Den amerikanske borgerkrigen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. nov. 2024 kl. 09:45

2024-11-19T09:45:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 09:45
Linje 628:		Linje 628:
	\|-		\|-
	\|[[Oliver Thompson (Ole Thorbjørnsen)\|Oliver Thompson]]		\|[[Oliver Thompson (Ole Thorbjørnsen)\|Oliver Thompson]]
	\|1836-11-15		\|1836-10-15
	\|[[Østfold]], [[Skjeberg kommune\|Skjeberg]]		\|[[Østfold]], [[Skjeberg kommune\|Skjeberg]]
	\|1863-09-20		\|1863-09-20

PaulVIF: /* Nordmenn i krigen */

2024-06-18T11:28:14Z

Nordmenn i krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2024 kl. 11:28
Linje 103:		Linje 103:
	Høye tapstall kan ha flere årsaker. Det kan så klart være tilfeldigheter, at de ble satt inn der kampene ble hardest, men over tid jevner slikt seg gjerne ut. Det kan skyldes at de var dårlige soldater, eller det kan skyldes at de var tapre soldater som holdt rekkene lenge. Det ser ut til at forklaringa på de norske tapene først og fremst er at de sto for lenge under press fra en overlegen fiende. Da man så det ble de også ofte satt i første rekke, der de var mest utsatt. Som soldater var de nok i utgangspunktet greit utstyrt; ikke noen lang militærtrening, men mange kunne skyte og de var stort sett i god form etter en liv med gårdsarbeid. En faktor som kan ha bidratt til høye dødstall var en motvilje mot å søke medisinsk hjelp. De som var lettere såra valgte ofte å ikke få sårene stelt, og pådro seg derfor alvorlige infeksjoner i en tid uten antibiotika.		Høye tapstall kan ha flere årsaker. Det kan så klart være tilfeldigheter, at de ble satt inn der kampene ble hardest, men over tid jevner slikt seg gjerne ut. Det kan skyldes at de var dårlige soldater, eller det kan skyldes at de var tapre soldater som holdt rekkene lenge. Det ser ut til at forklaringa på de norske tapene først og fremst er at de sto for lenge under press fra en overlegen fiende. Da man så det ble de også ofte satt i første rekke, der de var mest utsatt. Som soldater var de nok i utgangspunktet greit utstyrt; ikke noen lang militærtrening, men mange kunne skyte og de var stort sett i god form etter en liv med gårdsarbeid. En faktor som kan ha bidratt til høye dødstall var en motvilje mot å søke medisinsk hjelp. De som var lettere såra valgte ofte å ikke få sårene stelt, og pådro seg derfor alvorlige infeksjoner i en tid uten antibiotika.

	De fleste nordmenn kjempa som nevnt for Unionen, men lokalhistoriker [[Hans Olav Løkken]] i [[Stjørdal kommune\|Stjørdal]] spora under et prosjekt for å finne trøndere i den amerikanske borgerkrigen – han fant 71 av dem – også 91 nordmenn som slåss for Konføderasjonen. Årsaken til at det var så mange færre der er først og fremst at det var lite innvandring til sørstatene. Det var noen norske samfunn i Texas, der blant annet [[Cleng Peerson]] hadde slått seg ned. Han døde i desember 1865, men var for gammel til å delta i krigen. De aller fleste av de norske sørstatssoldatene ~~komm~~ fra Texas, mens noen svært få bodde i andre delstater. En nordmann som var i arbeid for sørstatene var arkitekten [[Paul Due]], som sto bak en del av forsvarsverkene ved Richmond.		De fleste nordmenn kjempa som nevnt for Unionen, men lokalhistoriker [[Hans Olav Løkken]] i [[Stjørdal kommune\|Stjørdal]] spora under et prosjekt for å finne trøndere i den amerikanske borgerkrigen – han fant 71 av dem – også 91 nordmenn som slåss for Konføderasjonen. Årsaken til at det var så mange færre der er først og fremst at det var lite innvandring til sørstatene. Det var noen norske samfunn i Texas, der blant annet [[Cleng Peerson]] hadde slått seg ned. Han døde i desember 1865, men var for gammel til å delta i krigen. De aller fleste av de norske sørstatssoldatene kom fra Texas, mens noen svært få bodde i andre delstater. En nordmann som var i arbeid for sørstatene var arkitekten [[Paul Due]], som sto bak en del av forsvarsverkene ved Richmond.

	==Falne nordmenn==		==Falne nordmenn==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:38:34Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 707:		Linje 707:
	* Skarstein, Karl Jakob: ''Til våpen for det nye land : norske innvandrere i den amerikanske borgerkrig''. Utg. Forsvarsmuseet. [Oslo]. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060605115}}.		* Skarstein, Karl Jakob: ''Til våpen for det nye land : norske innvandrere i den amerikanske borgerkrig''. Utg. Forsvarsmuseet. [Oslo]. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060605115}}.
	* [http://vesterheim.org/collections/civil-war-database/ Vesterheim Civil War Database].		* [http://vesterheim.org/collections/civil-war-database/ Vesterheim Civil War Database].
			{{bm}}

	[[Kategori:Den amerikanske borgerkrigen\| ]]		[[Kategori:Den amerikanske borgerkrigen\| ]]
	[[Kategori:Kriger\|Amerikanske borgerkrigen]]		[[Kategori:Kriger\|Amerikanske borgerkrigen]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:08:42Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:08
Linje 698:		Linje 698:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* Ager, Waldemar: ''Oberst Heg og hans gutter''. Eau Claire. 1916. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011040706085}}.		* Ager, Waldemar: ''Oberst Heg og hans gutter''. Eau Claire. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040706085}}.
	* {{WP-lenke\|American Civil War\|en}}.		* {{WP-lenke\|American Civil War\|en}}.
	* {{WP-lenke\|Den amerikanske borgerkrigen\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Den amerikanske borgerkrigen\|nb}}.
	* Grepsland, Torbjørn: ''Nordmenn i dødsleirene : tusen norske soldater døde i den amerikanske borgerkrigen = Norwegian soldiers in the prison camps during the American Civil War''. Utg. Emigrantforlaget. Askim. 2005. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011112805000}}.		* Grepsland, Torbjørn: ''Nordmenn i dødsleirene : tusen norske soldater døde i den amerikanske borgerkrigen = Norwegian soldiers in the prison camps during the American Civil War''. Utg. Emigrantforlaget. Askim. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112805000}}.
	* Hall, Mari Anne Næsheim: ''Rogalendinger i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. Saeculum. [Gan]. 2012. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013091208025}}.		* Hall, Mari Anne Næsheim: ''Rogalendinger i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. Saeculum. [Gan]. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091208025}}.
	* Halvorsen, Arne: ''Gausdøler i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. [[Gausdal historielag]]. [Gausdal]. 2009. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012110206158}}.		* Halvorsen, Arne: ''Gausdøler i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. [[Gausdal historielag]]. [Gausdal]. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012110206158}}.
	* Moen, Ole O.: ''Den amerikanske borgerkrigen : krigen mellom brødre 1861–1865''. Utg. Historie & Kultur. Oslo. 2012. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012071806088}}.		* Moen, Ole O.: ''Den amerikanske borgerkrigen : krigen mellom brødre 1861–1865''. Utg. Historie & Kultur. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071806088}}.
	* Skarstein, Karl Jakob: ''Til våpen for det nye land : norske innvandrere i den amerikanske borgerkrig''. Utg. Forsvarsmuseet. [Oslo]. 2001. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012060605115}}.		* Skarstein, Karl Jakob: ''Til våpen for det nye land : norske innvandrere i den amerikanske borgerkrig''. Utg. Forsvarsmuseet. [Oslo]. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060605115}}.
	* [http://vesterheim.org/collections/civil-war-database/ Vesterheim Civil War Database].		* [http://vesterheim.org/collections/civil-war-database/ Vesterheim Civil War Database].

Stigrp på 26. jan. 2023 kl. 21:56

2023-01-26T21:56:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 21:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Faksimile 1861 den amerikanske borgerkrigen.jpg\|Faksimile fra ''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' 8. mai 1861; omtale av Den amerikanske borgerkrigen like etter oppstarten. Avisen skriver blant annet: }}		{{thumb\|Faksimile 1861 den amerikanske borgerkrigen.jpg\|Faksimile fra ''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' 8. mai 1861; omtale av Den amerikanske borgerkrigen like etter oppstarten. Avisen skriver blant annet: ''Borgerkrigen er nu der i fuld gang og der er liten eller ingen udsigt til, hverken at den vil blive kortvarig eller løbe af uden stor blodsudgivelse, ligesom den for Europas vedkommende er af største betydning for handelens og skibsfartens skyld''.}}
	'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel\|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.		'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel\|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.

Stigrp: setter inn illustrasjon

2023-01-26T21:55:21Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 21:55
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Faksimile 1861 den amerikanske borgerkrigen.jpg\|Faksimile fra ''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' 8. mai 1861; omtale av Den amerikanske borgerkrigen like etter oppstarten. Avisen skriver blant annet: }}
	'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel\|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.		'''[[Den amerikanske borgerkrigen]]''' ble utkjempa fra [[12. april]] [[1861]] til [[9. mai]] [[1865]]. Den viktigste bakenforliggende årsaken var [[slavehandel\|slaveriet]], som siden [[USA]] oppsto på 1700-tallet hadde vært en verkebyll i amerikansk politikk, og som skapte et tydelig skille mellom slavestatene i sør og fristatene i nord. Tidlig i 1861 førte konflikten til at sju av sørstatene løsrev seg og oppretta Amerikas konfødererte stater. Nordstatene – Amerikas forente stater eller Unionen – aksepterte ikke løsrivelsen, og etter at en militærstyrke fra sørstatene gikk til angrep på Fort Sumter i Sør-Carolina var krigen et faktum.

Stigrp: /* Nordmenn i krigen */ retter liten skrivefeil i bildetekst

2023-01-21T21:43:29Z

Nordmenn i krigen: retter liten skrivefeil i bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2023 kl. 21:43
Linje 87:		Linje 87:
	==Nordmenn i krigen==		==Nordmenn i krigen==

	{{thumb\|Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-4 1.jpg\|Oberst Hans Christian Heg, født i Lier. Fra ''~~Obert~~ Heg og hans gutter'', utgitt 1916.}}		{{thumb\|Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-4 1.jpg\|Oberst Hans Christian Heg, født i Lier. Fra ''Oberst Heg og hans gutter'', utgitt 1916.}}
	Som nevnt var det omkring 6000 norsk-amerikanere som deltok som soldater. De aller fleste slåss på Unionens side, rett og slett fordi det var i den delen av landet det bodde flest nordmenn.		Som nevnt var det omkring 6000 norsk-amerikanere som deltok som soldater. De aller fleste slåss på Unionens side, rett og slett fordi det var i den delen av landet det bodde flest nordmenn.

Kallrustad: /* Falne nordmenn */ korr.

2023-01-20T13:43:00Z

Falne nordmenn: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 13:43
Linje 106:		Linje 106:
	==Falne nordmenn==		==Falne nordmenn==

	~~vDet~~ er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.		Det er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.

	{\| class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"

Cnyborg: /* Falne nordmenn */

2020-04-27T08:32:07Z

Falne nordmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 08:32
Linje 538:		Linje 538:
	\|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-283 6.jpg\|120px]]		\|[[Fil:Oberst Heg og hans gutter - no-nb digibok 2011040706085-283 6.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\|[[Gulleik ~~Knudsen~~ Rokne (d. 1864)\|Gulleik ~~Knudsen~~ Rokne]]		\|[[Gulleik Knutson Rokne (d. 1864)\|Gulleik Knutson Rokne]]
	\|		\|
	\|[[Hordaland]], [[Voss herad\|Voss]]		\|[[Hordaland]], [[Voss herad\|Voss]]

Cnyborg: /* Falne nordmenn */

2020-04-27T08:25:16Z

Falne nordmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 08:25
Linje 106:		Linje 106:
	==Falne nordmenn==		==Falne nordmenn==

	~~Det~~ er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.		vDet er ikke enkelt å spore alle nordmenn som falt under krigen, fordi det ikke alltid er oppgitt tydelig nasjonalitet. Mange hadde blitt amerikanske borgere, og da er det spesielt vanskelig. Å skille mellom norske, svenske og danske navn er heller ikke alltid lett, og verre blir det når de blir amerikanisert. Vi har her samla navnene til noen av de nordmennene som vi vet falt. I kolonna for side oppgis USA for Unionens soldater og CSA for konføderasjonens.

	{\|class="sortable wikitable"		{\| class="sortable wikitable"
	!Navn		!Navn
	!Født		!Født
Linje 540:		Linje 540:
	\|[[Gulleik Knudsen Rokne (d. 1864)\|Gulleik Knudsen Rokne]]		\|[[Gulleik Knudsen Rokne (d. 1864)\|Gulleik Knudsen Rokne]]
	\|		\|
	\|		\|[[Hordaland]], [[Voss herad\|Voss]]
	\|1864		\|1864
	\|		\|

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:08
Linje 698:		Linje 698:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* Ager, Waldemar: ''Oberst Heg og hans gutter''. Eau Claire. 1916. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011040706085}}.		* Ager, Waldemar: ''Oberst Heg og hans gutter''. Eau Claire. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040706085}}.
	* {{WP-lenke\|American Civil War\|en}}.		* {{WP-lenke\|American Civil War\|en}}.
	* {{WP-lenke\|Den amerikanske borgerkrigen\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Den amerikanske borgerkrigen\|nb}}.
	* Grepsland, Torbjørn: ''Nordmenn i dødsleirene : tusen norske soldater døde i den amerikanske borgerkrigen = Norwegian soldiers in the prison camps during the American Civil War''. Utg. Emigrantforlaget. Askim. 2005. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011112805000}}.		* Grepsland, Torbjørn: ''Nordmenn i dødsleirene : tusen norske soldater døde i den amerikanske borgerkrigen = Norwegian soldiers in the prison camps during the American Civil War''. Utg. Emigrantforlaget. Askim. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011112805000}}.
	* Hall, Mari Anne Næsheim: ''Rogalendinger i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. Saeculum. [Gan]. 2012. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013091208025}}.		* Hall, Mari Anne Næsheim: ''Rogalendinger i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. Saeculum. [Gan]. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091208025}}.
	* Halvorsen, Arne: ''Gausdøler i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. [[Gausdal historielag]]. [Gausdal]. 2009. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012110206158}}.		* Halvorsen, Arne: ''Gausdøler i den amerikanske borgerkrigen''. Utg. [[Gausdal historielag]]. [Gausdal]. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012110206158}}.
	* Moen, Ole O.: ''Den amerikanske borgerkrigen : krigen mellom brødre 1861–1865''. Utg. Historie & Kultur. Oslo. 2012. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012071806088}}.		* Moen, Ole O.: ''Den amerikanske borgerkrigen : krigen mellom brødre 1861–1865''. Utg. Historie & Kultur. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071806088}}.
	* Skarstein, Karl Jakob: ''Til våpen for det nye land : norske innvandrere i den amerikanske borgerkrig''. Utg. Forsvarsmuseet. [Oslo]. 2001. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012060605115}}.		* Skarstein, Karl Jakob: ''Til våpen for det nye land : norske innvandrere i den amerikanske borgerkrig''. Utg. Forsvarsmuseet. [Oslo]. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060605115}}.
	* [http://vesterheim.org/collections/civil-war-database/ Vesterheim Civil War Database].		* [http://vesterheim.org/collections/civil-war-database/ Vesterheim Civil War Database].