De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 15. nov. 2024 kl. 13:00

2024-11-15T13:00:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2024 kl. 13:00
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:De 100 første kvinner i kommunestyrene\| ]]		[[Kategori:De 100 første kvinner i kommunestyrene\| ]]
	[[Kategori:Lokalpolitikk]]		[[Kategori:Lokalpolitikk]]
			[[Kategori:Prosjektbeskrivelser]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene

2024-03-14T10:11:01Z

Robot: Endrer mal: De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 10:11
Linje 18:		Linje 18:
	* [http://www.hjemmet.no/Artiker/Artikler/Norges-forste-kvinnelige-politikere/ Seglsten, Per Helge: artikkel i Hjemmet 2011]		* [http://www.hjemmet.no/Artiker/Artikler/Norges-forste-kvinnelige-politikere/ Seglsten, Per Helge: artikkel i Hjemmet 2011]

	{{De ~~hundre~~ første ~~kvinnelige kommunestyrerepresentantene~~}}		{{De 100 første kvinner i kommunestyrene}}

	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T09:20:38Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:20
Linje 19:		Linje 19:

	{{De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}		{{De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}

			{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:De 100 første kvinner i kommunestyrene\| ]]		[[Kategori:De 100 første kvinner i kommunestyrene\| ]]
	[[Kategori:Lokalpolitikk]]		[[Kategori:Lokalpolitikk]]
	~~{{Kvinner i lokalhistoria}}~~

MortenHV: sortkey

2021-01-18T11:38:28Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Logo De 100 første.jpg\|De 100 første i politikken... }}'''[[De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene\|De 100 første kvinner i kommunestyrene]]''' er et prosjekt [[Riksarkivar]]en har satt i gang i samarbeid med [[Norsk lokalhistorisk institutt\|NLI]] i anledning [[Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013\|stemmerettsjubileet i 2013]]. Målet er å skaffe så mye interessant informasjon som mulig om en gruppe kvinner som virkelig var pionerer i politisk deltakelse landet rundt; de første ca 100 kvinnelige kommunestyrerepresentantene, valgt i [[1901]], 12 år før alle kvinner fikk stemmerett til stortingsvalg.</onlyinclude> Prosjektet tok utgangspunkt i en liste over de 100 representantene som Per Helge Seglsten hadde utarbeidet i forbindelse med en reportasje i ukebladet Hjemmet i 2011.		<onlyinclude>{{thumb\|Logo De 100 første.jpg\|De 100 første i politikken... }}'''[[De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene\|De 100 første kvinner i kommunestyrene]]''' er et prosjekt [[Riksarkivar]]en har satt i gang i samarbeid med [[Norsk lokalhistorisk institutt\|NLI]] i anledning [[Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013\|stemmerettsjubileet i 2013]]. Målet er å skaffe så mye interessant informasjon som mulig om en gruppe kvinner som virkelig var pionerer i politisk deltakelse landet rundt; de første ca 100 kvinnelige kommunestyrerepresentantene, valgt i [[1901]], 12 år før alle kvinner fikk stemmerett til stortingsvalg.</onlyinclude> Prosjektet tok utgangspunkt i en liste over de 100 representantene som Per Helge Seglsten hadde utarbeidet i forbindelse med en reportasje i ukebladet Hjemmet i 2011.

	Prosjektet tar sikte på å finne mer ut om hvem disse kvinnene var. Hvilke partier tilhørte de, var de opptatt av spesielle kampsaker, var de yrkesaktive eller engasjert i frivillig arbeid eller i frivillige foreninger? Var de gifte, ugifte eller enker, hvor bodde de og hvor gamle var de da de ble valgt? Hvilken sosial bakgrunn hadde kvinnene? Ble tiden som representanter starten på en mer langvarig politisk deltakelse i kommune eller stat? For å besvare disse spørsmålene og gjerne flere til trenger vi å vite mer om hver enkelt av disse kvinnene!		Prosjektet tar sikte på å finne mer ut om hvem disse kvinnene var. Hvilke partier tilhørte de, var de opptatt av spesielle kampsaker, var de yrkesaktive eller engasjert i frivillig arbeid eller i frivillige foreninger? Var de gifte, ugifte eller enker, hvor bodde de og hvor gamle var de da de ble valgt? Hvilken sosial bakgrunn hadde kvinnene? Ble tiden som representanter starten på en mer langvarig politisk deltakelse i kommune eller stat? For å besvare disse spørsmålene og gjerne flere til trenger vi å vite mer om hver enkelt av disse kvinnene.

	Riksarkivaren har bedt ansatte ved de åtte statsarkivene om å ta for seg de første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i sine respektive distrikter og undersøke om det finnes materiale som belyser disse kvinnenes liv og virke. Håpet og ønsket er at dette initiativet kan føre til at andre fyller på og bidrar i beste wiki-ånd. Siden kvinnene var kommunestyrerepresentanter finnes det kanskje interessant stoff i kommunearkivene?		Riksarkivaren har bedt ansatte ved de åtte statsarkivene om å ta for seg de første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i sine respektive distrikter og undersøke om det finnes materiale som belyser disse kvinnenes liv og virke. Håpet og ønsket er at dette initiativet kan føre til at andre fyller på og bidrar i beste wiki-ånd. Siden kvinnene var kommunestyrerepresentanter finnes det kanskje interessant stoff i kommunearkivene?
Linje 18:		Linje 18:
	* [http://www.hjemmet.no/Artiker/Artikler/Norges-forste-kvinnelige-politikere/ Seglsten, Per Helge: artikkel i Hjemmet 2011]		* [http://www.hjemmet.no/Artiker/Artikler/Norges-forste-kvinnelige-politikere/ Seglsten, Per Helge: artikkel i Hjemmet 2011]

	{{~~Mal:~~De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}		{{De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}

			[[Kategori:De 100 første kvinner i kommunestyrene\| ]]
	[[Kategori:Lokalpolitikk]]		[[Kategori:Lokalpolitikk]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}

Kallrustad: /* Stemmeretten tidlig på 1900-tallet */

2020-12-15T09:00:14Z

Stemmeretten tidlig på 1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2020 kl. 09:00
Linje 8:		Linje 8:

	=== Stemmeretten tidlig på 1900-tallet===		=== Stemmeretten tidlig på 1900-tallet===
	For å stemme ved kommunevalget i 1901 måtte man være minst 25 år, det kravet gjaldt uansett kjønn. For kvinner gjaldt to ekstra vilkår: De måtte enten alene, eller i fellesskap med ektefelle, ha en årlig inntekt på minst 300 kroner på landet, 400 kroner i byene, og de måtte ha betalt skatt av inntekten. Denne inntektsgrensen betydde at ca 40% av kvinner over 25 år fikk stemmerett. Disse reglene gjaldt frem til 1910, da fikk alle kvinner kommunal stemmerett på ~~like~~ linje med menn. Utviklingen i statsborgerlig stemmerett (valg til stortinget) for kvinner fulgte samme vei, først begrenset med hensyn til skatt og inntekt i 1907, og full stemmerett på lik linje med menn i 1913.		For å stemme ved kommunevalget i 1901 måtte man være minst 25 år, det kravet gjaldt uansett kjønn. For kvinner gjaldt to ekstra vilkår: De måtte enten alene, eller i fellesskap med ektefelle, ha en årlig inntekt på minst 300 kroner på landet, 400 kroner i byene, og de måtte ha betalt skatt av inntekten. Denne inntektsgrensen betydde at ca 40% av kvinner over 25 år fikk stemmerett. Disse reglene gjaldt frem til 1910, da fikk alle kvinner kommunal stemmerett på lik linje med menn. Utviklingen i statsborgerlig stemmerett (valg til stortinget) for kvinner fulgte samme vei, først begrenset med hensyn til skatt og inntekt i 1907, og full stemmerett på lik linje med menn i 1913.

	Valgdeltakelsen var betraktelig høyere for menn enn for kvinner, forskjellen var særlig stor på landet. Mannlig valgdeltakelse var på 41% på landet og 57% i byene. For kvinnene var tallene tilsvarende 10% og 48%. Den større politiske interessen i byene viser seg også ved at de fleste første kvinnelige kommunestyrerepresentantene kom fra byene, bare 12 ble valgt i landkommuner.		Valgdeltakelsen var betraktelig høyere for menn enn for kvinner, forskjellen var særlig stor på landet. Mannlig valgdeltakelse var på 41% på landet og 57% i byene. For kvinnene var tallene tilsvarende 10% og 48%. Den større politiske interessen i byene viser seg også ved at de fleste første kvinnelige kommunestyrerepresentantene kom fra byene, bare 12 ble valgt i landkommuner.
Linje 16:		Linje 16:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_v_061.pdf Norges offisielle statistikk, kommunevalgene 1907]		* [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_v_061.pdf Norges offisielle statistikk, kommunevalgene 1907]
	* [http://www.hjemmet.no/Artiker/Artikler/Norges-forste-kvinnelige-politikere/ Seglsten, Per Helge: artikkel i Hjemmet 2011]		* [http://www.hjemmet.no/Artiker/Artikler/Norges-forste-kvinnelige-politikere/ Seglsten, Per Helge: artikkel i Hjemmet 2011]


	{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}		{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}

Cnyborg på 10. sep. 2020 kl. 13:52

2020-09-10T13:52:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2020 kl. 13:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Logo De 100 første.jpg~~\|thumb~~\|De 100 første i politikken... ]]'''[[De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene\|De 100 første kvinner i kommunestyrene]]''' er et prosjekt [[Riksarkivar]]en har satt i gang i samarbeid med [[Norsk lokalhistorisk institutt\|NLI]] i anledning [[Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013\|stemmerettsjubileet i 2013]]. Målet er å skaffe så mye interessant informasjon som mulig om en gruppe kvinner som virkelig var pionerer i politisk deltakelse landet rundt; de første ca 100 kvinnelige kommunestyrerepresentantene, valgt i [[1901]], 12 år før alle kvinner fikk stemmerett til stortingsvalg.</onlyinclude> Prosjektet tok utgangspunkt i en liste over de 100 representantene som Per Helge Seglsten hadde utarbeidet i forbindelse med en reportasje i ukebladet Hjemmet i 2011.		<onlyinclude>{{thumb\|Logo De 100 første.jpg\|De 100 første i politikken... }}'''[[De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene\|De 100 første kvinner i kommunestyrene]]''' er et prosjekt [[Riksarkivar]]en har satt i gang i samarbeid med [[Norsk lokalhistorisk institutt\|NLI]] i anledning [[Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013\|stemmerettsjubileet i 2013]]. Målet er å skaffe så mye interessant informasjon som mulig om en gruppe kvinner som virkelig var pionerer i politisk deltakelse landet rundt; de første ca 100 kvinnelige kommunestyrerepresentantene, valgt i [[1901]], 12 år før alle kvinner fikk stemmerett til stortingsvalg.</onlyinclude> Prosjektet tok utgangspunkt i en liste over de 100 representantene som Per Helge Seglsten hadde utarbeidet i forbindelse med en reportasje i ukebladet Hjemmet i 2011.

	Prosjektet tar sikte på å finne mer ut om hvem disse kvinnene var. Hvilke partier tilhørte de, var de opptatt av spesielle kampsaker, var de yrkesaktive eller engasjert i frivillig arbeid eller i frivillige foreninger? Var de gifte, ugifte eller enker, hvor bodde de og hvor gamle var de da de ble valgt? Hvilken sosial bakgrunn hadde kvinnene? Ble tiden som representanter starten på en mer langvarig politisk deltakelse i kommune eller stat? For å besvare disse spørsmålene og gjerne flere til trenger vi å vite mer om hver enkelt av disse kvinnene!		Prosjektet tar sikte på å finne mer ut om hvem disse kvinnene var. Hvilke partier tilhørte de, var de opptatt av spesielle kampsaker, var de yrkesaktive eller engasjert i frivillig arbeid eller i frivillige foreninger? Var de gifte, ugifte eller enker, hvor bodde de og hvor gamle var de da de ble valgt? Hvilken sosial bakgrunn hadde kvinnene? Ble tiden som representanter starten på en mer langvarig politisk deltakelse i kommune eller stat? For å besvare disse spørsmålene og gjerne flere til trenger vi å vite mer om hver enkelt av disse kvinnene!

Cnyborg: {{Kvinner i lokalhistoria}}

2015-08-10T16:43:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 16:43
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Lokalpolitikk]]		[[Kategori:Lokalpolitikk]]
			{{Kvinner i lokalhistoria}}

Hans P. Hosar på 6. feb. 2013 kl. 11:17

2013-02-06T11:17:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2013 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Logo De 100 første.jpg\|thumb\|De 100 første i politikken... ]]'''[[De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene\|De 100 første kvinner i kommunestyrene]]''' er et prosjekt [[Riksarkivar]]en har satt i gang i samarbeid med [[Norsk lokalhistorisk institutt\|NLI]] i anledning [[Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013\|stemmerettsjubileet i 2013]]. Målet er å skaffe så mye interessant informasjon som mulig om en gruppe kvinner som virkelig var pionerer i politisk deltakelse landet rundt; de første ca 100 kvinnelige kommunestyrerepresentantene, valgt i [[1901]], 12 år før alle kvinner fikk stemmerett til stortingsvalg.</onlyinclude>		<onlyinclude>[[Bilde:Logo De 100 første.jpg\|thumb\|De 100 første i politikken... ]]'''[[De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene\|De 100 første kvinner i kommunestyrene]]''' er et prosjekt [[Riksarkivar]]en har satt i gang i samarbeid med [[Norsk lokalhistorisk institutt\|NLI]] i anledning [[Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013\|stemmerettsjubileet i 2013]]. Målet er å skaffe så mye interessant informasjon som mulig om en gruppe kvinner som virkelig var pionerer i politisk deltakelse landet rundt; de første ca 100 kvinnelige kommunestyrerepresentantene, valgt i [[1901]], 12 år før alle kvinner fikk stemmerett til stortingsvalg.</onlyinclude> Prosjektet tok utgangspunkt i en liste over de 100 representantene som Per Helge Seglsten hadde utarbeidet i forbindelse med en reportasje i ukebladet Hjemmet i 2011.

	Prosjektet tar sikte på å finne mer ut om hvem disse kvinnene var. Hvilke partier tilhørte de, var de opptatt av spesielle kampsaker, var de yrkesaktive eller engasjert i frivillig arbeid eller i frivillige foreninger? Var de gifte, ugifte eller enker, hvor bodde de og hvor gamle var de da de ble valgt? Hvilken sosial bakgrunn hadde kvinnene? Ble tiden som representanter starten på en mer langvarig politisk deltakelse i kommune eller stat? For å besvare disse spørsmålene og gjerne flere til trenger vi å vite mer om hver enkelt av disse kvinnene!		Prosjektet tar sikte på å finne mer ut om hvem disse kvinnene var. Hvilke partier tilhørte de, var de opptatt av spesielle kampsaker, var de yrkesaktive eller engasjert i frivillig arbeid eller i frivillige foreninger? Var de gifte, ugifte eller enker, hvor bodde de og hvor gamle var de da de ble valgt? Hvilken sosial bakgrunn hadde kvinnene? Ble tiden som representanter starten på en mer langvarig politisk deltakelse i kommune eller stat? For å besvare disse spørsmålene og gjerne flere til trenger vi å vite mer om hver enkelt av disse kvinnene!

Hans P. Hosar: Tydeligere henvisning til overordnet artikkel

2012-12-07T06:40:00Z

Tydeligere henvisning til overordnet artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2012 kl. 06:40
Linje 8:		Linje 8:

	=== Stemmeretten tidlig på 1900-tallet===		=== Stemmeretten tidlig på 1900-tallet===
	For å stemme ved kommunevalget i 1901 måtte man være minst 25 år, det kravet gjaldt uansett kjønn. For kvinner gjaldt to ekstra vilkår: De måtte enten alene, eller i fellesskap med ektefelle, ha en årlig inntekt på minst 300 kroner på landet, 400 kroner i byene, og de måtte ha betalt skatt av inntekten. Denne inntektsgrensen betydde at ca 40% av kvinner over 25 år fikk stemmerett.~~<ref>[[Kvinner og stemmerett]]</ref>~~ Disse reglene gjaldt frem til 1910, da fikk alle kvinner kommunal stemmerett på like linje med menn. Utviklingen i statsborgerlig stemmerett (valg til stortinget) for kvinner fulgte samme vei, først begrenset med hensyn til skatt og inntekt i 1907, og full stemmerett på lik linje med menn i 1913.		For å stemme ved kommunevalget i 1901 måtte man være minst 25 år, det kravet gjaldt uansett kjønn. For kvinner gjaldt to ekstra vilkår: De måtte enten alene, eller i fellesskap med ektefelle, ha en årlig inntekt på minst 300 kroner på landet, 400 kroner i byene, og de måtte ha betalt skatt av inntekten. Denne inntektsgrensen betydde at ca 40% av kvinner over 25 år fikk stemmerett. Disse reglene gjaldt frem til 1910, da fikk alle kvinner kommunal stemmerett på like linje med menn. Utviklingen i statsborgerlig stemmerett (valg til stortinget) for kvinner fulgte samme vei, først begrenset med hensyn til skatt og inntekt i 1907, og full stemmerett på lik linje med menn i 1913.

	Valgdeltakelsen var betraktelig høyere for menn enn for kvinner, forskjellen var særlig stor på landet. Mannlig valgdeltakelse var på 41% på landet og 57% i byene. For kvinnene var tallene tilsvarende 10% og 48%. Den større politiske interessen i byene viser seg også ved at de fleste første kvinnelige kommunestyrerepresentantene kom fra byene, bare 12 ble valgt i landkommuner.		Valgdeltakelsen var betraktelig høyere for menn enn for kvinner, forskjellen var særlig stor på landet. Mannlig valgdeltakelse var på 41% på landet og 57% i byene. For kvinnene var tallene tilsvarende 10% og 48%. Den større politiske interessen i byene viser seg også ved at de fleste første kvinnelige kommunestyrerepresentantene kom fra byene, bare 12 ble valgt i landkommuner.

			:Se artikkel [[Kvinner og stemmerett]]

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 16:		Linje 18:
	* [http://www.hjemmet.no/Artiker/Artikler/Norges-forste-kvinnelige-politikere/ Seglsten, Per Helge: artikkel i Hjemmet 2011]		* [http://www.hjemmet.no/Artiker/Artikler/Norges-forste-kvinnelige-politikere/ Seglsten, Per Helge: artikkel i Hjemmet 2011]

	~~== Referanser ==~~
	~~<references/>~~

	{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}		{{Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}

	[[Kategori:Lokalpolitikk]]		[[Kategori:Lokalpolitikk]]

Eli Fure på 22. nov. 2012 kl. 08:03

2012-11-22T08:03:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2012 kl. 08:03
Linje 8:		Linje 8:

	=== Stemmeretten tidlig på 1900-tallet===		=== Stemmeretten tidlig på 1900-tallet===
	For å stemme ved kommunevalget i 1901 måtte man være minst 25 år, det kravet gjaldt uansett kjønn. For kvinner gjaldt to ekstra vilkår: De måtte enten alene, eller i fellesskap med ektefelle, ha en årlig inntekt på minst 300 kroner på landet, 400 kroner i byene, og de måtte ha betalt skatt av inntekten. Denne inntektsgrensen betydde at ca 40% av kvinner over 25 år fikk stemmerett.<ref>[[Kvinner og stemmerett]]</ref> Disse reglene gjaldt frem til 1910, da fikk alle kvinner kommunal stemmerett på like linje med menn. Utviklingen i statsborgerlig stemmerett (valg til stortinget) for kvinner fulgte samme vei, først begrenset med hensyn til skatt og ~~intekt~~ i 1907, og full stemmerett på lik linje med menn i 1913.		For å stemme ved kommunevalget i 1901 måtte man være minst 25 år, det kravet gjaldt uansett kjønn. For kvinner gjaldt to ekstra vilkår: De måtte enten alene, eller i fellesskap med ektefelle, ha en årlig inntekt på minst 300 kroner på landet, 400 kroner i byene, og de måtte ha betalt skatt av inntekten. Denne inntektsgrensen betydde at ca 40% av kvinner over 25 år fikk stemmerett.<ref>[[Kvinner og stemmerett]]</ref> Disse reglene gjaldt frem til 1910, da fikk alle kvinner kommunal stemmerett på like linje med menn. Utviklingen i statsborgerlig stemmerett (valg til stortinget) for kvinner fulgte samme vei, først begrenset med hensyn til skatt og inntekt i 1907, og full stemmerett på lik linje med menn i 1913.

	Valgdeltakelsen var betraktelig høyere for menn enn for kvinner, forskjellen var særlig stor på landet. Mannlig valgdeltakelse var på 41% på landet og 57% i byene. For kvinnene var tallene tilsvarende 10% og 48%. Den større politiske interessen i byene viser seg også ved at de fleste første kvinnelige kommunestyrerepresentantene kom fra byene, bare 12 ble valgt i landkommuner.		Valgdeltakelsen var betraktelig høyere for menn enn for kvinner, forskjellen var særlig stor på landet. Mannlig valgdeltakelse var på 41% på landet og 57% i byene. For kvinnene var tallene tilsvarende 10% og 48%. Den større politiske interessen i byene viser seg også ved at de fleste første kvinnelige kommunestyrerepresentantene kom fra byene, bare 12 ble valgt i landkommuner.