Den Norske Remfabrik - Sideversjonshistorikk

Leharu: Lagt til bilde

2025-08-09T18:10:18Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2025 kl. 18:10
Linje 41:		Linje 41:
	=== Kolbotn 1964-1984 ===		=== Kolbotn 1964-1984 ===
	{{thumb\|Den Norske Remfabrik Kolbotn.jpg\|Fabrikkbygningen fra 1964 med fabrikkens merkevarenavn Atlas på veggen, på [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)\|Fløysbonn]] i [[Oppegård kommune\|Oppegård]]. I dag handelssenter.\|[[Atelier E. Rude]]/[[Oslo Museum]]\|1972}}		{{thumb\|Den Norske Remfabrik Kolbotn.jpg\|Fabrikkbygningen fra 1964 med fabrikkens merkevarenavn Atlas på veggen, på [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)\|Fløysbonn]] i [[Oppegård kommune\|Oppegård]]. I dag handelssenter.\|[[Atelier E. Rude]]/[[Oslo Museum]]\|1972}}
			{{thumb\|Nordre Follo Remfabrikken 250807.jpg\|Det tidligere produksjonsanlegget huser i dag flere forretninger.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}

	Remfabrikken ble en av mange produksjonsbedrifter som flyttet ut fra Oslo til distriktskommuner ved hjelp av lokal tilrettelegging for industrietablering og bygg, og statlig støtte- og låneordninger gjennom [[Industribanken]] og [[Distriktenes utbyggingsfond]] (DU). Dette førte til at hovedstaden gradvis i årene etter 1970 mistet sitt preg av industriby.		Remfabrikken ble en av mange produksjonsbedrifter som flyttet ut fra Oslo til distriktskommuner ved hjelp av lokal tilrettelegging for industrietablering og bygg, og statlig støtte- og låneordninger gjennom [[Industribanken]] og [[Distriktenes utbyggingsfond]] (DU). Dette førte til at hovedstaden gradvis i årene etter 1970 mistet sitt preg av industriby.

PaulVIF: /* Hallingdal */

2025-08-03T07:38:17Z

Hallingdal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2025 kl. 07:38
Linje 70:		Linje 70:
	I 2006 ble Mehren Rubber ble i 2006 solgt til det svenske gummi- og gruverkonsernet Trelleborg (i dag Boliden), og samlet i [[Mjøndalen Gummivarefabrikk]]s («kalosjen») anlegg i [[Mjøndalen]], som Trelleborg hadde overtatt da de kjøpte Viking Askim i 1987.		I 2006 ble Mehren Rubber ble i 2006 solgt til det svenske gummi- og gruverkonsernet Trelleborg (i dag Boliden), og samlet i [[Mjøndalen Gummivarefabrikk]]s («kalosjen») anlegg i [[Mjøndalen]], som Trelleborg hadde overtatt da de kjøpte Viking Askim i 1987.

	Fra 2021 drives denne fabrikken videre av lokale investorer under navnet [[Vipo AS]].		Fra 2021 drives denne fabrikken videre av lokale investorer under navnet [[Vipo AS]], og inkluderer de siste rester av remfabrikkens produksjon i Norge.

	=== Kongsvinger ===		=== Kongsvinger ===

PaulVIF: /* Oppløsning og nedleggelse */

2025-08-03T07:36:32Z

Oppløsning og nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2025 kl. 07:36
Linje 58:		Linje 58:
	På 1970-tallet hadde bedriften stor produksjon, eksporterte til 25 land og hadde store utvidelsesplaner, men dette snudde etter 1975 da særlig det internasjonale gruvemarkedet sviktet.		På 1970-tallet hadde bedriften stor produksjon, eksporterte til 25 land og hadde store utvidelsesplaner, men dette snudde etter 1975 da særlig det internasjonale gruvemarkedet sviktet.

	På 1984 ble bedriften splittet opp		På 1984 ble bedriften splittet opp.

	=== Kolbotn ===		=== Kolbotn ===

PaulVIF: /* Kongsvinger */

2025-08-03T07:36:06Z

Kongsvinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2025 kl. 07:36
Linje 73:		Linje 73:

	=== Kongsvinger ===		=== Kongsvinger ===
	Anlegget på Kongsvinger ble i 1985 overtatt av Trelleborg og hadde da 100 ansatte. Selskapet fikk da navnet Trelleborg Atlas, og ble i 2001 solgt videre til finske Metso Minerals. Metso besluttet i 2009 å konsentrere produksjonen på færre anlegg, og anlegget på Kongsvinger ble lagt ned, og produksjonen flyttet til Finland.		Anlegget på Kongsvinger ble i 1985 overtatt av Trelleborg og hadde da 100 ansatte. Anlegget holdt det gående under ulike navn og spesialiserte produksjonen til transportbånd på flyplasser, i steinknuseverk og lignende.

			Selskapet fikk da navnet Trelleborg Atlas, og ble i 2001 solgt videre til finske Metso Minerals. Metso besluttet i 2009 å konsentrere produksjonen på færre anlegg, og anlegget på Kongsvinger ble lagt ned, og produksjonen flyttet til Finland.

	== Fabrikkbygningenes etterbruk ==		== Fabrikkbygningenes etterbruk ==

PaulVIF på 3. aug. 2025 kl. 07:32

2025-08-03T07:32:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2025 kl. 07:32
Linje 42:		Linje 42:
	{{thumb\|Den Norske Remfabrik Kolbotn.jpg\|Fabrikkbygningen fra 1964 med fabrikkens merkevarenavn Atlas på veggen, på [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)\|Fløysbonn]] i [[Oppegård kommune\|Oppegård]]. I dag handelssenter.\|[[Atelier E. Rude]]/[[Oslo Museum]]\|1972}}		{{thumb\|Den Norske Remfabrik Kolbotn.jpg\|Fabrikkbygningen fra 1964 med fabrikkens merkevarenavn Atlas på veggen, på [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)\|Fløysbonn]] i [[Oppegård kommune\|Oppegård]]. I dag handelssenter.\|[[Atelier E. Rude]]/[[Oslo Museum]]\|1972}}

	Remfabrikken ble en av mange produksjonsbedrifter som flyttet ut fra Oslo til distriktskommuner ved hjelp av lokal tilrettelegging for industrietablering og bygg, og statlig støtte- og låneordninger gjennom [[Industribanken]] og [[Distriktenes utbyggingsfond]] (DU).		Remfabrikken ble en av mange produksjonsbedrifter som flyttet ut fra Oslo til distriktskommuner ved hjelp av lokal tilrettelegging for industrietablering og bygg, og statlig støtte- og låneordninger gjennom [[Industribanken]] og [[Distriktenes utbyggingsfond]] (DU). Dette førte til at hovedstaden gradvis i årene etter 1970 mistet sitt preg av industriby.

	Remfabrikken flyttet både administrasjonen og produksjonen av laminat og gummivarer til et nytt bygg på Kolbotn i 1963-64.		Remfabrikken flyttet både administrasjonen og produksjonen av laminat og gummivarer til et nytt bygg på Kolbotn i 1963-64.
Linje 58:		Linje 58:
	På 1970-tallet hadde bedriften stor produksjon, eksporterte til 25 land og hadde store utvidelsesplaner, men dette snudde etter 1975 da særlig det internasjonale gruvemarkedet sviktet.		På 1970-tallet hadde bedriften stor produksjon, eksporterte til 25 land og hadde store utvidelsesplaner, men dette snudde etter 1975 da særlig det internasjonale gruvemarkedet sviktet.

			På 1984 ble bedriften splittet opp

			=== Kolbotn ===
	21. juni 1977 meldte ''[[Aftenposten]]'' at anlegget på Kolbotn skulle legges ned etter flere år med økonomiske vanskeligheter i konsernet, og 140 ansatte mistet jobben. Et titalls kontorfunksjoner ble overført til Kongsvinger, men ingen produksjonsarbeidsplasser. Det var allerede redusert bemanning og innført tre dagers arbeidsuke ved de andre anleggene.		21. juni 1977 meldte ''[[Aftenposten]]'' at anlegget på Kolbotn skulle legges ned etter flere år med økonomiske vanskeligheter i konsernet, og 140 ansatte mistet jobben. Et titalls kontorfunksjoner ble overført til Kongsvinger, men ingen produksjonsarbeidsplasser. Det var allerede redusert bemanning og innført tre dagers arbeidsuke ved de andre anleggene.

			På 1980-tallet ble de to SIVA/DU-anleggene solgt ut som egne enheter.

			=== Hallingdal ===
			Anlegget på Ål ble solgt til Mehren-familien i 1982 og drevet videre under navnet Mehren Rubber. Med synkende bemanning fra rundt 60 til 25 ansatte ble fabrikken i 1997 flyttet til Askim.

			I 2006 ble Mehren Rubber ble i 2006 solgt til det svenske gummi- og gruverkonsernet Trelleborg (i dag Boliden), og samlet i [[Mjøndalen Gummivarefabrikk]]s («kalosjen») anlegg i [[Mjøndalen]], som Trelleborg hadde overtatt da de kjøpte Viking Askim i 1987.

			Fra 2021 drives denne fabrikken videre av lokale investorer under navnet [[Vipo AS]].

			=== Kongsvinger ===
			Anlegget på Kongsvinger ble i 1985 overtatt av Trelleborg og hadde da 100 ansatte. Selskapet fikk da navnet Trelleborg Atlas, og ble i 2001 solgt videre til finske Metso Minerals. Metso besluttet i 2009 å konsentrere produksjonen på færre anlegg, og anlegget på Kongsvinger ble lagt ned, og produksjonen flyttet til Finland.

	== Fabrikkbygningenes etterbruk ==		== Fabrikkbygningenes etterbruk ==
Linje 64:		Linje 79:
	Etter at Remfabrikken flyttet til Kolbotn, ble lokalene i Christian Krohgs gate benyttet til forskjellige virksomheter.		Etter at Remfabrikken flyttet til Kolbotn, ble lokalene i Christian Krohgs gate benyttet til forskjellige virksomheter.

	Blant disse var Norsk Lydskole fra 1984 som ble startet etter at NRK-monopolet for radiosendinger ble løst opp, og en rekke nærradioer ble startet opp. Skolen ble utviklet til [[Nordisk Institutt for Scene og Studio]] (NISS), en del av Westerdals institutt for film og medier, fra 2016 del av Høyskolen Kristiania.		Blant disse var Norsk Lydskole fra 1984 som ble startet etter at NRK-monopolet for radiosendinger ble løst opp, og det ble lov å starte nærradioer slik at en rekke nærradioer ble startet opp. Skolen ble utviklet til [[Nordisk Institutt for Scene og Studio]] (NISS), en del av Westerdals institutt for film og medier, fra 2016 del av Høyskolen Kristiania.

	=== Kolbotn ===		=== Kolbotn ===
Linje 70:		Linje 85:

	I 2023/2024 ble anlegget bygget om til en større handelspark. Dette består av et tilbygg langs Kongeveien på eksisterende bygg og nybygg på samme tomt. Nybygget er på rundt 3 000 kvm for [[Maxbo]]. Tilbygget, som er på rundt 2 000 kvm. Den nye og gamle bygningsmassen får energi fra en energipark med 38 energibrønner.		I 2023/2024 ble anlegget bygget om til en større handelspark. Dette består av et tilbygg langs Kongeveien på eksisterende bygg og nybygg på samme tomt. Nybygget er på rundt 3 000 kvm for [[Maxbo]]. Tilbygget, som er på rundt 2 000 kvm. Den nye og gamle bygningsmassen får energi fra en energipark med 38 energibrønner.

	~~== Videreføringer ==~~

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF: /* Oppløsning og nedleggelse */

2025-08-03T07:10:43Z

Oppløsning og nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2025 kl. 07:10
Linje 56:		Linje 56:

	== Oppløsning og nedleggelse ==		== Oppløsning og nedleggelse ==
	På 1970-tallet hadde bedriften stor produksjon, ~~eksporteerte~~ til 25 land og hadde store utvidelsesplaner, men dette snudde etter 1975 da særlig det internasjonale gruvemarkedet sviktet.		På 1970-tallet hadde bedriften stor produksjon, eksporterte til 25 land og hadde store utvidelsesplaner, men dette snudde etter 1975 da særlig det internasjonale gruvemarkedet sviktet.

	21. juni 1977 meldte ''[[Aftenposten]]'' at anlegget på Kolbotn skulle legges ned etter flere år med økonomiske vanskeligheter i konsernet, og 140 ansatte mistet jobben. Et titalls kontorfunksjoner ble overført til Kongsvinger, men ingen produksjonsarbeidsplasser. Det var allerede redusert bemanning og innført tre dagers arbeidsuke ved de andre anleggene.		21. juni 1977 meldte ''[[Aftenposten]]'' at anlegget på Kolbotn skulle legges ned etter flere år med økonomiske vanskeligheter i konsernet, og 140 ansatte mistet jobben. Et titalls kontorfunksjoner ble overført til Kongsvinger, men ingen produksjonsarbeidsplasser. Det var allerede redusert bemanning og innført tre dagers arbeidsuke ved de andre anleggene.

PaulVIF på 3. aug. 2025 kl. 07:10

2025-08-03T07:10:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2025 kl. 07:10
Linje 62:		Linje 62:
	== Fabrikkbygningenes etterbruk ==		== Fabrikkbygningenes etterbruk ==
	=== Christian Krohgs gate ===		=== Christian Krohgs gate ===
	Etter at Remfabrikken flyttet til Kolbotn, ble lokalene i Christian Krohgs gate benyttet til forskjellige virksomheter.		Etter at Remfabrikken flyttet til Kolbotn, ble lokalene i Christian Krohgs gate benyttet til forskjellige virksomheter.

	Blant disse var Norsk Lydskole fra 1984 som ble startet etter at NRK-monopolet for radiosendinger ble løst opp, og en rekke nærradioer ble startet opp. Skolen ble utviklet til [[Nordisk Institutt for Scene og Studio]] (NISS), en del av Westerdals institutt for film og medier, fra 2016 del av Høyskolen Kristiania.		Blant disse var Norsk Lydskole fra 1984 som ble startet etter at NRK-monopolet for radiosendinger ble løst opp, og en rekke nærradioer ble startet opp. Skolen ble utviklet til [[Nordisk Institutt for Scene og Studio]] (NISS), en del av Westerdals institutt for film og medier, fra 2016 del av Høyskolen Kristiania.
Linje 88:		Linje 88:
	* [http://industrimuseum.no/bedrifter/dennorskeremfabr_a_s Den Norske Remfabrik] på industrimuseum.no		* [http://industrimuseum.no/bedrifter/dennorskeremfabr_a_s Den Norske Remfabrik] på industrimuseum.no
	* [https://digitaltmuseum.no/021167115204/den-norske-remfabrik-a-s-selskap Den Norske Remfabrik] på [[Digitalt museum]]		* [https://digitaltmuseum.no/021167115204/den-norske-remfabrik-a-s-selskap Den Norske Remfabrik] på [[Digitalt museum]]
			* ''[[Aftenposten]]'' 21. juni 1977, s. 9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19770621_118_277_1}}.
	* [https://norbygg.no/referanser/prosjekter-handelspark-sofiemyr Handelspark på Sofiemyr], Norbygg		* [https://norbygg.no/referanser/prosjekter-handelspark-sofiemyr Handelspark på Sofiemyr], Norbygg
	* {{kulturminne\|221324}}		* {{kulturminne\|221324}}

PaulVIF på 3. aug. 2025 kl. 07:07

2025-08-03T07:07:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2025 kl. 07:07
Linje 35:		Linje 35:
	Fabrikkanlegget ble 20. desember 2023 vernet etter Plan-og bygningsloven.		Fabrikkanlegget ble 20. desember 2023 vernet etter Plan-og bygningsloven.

	Selskapet fikk ~~ettrr~~ hvert et stort innenlandsk salg, og en betydelig eksport. Etter [[første verdenskrig]] var selskapet med på å starte Norsk Sumatra Plantage Co. for å skaffe egne råvarer til produksjonen. Skinnråvarer kom dels fra eget garveri, og dels fra import.		Selskapet fikk etter hvert et stort innenlandsk salg, og en betydelig eksport. Etter [[første verdenskrig]] var selskapet med på å starte Norsk Sumatra Plantage Co. for å skaffe egne råvarer til produksjonen. Skinnråvarer kom dels fra eget garveri, og dels fra import.

	Fra rundt 1950 sank prisene og størrelsene på elektromotorer drastisk. Slik kunne hver maskin få sin egen motor, og behovet for remmer til kraftoverføring ble etter hvert borte. Remfabrikken spesialiserte seg da mer mot teknisk gummi og transportbånd særlig for stein- og gruveindustrien. Det ble også startet produksjon av plastlaminat for panel- og møbelindustrien med merket Nordlite.		Fra rundt 1950 sank prisene og størrelsene på elektromotorer drastisk. Slik kunne hver maskin få sin egen motor, og behovet for remmer til kraftoverføring ble etter hvert borte. Remfabrikken spesialiserte seg da mer mot teknisk gummi og transportbånd særlig for stein- og gruveindustrien. Det ble også startet produksjon av plastlaminat for panel- og møbelindustrien med merket Nordlite.
Linje 54:		Linje 54:

	I 1972 startet byggingen av et SIVA-bygg på Stomner i [[Kongsvinger kommune]] som ble satt i full drift i februar 1974, med 75 ansatte. Kongsvingerbedriften hang tett sammen med hovedanlegget på Kolbotn, der bedriftsledelse og råvare- og ferdiglager fortsatt var.		I 1972 startet byggingen av et SIVA-bygg på Stomner i [[Kongsvinger kommune]] som ble satt i full drift i februar 1974, med 75 ansatte. Kongsvingerbedriften hang tett sammen med hovedanlegget på Kolbotn, der bedriftsledelse og råvare- og ferdiglager fortsatt var.

			== Oppløsning og nedleggelse ==
			På 1970-tallet hadde bedriften stor produksjon, eksporteerte til 25 land og hadde store utvidelsesplaner, men dette snudde etter 1975 da særlig det internasjonale gruvemarkedet sviktet.

			21. juni 1977 meldte ''[[Aftenposten]]'' at anlegget på Kolbotn skulle legges ned etter flere år med økonomiske vanskeligheter i konsernet, og 140 ansatte mistet jobben. Et titalls kontorfunksjoner ble overført til Kongsvinger, men ingen produksjonsarbeidsplasser. Det var allerede redusert bemanning og innført tre dagers arbeidsuke ved de andre anleggene.

	== Fabrikkbygningenes etterbruk ==		== Fabrikkbygningenes etterbruk ==

PaulVIF på 3. aug. 2025 kl. 06:49

2025-08-03T06:49:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2025 kl. 06:49
Linje 50:		Linje 50:
	I fortsettelsen av fyttingen, ble en rekke roduktområdet solgt ut av bedriften. Laminatproduksjonen ble solgt til [[Norsk Hydro]] og [[Hunton]] i 1966. Også en del mindre produktrekker og utstyr solgt til [[Askim Gummivarefabrikk]].		I fortsettelsen av fyttingen, ble en rekke roduktområdet solgt ut av bedriften. Laminatproduksjonen ble solgt til [[Norsk Hydro]] og [[Hunton]] i 1966. Også en del mindre produktrekker og utstyr solgt til [[Askim Gummivarefabrikk]].

	I 1971 ble avdelingen for teknisk gummi til et [[SIVA]]-bygg (Statens industrivekstanlegg) på Kleivi i [[Ål kommune]] i [[Hallingdal]], og dette brakte 30 nye arbeidsplasser til Hallingdal. I 1972 startet byggingen av et SIVA-bygg på Stomner i [[Kongsvinger kommune]] som ble satt i full drift i februar 1974, med 75 ansatte. Kongsvingerbedriften hang tett sammen med hovedanlegget på Kolbotn, der bedriftsledelse og råvare- og ferdiglager fortsatt var.		=== Hallingdal og Kongsvinger ===
			I 1971 ble avdelingen for teknisk gummi til et [[SIVA]]-bygg (Statens industrivekstanlegg) på Kleivi i [[Ål kommune]] i [[Hallingdal]], og dette brakte 30 nye arbeidsplasser til Hallingdal.

			I 1972 startet byggingen av et SIVA-bygg på Stomner i [[Kongsvinger kommune]] som ble satt i full drift i februar 1974, med 75 ansatte. Kongsvingerbedriften hang tett sammen med hovedanlegget på Kolbotn, der bedriftsledelse og råvare- og ferdiglager fortsatt var.

	== Fabrikkbygningenes etterbruk ==		== Fabrikkbygningenes etterbruk ==

PaulVIF: /* Kolbotn 1964-1984 */

2025-08-03T06:47:04Z

Kolbotn 1964-1984

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2025 kl. 06:47
Linje 41:		Linje 41:
	=== Kolbotn 1964-1984 ===		=== Kolbotn 1964-1984 ===
	{{thumb\|Den Norske Remfabrik Kolbotn.jpg\|Fabrikkbygningen fra 1964 med fabrikkens merkevarenavn Atlas på veggen, på [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)\|Fløysbonn]] i [[Oppegård kommune\|Oppegård]]. I dag handelssenter.\|[[Atelier E. Rude]]/[[Oslo Museum]]\|1972}}		{{thumb\|Den Norske Remfabrik Kolbotn.jpg\|Fabrikkbygningen fra 1964 med fabrikkens merkevarenavn Atlas på veggen, på [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)\|Fløysbonn]] i [[Oppegård kommune\|Oppegård]]. I dag handelssenter.\|[[Atelier E. Rude]]/[[Oslo Museum]]\|1972}}

			Remfabrikken ble en av mange produksjonsbedrifter som flyttet ut fra Oslo til distriktskommuner ved hjelp av lokal tilrettelegging for industrietablering og bygg, og statlig støtte- og låneordninger gjennom [[Industribanken]] og [[Distriktenes utbyggingsfond]] (DU).

	Remfabrikken flyttet både administrasjonen og produksjonen av laminat og gummivarer til et nytt bygg på Kolbotn i 1963-64.		Remfabrikken flyttet både administrasjonen og produksjonen av laminat og gummivarer til et nytt bygg på Kolbotn i 1963-64.