Degenerert kunst - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:33Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 10:		Linje 10:
	* {{WP-lenke\|Kunst og ukunst\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Kunst og ukunst\|nb}}.
	* [[Edward Montgomery]], se kildeliste.		* [[Edward Montgomery]], se kildeliste.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kunst]]		[[Kategori:Kunst]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]

Cnyborg på 20. jul. 2023 kl. 07:39

2023-07-20T07:39:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2023 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Degenerert kunst]]''' er den vanligste norske betegnelsen på det tyske [[Nazisme\|nazister]] kalte ''entartete Kunst'', en nedsettende betegnelse for kunstformer som ikke passet inn i deres verdensbilde. Dette omfatta modernistisk kunst og kunst med innflytelse fra [[Jødedom\|jødisk]], [[Marxisme\|marxistisk]] eller annet som i nazistenes øyne var mindreverdig. Alle kunstformer kunne komme inn under dette begrepet, som billedkunst, teater, film, litteratur og musikk. Kunstnere og utøvere som fikk sitt arbeid stempla som degenerert ble svartelista, og kunne også bli arrestert. Enorme mengder kunst ble beslaglagt og enten stuet bort eller ødelagt. Offensiven mot degenerert kunst starta med en utstilling av slik kunst i München i 1937. I løpet av dette og neste år ble over 16 000 kunstverk henta ut fra 32 tyske museer, og dette fortsatte også i senere år.		'''[[Degenerert kunst]]''' er den vanligste norske betegnelsen på det tyske [[Nazisme\|nazister]] kalte ''entartete Kunst'', en nedsettende betegnelse for kunstformer som ikke passet inn i deres verdensbilde. Dette omfatta modernistisk kunst og kunst med innflytelse fra [[Jødedom\|jødisk]], [[Marxisme\|marxistisk]] eller annet som i nazistenes øyne var mindreverdig. Alle kunstformer kunne komme inn under dette begrepet, som billedkunst, teater, film, litteratur og musikk. Kunstnere og utøvere som fikk sitt arbeid stempla som degenerert ble svartelista, og kunne også bli arrestert. Enorme mengder kunst ble beslaglagt og enten stuet bort eller ødelagt. Offensiven mot degenerert kunst starta med en utstilling av slik kunst i München i 1937. I løpet av dette og neste år ble over 16 000 kunstverk henta ut fra 32 tyske museer, og dette fortsatte også i senere år.

	I Norge gikk [[Nasjonal Samling]] til kamp mot det de mente var degenerert kunst. I 1942 satte de opp utstillinga «[[Kunst og ukunst (utstilling)\|Kunst og ukunst»]] på [[Nasjonalgalleriet]]. Den NS-innsatte direktøren [[Søren Onsager]] var ansvarlig for utstillinga. Utvalget var dels motivert av kunstnernes politiske ståsted, og dels av Onsagers sym- og antipatier. Både kunst han mente var eksempler til etterfølgelse og det han mente var «ukunst» ble vist fram. Blant kunstnerne som ble fordømt, og som ble svartelista så lenge krigen varte, kan nevnes [[Reidar Aulie (1904–1977)\|Reidar Aulie]], , [[Arne Ekeland (1908–1994)\|Arne Ekeland]], [[Olav Strømme (1909–1978)\|Olav Strømme]], [[Finn Faaborg (1902–1995)\|Finn Faaborg]], [[Kai Fjell]], [[Johs. Rian (1891–1981)\|Johs. Rian]], [[Rolf Rude (1899–1971)\|Rolf Rude]], [[Charlotte Wankel (1888–1969)\|Charlotte Wankel]] og [[Hannah Ryggen]]. Det var også verk av utenlandske kunstnere, som [[Isaac Grünewald (1889–1946)\|Isaac Grünewald]], Pablo Picasso og Georges Braque. For å vise hvordan kunst skulle være, ble det blant annet vist fra bilder av [[I.C. Dahl]] som eksempler på naturalistiske framstillinger. Et noe spesielt tilfelle var [[Edvard Munch]], som også ble vist fram som eksempel til etterfølgelse. I Tyskland var hans kunst stempla som degenerert, og 82 av bildene hans var beslaglagt fra samlinger. I Norge ble han allikevel regna som en av de gode kunstnerne.		I Norge gikk [[Nasjonal Samling]] til kamp mot det de mente var degenerert kunst. I 1942 satte de opp utstillinga «[[Kunst og ukunst (utstilling)\|Kunst og ukunst»]] på [[Nasjonalgalleriet]]. Den NS-innsatte direktøren [[Søren Onsager]] var ansvarlig for utstillinga. Utvalget var dels motivert av kunstnernes politiske ståsted, og dels av Onsagers sym- og antipatier. Både kunst han mente var eksempler til etterfølgelse og det han mente var «ukunst» ble vist fram. Blant kunstnerne som ble fordømt, og som ble svartelista så lenge krigen varte, kan nevnes [[Reidar Aulie (1904–1977)\|Reidar Aulie]], [[Arne Ekeland (1908–1994)\|Arne Ekeland]], [[Olav Strømme (1909–1978)\|Olav Strømme]], [[Finn Faaborg (1902–1995)\|Finn Faaborg]], [[Kai Fjell]], [[Johs. Rian (1891–1981)\|Johs. Rian]], [[Rolf Rude (1899–1971)\|Rolf Rude]], [[Charlotte Wankel (1888–1969)\|Charlotte Wankel]] og [[Hannah Ryggen]]. Det var også verk av utenlandske kunstnere, som [[Isaac Grünewald (1889–1946)\|Isaac Grünewald]], Pablo Picasso og Georges Braque. For å vise hvordan kunst skulle være, ble det blant annet vist fra bilder av [[I.C. Dahl]] som eksempler på naturalistiske framstillinger. Et noe spesielt tilfelle var [[Edvard Munch]], som også ble vist fram som eksempel til etterfølgelse. I Tyskland var hans kunst stempla som degenerert, og 82 av bildene hans var beslaglagt fra samlinger. I Norge ble han allikevel regna som en av de gode kunstnerne.

	Innen musikk var det særlig [[jazz]] som ble framheva som en degenerert musikkform, ofte omtalt som «negermusikk». En av de norske musikerne som fikk føle dette på kroppen var norsk-amerikaneren [[Edward Montgomery]], som ble internert i Tyskland.		Innen musikk var det særlig [[jazz]] som ble framheva som en degenerert musikkform, ofte omtalt som «negermusikk». En av de norske musikerne som fikk føle dette på kroppen var norsk-amerikaneren [[Edward Montgomery]], som ble internert i Tyskland.

Cnyborg på 20. jul. 2023 kl. 07:39

2023-07-20T07:39:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2023 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Degenerert kunst]]''' er den vanligste norske betegnelsen på det tyske [[Nazisme\|nazister]] kalte ''entartete Kunst'', en nedsettende betegnelse for kunstformer som ikke passet inn i deres verdensbilde. Dette omfatta modernistisk kunst og kunst med innflytelse fra [[Jødedom\|jødisk]], [[Marxisme\|marxistisk]] eller annet som i nazistenes øyne var mindreverdig. Alle kunstformer kunne komme inn under dette begrepet, som billedkunst, teater, film, litteratur og musikk. Kunstnere og utøvere som fikk sitt arbeid stempla som degenerert ble svartelista, og kunne også bli arrestert. Enorme mengder kunst ble beslaglagt og enten stuet bort eller ødelagt. Offensiven mot degenerert kunst starta med en utstilling av slik kunst i München i 1937. I løpet av dette og neste år ble over 16 000 kunstverk henta ut fra 32 tyske museer, og dette fortsatte også i senere år.		'''[[Degenerert kunst]]''' er den vanligste norske betegnelsen på det tyske [[Nazisme\|nazister]] kalte ''entartete Kunst'', en nedsettende betegnelse for kunstformer som ikke passet inn i deres verdensbilde. Dette omfatta modernistisk kunst og kunst med innflytelse fra [[Jødedom\|jødisk]], [[Marxisme\|marxistisk]] eller annet som i nazistenes øyne var mindreverdig. Alle kunstformer kunne komme inn under dette begrepet, som billedkunst, teater, film, litteratur og musikk. Kunstnere og utøvere som fikk sitt arbeid stempla som degenerert ble svartelista, og kunne også bli arrestert. Enorme mengder kunst ble beslaglagt og enten stuet bort eller ødelagt. Offensiven mot degenerert kunst starta med en utstilling av slik kunst i München i 1937. I løpet av dette og neste år ble over 16 000 kunstverk henta ut fra 32 tyske museer, og dette fortsatte også i senere år.

	I Norge gikk [[Nasjonal Samling]] til kamp mot det de mente var degenerert kunst. I 1942 satte de opp utstillinga «[[Kunst og ukunst (utstilling)\|Kunst og ukunst»]] på [[Nasjonalgalleriet]]. Den NS-innsatte direktøren [[Søren Onsager]] var ansvarlig for utstillinga. Utvalget var dels motivert av kunstnernes politiske ståsted, og dels av Onsagers sym- og antipatier. Både kunst han mente var eksempler til etterfølgelse og det han mente var «ukunst» ble vist fram. Blant ~~norske~~ kunstnerne som ble fordømt, og som ble svartelista så lenge krigen varte, kan nevnes [[Reidar Aulie (1904–1977)\|Reidar Aulie]], ~~[[Isaac Grünewald (1889–1946)\|Isaac Grünewald]]~~, [[Arne Ekeland (1908–1994)\|Arne Ekeland]], [[Olav Strømme (1909–1978)\|Olav Strømme]], [[Finn Faaborg (1902–1995)\|Finn Faaborg]], [[Kai Fjell]], [[Johs. Rian (1891–1981)\|Johs. Rian]], [[Rolf Rude (1899–1971)\|Rolf Rude]], [[Charlotte Wankel (1888–1969)\|Charlotte Wankel]] og [[Hannah Ryggen]]. Det var også verk av utenlandske kunstnere, som Pablo Picasso og Georges Braque. For å vise hvordan kunst skulle være, ble det blant annet vist fra bilder av [[I.C. Dahl]] som eksempler på naturalistiske framstillinger. Et noe spesielt tilfelle var [[Edvard Munch]], som også ble vist fram som eksempel til etterfølgelse. I Tyskland var hans kunst stempla som degenerert, og 82 av bildene hans var beslaglagt fra samlinger. I Norge ble han allikevel regna som en av de gode kunstnerne.		I Norge gikk [[Nasjonal Samling]] til kamp mot det de mente var degenerert kunst. I 1942 satte de opp utstillinga «[[Kunst og ukunst (utstilling)\|Kunst og ukunst»]] på [[Nasjonalgalleriet]]. Den NS-innsatte direktøren [[Søren Onsager]] var ansvarlig for utstillinga. Utvalget var dels motivert av kunstnernes politiske ståsted, og dels av Onsagers sym- og antipatier. Både kunst han mente var eksempler til etterfølgelse og det han mente var «ukunst» ble vist fram. Blant kunstnerne som ble fordømt, og som ble svartelista så lenge krigen varte, kan nevnes [[Reidar Aulie (1904–1977)\|Reidar Aulie]], , [[Arne Ekeland (1908–1994)\|Arne Ekeland]], [[Olav Strømme (1909–1978)\|Olav Strømme]], [[Finn Faaborg (1902–1995)\|Finn Faaborg]], [[Kai Fjell]], [[Johs. Rian (1891–1981)\|Johs. Rian]], [[Rolf Rude (1899–1971)\|Rolf Rude]], [[Charlotte Wankel (1888–1969)\|Charlotte Wankel]] og [[Hannah Ryggen]]. Det var også verk av utenlandske kunstnere, som [[Isaac Grünewald (1889–1946)\|Isaac Grünewald]], Pablo Picasso og Georges Braque. For å vise hvordan kunst skulle være, ble det blant annet vist fra bilder av [[I.C. Dahl]] som eksempler på naturalistiske framstillinger. Et noe spesielt tilfelle var [[Edvard Munch]], som også ble vist fram som eksempel til etterfølgelse. I Tyskland var hans kunst stempla som degenerert, og 82 av bildene hans var beslaglagt fra samlinger. I Norge ble han allikevel regna som en av de gode kunstnerne.

	Innen musikk var det særlig [[jazz]] som ble framheva som en degenerert musikkform, ofte omtalt som «negermusikk». En av de norske musikerne som fikk føle dette på kroppen var norsk-amerikaneren [[Edward Montgomery]], som ble internert i Tyskland.		Innen musikk var det særlig [[jazz]] som ble framheva som en degenerert musikkform, ofte omtalt som «negermusikk». En av de norske musikerne som fikk føle dette på kroppen var norsk-amerikaneren [[Edward Montgomery]], som ble internert i Tyskland.

Cnyborg: Ny side: '''Degenerert kunst''' er den vanligste norske betegnelsen på det tyske nazister kalte ''entartete Kunst'', en nedsettende betegnelse for kunstformer som ikke passet inn…

2023-07-19T10:15:46Z

Ny side: '''Degenerert kunst''' er den vanligste norske betegnelsen på det tyske nazister kalte ''entartete Kunst'', en nedsettende betegnelse for kunstformer som ikke passet inn…

Ny side

'''[[Degenerert kunst]]''' er den vanligste norske betegnelsen på det tyske [[Nazisme|nazister]] kalte ''entartete Kunst'', en nedsettende betegnelse for kunstformer som ikke passet inn i deres verdensbilde. Dette omfatta modernistisk kunst og kunst med innflytelse fra [[Jødedom|jødisk]], [[Marxisme|marxistisk]] eller annet som i nazistenes øyne var mindreverdig. Alle kunstformer kunne komme inn under dette begrepet, som billedkunst, teater, film, litteratur og musikk. Kunstnere og utøvere som fikk sitt arbeid stempla som degenerert ble svartelista, og kunne også bli arrestert. Enorme mengder kunst ble beslaglagt og enten stuet bort eller ødelagt. Offensiven mot degenerert kunst starta med en utstilling av slik kunst i München i 1937. I løpet av dette og neste år ble over 16 000 kunstverk henta ut fra 32 tyske museer, og dette fortsatte også i senere år.

I Norge gikk [[Nasjonal Samling]] til kamp mot det de mente var degenerert kunst. I 1942 satte de opp utstillinga «[[Kunst og ukunst (utstilling)|Kunst og ukunst»]] på [[Nasjonalgalleriet]]. Den NS-innsatte direktøren [[Søren Onsager]] var ansvarlig for utstillinga. Utvalget var dels motivert av kunstnernes politiske ståsted, og dels av Onsagers sym- og antipatier. Både kunst han mente var eksempler til etterfølgelse og det han mente var «ukunst» ble vist fram. Blant norske kunstnerne som ble fordømt, og som ble svartelista så lenge krigen varte, kan nevnes [[Reidar Aulie (1904–1977)|Reidar Aulie]], [[Isaac Grünewald (1889–1946)|Isaac Grünewald]], [[Arne Ekeland (1908–1994)|Arne Ekeland]], [[Olav Strømme (1909–1978)|Olav Strømme]], [[Finn Faaborg (1902–1995)|Finn Faaborg]], [[Kai Fjell]], [[Johs. Rian (1891–1981)|Johs. Rian]], [[Rolf Rude (1899–1971)|Rolf Rude]], [[Charlotte Wankel (1888–1969)|Charlotte Wankel]] og [[Hannah Ryggen]]. Det var også verk av utenlandske kunstnere, som Pablo Picasso og Georges Braque. For å vise hvordan kunst skulle være, ble det blant annet vist fra bilder av [[I.C. Dahl]] som eksempler på naturalistiske framstillinger. Et noe spesielt tilfelle var [[Edvard Munch]], som også ble vist fram som eksempel til etterfølgelse. I Tyskland var hans kunst stempla som degenerert, og 82 av bildene hans var beslaglagt fra samlinger. I Norge ble han allikevel regna som en av de gode kunstnerne.

Innen musikk var det særlig [[jazz]] som ble framheva som en degenerert musikkform, ofte omtalt som «negermusikk». En av de norske musikerne som fikk føle dette på kroppen var norsk-amerikaneren [[Edward Montgomery]], som ble internert i Tyskland.

== Kilder og litteratur ==

* {{WP-lenke|Entartete Kunst|nb}}.
* {{WP-lenke|Kunst og ukunst|nb}}.
* [[Edward Montgomery]], se kildeliste.

[[Kategori:Kunst]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]