Danmark-Norge - Sideversjonshistorikk

ArveU på 1. mar. 2026 kl. 09:56

2026-03-01T09:56:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 09:56
Linje 34:		Linje 34:
	* [[Hannibalsfeiden]], 1643-1645, der Jemtland og Herjedalen gikk tapt.		* [[Hannibalsfeiden]], 1643-1645, der Jemtland og Herjedalen gikk tapt.
	* [[Krabbefeiden]], 1657-1658, der Båhuslen og Trondhjems len gikk tapt.		* [[Krabbefeiden]], 1657-1658, der Båhuslen og Trondhjems len gikk tapt.
	* [[Bjelkefeiden]], 1658-~~1600~~, der man gjenerobret Trondhjems len.		* [[Bjelkefeiden]], 1658-1660, der man gjenerobret Trondhjems len.
	* [[Den skånske krigen]], 1675-1679.		* [[Den skånske krigen]], 1675-1679.
	* [[Store nordiske krig]], 1700 og 1709-1720.		* [[Store nordiske krig]], 1700 og 1709-1720.

Stigrp: /* Adelsveldet 1536-1660 */ lenke

2025-01-18T07:51:25Z

Adelsveldet 1536-1660: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2025 kl. 07:51
Linje 19:		Linje 19:
	== Adelsveldet 1536-1660 ==		== Adelsveldet 1536-1660 ==
	=== Reformasjon og nyordning ===		=== Reformasjon og nyordning ===
	{{thumb\|Skoger gamle kirke 2012 1.jpg\|[[Skoger gamle kirke]] ligger nå i Drammen kommune, men lå i Vestfold til 1964. Den var en av de tre lovekirkene der i fylket som allmuen valfartet til godt inn på 1700-tallet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Skoger gamle kirke 2012 1.jpg\|[[Skoger gamle kirke]] ligger nå i Drammen kommune, men lå i Vestfold til 1964. Den var en av de tre [[Lovekirke\|lovekirkene]] der i fylket som allmuen valfartet til godt inn på 1700-tallet.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	{{utdypende artikkel\|Reformasjonen}}		{{utdypende artikkel\|Reformasjonen}}
	Allerede før 1536 hadde det foregått maktkamp i Norge mellom norske og danske interesser. Danske embetsmenn var blitt innsatt, slik som [[Mogens Gyldenstierne]], som var lensherre på Akershus fra 1527. Fra 1536 og utover ble dette forsterket, og Christian III kunngjorde i Danmark det året den såkalte [[Norgesparagrafen]], der det ble slått fast at Norge var en del av Danmark, på linje med Sjælland, Skåne eller Jylland.		Allerede før 1536 hadde det foregått maktkamp i Norge mellom norske og danske interesser. Danske embetsmenn var blitt innsatt, slik som [[Mogens Gyldenstierne]], som var lensherre på Akershus fra 1527. Fra 1536 og utover ble dette forsterket, og Christian III kunngjorde i Danmark det året den såkalte [[Norgesparagrafen]], der det ble slått fast at Norge var en del av Danmark, på linje med Sjælland, Skåne eller Jylland.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:19:45Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Linje 50:		Linje 50:
	* Rian, Øystein. ''Vestfolds historie: grevskapstiden 1671-1821''. Vestfold fylkeskommune, 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.		* Rian, Øystein. ''Vestfolds historie: grevskapstiden 1671-1821''. Vestfold fylkeskommune, 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.
	* Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996.		* Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Danmark-Norge\| ]]		[[Kategori:Danmark-Norge\| ]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:14Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 43:		Linje 43:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:40:55Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:40
Linje 9:		Linje 9:

	== Demografiske forhold ==		== Demografiske forhold ==
	{{~~thumb høyre~~\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av første side av Andebus og [[Norges eldste kirkebok]] fra [[Andebu prestegjeld]] i [[Vestfold]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sokn i 1623. Kongen og myndighetene i København var interessert i å holde oversikt over befolkningsutviklinga i Danmark-Norge, og sokneprestene fikk en stor del av denne oppgava. Kirkebøkene er av stor betydning for vår kjennskap til demografiske forhold i perioden.}}		{{Thumb\|Andebu kirkebok.jpg\|Utsnitt av første side av Andebus og [[Norges eldste kirkebok]] fra [[Andebu prestegjeld]] i [[Vestfold]]. Utsnittet viser døpte i Andebu sokn i 1623. Kongen og myndighetene i København var interessert i å holde oversikt over befolkningsutviklinga i Danmark-Norge, og sokneprestene fikk en stor del av denne oppgava. Kirkebøkene er av stor betydning for vår kjennskap til demografiske forhold i perioden.}}
	{{utdypende artikkel\|Demografiske forhold i tidlig nytid}}		{{utdypende artikkel\|Demografiske forhold i tidlig nytid}}
	Tidlig på 1500-tallet var folketallet i Norge lavt sammenliknet med de nordiske nabolandene: Folketallet i Norge innenfor dagens grenser var i 1520 sannsynligvis rundt 170 000, eller 200 000 med Jemtland, Herjedalen og Båhuslen. Bakgrunnen for dette lave folketallet var Svartedauden og de flere pestepidemiene i senmiddelalderen, mellom 1350 og 1500 kan over 60 prosent av gardsbruka ha blitt lagt øde. Pestepidemier var ikke ukjent heller på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet, men folketallet økte likevel: Rundt 1600 var folketallet kommet opp i 260 000 innenfor nåværende grenser, og i 1660 hadde det nådd 440 000, som var omtrent på høyde med toppunktet i høgmiddelalderen. Båhuslen, Jemtland og Herjedalen hadde rundt 40 000 innbyggere i begge disse årstalla: Særlig Jemtland og Herjedalen hadde liten vekst, og en del av innbyggerne flyttet derfra da områdene ble avstått til Sverige.		Tidlig på 1500-tallet var folketallet i Norge lavt sammenliknet med de nordiske nabolandene: Folketallet i Norge innenfor dagens grenser var i 1520 sannsynligvis rundt 170 000, eller 200 000 med Jemtland, Herjedalen og Båhuslen. Bakgrunnen for dette lave folketallet var Svartedauden og de flere pestepidemiene i senmiddelalderen, mellom 1350 og 1500 kan over 60 prosent av gardsbruka ha blitt lagt øde. Pestepidemier var ikke ukjent heller på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet, men folketallet økte likevel: Rundt 1600 var folketallet kommet opp i 260 000 innenfor nåværende grenser, og i 1660 hadde det nådd 440 000, som var omtrent på høyde med toppunktet i høgmiddelalderen. Båhuslen, Jemtland og Herjedalen hadde rundt 40 000 innbyggere i begge disse årstalla: Særlig Jemtland og Herjedalen hadde liten vekst, og en del av innbyggerne flyttet derfra da områdene ble avstått til Sverige.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:12:39Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:12
Linje 48:		Linje 48:
	* Njåstad, Magne. ''1400-1840'', bind 2 av ''Norvegr''. Aschehoug, 2011.		* Njåstad, Magne. ''1400-1840'', bind 2 av ''Norvegr''. Aschehoug, 2011.
	* Rian, Øystein. ''Den nye begynnelsen 1520–1660'', bind 5 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1995.		* Rian, Øystein. ''Den nye begynnelsen 1520–1660'', bind 5 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1995.
	* Rian, Øystein. ''Vestfolds historie: grevskapstiden 1671-1821''. Vestfold fylkeskommune, 1980. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.		* Rian, Øystein. ''Vestfolds historie: grevskapstiden 1671-1821''. Vestfold fylkeskommune, 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.
	* Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996.		* Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996.

	[[Kategori:Danmark-Norge\| ]]		[[Kategori:Danmark-Norge\| ]]

Kallrustad på 8. mai 2023 kl. 08:34

2023-05-08T08:34:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:34
Linje 4:		Linje 4:
	Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]].		Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]].

	Perioden var preget av at norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, at nordmennene ble påtvunget lutherdommen gjennom [[reformasjonen]], og at staten stilte stadig større krav til skatteytelser, militærtjeneste og «sedelig» oppførsel. Imidlertid var perioden også preget av jevn folkevekst og økonomisk utvikling, og nye næringer ble etablert, ofte ved hjelp av innvandrede entreprenører fra blant annet Nederland og Tyskland. De dansk- og tyskættede elitegruppene ble etter hvert		Perioden var preget av at norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, at nordmennene ble påtvunget lutherdommen gjennom [[reformasjonen]], og at staten stilte stadig større krav til skatteytelser, militærtjeneste og «sedelig» oppførsel. Imidlertid var perioden også preget av jevn folkevekst og økonomisk utvikling, og nye næringer ble etablert, ofte ved hjelp av innvandrede entreprenører fra blant annet Nederland og Tyskland. De dansk- og tyskættede elitegruppene ble etter hvert mer og mer fornorsket, og disse samfunnslaga spilte en sentral rolle i [[1814]].
	mer og mer fornorsket, og disse samfunnslaga spilte en sentral rolle i [[1814]].

	Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden. For det første ble store landområder avstått til Sverige på midten av 1600-tallet: [[Jemtland]], [[Herjedalen]], [[Idre og Serna]] i 1645, og [[Båhuslen]] i 1658. For det andre ble grensa mellom Norge og Sverige oppgått og fastlagt i 1751, og for det tredje beholdt Danmark [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)\|Grønland]] da Norge ble avstått til Sverige i 1814.		Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden. For det første ble store landområder avstått til Sverige på midten av 1600-tallet: [[Jemtland]], [[Herjedalen]], [[Idre og Serna]] i 1645, og [[Båhuslen]] i 1658. For det andre ble grensa mellom Norge og Sverige oppgått og fastlagt i 1751, og for det tredje beholdt Danmark [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)\|Grønland]] da Norge ble avstått til Sverige i 1814.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:34:01Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:34
Linje 4:		Linje 4:
	Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]].		Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]].

	Perioden var preget av at norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, at nordmennene ble påtvunget lutherdommen gjennom [[reformasjonen]], og at staten stilte stadig større krav til skatteytelser, militærtjeneste og «sedelig» oppførsel. Imidlertid var perioden også preget av jevn folkevekst og økonomisk utvikling, og nye næringer ble etablert, ofte ved hjelp av innvandrede entreprenører fra blant annet Nederland og Tyskland. De dansk- og tyskættede elitegruppene ble ~~etterhvert~~ mer og mer fornorsket, og disse samfunnslaga spilte en sentral rolle i [[1814]].		Perioden var preget av at norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, at nordmennene ble påtvunget lutherdommen gjennom [[reformasjonen]], og at staten stilte stadig større krav til skatteytelser, militærtjeneste og «sedelig» oppførsel. Imidlertid var perioden også preget av jevn folkevekst og økonomisk utvikling, og nye næringer ble etablert, ofte ved hjelp av innvandrede entreprenører fra blant annet Nederland og Tyskland. De dansk- og tyskættede elitegruppene ble etter hvert
			mer og mer fornorsket, og disse samfunnslaga spilte en sentral rolle i [[1814]].

	Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden. For det første ble store landområder avstått til Sverige på midten av 1600-tallet: [[Jemtland]], [[Herjedalen]], [[Idre og Serna]] i 1645, og [[Båhuslen]] i 1658. For det andre ble grensa mellom Norge og Sverige oppgått og fastlagt i 1751, og for det tredje beholdt Danmark [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)\|Grønland]] da Norge ble avstått til Sverige i 1814.		Norges grenser slik vi kjenner dem i dag ble etablert i perioden. For det første ble store landområder avstått til Sverige på midten av 1600-tallet: [[Jemtland]], [[Herjedalen]], [[Idre og Serna]] i 1645, og [[Båhuslen]] i 1658. For det andre ble grensa mellom Norge og Sverige oppgått og fastlagt i 1751, og for det tredje beholdt Danmark [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland (øy)\|Grønland]] da Norge ble avstått til Sverige i 1814.

Andreas Mar-Nor på 23. nov. 2017 kl. 15:52

2017-11-23T15:52:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2017 kl. 15:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christian III.jpg\|[[Christian III]] (konge 1536-1559) var den første monarken etter at Sverige definitivt var ute av unionen. Han innførte [[reformasjonen]] i Danmark og Norge.}}		{{thumb\|Christian III.jpg\|[[Christian III]] (konge 1536-1559) var den første monarken etter at Sverige definitivt var ute av unionen. Han innførte [[reformasjonen]] i Danmark og Norge.}}
	'''[[Danmark-Norge]]''' er navnet på kongeriket [[Danmark]] med [[Norge]] og de tidligere norske skattlandene mellom [[1536]] og [[1814]]. Denne perioden er kjent som ''unionstida'', ''dansketida'' eller ''foreningstida''. Den har også blitt omtalt som «400-års-natta» eller «de mørke århundrer».		'''[[Danmark-Norge\|Danmark–Norge]]''' er navnet på kongeriket [[Danmark]] med [[Norge]] og de tidligere norske skattlandene mellom [[1536]] og [[1814]]. Denne perioden er kjent som ''unionstida'', ''dansketida'' eller ''foreningstida''. Den har også blitt omtalt som «400-års-natta» eller «de mørke århundrer».

	Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]].		Danmark og Norge utgjorde sammen med [[Sverige]] en [[personalunion]], [[Kalmarunionen]], fra [[1387]]. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge. Kongen av Danmark-Norge var også hertug av [[Slesvig]] og [[Holstein]], og Danmark-Norge var i så måte en representant for den tidstypiske ''konglomeratstaten'', der flere riker var bundet sammen av én og samme fyrste med flere titler. Danmark-Norge utviklet seg til å bli en av de mest velorganiserte og autoritære statsdannelsene i Europa i samtida, godt hjulpet av den nye lutherdommen, slik vi også ser det i Sverige og [[Preussen]].

Aslak Kittelsen på 1. jul. 2015 kl. 07:48

2015-07-01T07:48:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2015 kl. 07:48
Linje 41:		Linje 41:

	Dessuten ble mange nordmenn utkommandert til grensevakthold i [[Holstein]] under Sjuårskrigen. Denne krigen varte fra 1756 til 1763, mens grensevaktholdet varte fra 1758 til 1762. Til sammen rundt 12000 norske soldater ble utkommandert dit, av dem døde rundt 3000.		Dessuten ble mange nordmenn utkommandert til grensevakthold i [[Holstein]] under Sjuårskrigen. Denne krigen varte fra 1756 til 1763, mens grensevaktholdet varte fra 1758 til 1762. Til sammen rundt 12000 norske soldater ble utkommandert dit, av dem døde rundt 3000.

			== Fotnoter ==
			{{reflist\|2}}

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Njåstad, Magne. ''1400-1840'', bind 2 av ''Norvegr''. Aschehoug, 2011.		* Njåstad, Magne. ''1400-1840'', bind 2 av ''Norvegr''. Aschehoug, 2011.
	* Rian, Øystein. ''Den nye begynnelsen 1520–1660'', bind 5 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1995.		* Rian, Øystein. ''Den nye begynnelsen 1520–1660'', bind 5 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1995.
			* Rian, Øystein. ''Vestfolds historie: grevskapstiden 1671-1821''. Vestfold fylkeskommune, 1980. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224053}}.
	* Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996.		* Sogner, Sølvi. ''Krig og fred 1660-1780'', bind 6 av ''Aschehougs Norgeshistorie''. Aschehoug, 1996.

	[[Kategori:Danmark-Norge\| ]]		[[Kategori:Danmark-Norge\| ]]