Den Norske Fyllepennfabrikk - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Flytter setning

2024-09-10T07:29:03Z

Flytter setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 07:29
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Den Norske Fyllepennfabrikk]]''' var en del av firmaet [[Eberh. B. Oppi (forlag)\|Eberh. B. Oppi]] som ble etablert i 1902 av [[Eberhard Bredesen Oppi]] (1878-1940).		'''[[Den Norske Fyllepennfabrikk]]''' var en del av firmaet [[Eberh. B. Oppi (forlag)\|Eberh. B. Oppi]] som ble etablert i 1902 av [[Eberhard Bredesen Oppi]] (1878-1940).

	~~Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023.~~ Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.		Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.

	I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen norske fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. Et eksempel er at alle pennesplittene som ble brukt i produksjonen av fyllepenner ved alle de norske fyllepennfabrikkene ble produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det likevel rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I et intervju med disponent Knut Naug i Aftenposten 3. mars 1982, sto det: <blockquote>''Fyllepennproduksjonen krever bare et par av firmaets tyve ansatte. Disponent Knut Naug minnes da det var en arbeidskrevende operasjon å lage en fyllepenn. Med dreiemaskiner tok man fatt med celluloid-rør og formet et godt holdbart skriveredskap. Nå består jobben stort sett i kontroll og montering av ferdigproduserte deler fra Tyskland.''</blockquote>På 1950-tallet fantes det flere norske fyllepennfabrikker. Det var [[Dorn Fyllepennfabrikk]] AS på Ski, det ble laget fyllepenner i Bergen som het Omon, Arnold Wiig hadde prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co hadde en fabrikkfilial i Norge. Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner. Den første de laget som kunne bruke en blekkpatron kom i 1962. Den voksne befolkningen var på denne tiden i ferd med å gå over til kulepenner. Skolene hadde på samme tid begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner. Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle norske skoler. Kjente norske skolepenner fra Den Norske Fyllepennfabrikk var Pan, Pan Populær, Pan Formpoint og Pan Superpoint.		I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen norske fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. Et eksempel er at alle pennesplittene som ble brukt i produksjonen av fyllepenner ved alle de norske fyllepennfabrikkene ble produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det likevel rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I et intervju med disponent Knut Naug i Aftenposten 3. mars 1982, sto det: <blockquote>''Fyllepennproduksjonen krever bare et par av firmaets tyve ansatte. Disponent Knut Naug minnes da det var en arbeidskrevende operasjon å lage en fyllepenn. Med dreiemaskiner tok man fatt med celluloid-rør og formet et godt holdbart skriveredskap. Nå består jobben stort sett i kontroll og montering av ferdigproduserte deler fra Tyskland.''</blockquote>På 1950-tallet fantes det flere norske fyllepennfabrikker. Det var [[Dorn Fyllepennfabrikk]] AS på Ski, det ble laget fyllepenner i Bergen som het Omon, Arnold Wiig hadde prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co hadde en fabrikkfilial i Norge. Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner. Den første de laget som kunne bruke en blekkpatron kom i 1962. Den voksne befolkningen var på denne tiden i ferd med å gå over til kulepenner. Skolene hadde på samme tid begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner. Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle norske skoler. Kjente norske skolepenner fra Den Norske Fyllepennfabrikk var Pan, Pan Populær, Pan Formpoint og Pan Superpoint.
Linje 10:		Linje 10:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	* Anders Kristiansen (2023). Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk. Blogg. ''www.pennenermektigere.no'' [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-der-var-opdrift-i-ham-historien-om-eberhard-bredesen-oppi-og-den-norske-fyllepennfabrikk/]		* Anders Kristiansen (2023). Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk. Blogg. ''www.pennenermektigere.no'' [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-der-var-opdrift-i-ham-historien-om-eberhard-bredesen-oppi-og-den-norske-fyllepennfabrikk/] Førsteversjonen av artikkelen bygger for en stor del på Kristiansen.
	* Oslo Adressebok (1934). Innføring for den Den Norske Fyllepennfabrikk [https://www.nb.no/items/d56e052a9997b7ba3ce9e8c7fc789f67?page=319&searchText=%22den%20norske%20fyllepennfabrikk%22]		* Oslo Adressebok (1934). Innføring for den Den Norske Fyllepennfabrikk [https://www.nb.no/items/d56e052a9997b7ba3ce9e8c7fc789f67?page=319&searchText=%22den%20norske%20fyllepennfabrikk%22]
	* Åsmund Kilde (1982, 3. mars). Oslo-firma står mot tusjpennene. ''Aftenposten, s.14'' [https://www.nb.no/items/d38474cc215f8ef0af2401229902d236?page=13&searchText=%22Oslo-firma%20st%C3%A5r%20mot%20tusjpennene%22]		* Åsmund Kilde (1982, 3. mars). Oslo-firma står mot tusjpennene. ''Aftenposten, s.14'' [https://www.nb.no/items/d38474cc215f8ef0af2401229902d236?page=13&searchText=%22Oslo-firma%20st%C3%A5r%20mot%20tusjpennene%22]

Kjartansk: Rettet skrivefeil og ryddet i noen vanskelige setninger

2024-09-10T07:18:48Z

Rettet skrivefeil og ryddet i noen vanskelige setninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 07:18
Linje 4:		Linje 4:
	Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.		Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.

	I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen ~~Norske~~ fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. ~~Alle~~ pennesplittene ~~til~~ alle de norske fyllepennfabrikkene ble ~~for eksempel~~ produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I et intervju med disponent Knut Naug i Aftenposten 3. mars 1982, sto det: <blockquote>''Fyllepennproduksjonen krever bare et par av firmaets tyve ansatte. Disponent Knut Naug minnes da det var en arbeidskrevende operasjon å lage en fyllepenn. Med dreiemaskiner tok man fatt med celluloid-rør og formet et godt holdbart skriveredskap. Nå består jobben stort sett i kontroll og montering av ferdigproduserte deler fra Tyskland.''</blockquote>På 1950-tallet fantes det flere norske fyllepennfabrikker. Det var [[Dorn Fyllepennfabrikk]] AS på Ski, fyllepenner ~~fra Omon~~ i Bergen, Arnold Wiig ~~sin~~ prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co ~~sin~~ fabrikkfilial i Norge. Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner. Den første de laget ~~med~~ blekkpatron kom i 1962. Den voksne befolkningen var på denne tiden ~~i stor grad~~ i ferd med å gå over til kulepenner. Skolene hadde begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner. Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle norske skoler. Kjente norske skolepenner fra Den Norske Fyllepennfabrikk ~~het~~ Pan, Pan Populær, Pan Formpoint og Pan Superpoint.		I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen norske fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. Et eksempel er at alle pennesplittene som ble brukt i produksjonen av fyllepenner ved alle de norske fyllepennfabrikkene ble produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det likevel rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I et intervju med disponent Knut Naug i Aftenposten 3. mars 1982, sto det: <blockquote>''Fyllepennproduksjonen krever bare et par av firmaets tyve ansatte. Disponent Knut Naug minnes da det var en arbeidskrevende operasjon å lage en fyllepenn. Med dreiemaskiner tok man fatt med celluloid-rør og formet et godt holdbart skriveredskap. Nå består jobben stort sett i kontroll og montering av ferdigproduserte deler fra Tyskland.''</blockquote>På 1950-tallet fantes det flere norske fyllepennfabrikker. Det var [[Dorn Fyllepennfabrikk]] AS på Ski, det ble laget fyllepenner i Bergen som het Omon, Arnold Wiig hadde prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co hadde en fabrikkfilial i Norge. Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner. Den første de laget som kunne bruke en blekkpatron kom i 1962. Den voksne befolkningen var på denne tiden i ferd med å gå over til kulepenner. Skolene hadde på samme tid begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner. Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle norske skoler. Kjente norske skolepenner fra Den Norske Fyllepennfabrikk var Pan, Pan Populær, Pan Formpoint og Pan Superpoint.

	Eberhard Bredesen Oppi døde 1. mai 1940. Enken, Olga Oppi, overtok som eier og styreleder~~, mens~~ Karl Thorbjørn Naug stod for den daglige driften. Olga gikk bort i 1955. I 1961 kom Greta Gundersen inn i styret for Eberh. B. Oppi. Hun var barnebarnet til Eberhard Bredesen Oppi. Greta ble styreleder i 1973 og ble i bedriften helt til den ble solgt i 1988. Firmaet Eberh. B. Oppi ble solgt til Emo AS ~~i 1988 og~~ ble offisielt oppløst i 1995.		Eberhard Bredesen Oppi døde 1. mai 1940. Enken, Olga Oppi, overtok som eier og styreleder. Karl Thorbjørn Naug stod for den daglige driften. Olga gikk bort i 1955. I 1961 kom Greta Gundersen inn i styret for Eberh. B. Oppi. Hun var barnebarnet til Eberhard Bredesen Oppi. Greta ble styreleder i 1973 og ble værende i bedriften helt til den ble solgt i 1988. Firmaet Eberh. B. Oppi ble da solgt til Emo AS. Firmaet ble offisielt oppløst i 1995.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 3. sep. 2024 kl. 12:59

2024-09-03T12:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2024 kl. 12:59
Linje 14:		Linje 14:
	* Åsmund Kilde (1982, 3. mars). Oslo-firma står mot tusjpennene. ''Aftenposten, s.14'' [https://www.nb.no/items/d38474cc215f8ef0af2401229902d236?page=13&searchText=%22Oslo-firma%20st%C3%A5r%20mot%20tusjpennene%22]		* Åsmund Kilde (1982, 3. mars). Oslo-firma står mot tusjpennene. ''Aftenposten, s.14'' [https://www.nb.no/items/d38474cc215f8ef0af2401229902d236?page=13&searchText=%22Oslo-firma%20st%C3%A5r%20mot%20tusjpennene%22]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Skriveredskap]]
	[[Kategori:Kategorimangel]]		[[Kategori:Kategorimangel]]

Kjartansk: Rettet småfeil

2024-09-03T08:23:57Z

Rettet småfeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2024 kl. 08:23
Linje 4:		Linje 4:
	Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.		Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.

	I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen Norske fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. Alle pennesplittene til alle de norske fyllepennfabrikkene ble for eksempel produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I et intervju med disponent Knut Naug i Aftenposten 3. mars 1982, sto det: <blockquote>''Fyllepennproduksjonen krever bare et par av firmaets tyve ansatte. Disponent Knut Naug minnes da det var en arbeidskrevende operasjon å lage en fyllepenn. Med dreiemaskiner tok man fatt med celluloid-rør og formet et godt holdbart skriveredskap. Nå består jobben stort sett i kontroll og montering av ferdigproduserte deler fra Tyskland.''</blockquote>På 1950-tallet fantes det flere norske fyllepennfabrikker. Det var Dorn ~~pennefabrikk~~ på Ski, fyllepenner fra Omon i Bergen, Arnold Wiig sin prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co sin fabrikkfilial i Norge. Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner. Den første de laget med blekkpatron kom i 1962. Den voksne befolkningen var på denne tiden i stor grad i ferd med å gå over til kulepenner. Skolene hadde begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner. Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle norske skoler. Kjente norske skolepenner fra Den Norske Fyllepennfabrikk het Pan, Pan Populær, Pan Formpoint og Pan Superpoint.		I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen Norske fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. Alle pennesplittene til alle de norske fyllepennfabrikkene ble for eksempel produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I et intervju med disponent Knut Naug i Aftenposten 3. mars 1982, sto det: <blockquote>''Fyllepennproduksjonen krever bare et par av firmaets tyve ansatte. Disponent Knut Naug minnes da det var en arbeidskrevende operasjon å lage en fyllepenn. Med dreiemaskiner tok man fatt med celluloid-rør og formet et godt holdbart skriveredskap. Nå består jobben stort sett i kontroll og montering av ferdigproduserte deler fra Tyskland.''</blockquote>På 1950-tallet fantes det flere norske fyllepennfabrikker. Det var [[Dorn Fyllepennfabrikk]] AS på Ski, fyllepenner fra Omon i Bergen, Arnold Wiig sin prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co sin fabrikkfilial i Norge. Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner. Den første de laget med blekkpatron kom i 1962. Den voksne befolkningen var på denne tiden i stor grad i ferd med å gå over til kulepenner. Skolene hadde begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner. Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle norske skoler. Kjente norske skolepenner fra Den Norske Fyllepennfabrikk het Pan, Pan Populær, Pan Formpoint og Pan Superpoint.

	Eberhard Bredesen Oppi døde 1. mai 1940. Enken, Olga Oppi, overtok som eier og styreleder, mens Karl Thorbjørn Naug stod for den daglige driften. Olga gikk bort i 1955. I 1961 kom Greta Gundersen inn i styret for Eberh. B. Oppi. Hun var barnebarnet til Eberhard Bredesen Oppi. Greta ble styreleder i 1973 og ble i bedriften helt til den ble solgt i 1988. Firmaet Eberh. B. Oppi ble solgt til Emo AS i 1988 og ble offisielt oppløst i 1995.		Eberhard Bredesen Oppi døde 1. mai 1940. Enken, Olga Oppi, overtok som eier og styreleder, mens Karl Thorbjørn Naug stod for den daglige driften. Olga gikk bort i 1955. I 1961 kom Greta Gundersen inn i styret for Eberh. B. Oppi. Hun var barnebarnet til Eberhard Bredesen Oppi. Greta ble styreleder i 1973 og ble i bedriften helt til den ble solgt i 1988. Firmaet Eberh. B. Oppi ble solgt til Emo AS i 1988 og ble offisielt oppløst i 1995.

Kjartansk: Rettet småfeil

2024-09-03T08:21:25Z

Rettet småfeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2024 kl. 08:21
Linje 4:		Linje 4:
	Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.		Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.

	I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen Norske fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. Alle pennesplittene til alle de norske fyllepennfabrikkene ble for eksempel produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I et intervju med disponent Knut Naug i Aftenposten 3. mars 1982, sto det: <blockquote>''Fyllepennproduksjonen krever bare et par av firmaets tyve ansatte. Disponent Knut Naug minnes da det var en arbeidskrevende operasjon å lage en fyllepenn. Med dreiemaskiner tok man fatt med celluloid-rør og formet et godt holdbart skriveredskap. Nå består jobben stort sett i kontroll og montering av ferdigproduserte deler fra Tyskland.''</blockquote>På 1950-tallet fantes det flere norske fyllepennfabrikker. Det var Dorn pennefabrikk på Ski, fyllepenner fra Omon i Bergen, Arnold Wiig sin prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co sin fabrikkfilial i Norge. Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner. Den første med blekkpatron kom i 1962. Den voksne befolkningen var på denne tiden i stor grad i ferd med å gå over til kulepenner ~~og skolene~~ hadde begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner ~~i skolene~~. Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle ~~Norske~~ skoler. Kjente norske skolepenner ~~var~~ Pan ~~Populær~~, Pan, Pan Formpoint og Pan Superpoint.		I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen Norske fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. Alle pennesplittene til alle de norske fyllepennfabrikkene ble for eksempel produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I et intervju med disponent Knut Naug i Aftenposten 3. mars 1982, sto det: <blockquote>''Fyllepennproduksjonen krever bare et par av firmaets tyve ansatte. Disponent Knut Naug minnes da det var en arbeidskrevende operasjon å lage en fyllepenn. Med dreiemaskiner tok man fatt med celluloid-rør og formet et godt holdbart skriveredskap. Nå består jobben stort sett i kontroll og montering av ferdigproduserte deler fra Tyskland.''</blockquote>På 1950-tallet fantes det flere norske fyllepennfabrikker. Det var Dorn pennefabrikk på Ski, fyllepenner fra Omon i Bergen, Arnold Wiig sin prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co sin fabrikkfilial i Norge. Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner. Den første de laget med blekkpatron kom i 1962. Den voksne befolkningen var på denne tiden i stor grad i ferd med å gå over til kulepenner. Skolene hadde begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner. Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle norske skoler. Kjente norske skolepenner fra Den Norske Fyllepennfabrikk het Pan, Pan Populær, Pan Formpoint og Pan Superpoint.

	Eberhard Bredesen Oppi døde 1. mai 1940. Enken, Olga Oppi, overtok som eier og styreleder, mens Karl Thorbjørn Naug stod for den daglige driften. Olga gikk bort i 1955. I 1961 kom Greta Gundersen inn i styret for Eberh. B. Oppi. Hun var barnebarnet til Eberhard Bredesen Oppi. Greta ble styreleder i 1973 og ble i bedriften helt til den ble solgt. Eberh. B. Oppi ble solgt til Emo AS i 1988 og ~~firmaet~~ ble offisielt oppløst i 1995.		Eberhard Bredesen Oppi døde 1. mai 1940. Enken, Olga Oppi, overtok som eier og styreleder, mens Karl Thorbjørn Naug stod for den daglige driften. Olga gikk bort i 1955. I 1961 kom Greta Gundersen inn i styret for Eberh. B. Oppi. Hun var barnebarnet til Eberhard Bredesen Oppi. Greta ble styreleder i 1973 og ble i bedriften helt til den ble solgt i 1988. Firmaet Eberh. B. Oppi ble solgt til Emo AS i 1988 og ble offisielt oppløst i 1995.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 12:		Linje 12:
	* Anders Kristiansen (2023). Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk. Blogg. ''www.pennenermektigere.no'' [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-der-var-opdrift-i-ham-historien-om-eberhard-bredesen-oppi-og-den-norske-fyllepennfabrikk/]		* Anders Kristiansen (2023). Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk. Blogg. ''www.pennenermektigere.no'' [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-der-var-opdrift-i-ham-historien-om-eberhard-bredesen-oppi-og-den-norske-fyllepennfabrikk/]
	* Oslo Adressebok (1934). Innføring for den Den Norske Fyllepennfabrikk [https://www.nb.no/items/d56e052a9997b7ba3ce9e8c7fc789f67?page=319&searchText=%22den%20norske%20fyllepennfabrikk%22]		* Oslo Adressebok (1934). Innføring for den Den Norske Fyllepennfabrikk [https://www.nb.no/items/d56e052a9997b7ba3ce9e8c7fc789f67?page=319&searchText=%22den%20norske%20fyllepennfabrikk%22]
	* ~~Aftenposten~~ (1982, 3. mars). Oslo-firma står mot tusjpennene [https://www.nb.no/items/d38474cc215f8ef0af2401229902d236?page=13&searchText=%22Oslo-firma%20st%C3%A5r%20mot%20tusjpennene%22]		* Åsmund Kilde (1982, 3. mars). Oslo-firma står mot tusjpennene. ''Aftenposten, s.14'' [https://www.nb.no/items/d38474cc215f8ef0af2401229902d236?page=13&searchText=%22Oslo-firma%20st%C3%A5r%20mot%20tusjpennene%22]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Kategorimangel]]		[[Kategori:Kategorimangel]]

Cnyborg på 3. sep. 2024 kl. 06:13

2024-09-03T06:13:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2024 kl. 06:13
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Pan Penner.jpg\|miniatyr\|Et utvalg Pan fyllepenner fra Den Norske Fyllepennfabrikk ca. 1931-1988. Bildet er tatt av Anders Kristiansen ]]		[[Fil:Pan Penner.jpg\|miniatyr\|Et utvalg Pan fyllepenner fra Den Norske Fyllepennfabrikk ca. 1931-1988. Bildet er tatt av Anders Kristiansen ]]
	Den Norske Fyllepennfabrikk var en del av firmaet Eberh. B. Oppi som ble etablert i 1902 av Eberhard Bredesen Oppi (1878-1940).		'''[[Den Norske Fyllepennfabrikk]]''' var en del av firmaet [[Eberh. B. Oppi (forlag)\|Eberh. B. Oppi]] som ble etablert i 1902 av [[Eberhard Bredesen Oppi]] (1878-1940).

	Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.		Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.
Linje 13:		Linje 13:
	* Oslo Adressebok (1934). Innføring for den Den Norske Fyllepennfabrikk [https://www.nb.no/items/d56e052a9997b7ba3ce9e8c7fc789f67?page=319&searchText=%22den%20norske%20fyllepennfabrikk%22]		* Oslo Adressebok (1934). Innføring for den Den Norske Fyllepennfabrikk [https://www.nb.no/items/d56e052a9997b7ba3ce9e8c7fc789f67?page=319&searchText=%22den%20norske%20fyllepennfabrikk%22]
	* Aftenposten (1982, 3. mars). Oslo-firma står mot tusjpennene [https://www.nb.no/items/d38474cc215f8ef0af2401229902d236?page=13&searchText=%22Oslo-firma%20st%C3%A5r%20mot%20tusjpennene%22]		* Aftenposten (1982, 3. mars). Oslo-firma står mot tusjpennene [https://www.nb.no/items/d38474cc215f8ef0af2401229902d236?page=13&searchText=%22Oslo-firma%20st%C3%A5r%20mot%20tusjpennene%22]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Kategorimangel]]

Kjartansk: Rettet skrivefeil og ryddet

2024-09-02T13:09:03Z

Rettet skrivefeil og ryddet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 13:09
Linje 2:		Linje 2:
	Den Norske Fyllepennfabrikk var en del av firmaet Eberh. B. Oppi som ble etablert i 1902 av Eberhard Bredesen Oppi (1878-1940).		Den Norske Fyllepennfabrikk var en del av firmaet Eberh. B. Oppi som ble etablert i 1902 av Eberhard Bredesen Oppi (1878-1940).

	Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert ~~Tyskprodusert~~ skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.		Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.

	I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge ~~på denne tiden~~. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen Norske fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. Alle ~~pennesplitter~~ til alle de norske fyllepennfabrikkene ble for eksempel produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I tillegg fantes det på 1950-tallet flere andre Norske fyllepennfabrikker. Det var Dorn pennefabrikk på Ski, Omon-pennen fra Bergen, Arnold Wiig sin prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co sin fabrikkfilial i Norge. I et intervju med disponent Knut Naug i Aftenposten 3. mars 1982, sto det: <blockquote>''Fyllepennproduksjonen krever bare et par av firmaets tyve ansatte. Disponent Knut Naug minnes da det var en arbeidskrevende operasjon å lage en fyllepenn. Med dreiemaskiner tok man fatt med celluloid-rør og formet et godt holdbart skriveredskap.'' Nå består jobben stort sett i kontroll og montering av ferdigproduserte deler fra Tyskland.</blockquote>Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner. Den første med blekkpatron kom i 1962. Den voksne befolkningen var i stor grad i ferd med å gå over til kulepenner og skolene hadde begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner i skolene. Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle Norske skoler. Kjente norske skolepenner var Pan Populær, Pan, Pan Formpoint og Pan Superpoint.		I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen Norske fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. Alle pennesplittene til alle de norske fyllepennfabrikkene ble for eksempel produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I et intervju med disponent Knut Naug i Aftenposten 3. mars 1982, sto det: <blockquote>''Fyllepennproduksjonen krever bare et par av firmaets tyve ansatte. Disponent Knut Naug minnes da det var en arbeidskrevende operasjon å lage en fyllepenn. Med dreiemaskiner tok man fatt med celluloid-rør og formet et godt holdbart skriveredskap. Nå består jobben stort sett i kontroll og montering av ferdigproduserte deler fra Tyskland.''</blockquote>På 1950-tallet fantes det flere norske fyllepennfabrikker. Det var Dorn pennefabrikk på Ski, fyllepenner fra Omon i Bergen, Arnold Wiig sin prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co sin fabrikkfilial i Norge. Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner. Den første med blekkpatron kom i 1962. Den voksne befolkningen var på denne tiden i stor grad i ferd med å gå over til kulepenner og skolene hadde begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner i skolene. Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle Norske skoler. Kjente norske skolepenner var Pan Populær, Pan, Pan Formpoint og Pan Superpoint.

	Eberhard Bredesen Oppi døde 1. mai 1940. Enken, Olga Oppi, overtok som eier og styreleder, mens Karl Thorbjørn Naug stod for den daglige driften. Olga gikk bort i 1955. I 1961 kom Greta Gundersen inn i styret for Eberh. B. Oppi. Hun var barnebarnet til Eberhard Bredesen Oppi. Greta ble styreleder i 1973 og ble i bedriften helt til den ble solgt. Eberh. B. Oppi ble solgt til Emo AS i 1988 og firmaet ble offisielt oppløst i 1995.		Eberhard Bredesen Oppi døde 1. mai 1940. Enken, Olga Oppi, overtok som eier og styreleder, mens Karl Thorbjørn Naug stod for den daglige driften. Olga gikk bort i 1955. I 1961 kom Greta Gundersen inn i styret for Eberh. B. Oppi. Hun var barnebarnet til Eberhard Bredesen Oppi. Greta ble styreleder i 1973 og ble i bedriften helt til den ble solgt. Eberh. B. Oppi ble solgt til Emo AS i 1988 og firmaet ble offisielt oppløst i 1995.

Kjartansk: Lagt til bilde og kilde

2024-09-02T12:16:20Z

Lagt til bilde og kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	Den Norske Fyllepennfabrikk var en del av firmaet Eberh. B. Oppi som ble etablert i 1902 av Eberhard Bredesen Oppi.		[[Fil:Pan Penner.jpg\|miniatyr\|Et utvalg Pan fyllepenner fra Den Norske Fyllepennfabrikk ca. 1931-1988. Bildet er tatt av Anders Kristiansen ]]
			Den Norske Fyllepennfabrikk var en del av firmaet Eberh. B. Oppi som ble etablert i 1902 av Eberhard Bredesen Oppi (1878-1940).

	Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert Tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.		Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert Tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.

	I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge på denne tiden. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen Norske fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. Alle pennesplitter til alle de norske fyllepennfabrikkene ble for eksempel produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I tillegg fantes det på 1950-tallet flere andre Norske fyllepennfabrikker. Det var Dorn pennefabrikk på Ski, Omon-pennen fra Bergen, Arnold Wiig sin prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co sin fabrikkfilial i Norge. Den Norske Fyllepennfabrikk ~~dreide~~		I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge på denne tiden. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen Norske fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. Alle pennesplitter til alle de norske fyllepennfabrikkene ble for eksempel produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I tillegg fantes det på 1950-tallet flere andre Norske fyllepennfabrikker. Det var Dorn pennefabrikk på Ski, Omon-pennen fra Bergen, Arnold Wiig sin prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co sin fabrikkfilial i Norge. I et intervju med disponent Knut Naug i Aftenposten 3. mars 1982, sto det: <blockquote>''Fyllepennproduksjonen krever bare et par av firmaets tyve ansatte. Disponent Knut Naug minnes da det var en arbeidskrevende operasjon å lage en fyllepenn. Med dreiemaskiner tok man fatt med celluloid-rør og formet et godt holdbart skriveredskap.'' Nå består jobben stort sett i kontroll og montering av ferdigproduserte deler fra Tyskland.</blockquote>Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner. Den første med blekkpatron kom i 1962. Den voksne befolkningen var i stor grad i ferd med å gå over til kulepenner og skolene hadde begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner i skolene. Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle Norske skoler. Kjente norske skolepenner var Pan Populær, Pan, Pan Formpoint og Pan Superpoint.

	~~Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner~~. ~~Den voksne befolkningen var~~ i ~~stor grad~~ i ~~ferd med å gå over~~ til ~~kulepenner~~ og ~~skolene hadde begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner~~ i ~~skolene~~. ~~Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle Norske skoler~~. ~~Kjente norske skolepenner var Pan Populær, Pan, Pan Formpoint~~ og ~~Pan Superpoint~~.		Eberhard Bredesen Oppi døde 1. mai 1940. Enken, Olga Oppi, overtok som eier og styreleder, mens Karl Thorbjørn Naug stod for den daglige driften. Olga gikk bort i 1955. I 1961 kom Greta Gundersen inn i styret for Eberh. B. Oppi. Hun var barnebarnet til Eberhard Bredesen Oppi. Greta ble styreleder i 1973 og ble i bedriften helt til den ble solgt. Eberh. B. Oppi ble solgt til Emo AS i 1988 og firmaet ble offisielt oppløst i 1995.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 11:		Linje 12:
	* Anders Kristiansen (2023). Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk. Blogg. ''www.pennenermektigere.no'' [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-der-var-opdrift-i-ham-historien-om-eberhard-bredesen-oppi-og-den-norske-fyllepennfabrikk/]		* Anders Kristiansen (2023). Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk. Blogg. ''www.pennenermektigere.no'' [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-der-var-opdrift-i-ham-historien-om-eberhard-bredesen-oppi-og-den-norske-fyllepennfabrikk/]
	* Oslo Adressebok (1934). Innføring for den Den Norske Fyllepennfabrikk [https://www.nb.no/items/d56e052a9997b7ba3ce9e8c7fc789f67?page=319&searchText=%22den%20norske%20fyllepennfabrikk%22]		* Oslo Adressebok (1934). Innføring for den Den Norske Fyllepennfabrikk [https://www.nb.no/items/d56e052a9997b7ba3ce9e8c7fc789f67?page=319&searchText=%22den%20norske%20fyllepennfabrikk%22]
			* Aftenposten (1982, 3. mars). Oslo-firma står mot tusjpennene [https://www.nb.no/items/d38474cc215f8ef0af2401229902d236?page=13&searchText=%22Oslo-firma%20st%C3%A5r%20mot%20tusjpennene%22]

Kjartansk: Etablert side for Den Norske Fyllepennfabrikk

2024-09-02T11:23:38Z

Etablert side for Den Norske Fyllepennfabrikk

Ny side

Den Norske Fyllepennfabrikk var en del av firmaet Eberh. B. Oppi som ble etablert i 1902 av Eberhard Bredesen Oppi.

Den følgende leksikalske artikkelen har hentet det meste av sin informasjon fra artikkelen "Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk" skrevet av Anders Kristiansen i 2023. Den første kjente avisannonsen, for det som etter hvert skulle bli deres kjente Pan-penner, stod på trykk i 1931. Pennene var produsert i Tyskland ved en fyllepennfabrikk in Mannheim. Fabrikken het Oberrheinische Federhalterfabrik Zahn, Leser & Co. I begynnelsen var altså Pan-pennene til firmaet Eberh. B. Oppi et rent importert Tyskprodusert skriveredskap. Pan-pennen var ikke engang eksklusivt Eberh. B. Oppi sitt eget varemerke på denne tiden. Fyllepennene ble levert med Oppi sin egen logo allerede tidlig på 1930-tallet.

I 1934 finnes de første oppføringene for Den Norske Fyllepennfabrikk, men fabrikken ble ikke meldt til handelsregisteret før i 1940. I 1938 kommer de første annonsene for "Pan Norsk". Det betyr antagelig at noe av produksjonen eller monteringen av pennene hadde begynt å skje i Norge på denne tiden. Selv om det kan diskuteres hvem som faktisk først produserte fyllepenner i Norge, så var det ingen Norske fabrikker som noensinne produserte alle deler i Norge. Alle pennesplitter til alle de norske fyllepennfabrikkene ble for eksempel produsert i utlandet. I en eller annen forstand er det rimelig å hevde at Den Norske Fyllepennfabrikk var den første, den største og den lengstlevende. I tillegg fantes det på 1950-tallet flere andre Norske fyllepennfabrikker. Det var Dorn pennefabrikk på Ski, Omon-pennen fra Bergen, Arnold Wiig sin prøveproduksjon av fyllepenner i Halden og danske Miller Penn Co sin fabrikkfilial i Norge. Den Norske Fyllepennfabrikk dreide

Rundt 1960 begynte Den Norske Fyllepennfabrikk å produsere skolepenner. Den voksne befolkningen var i stor grad i ferd med å gå over til kulepenner og skolene hadde begynt å bruke fyllepenner fremfor dyppepenner i skolene. Innen 1970 var fyllepenner med blekkpatroner standarden ved alle Norske skoler. Kjente norske skolepenner var Pan Populær, Pan, Pan Formpoint og Pan Superpoint.

== Kilder ==

* Anders Kristiansen (2023). Historien om Eberhard Bredesen Oppi og Den Norske Fyllepennfabrikk. Blogg. ''www.pennenermektigere.no'' [https://pennenermektigere.no/sondagssplitten-der-var-opdrift-i-ham-historien-om-eberhard-bredesen-oppi-og-den-norske-fyllepennfabrikk/]
* Oslo Adressebok (1934). Innføring for den Den Norske Fyllepennfabrikk [https://www.nb.no/items/d56e052a9997b7ba3ce9e8c7fc789f67?page=319&searchText=%22den%20norske%20fyllepennfabrikk%22]