Den Gyldne Løve - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: retter nb-lenker

2025-03-27T13:45:25Z

retter nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2025 kl. 13:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Den Gyldne Løve]]''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og «austindiafarar» bygd i [[Amsterdam]] i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>. Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>~~https~~:~~//www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47~~ Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : ~~med en kort biografi, Juvik 1999~~</ref>. <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.		'''[[Den Gyldne Løve]]''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og «austindiafarar» bygd i [[Amsterdam]] i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>. Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>Juvik, Lars Hansen: ''Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann''. Utg. Nordlandica ; Nordland fylkesbibliotek. Mo i Rana. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090104083}}.</ref>. <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.

	[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg\|miniatyr\|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]		[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg\|miniatyr\|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]

Stigrp: kutter ned, holder med dette

2025-01-14T18:18:31Z

kutter ned, holder med dette

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 18:18
Linje 6:		Linje 6:

	[[Fil:Geograph-301946-by-Gordon-Hatton.jpg\|miniatyr\|Stranda i Ballyheigue der Den Gyldne Løve blei sett på grunn. Henta frå https://www.geograph.ie/photo/301946 ]]		[[Fil:Geograph-301946-by-Gordon-Hatton.jpg\|miniatyr\|Stranda i Ballyheigue der Den Gyldne Løve blei sett på grunn. Henta frå https://www.geograph.ie/photo/301946 ]]
	[[Fil:Pue’s Occurrences on The Golden Lion June 1731 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. ~~Henta frå https~~:~~//www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ (daud lenke 13.01.25)~~]]		[[Fil:Pue’s Occurrences on The Golden Lion June 1731 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Kjelde: Honourable Trinity College Library]]

	Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] (1664–1740) var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til [[koloni]]en [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.		Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] (1664–1740) var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til [[koloni]]en [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.

Wikarth: Ny lenke

2025-01-14T12:27:02Z

Ny lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 12:27
Linje 6:		Linje 6:

	[[Fil:Geograph-301946-by-Gordon-Hatton.jpg\|miniatyr\|Stranda i Ballyheigue der Den Gyldne Løve blei sett på grunn. Henta frå https://www.geograph.ie/photo/301946 ]]		[[Fil:Geograph-301946-by-Gordon-Hatton.jpg\|miniatyr\|Stranda i Ballyheigue der Den Gyldne Løve blei sett på grunn. Henta frå https://www.geograph.ie/photo/301946 ]]
	[[Fil:~~Img~~ 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Henta frå https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ ]]		[[Fil:Pue’s Occurrences on The Golden Lion June 1731 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Henta frå https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ (daud lenke 13.01.25)]]

	Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] (1664–1740) var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til [[koloni]]en [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.		Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] (1664–1740) var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til [[koloni]]en [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.
Linje 12:		Linje 12:
	Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>		Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>

	Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.		Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.

	==Stranda==		==Stranda==

PaulVIF på 13. jan. 2025 kl. 20:16

2025-01-13T20:16:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 20:16
Linje 8:		Linje 8:
	[[Fil:Img 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Henta frå https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ ]]		[[Fil:Img 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Henta frå https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ ]]

	Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] (1664–1740) var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til ~~kolonien~~ [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.		Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] (1664–1740) var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til [[koloni]]en [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.

	Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>		Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>

Kallrustad: leveår Heitmann

2024-06-17T06:45:35Z

leveår Heitmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2024 kl. 06:45
Linje 8:		Linje 8:
	[[Fil:Img 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Henta frå https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ ]]		[[Fil:Img 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Henta frå https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ ]]

	Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.		Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] (1664–1740) var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.

	Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>		Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>

Wikarth: /* Vrak eller ikkje vrak ? */

2024-06-15T20:22:26Z

Vrak eller ikkje vrak ?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2024 kl. 20:22
Linje 38:		Linje 38:
	(iron ingots) eit stykke unna den andre vrakstaden, og det kan vera dette var ein del av lasta til Den Gyldne Løve.		(iron ingots) eit stykke unna den andre vrakstaden, og det kan vera dette var ein del av lasta til Den Gyldne Løve.

	Ting kan imidlertid tyda på at skipet var i så god stand at det var muleg å få det laus frå stranda og reparera skadane. I eit dokument frå den danske sida som oppsummerer verdiane som er gått tapt, viser dei til at Crosbie tok skipet og "and brought it at sea again and promised to pay therefor."<ref>https://tidsskrift.dk/mfs_aarbog/article/view/96484/145331 O'Rourke, Andrew 1996. ''Captain Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE and the Danish Silver Robbery'' (Kaptajn Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE og røveriet af det danske sølv), s 50-85 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1996, ~~sjå~~ s 72</ref><ref>Instructions to and reports from von Johnn are in Rigsarkivet TKUA 246 (XI11) and TKUA 93-95.</ref>		Ting kan imidlertid tyda på at skipet var i så god stand at det var muleg å få det laus frå stranda og reparera skadane. I eit dokument frå den danske sida som oppsummerer verdiane som er gått tapt, viser dei til at Crosbie tok skipet og "and brought it at sea again and promised to pay therefor."<ref>https://tidsskrift.dk/mfs_aarbog/article/view/96484/145331 O'Rourke, Andrew 1996. ''Captain Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE and the Danish Silver Robbery'' (Kaptajn Johan Heitman, DEN GYLDNE LØVE og røveriet af det danske sølv), s 50-85 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1996, s 72: itemised the demand for compensation. This included £15961.9.1 for the stolen silver; £560 for the value of the stranded ship "which Sir Crosby took and brought it at sea again and promised to pay therefor";</ref><ref>Instructions to and reports from von Johnn are in Rigsarkivet TKUA 246 (XI11) and TKUA 93-95.</ref>

	==Munnleg overlevering==		==Munnleg overlevering==

Wikarth på 14. mar. 2023 kl. 04:56

2023-03-14T04:56:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 04:56
Linje 10:		Linje 10:
	Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.		Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.

	Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. ~~Sidan~~ var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>		Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>

	Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.		Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.

Kallrustad: småpirk i ingressen

2023-03-13T07:34:44Z

småpirk i ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Den Gyldne Løve''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og ~~"austindiafarar"~~ bygd i Amsterdam i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>.~~<br>~~		'''[[Den Gyldne Løve]]''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og «austindiafarar» bygd i [[Amsterdam]] i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>. Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.
	Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. ~~(Samanlikn med den tilsvarande russiske fregatten Shtandart~~ <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)

	[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg\|miniatyr\|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]		[[Fil:Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.jpg\|miniatyr\|Den Gyldne Løve måla av Paul B Sinding.]]

Wikarth på 11. mar. 2023 kl. 22:44

2023-03-11T22:44:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2023 kl. 22:44
Linje 11:		Linje 11:
	Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.		Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.

	Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom ~~ganske~~ fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar.<br>		Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Sidan var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>

	Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.		Den 8. november<ref>https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ Trinity College Dublin, 2015: The Golden Lion and its silver swag: a Kerry tale of adventure.</ref> (28. oktober etter britisk kalender) kom også Den Gyldne Løve inn i stormfullt vêr, ho var då utanfor County Kerry<ref>https://en.wikipedia.org/wiki/County_Kerry County Kerry</ref> på sørvestkysten av Irland. I loggboka<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref> noterte styrmann Smidt at dei fekk tre varsel om at ferda kom til å enda ille: Først mista han noko av navigasjonsutstyret overbord, så drøymde ein av mannskapet at skipet kom til å gå på grunn, og tre dagar i førevegen viste det seg eit sterkt raudt lys over heile himmelen: ''saadant var mig aldri tilforn forekommet, mens '''Capitain Heithmand''', fortalte, at hand eengang tilforn havde seet det, hvorefter nogle Dage kom en stærk storm.'' Når det først blei ropt "land i sikte" og "brenning forut", var dei overtydde om at det var ''"Eiland Brasil"''<ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Brasil_(mytisk_øy) Den mytiske øya Brasil</ref>, ei øy sjøfolk og kartmakarar på den tida meinte skullle ligga 50 mil utanfor kysten av Irland. Det gjorde at dei kan ha lagt kursen lengre aust, for å komma innom øya, noko som berre gjorde at dei endte opp rett mot irskekysten.

Wikarth: fjerna "under arbeid"

2023-03-08T14:16:31Z

fjerna "under arbeid"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	'''Den Gyldne Løve''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og "austindiafarar" bygd i Amsterdam i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>.<br>		'''Den Gyldne Løve''' (også kalt Gyldenløve, Golden Lion, Golden Lyon, Den Gyldene Løve, etter dagens rettskriving Den Gylne Løve) var ein norsk-dansk [[Fregattskip\|fregatt]] <ref>https://no.wikipedia.org/wiki/Fregatt#De_første_«sanne_fregatter» Fregatten som skipstype i 1730</ref><ref>http://www.irishwrecksonline.net/Lists/KerryList.htm Irishwrecksonline Wrecks off Co. Kerry: The Golden Lion notert som "Danish East India Frigate"</ref> og "austindiafarar" bygd i Amsterdam i 1727<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923725.pdf Magnus, Hein 1980. ''Johan Hansøn Heitman - 1664-1740 - en norsk skipper, kartograf og skribent'' (Johan Hansøn Heitman, Norwegian Sea Captain, Cartographer and Writer), s 80-88 i: Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980</ref>.<br>
	Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. (Samanlikn med den tilsvarande russiske fregatten Shtandart <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)		Skipet var 96 fot og hadde eit mannskap på 88, tre dekk, tre master og 22 kanonar<ref>https://www.nb.no/items/815df0c5c310dd7a153ac37edfe8d3da?page=47 Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann : med en kort biografi, Juvik 1999</ref>. (Samanlikn med den tilsvarande russiske fregatten Shtandart <ref>https://en.m.wikipedia.org/wiki/Russian_frigate_Shtandart Den russiske fregatten Shtandart liknar i mål og utforming på Den Gyldne Løve</ref>.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 18:18
Linje 6:		Linje 6:

	[[Fil:Geograph-301946-by-Gordon-Hatton.jpg\|miniatyr\|Stranda i Ballyheigue der Den Gyldne Løve blei sett på grunn. Henta frå https://www.geograph.ie/photo/301946 ]]		[[Fil:Geograph-301946-by-Gordon-Hatton.jpg\|miniatyr\|Stranda i Ballyheigue der Den Gyldne Løve blei sett på grunn. Henta frå https://www.geograph.ie/photo/301946 ]]
	[[Fil:Pue’s Occurrences on The Golden Lion June 1731 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. ~~Henta frå https~~:~~//www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ (daud lenke 13.01.25)~~]]		[[Fil:Pue’s Occurrences on The Golden Lion June 1731 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Kjelde: Honourable Trinity College Library]]

	Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] (1664–1740) var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til [[koloni]]en [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.		Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] (1664–1740) var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til [[koloni]]en [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 20:16
Linje 8:		Linje 8:
	[[Fil:Img 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Henta frå https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ ]]		[[Fil:Img 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Henta frå https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ ]]

	Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] (1664–1740) var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til ~~kolonien~~ [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.		Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] (1664–1740) var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til [[koloni]]en [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.

	Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>		Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2024 kl. 06:45
Linje 8:		Linje 8:
	[[Fil:Img 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Henta frå https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ ]]		[[Fil:Img 20150121 094801.png\|miniatyr\|Om etterspelet etter forliset av Den Gyldne Løve: Pue’s Occurrences, June 1731, reports ‘about 200 men’ were involved in the raid. Shelf mark: IN.18.42. Henta frå https://www.tcd.ie/library/manuscripts/blog/2015/02/the-golden-lion-and-its-silver-swag-a-kerry-tale-of-adventure/ ]]

	Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.		Den 66 år gamle [[Johan_H._Heitmann_(1664–1740)\|Johan Heitmann]] (1664–1740) var skipet sin kaptein på den andre seglasen til India, det som skulle vera første turen i teneste for Asiatisk Kompagni <ref>http://ribewiki.dk/da/Gyldne_Løve_1730_Vestirland RibeWiki om skipet Den Gyldne Løve, forliset og etterspelet, ny side oppretta på VragWiki: https://vragwiki.dk/wiki/Gyldne_Løve_1730_Vestirland</ref> til kolonien [[Trankebar]] (no Tharangambadi). Lasta var dyrebar, romma under dekk av fylte med 60 tonn med jern og kornvarer, men det mest verdifulle var 12 kister med sølv i myntar og sølvbarrar, for til saman 80.000 danske riksdalar eller £ 16.000 (tilsvarer £ 2,7 millionar <ref>https://www.bankofengland.co.uk/monetary-policy/inflation/inflation-calculator Omrekningskalkulator for engelske pund</ref> eller 33,6 millionar norske kroner<ref>https://www.dnb.no/markets/valuta-og-renter/valutakalkulator Valutakalkulator</ref> i januar 2023). Sølvet skulle vera med til den danske kolonien for å kjøpa varer, men truleg også for å sikra langsiktige avtalar med dei indiske landeigarane i området.

	Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>		Den Gyldne Løve gjekk frå København 21. oktober 1730<ref>http://www5.kb.dk/manus/vmanus/2011/dec/ha/object410619/da#kbOSD-0=page:493 Niels Smidt 1730. ''Journal ført på 6 rejser til Trankebar 1718-1730 ombord på "Jomfru Susanna" ("Dronning Anna Sophia") og "Den gyldne Løve" af styrmanden Smidt''</ref>, nokre dagar før [[Leksikon:Orlogsskip\|orlogsskipet]] Cronprintz Christian<ref>https://slaegtsbibliotek.dk/923504.pdf Den danske Ostindie- og Kinahandel, Knud Klem, i: Handels- og Søfartsmuseet Aarbog 1943, s 81</ref><ref>https://en.wikipedia.org/wiki/Cron_Printz_Christian_(DAC_ship) CronPrintz Christian</ref>, som skulle etablera handel med Kanton og Kina. Cronprintz Christian kom fort ut for uvêr, og gjekk til Færøyane for naudhamn og reparasjonar. Etter det var ferda med dette skipet vellykka og gav grunnlag for vidare handel med Kina.<br>