De eldste veiene i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:30:01Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:30
Linje 14:		Linje 14:
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:08:01Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:08
Linje 12:		Linje 12:

	==Kilder==		==Kilder==
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Nils Steinar Våge: Korr

2020-11-09T08:40:40Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Farseggen2.JPG\|[[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo\|Farseggen]], del av Oldtidsveien gjennom Skedsmo. Foto: Nils Sundstu.}}'''Den tidligste ferdselsveien''' fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)\|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til [[Skedsmo kirke]]. Derfra gikk den over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)\|Farseggen]] til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til [[Frogner (Sørum)\|Frogner]] i [[Sørum kommune]]. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som [[kongevei]] innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom [[Lørenskog]] og videre til Skedsmo, og i 2017 er dette [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]].<onlyinclude/>		<onlyinclude>{{thumb\|Farseggen2.JPG\|[[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo\|Farseggen]], del av Oldtidsveien gjennom Skedsmo. Foto: Nils Sundstu.}}'''Den tidligste ferdselsveien''' fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)\|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til [[Skedsmo kirke]]. Derfra gikk den over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)\|Farseggen]] til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til [[Frogner (Sørum)\|Frogner]] i tidligere [[Sørum kommune]]. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som [[kongevei]] innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom [[Lørenskog]] og videre til Skedsmo, og i 2017 er dette [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]].<onlyinclude/>

	Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]]. Den gikk over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen]] og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av [[Nordre Brånås (Skedsmo)\|Nordre Brånås]] gård til [[Skedsmokorset]] og over [[Nordre Berger (Skedsmo)\|Nordre Berger]] gård til [[Mo (Sørum)\|Mo]] i [[Sørum kommune]]. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden.		Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]]. Den gikk over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen]] og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av [[Nordre Brånås (Skedsmo)\|Nordre Brånås]] gård til [[Skedsmokorset]] og over [[Nordre Berger (Skedsmo)\|Nordre Berger]] gård til [[Mo (Sørum)\|Mo]] i tidligere [[Sørum kommune]]. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden.

	Fram til 1920-årene ble veien fra Skedsmo kirke over Farseggen hovedforbindelsen mellom [[Skedsmo kirke]] og [[Leirsund]]. Mens store deler av Oldtidsveien gjennom Skedsmo er blitt borte som følge av utbygging, eller den er lagt om til moderne veier, har veien over Farseggen endret seg lite på 1000 år. Den er i 2017 brukt som turvei mellom Skedsmokorset og Leirsund.		Fram til 1920-årene ble veien fra Skedsmo kirke over Farseggen hovedforbindelsen mellom [[Skedsmo kirke]] og [[Leirsund]]. Mens store deler av Oldtidsveien gjennom Skedsmo er blitt borte som følge av utbygging, eller den er lagt om til moderne veier, har veien over Farseggen endret seg lite på 1000 år. Den er i 2017 brukt som turvei mellom Skedsmokorset og Leirsund.
Linje 7:		Linje 7:
	[[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] er den andre hovedveien gjennom deler av kommunen, og den nåværende traseen er fra 1910-1911. Den eldste veien gjennom Strømmen og fram til Oslo var [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]], og den stammer fra en trase fra [[høymiddelalderen]]. Veien mellom Strømmen og hovedstaden ble tidligere brukt som vinterveg for frakt av tømmer til hovedstaden, og var dermed en sentral transportvei mellom Romerike og Oslo.		[[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] er den andre hovedveien gjennom deler av kommunen, og den nåværende traseen er fra 1910-1911. Den eldste veien gjennom Strømmen og fram til Oslo var [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]], og den stammer fra en trase fra [[høymiddelalderen]]. Veien mellom Strømmen og hovedstaden ble tidligere brukt som vinterveg for frakt av tømmer til hovedstaden, og var dermed en sentral transportvei mellom Romerike og Oslo.

	Andre eldre veifar var [[Holtveien (Skedsmo)\|Holtveien]] som gikk fra [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over [[Asak gård (Skedsmo)\|Asak]] til [[Jølsen (Fet)\|Jølsen]] i [[Fet kommune]], og store deler av denne veien er bevart.		Andre eldre veifar var [[Holtveien (Skedsmo)\|Holtveien]] som gikk fra [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over [[Asak gård (Skedsmo)\|Asak]] til [[Jølsen (Fet)\|Jølsen]] i tidligere [[Fet kommune]], og store deler av denne veien er bevart.

	Det nasjonale prosjektet [[Pilegrimsleden]] går over Gjelleråsen til Åros bru, videre til [[Høgtveita (Skedsmo)\|Høgtveita]] og [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum.		Det nasjonale prosjektet [[Pilegrimsleden]] går over Gjelleråsen til Åros bru, videre til [[Høgtveita (Skedsmo)\|Høgtveita]] og [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:27:53Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:27
Linje 16:		Linje 16:
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:56:37Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:56
Linje 16:		Linje 16:
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2019-07-30T06:10:14Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2019 kl. 06:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Farseggen2.JPG\|[[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo\|Farseggen]], del av Oldtidsveien gjennom Skedsmo. Foto: Nils Sundstu.}}'''Den tidligste ferdselsveien''' fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)\|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til [[Skedsmo kirke]]. Derfra gikk den over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)\|Farseggen]] til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til [[Frogner (Sørum)\|Frogner]] i [[Sørum kommune]]. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som [[kongevei]] innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom [[Lørenskog]] og videre til Skedsmo, og i 2017 er dette [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]].<onlyinclude/>		<onlyinclude>{{thumb\|Farseggen2.JPG\|[[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo\|Farseggen]], del av Oldtidsveien gjennom Skedsmo. Foto: Nils Sundstu.}}'''Den tidligste ferdselsveien''' fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)\|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til [[Skedsmo kirke]]. Derfra gikk den over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)\|Farseggen]] til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til [[Frogner (Sørum)\|Frogner]] i [[Sørum kommune]]. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som [[kongevei]] innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom [[Lørenskog]] og videre til Skedsmo, og i 2017 er dette [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]].<onlyinclude/>

	Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]]. Den gikk over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen]] og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av [[Brånås ~~gård~~ (Skedsmo)\|Brånås]] gård til [[Skedsmokorset]] og over [[Berger ~~gård~~ (Skedsmo)\|Berger]] gård til [[Mo (Sørum)\|Mo]] i [[Sørum kommune]]. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden.		Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]]. Den gikk over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen]] og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av [[Nordre Brånås (Skedsmo)\|Nordre Brånås]] gård til [[Skedsmokorset]] og over [[Nordre Berger (Skedsmo)\|Nordre Berger]] gård til [[Mo (Sørum)\|Mo]] i [[Sørum kommune]]. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden.

	Fram til 1920-årene ble veien fra Skedsmo kirke over Farseggen hovedforbindelsen mellom [[Skedsmo kirke]] og [[Leirsund]]. Mens store deler av Oldtidsveien gjennom Skedsmo er blitt borte som følge av utbygging, eller den er lagt om til moderne veier, har veien over Farseggen endret seg lite på 1000 år. Den er i 2017 brukt som turvei mellom Skedsmokorset og Leirsund.		Fram til 1920-årene ble veien fra Skedsmo kirke over Farseggen hovedforbindelsen mellom [[Skedsmo kirke]] og [[Leirsund]]. Mens store deler av Oldtidsveien gjennom Skedsmo er blitt borte som følge av utbygging, eller den er lagt om til moderne veier, har veien over Farseggen endret seg lite på 1000 år. Den er i 2017 brukt som turvei mellom Skedsmokorset og Leirsund.

Nils Steinar Våge: Lenkeendring

2019-07-30T06:05:33Z

Lenkeendring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2019 kl. 06:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Farseggen2.JPG\|[[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo\|Farseggen]], del av Oldtidsveien gjennom Skedsmo. Foto: Nils Sundstu.}}'''Den tidligste ferdselsveien''' fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)\|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til [[Skedsmo kirke]]. Derfra gikk den over [[Farseggen]] til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til [[Frogner (Sørum)\|Frogner]] i [[Sørum kommune]]. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som [[kongevei]] innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom [[Lørenskog]] og videre til Skedsmo, og i 2017 er dette [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]].<onlyinclude/>		<onlyinclude>{{thumb\|Farseggen2.JPG\|[[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo\|Farseggen]], del av Oldtidsveien gjennom Skedsmo. Foto: Nils Sundstu.}}'''Den tidligste ferdselsveien''' fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)\|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til [[Skedsmo kirke]]. Derfra gikk den over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)\|Farseggen]] til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til [[Frogner (Sørum)\|Frogner]] i [[Sørum kommune]]. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som [[kongevei]] innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom [[Lørenskog]] og videre til Skedsmo, og i 2017 er dette [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]].<onlyinclude/>

	Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]]. Den gikk over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen]] og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av [[Brånås gård (Skedsmo)\|Brånås]] gård til [[Skedsmokorset]] og over [[Berger gård (Skedsmo)\|Berger]] gård til [[Mo (Sørum)\|Mo]] i [[Sørum kommune]]. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden.		Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]]. Den gikk over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen]] og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av [[Brånås gård (Skedsmo)\|Brånås]] gård til [[Skedsmokorset]] og over [[Berger gård (Skedsmo)\|Berger]] gård til [[Mo (Sørum)\|Mo]] i [[Sørum kommune]]. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden.

Nils Steinar Våge på 20. apr. 2017 kl. 07:22

2017-04-20T07:22:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2017 kl. 07:22
Linje 9:		Linje 9:
	Andre eldre veifar var [[Holtveien (Skedsmo)\|Holtveien]] som gikk fra [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over [[Asak gård (Skedsmo)\|Asak]] til [[Jølsen (Fet)\|Jølsen]] i [[Fet kommune]], og store deler av denne veien er bevart.		Andre eldre veifar var [[Holtveien (Skedsmo)\|Holtveien]] som gikk fra [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over [[Asak gård (Skedsmo)\|Asak]] til [[Jølsen (Fet)\|Jølsen]] i [[Fet kommune]], og store deler av denne veien er bevart.

	Det nasjonale prosjektet [[Pilegrimsleden]] går over Gjelleråsen til Åros ~~bro~~, videre til [[Høgtveita (Skedsmo)\|Høgtveita]] og [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum.		Det nasjonale prosjektet [[Pilegrimsleden]] går over Gjelleråsen til Åros bru, videre til [[Høgtveita (Skedsmo)\|Høgtveita]] og [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum.

	==Kilder==		==Kilder==

Nils Steinar Våge: Lenker

2017-04-20T07:21:45Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2017 kl. 07:21
Linje 7:		Linje 7:
	[[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] er den andre hovedveien gjennom deler av kommunen, og den nåværende traseen er fra 1910-1911. Den eldste veien gjennom Strømmen og fram til Oslo var [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]], og den stammer fra en trase fra [[høymiddelalderen]]. Veien mellom Strømmen og hovedstaden ble tidligere brukt som vinterveg for frakt av tømmer til hovedstaden, og var dermed en sentral transportvei mellom Romerike og Oslo.		[[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] er den andre hovedveien gjennom deler av kommunen, og den nåværende traseen er fra 1910-1911. Den eldste veien gjennom Strømmen og fram til Oslo var [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]], og den stammer fra en trase fra [[høymiddelalderen]]. Veien mellom Strømmen og hovedstaden ble tidligere brukt som vinterveg for frakt av tømmer til hovedstaden, og var dermed en sentral transportvei mellom Romerike og Oslo.

	Andre eldre veifar var [[Holtveien (Skedsmo)\|Holtveien]] som gikk fra [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over [[Asak gård (Skedsmo)\|Asak]] til [[Jølsen (Fet)\|Jølsen]9 i [[Fet kommune]], og store deler av denne veien er bevart.		Andre eldre veifar var [[Holtveien (Skedsmo)\|Holtveien]] som gikk fra [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over [[Asak gård (Skedsmo)\|Asak]] til [[Jølsen (Fet)\|Jølsen]] i [[Fet kommune]], og store deler av denne veien er bevart.

	Det nasjonale prosjektet [[Pilegrimsleden]] går over Gjelleråsen til Åros bro, videre til Høgtveita og Vestvollen og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum.		Det nasjonale prosjektet [[Pilegrimsleden]] går over Gjelleråsen til Åros bro, videre til [[Høgtveita (Skedsmo)\|Høgtveita]] og [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum.

	==Kilder==		==Kilder==

Nils Steinar Våge: Korr., lenker

2017-04-20T07:18:17Z

Korr., lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Farseggen2.JPG\|[[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo\|Farseggen]], del av Oldtidsveien gjennom Skedsmo. Foto: Nils Sundstu.}}'''Den tidligste ferdselsveien''' fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)\|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til [[Skedsmo kirke]]. Derfra gikk den over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)\|Farseggen]] til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til [[Frogner (Sørum)\|Frogner]] i [[Sørum kommune]]. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som [[kongevei]] innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom [[Lørenskog]] og videre til Skedsmo, og i 2017 er dette [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]].<onlyinclude/>		<onlyinclude>{{thumb\|Farseggen2.JPG\|[[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo\|Farseggen]], del av Oldtidsveien gjennom Skedsmo. Foto: Nils Sundstu.}}'''Den tidligste ferdselsveien''' fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)\|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til [[Skedsmo kirke]]. Derfra gikk den over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)\|Farseggen]] til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til [[Frogner (Sørum)\|Frogner]] i tidligere [[Sørum kommune]]. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som [[kongevei]] innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom [[Lørenskog]] og videre til Skedsmo, og i 2017 er dette [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]].<onlyinclude/>

	Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]]. Den gikk over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen]] og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av [[Nordre Brånås (Skedsmo)\|Nordre Brånås]] gård til [[Skedsmokorset]] og over [[Nordre Berger (Skedsmo)\|Nordre Berger]] gård til [[Mo (Sørum)\|Mo]] i [[Sørum kommune]]. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden.		Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]]. Den gikk over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen]] og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av [[Nordre Brånås (Skedsmo)\|Nordre Brånås]] gård til [[Skedsmokorset]] og over [[Nordre Berger (Skedsmo)\|Nordre Berger]] gård til [[Mo (Sørum)\|Mo]] i tidligere [[Sørum kommune]]. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden.

	Fram til 1920-årene ble veien fra Skedsmo kirke over Farseggen hovedforbindelsen mellom [[Skedsmo kirke]] og [[Leirsund]]. Mens store deler av Oldtidsveien gjennom Skedsmo er blitt borte som følge av utbygging, eller den er lagt om til moderne veier, har veien over Farseggen endret seg lite på 1000 år. Den er i 2017 brukt som turvei mellom Skedsmokorset og Leirsund.		Fram til 1920-årene ble veien fra Skedsmo kirke over Farseggen hovedforbindelsen mellom [[Skedsmo kirke]] og [[Leirsund]]. Mens store deler av Oldtidsveien gjennom Skedsmo er blitt borte som følge av utbygging, eller den er lagt om til moderne veier, har veien over Farseggen endret seg lite på 1000 år. Den er i 2017 brukt som turvei mellom Skedsmokorset og Leirsund.
Linje 7:		Linje 7:
	[[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] er den andre hovedveien gjennom deler av kommunen, og den nåværende traseen er fra 1910-1911. Den eldste veien gjennom Strømmen og fram til Oslo var [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]], og den stammer fra en trase fra [[høymiddelalderen]]. Veien mellom Strømmen og hovedstaden ble tidligere brukt som vinterveg for frakt av tømmer til hovedstaden, og var dermed en sentral transportvei mellom Romerike og Oslo.		[[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] er den andre hovedveien gjennom deler av kommunen, og den nåværende traseen er fra 1910-1911. Den eldste veien gjennom Strømmen og fram til Oslo var [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]], og den stammer fra en trase fra [[høymiddelalderen]]. Veien mellom Strømmen og hovedstaden ble tidligere brukt som vinterveg for frakt av tømmer til hovedstaden, og var dermed en sentral transportvei mellom Romerike og Oslo.

	Andre eldre veifar var [[Holtveien (Skedsmo)\|Holtveien]] som gikk fra [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over [[Asak gård (Skedsmo)\|Asak]] til [[Jølsen (Fet)\|Jølsen]] i [[Fet kommune]], og store deler av denne veien er bevart.		Andre eldre veifar var [[Holtveien (Skedsmo)\|Holtveien]] som gikk fra [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over [[Asak gård (Skedsmo)\|Asak]] til [[Jølsen (Fet)\|Jølsen]] i tidligere [[Fet kommune]], og store deler av denne veien er bevart.

	Det nasjonale prosjektet [[Pilegrimsleden]] går over Gjelleråsen til Åros bru, videre til [[Høgtveita (Skedsmo)\|Høgtveita]] og [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum.		Det nasjonale prosjektet [[Pilegrimsleden]] går over Gjelleråsen til Åros bru, videre til [[Høgtveita (Skedsmo)\|Høgtveita]] og [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2017 kl. 07:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Farseggen2.JPG\|[[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo\|Farseggen]], del av Oldtidsveien gjennom Skedsmo. Foto: Nils Sundstu.}}'''Den tidligste ferdselsveien''' fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)\|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til [[Skedsmo kirke]]. Derfra gikk den over [[Farseggen]] til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til Frogner i Sørum. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som [[kongevei]] innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom [[Lørenskog]] og videre til Skedsmo, og i ~~2010~~ er dette [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]].<onlyinclude/>		<onlyinclude>{{thumb\|Farseggen2.JPG\|[[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo\|Farseggen]], del av Oldtidsveien gjennom Skedsmo. Foto: Nils Sundstu.}}'''Den tidligste ferdselsveien''' fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Denne veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)\|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til [[Skedsmo kirke]]. Derfra gikk den over [[Farseggen]] til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over Leirelva, og videre til [[Frogner (Sørum)\|Frogner]] i [[Sørum kommune]]. Disse veiene var rideveier og i liten grad brukbare til hjulgående trafikk. Veien fikk på 1600-tallet status som [[kongevei]] innenfor det dansk-norske hovedveisystemet. En annen vei gikk fra Oslo gjennom [[Lørenskog]] og videre til Skedsmo, og i 2017 er dette [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]].<onlyinclude/>

	Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]]. Den gikk over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen]] og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av [[Brånås gård (Skedsmo)\|Brånås ~~gård~~]] til [[Skedsmokorset]] og over [[Berger gård (Skedsmo)\|Berger ~~gård~~]] til Mo i Sørum. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden.		Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og kjørbare veier for hest og kjerre gjennom bygda, og dette var den første kjørbare [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]]. Den gikk over [[Gjelleråsen]] til [[Lahaugmoen]] og videre til Nitsund. Derfra gikk den på vestsida av [[Brånås gård (Skedsmo)\|Brånås]] gård til [[Skedsmokorset]] og over [[Berger gård (Skedsmo)\|Berger]] gård til [[Mo (Sørum)\|Mo]] i [[Sørum kommune]]. I 1879 fikk denne hovedveien navnet Trondhjemsveien, og fram til 1968 var dette hovedveien fra nord til hovedstaden.

	Fram til 1920-årene ble veien fra Skedsmo kirke over Farseggen hovedforbindelsen mellom [[Skedsmo kirke]] og [[Leirsund]]. Mens store deler av Oldtidsveien gjennom Skedsmo er blitt borte som følge av utbygging, eller den er lagt om til moderne veier, har veien over Farseggen endret seg lite på 1000 år. Den er i ~~2010~~ brukt som turvei mellom Skedsmokorset og Leirsund.		Fram til 1920-årene ble veien fra Skedsmo kirke over Farseggen hovedforbindelsen mellom [[Skedsmo kirke]] og [[Leirsund]]. Mens store deler av Oldtidsveien gjennom Skedsmo er blitt borte som følge av utbygging, eller den er lagt om til moderne veier, har veien over Farseggen endret seg lite på 1000 år. Den er i 2017 brukt som turvei mellom Skedsmokorset og Leirsund.
	{{thumb\|Gjelleråsen.jpg\|Veikrysset på Gjelleråsen i 1932}}		{{thumb\|Gjelleråsen.jpg\|Veikrysset på Gjelleråsen i 1932}}
	[[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] er den andre hovedveien gjennom deler av kommunen, og den nåværende traseen er fra 1910-1911. Den eldste veien gjennom Strømmen og fram til Oslo var [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]], og den stammer fra en trase fra [[høymiddelalderen]]. Veien mellom Strømmen og hovedstaden ble tidligere brukt som vinterveg for frakt av tømmer til hovedstaden, og var dermed en sentral transportvei mellom Romerike og Oslo.		[[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] er den andre hovedveien gjennom deler av kommunen, og den nåværende traseen er fra 1910-1911. Den eldste veien gjennom Strømmen og fram til Oslo var [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]], og den stammer fra en trase fra [[høymiddelalderen]]. Veien mellom Strømmen og hovedstaden ble tidligere brukt som vinterveg for frakt av tømmer til hovedstaden, og var dermed en sentral transportvei mellom Romerike og Oslo.

	Andre eldre veifar var [[Holtveien (Skedsmo)\|Holtveien]] som gikk fra [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over [[Asak gård (Skedsmo)\|Asak]] til Jølsen i Fet, og store deler av denne veien er bevart.		Andre eldre veifar var [[Holtveien (Skedsmo)\|Holtveien]] som gikk fra [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] til Skedsmo kirke. Veien østover fra Skedsmo gikk over [[Asak gård (Skedsmo)\|Asak]] til [[Jølsen (Fet)\|Jølsen]9 i [[Fet kommune]], og store deler av denne veien er bevart.

	Det nasjonale prosjektet [[Pilegrimsleden]] går over Gjelleråsen til Åros bro, videre til Høgtveita og Vestvollen og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum.		Det nasjonale prosjektet [[Pilegrimsleden]] går over Gjelleråsen til Åros bro, videre til Høgtveita og Vestvollen og fram til Skedsmo kirke. Derfra går den over Farseggen til Leirsund og nordover til Frogner i Sørum.

	==Kilder==		==Kilder==
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. ~~Digital utgave:~~ {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952.		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.

	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]