{bm}}