Daniel Cornelius Danielssen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. apr. 2025 kl. 14:22

2025-04-02T14:22:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 14:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb bldsa 1c006.jpg\|Daniel Cornelius Danielssen\|[[Claus Peter Knudsen]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb bldsa 1c006.jpg\|Daniel Cornelius Danielssen\|[[Claus Peter Knudsen]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb bldsa 4a002.jpg\|En del av den vitenskapelige stab ved [[Bergens Museum]] i 1887. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst (1862–1917)\|Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, [[Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.\|[[Johan von der Fehr d.e.\|Johan von der Fehr]]}}		{{thumb\|No-nb bldsa 4a002.jpg\|En del av den vitenskapelige stab ved [[Bergens Museum]] i 1887. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst (1862–1917)\|Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, [[Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.\|[[Johan von der Fehr d.e.\|Johan von der Fehr]]}}
	<onlyinclude>'''[[Daniel Cornelius Danielssen]]''' (født [[4. juli]] [[1815]], død [[13. juli]] [[1894]]) var en lege og [[stortingsmann]] fra [[Bergen]], kjent som en av sin tids fremste eksperter på [[spedalskhet]]. </onlyinclude><ref>[http://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen Cornelius ~~Danielse~~] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref><ref>[http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/2321.html Biografi på engelsk].</ref>		<onlyinclude>'''[[Daniel Cornelius Danielssen]]''' (født [[4. juli]] [[1815]], død [[13. juli]] [[1894]]) var en lege og [[stortingsmann]] fra [[Bergen]], kjent som en av sin tids fremste eksperter på [[spedalskhet]]. </onlyinclude><ref>[http://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen Daniel Cornelius Danielssen] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref><ref>[http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/2321.html Biografi på engelsk].</ref>

	==Bakgrunn og virke==		==Bakgrunn og virke==

Cnyborg: malrydding og nb-lenker

2025-04-02T13:44:44Z

malrydding og nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 13:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb bldsa 1c006.jpg\|Daniel Cornelius Danielssen\|[[Claus Peter Knudsen]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb bldsa 1c006.jpg\|Daniel Cornelius Danielssen\|[[Claus Peter Knudsen]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb bldsa 4a002.jpg\|En del av den vitenskapelige stab ved [[Bergens Museum]] i 1887. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst (1862–1917)\|Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, [[Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.\|[[Johan von der Fehr d.e.\|Johan von der Fehr]]}}		{{thumb\|No-nb bldsa 4a002.jpg\|En del av den vitenskapelige stab ved [[Bergens Museum]] i 1887. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst (1862–1917)\|Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, [[Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.\|[[Johan von der Fehr d.e.\|Johan von der Fehr]]}}
	<onlyinclude>'''[[Daniel Cornelius Danielssen]]''' (født [[4. juli]] [[1815]], død [[13. juli]] [[1894]]) var en lege og [[stortingsmann]] fra [[Bergen]], kjent som en av sin tids fremste eksperter på [[spedalskhet]]. </onlyinclude><ref>~~{{kilde www\|url=~~http://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen~~\|utgiver=[[~~Norsk biografisk leksikon~~]]\|tittel=Cornelius Danielsen, utdypning}}~~</ref><ref>~~{{kilde www\|url=~~http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/2321.html~~\|tittel=~~Biografi på engelsk}}</ref>		<onlyinclude>'''[[Daniel Cornelius Danielssen]]''' (født [[4. juli]] [[1815]], død [[13. juli]] [[1894]]) var en lege og [[stortingsmann]] fra [[Bergen]], kjent som en av sin tids fremste eksperter på [[spedalskhet]]. </onlyinclude><ref>[http://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen Cornelius Danielse] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref><ref>[http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/2321.html Biografi på engelsk].</ref>

	==Bakgrunn og virke==		==Bakgrunn og virke==
	Hans far var fattig urmaker, og begynte i apotekerlære knapt 13 år gammel inntil han fikk hoftesykdom og ble halt i 1832.<ref>~~{{kilde bok\|url=~~http://www.archive.org/details/dcdanielssenabi00musegoog~~\|forfatter=[[Jørgen Brunchorst (1862–1917)\|Jørgen Brunchorst]]\|tittel=~~D. C. Danielssen: A biographical sketch~~\|utgivelsesår=1893\|forlag=~~Kessinger Publ.}}</ref> Etter halvannet års sykeleie begynte han ved selvstudium å lese til preliminæreksamen ved universitetet (en slags avkortet examen artium) og leste bl.a. naturfag, ikke minst botanikk.		Hans far var fattig urmaker, og begynte i apotekerlære knapt 13 år gammel inntil han fikk hoftesykdom og ble halt i 1832.<ref>Brunchorst, Jørgen: [http://www.archive.org/details/dcdanielssenabi00musegoog D. C. Danielssen: A biographical sketch]. Utg. Kessinger Publ. 1893.</ref> Etter halvannet års sykeleie begynte han ved selvstudium å lese til preliminæreksamen ved universitetet (en slags avkortet examen artium) og leste bl.a. naturfag, ikke minst botanikk.

	Etter [[examen artium]] 1835 var han med [[Matthias Numsen Blytt]] på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. <onlyinclude>Etter en laveregrads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved [[St. Jørgen hospital]] for spedalske. En studietur til [[Paris]], [[Berlin]] og [[Wien]] foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med [[Wilhelm Boeck]] i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i [[Paris]], [[Sveits]], [[Lombardia]] og [[Sardinia]]. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] i 1857.</onlyinclude> Men, det var hans svigersønn [[Gerhard Armauer Hansen]] som oppdaget bakterien som forårsaker [[spedalskhet]], og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av [[1800-tallet]].		Etter [[examen artium]] 1835 var han med [[Matthias Numsen Blytt]] på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. <onlyinclude>Etter en laveregrads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved [[St. Jørgen hospital]] for spedalske. En studietur til [[Paris]], [[Berlin]] og [[Wien]] foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med [[Wilhelm Boeck]] i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i [[Paris]], [[Sveits]], [[Lombardia]] og [[Sardinia]]. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] i 1857.</onlyinclude> Men, det var hans svigersønn [[Gerhard Armauer Hansen]] som oppdaget bakterien som forårsaker [[spedalskhet]], og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av [[1800-tallet]].
Linje 10:		Linje 10:
	Danielssen var styremedlem og i styre og stell ellers for [[Bergens Museum]] fra 1852, da han ble innvalgt i styret. Allerede på 1840-tallet hadde han blitt kjent med zoologene [[Michael Sars]] og [[Johan Koren (zoolog)\|Johan Koren]] (som også var militærlege). Danielssen ble museets [[preses]] i 1864 etter tollkasserer [[Werner Hosewinckel Christie]] og forble det til sin død i 1894. Foruten å ha vært på zoologisk ekspedisjon til Finnmark i 1857, var han også med på [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]] hvorfra han skrev flere avhandlinger.		Danielssen var styremedlem og i styre og stell ellers for [[Bergens Museum]] fra 1852, da han ble innvalgt i styret. Allerede på 1840-tallet hadde han blitt kjent med zoologene [[Michael Sars]] og [[Johan Koren (zoolog)\|Johan Koren]] (som også var militærlege). Danielssen ble museets [[preses]] i 1864 etter tollkasserer [[Werner Hosewinckel Christie]] og forble det til sin død i 1894. Foruten å ha vært på zoologisk ekspedisjon til Finnmark i 1857, var han også med på [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]] hvorfra han skrev flere avhandlinger.

	Han led av en livsvarig lungetuberkulose,<ref>~~{{kilde bok\|url=http://www~~.nb.~~no/utlevering/nb/8dd83b6733a2157b50f2062c56312fbd#&struct=DIV78\|tittel=~~Fridtjof Nansen 1861-1893~~\|forfatter=W~~. C. ~~Brøgger og Nordahl Rolfsen\|utgivelsesår=~~1896\|~~forlag=Det nordiske forlag~~}}</ref> som også hans kone Berthe Marie Olsen (1818-75) døde av, såvel som deres fire barn, Henrik i 1868, Fredrikke i 1869, Alfhilde og Fanny i 1873 (Fanny ble i januar 1873 gift med [[Gerhard Armauer Hansen]], det året han oppdaget leprabasillen). Hans formue gikk til [[Bergens Museum]] og hans bildesamling til Bergens billedgalleri.		Han led av en livsvarig lungetuberkulose,<ref>Brøgger, W.C. (Waldemar Christofer). ''Fridtjof Nansen 1861-1893''. Utg. Det nordiske Forlag. Kjøbenhavn. 1896. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009060510002}}.</ref> som også hans kone Berthe Marie Olsen (1818-75) døde av, såvel som deres fire barn, Henrik i 1868, Fredrikke i 1869, Alfhilde og Fanny i 1873 (Fanny ble i januar 1873 gift med [[Gerhard Armauer Hansen]], det året han oppdaget leprabasillen). Hans formue gikk til [[Bergens Museum]] og hans bildesamling til Bergens billedgalleri.

	==Utgivelser==		==Utgivelser==
	*~~{{kilde bok\|tittel=Om spedalskhed\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041802003\|forlag=Utgitt av [[Indredepartementet\|Departementet for det Indre]]\|forfatter=~~D. C. Danielssen og Wilhelm Boeck~~\|utgivelsesår=~~1847~~\|kommentar=516 sider. Fransk oversettelse [http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-~~nb_digibok_2008012510003~~ Traité de la spédalskhed, ou éléphantiasis des grecs~~] i 1847~~}}		*D. C. Danielssen og Wilhelm Boeck: ''Om Spedalskhed''. Utg. Trykt hos Chr. Grøndahl. Christiania. 1847. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041802003}}.
	*~~{{kilde bok\|tittel=~~Samlinger om iakttagelser af hudens sygdomme~~\|forfatter=Wilhelm Boeck og D~~. C. ~~Danielssen\|utgivelsesår=~~1855–1962~~\|utgivelsessted=Bergen\|kommentar=~~Boeck skrev om syfilis mens Danielssen tok for seg psoriasis og herpes~~\|dato=1855–1962}}~~		** Fransk oversettelse: ''Traité de la spédalskhed, ou éléphantiasis des grecs''. Utg. Chez J.-B.Baillière. Paris. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008012510003}}.
			*Wilhelm Boeck og D. C. Danielssen: ''Samlinger om iakttagelser af hudens sygdomme''. Bergen. 1855–1962. Boeck skrev om syfilis mens Danielssen tok for seg psoriasis og herpes.

	==Verv og utmerkelser==		==Verv og utmerkelser==

Cnyborg på 7. jun. 2019 kl. 07:10

2019-06-07T07:10:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2019 kl. 07:10
Linje 4:		Linje 4:

	==Bakgrunn og virke==		==Bakgrunn og virke==
	Hans far var fattig urmaker, og begynte i apotekerlære knapt 13 år gammel inntil han fikk hoftesykdom og ble halt i 1832.<ref>{{kilde bok\|url=http://www.archive.org/details/dcdanielssenabi00musegoog\|forfatter=[[Jørgen Brunchorst]]\|tittel=D. C. Danielssen: A biographical sketch\|utgivelsesår=1893\|forlag=Kessinger Publ.}}</ref> Etter halvannet års sykeleie begynte han ved selvstudium å lese til preliminæreksamen ved universitetet (en slags avkortet examen artium) og leste bl.a. naturfag, ikke minst botanikk.		Hans far var fattig urmaker, og begynte i apotekerlære knapt 13 år gammel inntil han fikk hoftesykdom og ble halt i 1832.<ref>{{kilde bok\|url=http://www.archive.org/details/dcdanielssenabi00musegoog\|forfatter=[[Jørgen Brunchorst (1862–1917)\|Jørgen Brunchorst]]\|tittel=D. C. Danielssen: A biographical sketch\|utgivelsesår=1893\|forlag=Kessinger Publ.}}</ref> Etter halvannet års sykeleie begynte han ved selvstudium å lese til preliminæreksamen ved universitetet (en slags avkortet examen artium) og leste bl.a. naturfag, ikke minst botanikk.

	Etter [[examen artium]] 1835 var han med [[Matthias Numsen Blytt]] på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. <onlyinclude>Etter en laveregrads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved [[St. Jørgen hospital]] for spedalske. En studietur til [[Paris]], [[Berlin]] og [[Wien]] foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med [[Wilhelm Boeck]] i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i [[Paris]], [[Sveits]], [[Lombardia]] og [[Sardinia]]. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] i 1857.</onlyinclude> Men, det var hans svigersønn [[Gerhard Armauer Hansen]] som oppdaget bakterien som forårsaker [[spedalskhet]], og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av [[1800-tallet]].		Etter [[examen artium]] 1835 var han med [[Matthias Numsen Blytt]] på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. <onlyinclude>Etter en laveregrads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved [[St. Jørgen hospital]] for spedalske. En studietur til [[Paris]], [[Berlin]] og [[Wien]] foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med [[Wilhelm Boeck]] i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i [[Paris]], [[Sveits]], [[Lombardia]] og [[Sardinia]]. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] i 1857.</onlyinclude> Men, det var hans svigersønn [[Gerhard Armauer Hansen]] som oppdaget bakterien som forårsaker [[spedalskhet]], og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av [[1800-tallet]].

Cnyborg på 7. jun. 2019 kl. 07:09

2019-06-07T07:09:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2019 kl. 07:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb bldsa 1c006.jpg\|Daniel Cornelius Danielssen\|[[Claus Peter Knudsen]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb bldsa 1c006.jpg\|Daniel Cornelius Danielssen\|[[Claus Peter Knudsen]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb bldsa 4a002.jpg\|En del av den vitenskapelige stab ved [[Bergens Museum]] i 1887. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, [[Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.\|[[Johan von der Fehr d.e.\|Johan von der Fehr]]}}		{{thumb\|No-nb bldsa 4a002.jpg\|En del av den vitenskapelige stab ved [[Bergens Museum]] i 1887. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst (1862–1917)\|Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, [[Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.\|[[Johan von der Fehr d.e.\|Johan von der Fehr]]}}
	<onlyinclude>'''[[Daniel Cornelius Danielssen]]''' (født [[4. juli]] [[1815]], død [[13. juli]] [[1894]]) var en lege og [[stortingsmann]] fra [[Bergen]], kjent som en av sin tids fremste eksperter på [[spedalskhet]]. </onlyinclude><ref>{{kilde www\|url=http://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen\|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]\|tittel=Cornelius Danielsen, utdypning}}</ref><ref>{{kilde www\|url=http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/2321.html\|tittel=Biografi på engelsk}}</ref>		<onlyinclude>'''[[Daniel Cornelius Danielssen]]''' (født [[4. juli]] [[1815]], død [[13. juli]] [[1894]]) var en lege og [[stortingsmann]] fra [[Bergen]], kjent som en av sin tids fremste eksperter på [[spedalskhet]]. </onlyinclude><ref>{{kilde www\|url=http://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen\|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]\|tittel=Cornelius Danielsen, utdypning}}</ref><ref>{{kilde www\|url=http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/2321.html\|tittel=Biografi på engelsk}}</ref>

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-18T11:21:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2018 kl. 11:21
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Fødsler i 1815]]		[[Kategori:Fødsler i 1815]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1894]]		[[Kategori:Dødsfall i 1894]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: hbr

2018-03-07T11:39:44Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 11:39
Linje 35:		Linje 35:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

			==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pf01052295039262\|Daniel Cornelius Danielssen}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kallrustad: Utdrag, F1

2016-11-15T10:30:00Z

Utdrag, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2016 kl. 10:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb bldsa 1c006.jpg\|Daniel Cornelius Danielssen\|[[Claus Peter Knudsen]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb bldsa 1c006.jpg\|Daniel Cornelius Danielssen\|[[Claus Peter Knudsen]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb bldsa 4a002.jpg\|En del av den vitenskapelige stab ved [[Bergens Museum]] i 1887. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, [[Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.\|[[Johan von der Fehr d.e.\|Johan von der Fehr]]}}		{{thumb\|No-nb bldsa 4a002.jpg\|En del av den vitenskapelige stab ved [[Bergens Museum]] i 1887. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, [[Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.\|[[Johan von der Fehr d.e.\|Johan von der Fehr]]}}
	'''[[Daniel Cornelius Danielssen]]''' (født [[4. juli]] [[1815]], død [[13. juli]] [[1894]]) var en ~~[[Norge\|norsk]]~~ lege og [[stortingsmann]] fra [[Bergen]], kjent som en av sin tids fremste eksperter på [[spedalskhet]].<ref>{{kilde www\|url=http://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen\|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]\|tittel=Cornelius Danielsen, utdypning}}</ref><ref>{{kilde www\|url=http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/2321.html\|tittel=Biografi på engelsk}}</ref>		<onlyinclude>'''[[Daniel Cornelius Danielssen]]''' (født [[4. juli]] [[1815]], død [[13. juli]] [[1894]]) var en lege og [[stortingsmann]] fra [[Bergen]], kjent som en av sin tids fremste eksperter på [[spedalskhet]]. </onlyinclude><ref>{{kilde www\|url=http://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen\|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]\|tittel=Cornelius Danielsen, utdypning}}</ref><ref>{{kilde www\|url=http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/2321.html\|tittel=Biografi på engelsk}}</ref>

	==Bakgrunn og virke==		==Bakgrunn og virke==
	Hans far var fattig urmaker, og begynte i apotekerlære knapt 13 år gammel inntil han fikk hoftesykdom og ble halt i 1832.<ref>{{kilde bok\|url=http://www.archive.org/details/dcdanielssenabi00musegoog\|forfatter=[[Jørgen Brunchorst]]\|tittel=D. C. Danielssen: A biographical sketch\|utgivelsesår=1893\|forlag=Kessinger Publ.}}</ref> Etter halvannet års sykeleie begynte han ved selvstudium å lese til preliminæreksamen ved universitetet (en slags avkortet examen artium) og leste bl.a. naturfag, ikke minst botanikk.		Hans far var fattig urmaker, og begynte i apotekerlære knapt 13 år gammel inntil han fikk hoftesykdom og ble halt i 1832.<ref>{{kilde bok\|url=http://www.archive.org/details/dcdanielssenabi00musegoog\|forfatter=[[Jørgen Brunchorst]]\|tittel=D. C. Danielssen: A biographical sketch\|utgivelsesår=1893\|forlag=Kessinger Publ.}}</ref> Etter halvannet års sykeleie begynte han ved selvstudium å lese til preliminæreksamen ved universitetet (en slags avkortet examen artium) og leste bl.a. naturfag, ikke minst botanikk.

	Etter [[examen artium]] 1835 var han med [[Matthias Numsen Blytt]] på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. Etter en laveregrads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved [[St. Jørgen hospital]] for spedalske. En studietur til [[Paris]], [[Berlin]] og [[Wien]] foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med [[Wilhelm Boeck]] i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i [[Paris]], [[Sveits]], [[Lombardia]] og [[Sardinia]]. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] i 1857. Men, det var hans svigersønn [[Gerhard Armauer Hansen]] som oppdaget bakterien som forårsaker [[spedalskhet]], og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av [[1800-tallet]].		Etter [[examen artium]] 1835 var han med [[Matthias Numsen Blytt]] på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. <onlyinclude>Etter en laveregrads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved [[St. Jørgen hospital]] for spedalske. En studietur til [[Paris]], [[Berlin]] og [[Wien]] foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med [[Wilhelm Boeck]] i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i [[Paris]], [[Sveits]], [[Lombardia]] og [[Sardinia]]. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] i 1857.</onlyinclude> Men, det var hans svigersønn [[Gerhard Armauer Hansen]] som oppdaget bakterien som forårsaker [[spedalskhet]], og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av [[1800-tallet]].

	Danielssen var styremedlem og i styre og stell ellers for [[Bergens Museum]] fra 1852, da han ble innvalgt i styret. Allerede på 1840-tallet hadde han blitt kjent med zoologene [[Michael Sars]] og [[Johan Koren (zoolog)\|Johan Koren]] (som også var militærlege). Danielssen ble museets [[preses]] i 1864 etter tollkasserer [[Werner Hosewinckel Christie]] og forble det til sin død i 1894. Foruten å ha vært på zoologisk ekspedisjon til Finnmark i 1857, var han også med på [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]] hvorfra han skrev flere avhandlinger.		Danielssen var styremedlem og i styre og stell ellers for [[Bergens Museum]] fra 1852, da han ble innvalgt i styret. Allerede på 1840-tallet hadde han blitt kjent med zoologene [[Michael Sars]] og [[Johan Koren (zoolog)\|Johan Koren]] (som også var militærlege). Danielssen ble museets [[preses]] i 1864 etter tollkasserer [[Werner Hosewinckel Christie]] og forble det til sin død i 1894. Foruten å ha vært på zoologisk ekspedisjon til Finnmark i 1857, var han også med på [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]] hvorfra han skrev flere avhandlinger.
Linje 39:		Linje 39:
	* [https://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen Daniel Cornelius Danielssen] på [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen Daniel Cornelius Danielssen] på [[Norsk biografisk leksikon]]
	* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10595 Oversikt over Danielssens stortingsverv], fra PolSys		* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10595 Oversikt over Danielssens stortingsverv], fra PolSys
	~~{{F-merkingsforslag}}~~
	{{DEFAULTSORT:Danielssen, Daniel Cornelius}}		{{DEFAULTSORT:Danielssen, Daniel Cornelius}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Fødsler i 1815]]		[[Kategori:Fødsler i 1815]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1894]]		[[Kategori:Dødsfall i 1894]]
			{{F1}}

PaulVIF på 15. sep. 2016 kl. 07:52

2016-09-15T07:52:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2016 kl. 07:52
Linje 39:		Linje 39:
	* [https://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen Daniel Cornelius Danielssen] på [[Norsk biografisk leksikon]]		* [https://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen Daniel Cornelius Danielssen] på [[Norsk biografisk leksikon]]
	* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10595 Oversikt over Danielssens stortingsverv], fra PolSys		* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10595 Oversikt over Danielssens stortingsverv], fra PolSys
			{{F-merkingsforslag}}
	{{DEFAULTSORT:Danielssen, Daniel Cornelius}}		{{DEFAULTSORT:Danielssen, Daniel Cornelius}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

PaulVIF: /* Bakgrunn og virke */

2016-07-23T09:11:36Z

Bakgrunn og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2016 kl. 09:11
Linje 4:		Linje 4:

	==Bakgrunn og virke==		==Bakgrunn og virke==
	Hans far var fattig urmaker, ~~så han måtte jobbe på et apotek fra 1828~~ inntil han fikk hoftesykdom og ble halt i 1832.<ref>{{kilde bok\|url=http://www.archive.org/details/dcdanielssenabi00musegoog\|forfatter=[[Jørgen Brunchorst]]\|tittel=D. C. Danielssen: A biographical sketch\|utgivelsesår=1893\|forlag=Kessinger Publ.}}</ref>		Hans far var fattig urmaker, og begynte i apotekerlære knapt 13 år gammel inntil han fikk hoftesykdom og ble halt i 1832.<ref>{{kilde bok\|url=http://www.archive.org/details/dcdanielssenabi00musegoog\|forfatter=[[Jørgen Brunchorst]]\|tittel=D. C. Danielssen: A biographical sketch\|utgivelsesår=1893\|forlag=Kessinger Publ.}}</ref> Etter halvannet års sykeleie begynte han ved selvstudium å lese til preliminæreksamen ved universitetet (en slags avkortet examen artium) og leste bl.a. naturfag, ikke minst botanikk.

	Etter [[examen artium]] 1835 var han med [[Matthias Numsen Blytt]] på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. Etter en laveregrads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved [[St. Jørgen hospital]] for spedalske. En studietur til [[Paris]], [[Berlin]] og [[Wien]] foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med [[Wilhelm Boeck]] i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i [[Paris]], [[Sveits]], [[Lombardia]] og [[Sardinia]]. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] i 1857. Men, det var hans svigersønn [[Gerhard Armauer Hansen]] som oppdaget bakterien som forårsaker [[spedalskhet]], og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av [[1800-tallet]].		Etter [[examen artium]] 1835 var han med [[Matthias Numsen Blytt]] på botaniske ekskursjoner, før han startet medisinstudier. Etter en laveregrads medisinsk eksamen 1838 ble han eskadronskirurg for det ridende jegerkorps på Gardermoen, distriktslege i Stavanger, men returnerte 1839 til Bergen. Han var korpslege for det Nordfjordske brigadierkorps 1840-46 og ble fra nyttår 1841 tilsatt som lege ved [[St. Jørgen hospital]] for spedalske. En studietur til [[Paris]], [[Berlin]] og [[Wien]] foretok han 1843-44. Han publiserte forskning og utga læreverk med [[Wilhelm Boeck]] i 1847. Sin andre studietur gikk 1847-48 til sykehus i [[Paris]], [[Sveits]], [[Lombardia]] og [[Sardinia]]. Under Danielssens jernhånd ble de spedalske flyttet til Lungegårdens sykehus 1849 og til et nybygget [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] i 1857. Men, det var hans svigersønn [[Gerhard Armauer Hansen]] som oppdaget bakterien som forårsaker [[spedalskhet]], og gjorde Bergen til et ledende senter for forskning vedrørende denne bakterien i andre halvdel av [[1800-tallet]].

PaulVIF: /* Eksterne lenker */ lenke

2016-07-23T09:05:23Z

Eksterne lenker: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2016 kl. 09:05
Linje 37:		Linje 37:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
			* [https://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen Daniel Cornelius Danielssen] på [[Norsk biografisk leksikon]]
	* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10595 Oversikt over Danielssens stortingsverv], fra PolSys		* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10595 Oversikt over Danielssens stortingsverv], fra PolSys

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2019 kl. 07:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb bldsa 1c006.jpg\|Daniel Cornelius Danielssen\|[[Claus Peter Knudsen]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb bldsa 1c006.jpg\|Daniel Cornelius Danielssen\|[[Claus Peter Knudsen]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb bldsa 4a002.jpg\|En del av den vitenskapelige stab ved [[Bergens Museum]] i 1887. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, [[Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.\|[[Johan von der Fehr d.e.\|Johan von der Fehr]]}}		{{thumb\|No-nb bldsa 4a002.jpg\|En del av den vitenskapelige stab ved [[Bergens Museum]] i 1887. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst (1862–1917)\|Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, [[Gerhard Armauer Hansen]], overlege og naturforsker, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, Danielssen, overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, [[Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.\|[[Johan von der Fehr d.e.\|Johan von der Fehr]]}}
	<onlyinclude>'''[[Daniel Cornelius Danielssen]]''' (født [[4. juli]] [[1815]], død [[13. juli]] [[1894]]) var en lege og [[stortingsmann]] fra [[Bergen]], kjent som en av sin tids fremste eksperter på [[spedalskhet]]. </onlyinclude><ref>{{kilde www\|url=http://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen\|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]\|tittel=Cornelius Danielsen, utdypning}}</ref><ref>{{kilde www\|url=http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/2321.html\|tittel=Biografi på engelsk}}</ref>		<onlyinclude>'''[[Daniel Cornelius Danielssen]]''' (født [[4. juli]] [[1815]], død [[13. juli]] [[1894]]) var en lege og [[stortingsmann]] fra [[Bergen]], kjent som en av sin tids fremste eksperter på [[spedalskhet]]. </onlyinclude><ref>{{kilde www\|url=http://nbl.snl.no/Daniel_Cornelius_Danielssen\|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]\|tittel=Cornelius Danielsen, utdypning}}</ref><ref>{{kilde www\|url=http://www.whonamedit.com/doctor.cfm/2321.html\|tittel=Biografi på engelsk}}</ref>