Den demokratiske republikken Kongo - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 11. jan. 2025 kl. 18:13

2025-01-11T18:13:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2025 kl. 18:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Belgisk Kongo veggkart Brussel.jpg\|Stort veggkart over Belgisk Kongo i 1910 på Afrika-museet i Brussel, som opprinnelig ble etablert som et Kongo-museum i 1898.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Belgisk Kongo veggkart Brussel.jpg\|Stort veggkart over Belgisk Kongo i 1910 på Afrika-museet i Brussel, som opprinnelig ble etablert som et Kongo-museum i 1898.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	'''[[Den demokratiske republikken Kongo]]''', ofte forkorta til ''DR Kongo'' eller kalt ''Kongo-Kinshasa'' etter hovedstaden, er en republikk i [[Afrika\|Sentral-Afrika]]. Den deler navnet Kongo med nabolandet [[Republikken Kongo]] (Kongo-Brazzaville), og begge har dette etter Kongoelva og et tidligere kongedømme i området. Landet var tidligere en [[Belgia\|belgisk]] koloni, og har også gått under flere andre navn. Landet har enorme naturressurser, men preges allikevel av stor fattigdom etter utplyndring i kolonitida og ufredstider etter frigjøringa i 1960.		'''[[Den demokratiske republikken Kongo]]''', ofte forkorta til ''DR Kongo'' eller kalt ''Kongo-Kinshasa'' etter hovedstaden, er en republikk i [[Afrika\|Sentral-Afrika]]. Den deler navnet Kongo med nabolandet [[Republikken Kongo]] (Kongo-Brazzaville), og begge har dette etter Kongoelva og et tidligere kongedømme i området. Landet var tidligere en [[Belgia\|belgisk]] [[koloni]], og har også gått under flere andre navn. Landet har enorme naturressurser, men preges allikevel av stor fattigdom etter utplyndring i kolonitida og ufredstider etter frigjøringa i 1960.

	== Navn ==		== Navn ==

PaulVIF: /* Navn */

2024-12-20T09:08:16Z

Navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 09:08
Linje 5:		Linje 5:
	Kongo er opprinnelig navnet på elva som renner gjennom landet. Med 4670 kilometer er den Afrikas nest lengste elv, og verdens åttende lengste. Nedbørfeltet er på omkring 3,5 millioner km<sup>2</sup>, og dette gir en vannføring som bare Amazonas kan slå. Elvenavnet ble på slutten av 1300-tallet navn på et kongerike som omfatta store deler av DR Kongo, Republikken Kongo og den nordlige delen av [[Angola]].		Kongo er opprinnelig navnet på elva som renner gjennom landet. Med 4670 kilometer er den Afrikas nest lengste elv, og verdens åttende lengste. Nedbørfeltet er på omkring 3,5 millioner km<sup>2</sup>, og dette gir en vannføring som bare Amazonas kan slå. Elvenavnet ble på slutten av 1300-tallet navn på et kongerike som omfatta store deler av DR Kongo, Republikken Kongo og den nordlige delen av [[Angola]].
	{{thumb\|Innmarsj.jpg\|Innmarsj fra øvelsesplassen til Dilolo-stasjonen i daværende Belgisk Kongo, ved grensen til Portugisisk Vest-Afrika, i dag Angola. Den norske offiseren [[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde her som kompanisjef 1907–1910.\|[[Finn Hannibal Kjelstrup]]/[[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]\|1907-1910}}		{{thumb\|Innmarsj.jpg\|Innmarsj fra øvelsesplassen til Dilolo-stasjonen i daværende Belgisk Kongo, ved grensen til Portugisisk Vest-Afrika, i dag Angola. Den norske offiseren [[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde her som kompanisjef 1907–1910.\|[[Finn Hannibal Kjelstrup]]/[[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]\|1907-1910}}
	I 1885 ble Fristaten Kongo oppretta på Berlinkonferansen, der europeiske land delte Afrika mellom seg. Den ble ikke egentlig en belgisk koloni, men i stedet kong Leopold av Belgias private eiendom. Under hans styre ble landet utplyndra i et av de mest brutale koloniregimer verden har sett. Først i 1908 ble det endring; da innså belgiske politikere hva som foregikk i landet, og kongen ble tvunget til å overlate kontrollen over Kongo til det belgiske parlamentet. Kolonien fikk da navnet Belgisk Kongo.		I 1885 ble Fristaten Kongo oppretta på Berlinkonferansen, der europeiske land delte Afrika mellom seg. Den ble ikke egentlig en belgisk koloni, men i stedet kong Leopold II av Belgias private eiendom. Under hans styre ble landet utplyndra i et av de mest brutale koloniregimer verden har sett. Først i 1908 ble det endring; da innså belgiske politikere hva som foregikk i landet, og kongen ble tvunget til å overlate kontrollen over Kongo til det belgiske parlamentet. Kolonien fikk da navnet Belgisk Kongo.

	Etter frigjøringa fra Belgia i 1960 fikk landet navnet Republikken Kongo, altså det samme som dagens nabostat. Den ble også omtalt som Folkerepublikken Kongo, i tråd med at den første statsministeren, Patrice Lumumba, politisk var orientert mot [[Sovjetunionen]].		Etter frigjøringa fra Belgia i 1960 fikk landet navnet Republikken Kongo, altså det samme som dagens nabostat. Den ble også omtalt som Folkerepublikken Kongo, i tråd med at den første statsministeren, Patrice Lumumba, politisk var orientert mot [[Sovjetunionen]].

PaulVIF: /* DR Kongo og Norge */

2024-12-20T07:17:28Z

DR Kongo og Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 07:17
Linje 49:		Linje 49:
	Flere nordmenn reiste til landet mens det var en belgisk koloni, særlig som offiserer i den belgiske kolonihæren. Mest kjent er nok [[Albert Joleik]], som fikk sønnen [[Olav Joleik]] med ei kongolesisk kvinne. Han var der mot slutten av Leopold IIs personlige styre og inn i tida med belgisk styre. Lenge etter oppholdet der, i 1950-åra, mente Joleik at mishandlinga av befolkninga bare var løgn, for han «hadde aldri høyrt eller sett ein negersoldat skrike når han vart dengd».<ref>Klepsvik, L.T.</ref>		Flere nordmenn reiste til landet mens det var en belgisk koloni, særlig som offiserer i den belgiske kolonihæren. Mest kjent er nok [[Albert Joleik]], som fikk sønnen [[Olav Joleik]] med ei kongolesisk kvinne. Han var der mot slutten av Leopold IIs personlige styre og inn i tida med belgisk styre. Lenge etter oppholdet der, i 1950-åra, mente Joleik at mishandlinga av befolkninga bare var løgn, for han «hadde aldri høyrt eller sett ein negersoldat skrike når han vart dengd».<ref>Klepsvik, L.T.</ref>

	[[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde som offiser (kompanisjef/områdeansvarlig) i den belgiske kolonihæren fra juni 1907 – til 17. juli 1910. Da han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til Etnografisk Samling, [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kongospor/bilder-kongospor/finn-kjelstrup/ Finn Kjelstrup, noen bilder fra Kongo], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]</ref> Andre nordmenn som tjenesteggjorde i den belgiske kolonihæren var [[Gunnar Heide]] (1906–1917), [[Daniel Schumann Krüger (1878–1957)\|Daniel Schumann Krüger]] (1905–1915), [[Johan Ludvig Schiørn]] (1907, falt året etter), [[Gulbrand Schiøtz]] (1894–1900).		[[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde som offiser (kompanisjef/områdeansvarlig) i den belgiske kolonihæren fra juni 1907 – til 17. juli 1910. Da han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til [[Etnografisk museum\|Etnografisk Samling]], [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kongospor/bilder-kongospor/finn-kjelstrup/ Finn Kjelstrup, noen bilder fra Kongo], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]</ref> Andre nordmenn som tjenesteggjorde i den belgiske kolonihæren var [[Gunnar Heide]] (1906–1917), [[Daniel Schumann Krüger (1878–1957)\|Daniel Schumann Krüger]] (1905–1915), [[Johan Ludvig Schiørn]] (1907, falt året etter), [[Gulbrand Schiøtz]] (1894–1900).

	Norske Kongoveteraners Forening, var en forening for sjømenn, offiserer, dommere, leger og misjonærer som hadde tjent i Kongo (1879-1960) , og den eksisterte i perioden 1939 til 1958. 45 tidligere deltakere presentert på Digitalt museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021168472472/norske-kongoveteraners-forening-forening Norske Kongoveteraners Forening] på [[Digitalt Museum]]</ref>		Norske Kongoveteraners Forening, var en forening for sjømenn, offiserer, dommere, leger og misjonærer som hadde tjent i Kongo (1879-1960) , og den eksisterte i perioden 1939 til 1958. 45 tidligere deltakere presentert på Digitalt museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021168472472/norske-kongoveteraners-forening-forening Norske Kongoveteraners Forening] på [[Digitalt Museum]]</ref>

PaulVIF: /* DR Kongo og Norge */

2024-12-19T15:37:11Z

DR Kongo og Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 15:37
Linje 47:		Linje 47:
	Norge gir betydelig bistand til Kongo, det aller meste gjennom ikke-statlige organisasjoner. En andel av midlene som gir til prosjekter som skal bevare regnskog i Sentral-Afrika går til DR Kongo.		Norge gir betydelig bistand til Kongo, det aller meste gjennom ikke-statlige organisasjoner. En andel av midlene som gir til prosjekter som skal bevare regnskog i Sentral-Afrika går til DR Kongo.

	Flere nordmenn reiste til landet mens det var en belgisk koloni. Mest kjent er nok [[Albert Joleik]], som fikk sønnen [[Olav Joleik]] med ei kongolesisk kvinne. Han var der mot slutten av Leopold IIs personlige styre og inn i tida med belgisk styre. Lenge etter oppholdet der, i 1950-åra, mente Joleik at mishandlinga av befolkninga bare var løgn, for han «hadde aldri høyrt eller sett ein negersoldat skrike når han vart dengd».<ref>Klepsvik, L.T.</ref>		Flere nordmenn reiste til landet mens det var en belgisk koloni, særlig som offiserer i den belgiske kolonihæren. Mest kjent er nok [[Albert Joleik]], som fikk sønnen [[Olav Joleik]] med ei kongolesisk kvinne. Han var der mot slutten av Leopold IIs personlige styre og inn i tida med belgisk styre. Lenge etter oppholdet der, i 1950-åra, mente Joleik at mishandlinga av befolkninga bare var løgn, for han «hadde aldri høyrt eller sett ein negersoldat skrike når han vart dengd».<ref>Klepsvik, L.T.</ref>

	[[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde som offiser (kompanisjef/områdeansvarlig) i den belgiske kolonihæren fra juni 1907 – til 17. juli 1910. Da han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til Etnografisk Samling, [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kongospor/bilder-kongospor/finn-kjelstrup/ Finn Kjelstrup, noen bilder fra Kongo], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]</ref> Andre nordmenn som tjenesteggjorde i den belgiske kolonihæren var [[Gunnar Heide]] (1906–1917), [[Daniel Schumann Krüger (1878–1957)\|Daniel Schumann Krüger]] (1905–1915), [[Johan Ludvig Schiørn]] (1907, falt året etter), [[Gulbrand Schiøtz]] (1894–1900).		[[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde som offiser (kompanisjef/områdeansvarlig) i den belgiske kolonihæren fra juni 1907 – til 17. juli 1910. Da han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til Etnografisk Samling, [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kongospor/bilder-kongospor/finn-kjelstrup/ Finn Kjelstrup, noen bilder fra Kongo], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]</ref> Andre nordmenn som tjenesteggjorde i den belgiske kolonihæren var [[Gunnar Heide]] (1906–1917), [[Daniel Schumann Krüger (1878–1957)\|Daniel Schumann Krüger]] (1905–1915), [[Johan Ludvig Schiørn]] (1907, falt året etter), [[Gulbrand Schiøtz]] (1894–1900).

PaulVIF: /* DR Kongo og Norge */

2024-12-19T15:34:27Z

DR Kongo og Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 15:34
Linje 49:		Linje 49:
	Flere nordmenn reiste til landet mens det var en belgisk koloni. Mest kjent er nok [[Albert Joleik]], som fikk sønnen [[Olav Joleik]] med ei kongolesisk kvinne. Han var der mot slutten av Leopold IIs personlige styre og inn i tida med belgisk styre. Lenge etter oppholdet der, i 1950-åra, mente Joleik at mishandlinga av befolkninga bare var løgn, for han «hadde aldri høyrt eller sett ein negersoldat skrike når han vart dengd».<ref>Klepsvik, L.T.</ref>		Flere nordmenn reiste til landet mens det var en belgisk koloni. Mest kjent er nok [[Albert Joleik]], som fikk sønnen [[Olav Joleik]] med ei kongolesisk kvinne. Han var der mot slutten av Leopold IIs personlige styre og inn i tida med belgisk styre. Lenge etter oppholdet der, i 1950-åra, mente Joleik at mishandlinga av befolkninga bare var løgn, for han «hadde aldri høyrt eller sett ein negersoldat skrike når han vart dengd».<ref>Klepsvik, L.T.</ref>

	[[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde som offiser (kompanisjef/områdeansvarlig) i den belgiske kolonihæren fra juni 1907 – til 17. juli 1910. Da han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til Etnografisk Samling, [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kongospor/bilder-kongospor/finn-kjelstrup/ Finn Kjelstrup, noen bilder fra Kongo], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]</ref>		[[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde som offiser (kompanisjef/områdeansvarlig) i den belgiske kolonihæren fra juni 1907 – til 17. juli 1910. Da han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til Etnografisk Samling, [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kongospor/bilder-kongospor/finn-kjelstrup/ Finn Kjelstrup, noen bilder fra Kongo], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]</ref> Andre nordmenn som tjenesteggjorde i den belgiske kolonihæren var [[Gunnar Heide]] (1906–1917), [[Daniel Schumann Krüger (1878–1957)\|Daniel Schumann Krüger]] (1905–1915), [[Johan Ludvig Schiørn]] (1907, falt året etter), [[Gulbrand Schiøtz]] (1894–1900).

	Norske Kongoveteraners Forening, var en forening for sjømenn, offiserer, dommere, leger og misjonærer som hadde tjent i Kongo (1879-1960) , og den eksisterte i perioden 1939 til 1958. 45 tidligere deltakere presentert på Digitalt museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021168472472/norske-kongoveteraners-forening-forening Norske Kongoveteraners Forening] på [[Digitalt Museum]]</ref>		Norske Kongoveteraners Forening, var en forening for sjømenn, offiserer, dommere, leger og misjonærer som hadde tjent i Kongo (1879-1960) , og den eksisterte i perioden 1939 til 1958. 45 tidligere deltakere presentert på Digitalt museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021168472472/norske-kongoveteraners-forening-forening Norske Kongoveteraners Forening] på [[Digitalt Museum]]</ref>

PaulVIF: /* Navn */

2024-12-19T14:39:56Z

Navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 14:39
Linje 4:		Linje 4:
	== Navn ==		== Navn ==
	Kongo er opprinnelig navnet på elva som renner gjennom landet. Med 4670 kilometer er den Afrikas nest lengste elv, og verdens åttende lengste. Nedbørfeltet er på omkring 3,5 millioner km<sup>2</sup>, og dette gir en vannføring som bare Amazonas kan slå. Elvenavnet ble på slutten av 1300-tallet navn på et kongerike som omfatta store deler av DR Kongo, Republikken Kongo og den nordlige delen av [[Angola]].		Kongo er opprinnelig navnet på elva som renner gjennom landet. Med 4670 kilometer er den Afrikas nest lengste elv, og verdens åttende lengste. Nedbørfeltet er på omkring 3,5 millioner km<sup>2</sup>, og dette gir en vannføring som bare Amazonas kan slå. Elvenavnet ble på slutten av 1300-tallet navn på et kongerike som omfatta store deler av DR Kongo, Republikken Kongo og den nordlige delen av [[Angola]].
			{{thumb\|Innmarsj.jpg\|Innmarsj fra øvelsesplassen til Dilolo-stasjonen i daværende Belgisk Kongo, ved grensen til Portugisisk Vest-Afrika, i dag Angola. Den norske offiseren [[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde her som kompanisjef 1907–1910.\|[[Finn Hannibal Kjelstrup]]/[[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]\|1907-1910}}
	I 1885 ble Fristaten Kongo oppretta på Berlinkonferansen, der europeiske land delte Afrika mellom seg. Den ble ikke egentlig en belgisk koloni, men i stedet kong Leopold av Belgias private eiendom. Under hans styre ble landet utplyndra i et av de mest brutale koloniregimer verden har sett. Først i 1908 ble det endring; da innså belgiske politikere hva som foregikk i landet, og kongen ble tvunget til å overlate kontrollen over Kongo til det belgiske parlamentet. Kolonien fikk da navnet Belgisk Kongo.		I 1885 ble Fristaten Kongo oppretta på Berlinkonferansen, der europeiske land delte Afrika mellom seg. Den ble ikke egentlig en belgisk koloni, men i stedet kong Leopold av Belgias private eiendom. Under hans styre ble landet utplyndra i et av de mest brutale koloniregimer verden har sett. Først i 1908 ble det endring; da innså belgiske politikere hva som foregikk i landet, og kongen ble tvunget til å overlate kontrollen over Kongo til det belgiske parlamentet. Kolonien fikk da navnet Belgisk Kongo.

	Etter frigjøringa fra Belgia i 1960 fikk landet navnet Republikken Kongo, altså det samme som dagens nabostat. Den ble også omtalt som Folkerepublikken Kongo, i tråd med at den første statsministeren, Patrice Lumumba, politisk var orientert mot [[Sovjetunionen]].		Etter frigjøringa fra Belgia i 1960 fikk landet navnet Republikken Kongo, altså det samme som dagens nabostat. Den ble også omtalt som Folkerepublikken Kongo, i tråd med at den første statsministeren, Patrice Lumumba, politisk var orientert mot [[Sovjetunionen]].

	Neste navneendring kom i 1971, da president Mobutu Sese Seko skifta navnet til Zaïre. Dette navnet var i bruk til 1997, da Laurent-Désiré Kabila etter et opprør ga det navnet Den demokratiske republikken Kongo.		Neste navneendring kom i 1971, da president Mobutu Sese Seko skifta navnet til Zaïre. Dette navnet var i bruk til 1997, da Laurent-Désiré Kabila etter et opprør ga det navnet Den demokratiske republikken Kongo.

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF: /* Historie */

2024-12-19T14:18:54Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 14:18
Linje 15:		Linje 15:

	De første europeerne som kom til området var [[Portugal\|portugisere]]. Diogo Cão fant Kongoelva under en ekspedisjon i 1484/1483, under leting etter drikkevann. Portugiserne hadde en del aktivitet i området, men mens de la Angola under seg fikk de ikke kontroll over Kongo. Nær 400 år senere begynte kong Leopold II av Belgia å interessere seg for området. Han sendte amerikaneren Henry Stanley på to ekspedisjoner i 1874–1877 og 1879–1884. Året etter at den siste var gjennomført fikk han gjennom på Berlinkonferansen at Kongo skulle være en belgisk koloni. Men i stedet for at parlamentet fikk kontroll over området, ble den kongens private eiendom. Leopold II ga hjemme i Belgia uttrykk for at kolonien ble drevet nærmest som et filantropisk prosjekt, men i virkeligheten ble den en gigantisk tvangsarbeidsleir. Store deler av befolkninga ble satt inn i arbeid som i realiteten var slaveri eller livegenskap. De som administrerte kolonien brukte brutale metoder for å tvinge folk til å arbeide hardt. Rundt 10 millioner mennesker ble drept som følge av Leopold IIs styre, og enda flere ble lemlesta.		De første europeerne som kom til området var [[Portugal\|portugisere]]. Diogo Cão fant Kongoelva under en ekspedisjon i 1484/1483, under leting etter drikkevann. Portugiserne hadde en del aktivitet i området, men mens de la Angola under seg fikk de ikke kontroll over Kongo. Nær 400 år senere begynte kong Leopold II av Belgia å interessere seg for området. Han sendte amerikaneren Henry Stanley på to ekspedisjoner i 1874–1877 og 1879–1884. Året etter at den siste var gjennomført fikk han gjennom på Berlinkonferansen at Kongo skulle være en belgisk koloni. Men i stedet for at parlamentet fikk kontroll over området, ble den kongens private eiendom. Leopold II ga hjemme i Belgia uttrykk for at kolonien ble drevet nærmest som et filantropisk prosjekt, men i virkeligheten ble den en gigantisk tvangsarbeidsleir. Store deler av befolkninga ble satt inn i arbeid som i realiteten var slaveri eller livegenskap. De som administrerte kolonien brukte brutale metoder for å tvinge folk til å arbeide hardt. Rundt 10 millioner mennesker ble drept som følge av Leopold IIs styre, og enda flere ble lemlesta.
			{{thumb\|Kjelstrup belgisk.jpg\|Den norske offiseren [[Finn Hannibal Kjelstrup]] var kompanisjef i de belgiske kolonistyrkene 1907–1910, her i paradeuniform. Skjegg indikerer høy alder, som igjen gir myndighet.\|Selvportrett (?)/[[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]\|1907–1910}}
	Da grusomhetene ble kjent i Belgia grep politikerne inn, og tok kontroll i 1908. Landet ble dermed styrt som en belgisk koloni fram til 1960. Regimet ble langt mer humant, men utplyndringa av landets naturressurser fortsatte selvsagt.		Da grusomhetene ble kjent i Belgia grep politikerne inn, og tok kontroll i 1908. Landet ble dermed styrt som en belgisk koloni fram til 1960. Regimet ble langt mer humant, men utplyndringa av landets naturressurser fortsatte selvsagt.

Linje 22:		Linje 22:
	Mobutu skifta navn på både landet og seg selv. Han tok navnet Mobutu Sese Seko, og kalte landet Zaïre. Under diktatoren Mobutu utvikla landet seg til et såkalt kleptokrati, der presidenten og hans nærmeste klikk tilrana seg store verdier mens folket levde i fattigdom. Hans regime klarte å beholde makta helt til 1997. Bakgrunnen for hans fall var folkemordet i nabolandet [[Rwanda]]. Rwandiske miltiser rømte til Zaïre, og i 1996 starta Laurent-Désiré Kabila et opprør mot Mobutu. De inntok hovedstaden, og i mai 1997 måtte Mobutu rømme landet. Etter å ha utnevnt seg selv til president endra Kabila i 1997 navnet på landet til Den demokratiske republikken Kongo – og som vanlig når et land har demokratisk i navnet er det alt annet enn det.		Mobutu skifta navn på både landet og seg selv. Han tok navnet Mobutu Sese Seko, og kalte landet Zaïre. Under diktatoren Mobutu utvikla landet seg til et såkalt kleptokrati, der presidenten og hans nærmeste klikk tilrana seg store verdier mens folket levde i fattigdom. Hans regime klarte å beholde makta helt til 1997. Bakgrunnen for hans fall var folkemordet i nabolandet [[Rwanda]]. Rwandiske miltiser rømte til Zaïre, og i 1996 starta Laurent-Désiré Kabila et opprør mot Mobutu. De inntok hovedstaden, og i mai 1997 måtte Mobutu rømme landet. Etter å ha utnevnt seg selv til president endra Kabila i 1997 navnet på landet til Den demokratiske republikken Kongo – og som vanlig når et land har demokratisk i navnet er det alt annet enn det.

	Mens Mobutu hadde makta i nesten fire tiår, ble det mindre enn fire år for Kabila. I 1998 brøt det igjen ut borgerkrig, også denne gang med innblanding fra Rwanda. Nabolandet støttet opprørere som var misfornøyd med Kabilas styre. 16. januar 2001 ble Kabila drept av en av sine egne livvakter, og sønnen Joseph Kabila tok over som president. En rekke andre land ble involvert i borgerkrigen, som ble en kamp om landets ressurser. Etter at blant annet [[Sør-Afrika\|Sør-Afrikas]] president Thabo Mbeki fikk i gang mekling i konflikten i 2003, trakk de fleste utenlandske styrker seg ut. Det er anslått at omkring 5,4 millioner mennesker ble drept i denne krigen.		Mens Mobutu hadde makta i nesten fire tiår, ble det mindre enn fire år for Kabila. I 1998 brøt det igjen ut borgerkrig, også denne gang med innblanding fra Rwanda. Nabolandet støttet opprørere som var misfornøyd med Kabilas styre. 16. januar 2001 ble Kabila drept av en av sine egne livvakter, og sønnen Joseph Kabila tok over som president. En rekke andre land ble involvert i borgerkrigen, som ble en kamp om landets ressurser. Etter at blant annet [[Sør-Afrika\|Sør-Afrikas]] president Thabo Mbeki fikk i gang mekling i konflikten i 2003, trakk de fleste utenlandske styrker seg ut. Det er anslått at omkring 5,4 millioner mennesker ble drept i denne krigen.

	== Økonomi ==		== Økonomi ==

PaulVIF: /* DR Kongo og Norge */

2024-12-19T14:14:40Z

DR Kongo og Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 14:14
Linje 49:		Linje 49:
	Flere nordmenn reiste til landet mens det var en belgisk koloni. Mest kjent er nok [[Albert Joleik]], som fikk sønnen [[Olav Joleik]] med ei kongolesisk kvinne. Han var der mot slutten av Leopold IIs personlige styre og inn i tida med belgisk styre. Lenge etter oppholdet der, i 1950-åra, mente Joleik at mishandlinga av befolkninga bare var løgn, for han «hadde aldri høyrt eller sett ein negersoldat skrike når han vart dengd».<ref>Klepsvik, L.T.</ref>		Flere nordmenn reiste til landet mens det var en belgisk koloni. Mest kjent er nok [[Albert Joleik]], som fikk sønnen [[Olav Joleik]] med ei kongolesisk kvinne. Han var der mot slutten av Leopold IIs personlige styre og inn i tida med belgisk styre. Lenge etter oppholdet der, i 1950-åra, mente Joleik at mishandlinga av befolkninga bare var løgn, for han «hadde aldri høyrt eller sett ein negersoldat skrike når han vart dengd».<ref>Klepsvik, L.T.</ref>

	[[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde som ~~offsier~~ i den ~~belgiskem~~ kolonihæren fra juni 1907 – til 17. juli 1910. Da han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til Etnografisk Samling, [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kongospor/bilder-kongospor/finn-kjelstrup/ Finn Kjelstrup, noen bilder fra Kongo], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]</ref>		[[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde som offiser (kompanisjef/områdeansvarlig) i den belgiske kolonihæren fra juni 1907 – til 17. juli 1910. Da han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til Etnografisk Samling, [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kongospor/bilder-kongospor/finn-kjelstrup/ Finn Kjelstrup, noen bilder fra Kongo], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]</ref>

	Norske Kongoveteraners Forening, var en forening for sjømenn, offiserer, dommere, leger og misjonærer som hadde tjent i Kongo (1879-1960) , og den eksisterte i perioden 1939 til 1958. 45 tidligere deltakere presentert på Digitalt museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021168472472/norske-kongoveteraners-forening-forening Norske Kongoveteraners Forening] på [[Digitalt Museum]]</ref>		Norske Kongoveteraners Forening, var en forening for sjømenn, offiserer, dommere, leger og misjonærer som hadde tjent i Kongo (1879-1960) , og den eksisterte i perioden 1939 til 1958. 45 tidligere deltakere presentert på Digitalt museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021168472472/norske-kongoveteraners-forening-forening Norske Kongoveteraners Forening] på [[Digitalt Museum]]</ref>

PaulVIF på 19. des. 2024 kl. 14:13

2024-12-19T14:13:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 14:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Belgisk Kongo veggkart Brussel.jpg\|Stort veggkart over Belgisk Kongo i 1910 på Afrika-museet i Brussel, som opprinnelig ble etablert som et Kongo-museum i 1898.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Belgisk Kongo veggkart Brussel.jpg\|Stort veggkart over Belgisk Kongo i 1910 på Afrika-museet i Brussel, som opprinnelig ble etablert som et Kongo-museum i 1898.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	'''[[Den demokratiske republikken Kongo]]''', ofte forkorta til ''DR Kongo'' eller kalt ''Kongo-Kinshasa'' etter hovedstaden, er en republikk i [[Afrika\|Sentral-Afrika]]. Den deler navnet Kongo med nabolandet [[Republikken Kongo]] (Kongo-~~Brazzville~~), og begge har dette etter Kongoelva og et tidligere kongedømme i området. Landet var tidligere en [[Belgia\|belgisk]] koloni, og har også gått under flere andre navn. Landet har enorme naturressurser, men preges allikevel av stor fattigdom etter utplyndring i kolonitida og ufredstider etter frigjøringa i 1960.		'''[[Den demokratiske republikken Kongo]]''', ofte forkorta til ''DR Kongo'' eller kalt ''Kongo-Kinshasa'' etter hovedstaden, er en republikk i [[Afrika\|Sentral-Afrika]]. Den deler navnet Kongo med nabolandet [[Republikken Kongo]] (Kongo-Brazzaville), og begge har dette etter Kongoelva og et tidligere kongedømme i området. Landet var tidligere en [[Belgia\|belgisk]] koloni, og har også gått under flere andre navn. Landet har enorme naturressurser, men preges allikevel av stor fattigdom etter utplyndring i kolonitida og ufredstider etter frigjøringa i 1960.

	== Navn ==		== Navn ==

PaulVIF: /* DR Kongo og Norge */

2024-12-18T16:00:55Z

DR Kongo og Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2024 kl. 16:00
Linje 51:		Linje 51:
	[[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde som offsier i den belgiskem kolonihæren fra juni 1907 – til 17. juli 1910. Da han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til Etnografisk Samling, [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kongospor/bilder-kongospor/finn-kjelstrup/ Finn Kjelstrup, noen bilder fra Kongo], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]</ref>		[[Finn Hannibal Kjelstrup]] (1884–1961) tjenestegjorde som offsier i den belgiskem kolonihæren fra juni 1907 – til 17. juli 1910. Da han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til Etnografisk Samling, [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]].<ref>[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/kongospor/bilder-kongospor/finn-kjelstrup/ Finn Kjelstrup, noen bilder fra Kongo], [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]</ref>

	Norske Kongoveteraners Forening, ~~Forening~~ for sjømenn, offiserer, dommere, leger og misjonærer som hadde tjent i Kongo (1879-1960) , eksisterte i perioden 1939 til 1958. 45 tidligere deltakere presentert på Digitalt museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021168472472/norske-kongoveteraners-forening-forening Norske Kongoveteraners Forening] på [[Digitalt Museum]]</ref>		Norske Kongoveteraners Forening, var en forening for sjømenn, offiserer, dommere, leger og misjonærer som hadde tjent i Kongo (1879-1960) , og den eksisterte i perioden 1939 til 1958. 45 tidligere deltakere presentert på Digitalt museum.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021168472472/norske-kongoveteraners-forening-forening Norske Kongoveteraners Forening] på [[Digitalt Museum]]</ref>

	I 2009 meldte mediene at to nordmenn var arrestert for [[Kongo-saken\|drap i DR Kongo]]. [[Joshua French]] og [[Tjostolv Moland]] ble dømt til døden for drap og spionasje, og ble sittende i flere år i fengsel. Moland døde i fengsel i 2013, trolig etter å ha endt sitt eget liv. French ble, etter en rettssak som på ingen måte hadde en akseptabel standard for rettssikkerhet, dømt for å ha drept ham. Etter lange forhandlinger ble French i 2017 utlevert til Norge, uten krav om videre soning her.		I 2009 meldte mediene at to nordmenn var arrestert for [[Kongo-saken\|drap i DR Kongo]]. [[Joshua French]] og [[Tjostolv Moland]] ble dømt til døden for drap og spionasje, og ble sittende i flere år i fengsel. Moland døde i fengsel i 2013, trolig etter å ha endt sitt eget liv. French ble, etter en rettssak som på ingen måte hadde en akseptabel standard for rettssikkerhet, dømt for å ha drept ham. Etter lange forhandlinger ble French i 2017 utlevert til Norge, uten krav om videre soning her.