De første norske kvinnene med doktorgrad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Otto Blehr» til «Otto Blehr»

2026-06-23T07:59:19Z

Teksterstatting – «Otto Blehr» til «Otto Blehr»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2026 kl. 07:59
Linje 11:		Linje 11:

	== Emily Arnesen ==		== Emily Arnesen ==
	[[Emily Arnesen (1867–1928)\|Emily Arnesen]] (1867-1928) tok anneneksamen ved universitetet i Kristiania i 1891. Etter en tid som guvernante for statsminister [[Otto Blehr]] i [[Stockholm]] studerte hun under [[Johan Hjort (1869–1948)\|Johan Hjort]] på Zootomisk laboratorium, før hun i 1901 dro til Zürich for å studere videre. Arnesen disputerte på emnet ''svampdyr'' i Zürich i 1903. Hun ble midlertidig ansatt som konservator ved [[Universitetet i Kristiania]] fra 1905, fast fra 1911.		[[Emily Arnesen (1867–1928)\|Emily Arnesen]] (1867-1928) tok anneneksamen ved universitetet i Kristiania i 1891. Etter en tid som guvernante for statsminister [[Otto Blehr (1847–1927)\|Otto Blehr]] i [[Stockholm]] studerte hun under [[Johan Hjort (1869–1948)\|Johan Hjort]] på Zootomisk laboratorium, før hun i 1901 dro til Zürich for å studere videre. Arnesen disputerte på emnet ''svampdyr'' i Zürich i 1903. Hun ble midlertidig ansatt som konservator ved [[Universitetet i Kristiania]] fra 1905, fast fra 1911.

	== Clara Holst ==		== Clara Holst ==

Stigrp: /* Galleri */

2024-10-28T18:40:27Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2024 kl. 18:40
Linje 39:		Linje 39:
	Fil:Faksimile Aftenposten 1902 Emily Arnesen.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1902: Annonse for lærebok i zoologi av [[Emily Arnesen (1867–1928)]], den tredje norske kvinne med doktorgrad.		Fil:Faksimile Aftenposten 1902 Emily Arnesen.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1902: Annonse for lærebok i zoologi av [[Emily Arnesen (1867–1928)]], den tredje norske kvinne med doktorgrad.
	Fil:Elizabeth Stephansen foto.JPG\|Foto av [[Elizabeth Stephansen]]. Fra Hag og Lindqvist 1997.		Fil:Elizabeth Stephansen foto.JPG\|Foto av [[Elizabeth Stephansen]]. Fra Hag og Lindqvist 1997.
	~~Fil:Elizabeth Stephansen AFtenposten 1. mars 1961.JPG \|Faksimile fra 1. mars Aftenposten 1961: Nekrolog over [[Elizabeth Stephansen]].~~
	Fil:Thekla Resvoll - no-nb digifoto 20160622 00006 bldsa TRAH01 00001.jpg\|[[Thekla Resvoll]], med kniv i beltet, fotografert på 1890-tallet.{{byline\|Axel Leverin/Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Thekla Resvoll - no-nb digifoto 20160622 00006 bldsa TRAH01 00001.jpg\|[[Thekla Resvoll]], med kniv i beltet, fotografert på 1890-tallet.{{byline\|Axel Leverin/Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Helga Eng foto.jpg\|[[Helga Eng]] var den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, i 1913. Foto: Ukjent/Oslo Museum.		Fil:Helga Eng foto.jpg\|[[Helga Eng]] var den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, i 1913. Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Cnyborg på 14. mar. 2024 kl. 11:51

2024-03-14T11:51:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 11:51
Linje 56:		Linje 56:
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110400066 Hag og Lindqvist: Elizabeth Stephansen : a pioneer. Tapir, Trondheim, 1997].		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110400066 Hag og Lindqvist: Elizabeth Stephansen : a pioneer. Tapir, Trondheim, 1997].

			[[Kategori:Utdanning]]
	[[Kategori:Sveits]]		[[Kategori:Sveits]]
	[[Kategori:Kvinnesak]]		[[Kategori:Kvinnesak]]

Cnyborg på 14. mar. 2024 kl. 11:51

2024-03-14T11:51:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 11:51
Linje 56:		Linje 56:
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110400066 Hag og Lindqvist: Elizabeth Stephansen : a pioneer. Tapir, Trondheim, 1997].		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110400066 Hag og Lindqvist: Elizabeth Stephansen : a pioneer. Tapir, Trondheim, 1997].

	~~[[Kategori:Professorer]]~~
	[[Kategori:Sveits]]		[[Kategori:Sveits]]
	[[Kategori:Kvinnesak]]		[[Kategori:Kvinnesak]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:10:57Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\| Faksimile Aftenposten 10 des 1903 Clara Holst.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.}}		<onlyinclude>{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 10 des 1903 Clara Holst.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.}}
	'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første kvinnelige doktorgradene ble tatt i [[Sveits]].		'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første kvinnelige doktorgradene ble tatt i [[Sveits]].

Marthe Glad: prøvde å få mefd mellomrom

2023-10-16T13:22:18Z

prøvde å få mefd mellomrom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2023 kl. 13:22
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første kvinnelige doktorgradene ble tatt i [[Sveits]].		'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første kvinnelige doktorgradene ble tatt i [[Sveits]].

	Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i [[Kristiania]] i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk. ~~</onlyinclude>~~		Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i [[Kristiania]] i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk.

	== Agnes Mathilde Wergeland ==		</onlyinclude>== Agnes Mathilde Wergeland ==
	[[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914) var søster av maleren [[Oscar Wergeland]], og dermed en slektning av [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. Hun studerte historie og rettshistorie i München, og deretter ved Universitetet i Zürich, hvor hun disputerte i 1890 på en avhandling om rettshistorie i norrøn middelalder. Hun hadde vanskelig for å skaffe seg jobb i Norge, og etter råd fra [[Aasta Hansteen]] dro hun til USA, hvor hun ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i 1902. Hun ble senere amerikansk statsborger.		[[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914) var søster av maleren [[Oscar Wergeland]], og dermed en slektning av [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. Hun studerte historie og rettshistorie i München, og deretter ved Universitetet i Zürich, hvor hun disputerte i 1890 på en avhandling om rettshistorie i norrøn middelalder. Hun hadde vanskelig for å skaffe seg jobb i Norge, og etter råd fra [[Aasta Hansteen]] dro hun til USA, hvor hun ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i 1902. Hun ble senere amerikansk statsborger.

Marthe Glad: utvida den lille includen rundt clara holst

2023-10-16T13:21:51Z

utvida den lille includen rundt clara holst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2023 kl. 13:21
Linje 14:		Linje 14:

	== Clara Holst ==		== Clara Holst ==
	<onlyinclude>[[Clara Holst]] (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896).~~</onlyinclude>~~ Holst var også den første kvinne som disputerte for doktorgraden ''i Norge'' (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel.		<onlyinclude>[[Clara Holst]] (1868-1935) var språkforsker. Hun var den første kvinnelige filologistudenten ved universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896). Holst var også den første kvinne som disputerte for doktorgraden ''i Norge'' (10. desember 1903). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel.</onlyinclude>

	== Kristine Bonnevie ==		== Kristine Bonnevie ==

Stigrp: /* Milda Dorothea Prytz */

2022-05-27T22:25:40Z

Milda Dorothea Prytz

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 22:25
Linje 29:		Linje 29:

	== Milda Dorothea Prytz ==		== Milda Dorothea Prytz ==
	[[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977) var kjemiker (uorganisk kjemi). Hun tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var den tredje realisten (etter Kristine Bonnevie og Thekla Resvoll). Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]]. I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent. Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon.		[[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977) var kjemiker (uorganisk kjemi). Hun tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var den tredje realisten blant kvinnene (etter Kristine Bonnevie og Thekla Resvoll). Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]]. I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent. Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Stigrp på 19. jan. 2022 kl. 13:26

2022-01-19T13:26:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 10 des 1903 Clara Holst.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 10 des 1903 Clara Holst.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 10. desember 1903: Utsnitt av omtalen av Clara Holsts doktordisputas i Universitetets festsal, den første kvinnelige disputas i Norge.}}
	'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første doktorgradene ble tatt i [[Sveits]].		'''[[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''' er en oversiktsartikkel som inkluderer doktorgrader tatt både i utlandet og i Norge. De tre første kvinnelige doktorgradene ble tatt i [[Sveits]].

	Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i [[Kristiania]] i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk. </onlyinclude>		Den aller første norske kvinnen som tok en doktorgrad, var [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857-1914), som disputerte i Zürich i Sveits i 1890 på et emne innen rettshistorie i middelalderen. Den første kvinne som disputerte i ''Norge'', var tyskfilologen [[Clara Holst]], som disputerte i [[Kristiania]] i 1903 på et emne om bruk av tyske låneord i dansk. </onlyinclude>

Stigrp: /* Galleri */

2022-01-19T13:24:37Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:24
Linje 46:		Linje 46:
	Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.		Fil:Milda Prytz Aftenposten 1925.jpg\|Aftenposten omtalte Milda Prytz' disputas i sitt aftennummer 7. desember 1925, og slo blant annet fast: ''I formiddag oplevet den gamle festsal en av sine mer sjeldne timer. Doktoranden var en kvinde, frøken Milda Prytz''.
	Fil:Alexandra Ingier lege.jpg\|[[Alexandra Ingier]].{{byline\|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}}		Fil:Alexandra Ingier lege.jpg\|[[Alexandra Ingier]].{{byline\|Fra ''Studenterne fra 1886'' (1911)}}
	Fil:Alexandra Ingier doktorgrad 1914 klipp.jpg\|Utsnitt av omtale av Alexandra Ingier i ''Tidens Tegn'' 16. desember 1914 etter hennes doktordisputas.}}		Fil:Alexandra Ingier doktorgrad 1914 klipp.jpg\|Utsnitt av omtale av Alexandra Ingier i ''Tidens Tegn'' 16. desember 1914 etter hennes doktordisputas.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2024 kl. 18:40
Linje 39:		Linje 39:
	Fil:Faksimile Aftenposten 1902 Emily Arnesen.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1902: Annonse for lærebok i zoologi av [[Emily Arnesen (1867–1928)]], den tredje norske kvinne med doktorgrad.		Fil:Faksimile Aftenposten 1902 Emily Arnesen.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 5. september 1902: Annonse for lærebok i zoologi av [[Emily Arnesen (1867–1928)]], den tredje norske kvinne med doktorgrad.
	Fil:Elizabeth Stephansen foto.JPG\|Foto av [[Elizabeth Stephansen]]. Fra Hag og Lindqvist 1997.		Fil:Elizabeth Stephansen foto.JPG\|Foto av [[Elizabeth Stephansen]]. Fra Hag og Lindqvist 1997.
	~~Fil:Elizabeth Stephansen AFtenposten 1. mars 1961.JPG \|Faksimile fra 1. mars Aftenposten 1961: Nekrolog over [[Elizabeth Stephansen]].~~
	Fil:Thekla Resvoll - no-nb digifoto 20160622 00006 bldsa TRAH01 00001.jpg\|[[Thekla Resvoll]], med kniv i beltet, fotografert på 1890-tallet.{{byline\|Axel Leverin/Nasjonalbiblioteket}}		Fil:Thekla Resvoll - no-nb digifoto 20160622 00006 bldsa TRAH01 00001.jpg\|[[Thekla Resvoll]], med kniv i beltet, fotografert på 1890-tallet.{{byline\|Axel Leverin/Nasjonalbiblioteket}}
	Fil:Helga Eng foto.jpg\|[[Helga Eng]] var den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, i 1913. Foto: Ukjent/Oslo Museum.		Fil:Helga Eng foto.jpg\|[[Helga Eng]] var den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, i 1913. Foto: Ukjent/Oslo Museum.