Den internasjonale kvinnedagen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 25. apr. 2025 kl. 11:36

2025-04-25T11:36:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|8. mars 2011 forside.jpg\|Løpeseddel fra Oslo, 2011. Designer Martine Votvik.}}		<onlyinclude>{{thumb\|8.mars 2011 forside.jpg\|Løpeseddel fra Oslo, 2011. Designer Martine Votvik.}}
	<noinclude>{{thumb\|8. mars 2011 bakside.jpg\|thumb\|Baksiden.}}</noinclude>'''[[Den internasjonale kvinnedagen]]''' feiret hundre år i 2011. En kvinnedag ble første gang feiret i New York i 1908, deretter på initiativ fra det amerikanske sosialistpartiet som en nasjonal kvinnedag over hele USA den 28. februar 1909. To år seinere, i 1910, på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København, ble det vedtatt at kvinnene skulle ha en egen kampdag året etter. Initiativet kom fra Clara Zetkin. Dagen skulle være internasjonal, og på agendaen var først og fremst kvinners rett til å stemme.		<noinclude>{{thumb\|8.mars 2011 bakside.jpg\|thumb\|Baksiden.}}</noinclude>'''[[Den internasjonale kvinnedagen]]''' feiret hundre år i 2011. En kvinnedag ble første gang feiret i New York i 1908, deretter på initiativ fra det amerikanske sosialistpartiet som en nasjonal kvinnedag over hele USA den 28. februar 1909. To år seinere, i 1910, på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København, ble det vedtatt at kvinnene skulle ha en egen kampdag året etter. Initiativet kom fra Clara Zetkin. Dagen skulle være internasjonal, og på agendaen var først og fremst kvinners rett til å stemme.

	Datoen ble ikke fastsatt før i 1917, da russiske kvinner gikk ut i gatene for brød og fred. Det skjedde 8. mars, og denne datoen har blitt stående i svært mange land - selv om dato og form varierer sterkt fra nasjon til nasjon.		Datoen ble ikke fastsatt før i 1917, da russiske kvinner gikk ut i gatene for brød og fred. Det skjedde 8. mars, og denne datoen har blitt stående i svært mange land - selv om dato og form varierer sterkt fra nasjon til nasjon.
Linje 17:		Linje 17:

	På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8. mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!".		På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8. mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!".
	{{thumb\|8. marsplakaten 2019.png\|8. marsplakat 2019/8. marskomiteen i Oslo 2019}}		{{thumb\|8.marsplakaten 2019.png\|8. marsplakat 2019/8. marskomiteen i Oslo 2019}}
	== Se også ==		== Se også ==
	*[[8. mars i Sykkylven]]		*[[8. mars i Sykkylven]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:33:46Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|8.mars 2011 forside.jpg\|Løpeseddel fra Oslo, 2011. Designer Martine Votvik.}}		<onlyinclude>{{thumb\|8. mars 2011 forside.jpg\|Løpeseddel fra Oslo, 2011. Designer Martine Votvik.}}
	<noinclude>{{thumb\|8.mars 2011 bakside.jpg\|thumb\|Baksiden.}}</noinclude>'''[[Den internasjonale kvinnedagen]]''' feiret hundre år i 2011. En kvinnedag ble første gang feiret i New York i 1908, deretter på initiativ fra det amerikanske sosialistpartiet som en nasjonal kvinnedag over hele USA den 28. februar 1909. To år seinere, i 1910, på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København, ble det vedtatt at kvinnene skulle ha en egen kampdag året etter. Initiativet kom fra Clara Zetkin. Dagen skulle være internasjonal, og på agendaen var først og fremst kvinners rett til å stemme.		<noinclude>{{thumb\|8. mars 2011 bakside.jpg\|thumb\|Baksiden.}}</noinclude>'''[[Den internasjonale kvinnedagen]]''' feiret hundre år i 2011. En kvinnedag ble første gang feiret i New York i 1908, deretter på initiativ fra det amerikanske sosialistpartiet som en nasjonal kvinnedag over hele USA den 28. februar 1909. To år seinere, i 1910, på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København, ble det vedtatt at kvinnene skulle ha en egen kampdag året etter. Initiativet kom fra Clara Zetkin. Dagen skulle være internasjonal, og på agendaen var først og fremst kvinners rett til å stemme.

	Datoen ble ikke fastsatt før i 1917, da russiske kvinner gikk ut i gatene for brød og fred. Det skjedde 8. mars, og denne datoen har blitt stående i svært mange land - selv om dato og form varierer sterkt fra nasjon til nasjon.		Datoen ble ikke fastsatt før i 1917, da russiske kvinner gikk ut i gatene for brød og fred. Det skjedde 8. mars, og denne datoen har blitt stående i svært mange land - selv om dato og form varierer sterkt fra nasjon til nasjon.
Linje 12:		Linje 12:


	Med den nye kvinnebevegelsen i [[1970-tallet\|søttiårene]] fikk kvinnenes kampdag ny aktualitet. [[Kvinnefronten\|Kvinnefrontere]] fra [[Universitetet i Oslo]] tok i 1972 initiativ til en felles markering, sammen med andre kvinneorganisasjoner. Mot slutten av tiåret gikk mer enn 20 000 kvinner og menn i tog på 8. mars. Men det skjedde ikke uten kontroverser. På slutten av søttitallet brøt samarbeidet mellom de tradisjonelle kvinneorganisasjonene og nyfeministene sammen i den grad at det noen år ble arrangert to ulike 8.mars-tog i hovedstaden.		Med den nye kvinnebevegelsen i [[1970-tallet\|søttiårene]] fikk kvinnenes kampdag ny aktualitet. [[Kvinnefronten\|Kvinnefrontere]] fra [[Universitetet i Oslo]] tok i 1972 initiativ til en felles markering, sammen med andre kvinneorganisasjoner. Mot slutten av tiåret gikk mer enn 20 000 kvinner og menn i tog på 8. mars. Men det skjedde ikke uten kontroverser. På slutten av søttitallet brøt samarbeidet mellom de tradisjonelle kvinneorganisasjonene og nyfeministene sammen i den grad at det noen år ble arrangert to ulike 8. mars-tog i hovedstaden.

	Etter en bølgedal på åttitallet har oppslutningen om den internasjonale kvinnedagen igjen økt. Utover på 2000-tallet dreiet debatten seg blant annet om minoritetskvinners situasjon i Norge, og deres plass eller manglende plass i den feministiske bevegelsen.		Etter en bølgedal på åttitallet har oppslutningen om den internasjonale kvinnedagen igjen økt. Utover på 2000-tallet dreiet debatten seg blant annet om minoritetskvinners situasjon i Norge, og deres plass eller manglende plass i den feministiske bevegelsen.

	På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8.mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!".		På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8. mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!".
	{{thumb\|8.marsplakaten 2019.png\|8.marsplakat 2019/8.marskomiteen i Oslo 2019}}		{{thumb\|8. marsplakaten 2019.png\|8. marsplakat 2019/8. marskomiteen i Oslo 2019}}
	== Se også ==		== Se også ==
	*[[8. mars i Sykkylven]]		*[[8. mars i Sykkylven]]

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [http://www.facebook.com/8.mars 8.mars-komiteen i Oslos side på Facebook]		* [http://www.facebook.com/8. mars 8. mars-komiteen i Oslos side på Facebook]
	* [https://www.arbark.no/Utstilling/Kvinnedagen8mars/Kvinnedagen8mars.htm Kort historisk gjennomgang ved ARBARK (Arbeiderbevegelsensarkiv og bibliotek).]		* [https://www.arbark.no/Utstilling/Kvinnedagen8mars/Kvinnedagen8mars.htm Kort historisk gjennomgang ved ARBARK (Arbeiderbevegelsensarkiv og bibliotek).]

Gunnar E. Kristiansen på 7. mar. 2025 kl. 18:47

2025-03-07T18:47:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 18:47
Linje 4:		Linje 4:
	Datoen ble ikke fastsatt før i 1917, da russiske kvinner gikk ut i gatene for brød og fred. Det skjedde 8. mars, og denne datoen har blitt stående i svært mange land - selv om dato og form varierer sterkt fra nasjon til nasjon.		Datoen ble ikke fastsatt før i 1917, da russiske kvinner gikk ut i gatene for brød og fred. Det skjedde 8. mars, og denne datoen har blitt stående i svært mange land - selv om dato og form varierer sterkt fra nasjon til nasjon.

	I Norge feiret man kvinnedag i 1915, da [[Aleksandra Kollontaj]] talte på Kvinneforbundets folkemøte for fred. Seinere ble dagen markert blant annet av kvinner fra [[Arbeiderpartiet]] og fra [[~~NKP~~]]. Norge var forholdsvis tidlig ute med å gi kvinner allmenn [[stemmerett]], i 1913. Men det fantes mange andre saker å ta tak i.</onlyinclude> Blant de fremste kvinnesakene i tida fram til [[andre verdenskrig]] var for eksempel kravet om revisjon av ekteskapslovgivningen, og bedre lønns- og arbeidsforhold for kvinner. [[Norske Kvinders Nationalråd]], med blant andre [[Betzy Kjelsberg]] i spissen, talte middelklassekvinnenes sak. Arbeiderklassens kvinner derimot, fant seg bedre tjent med egne kvinneorganisasjoner, slik som [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]]. I tillegg foregikk mye viktig mobilisering på arbeidsplassene og i fagforeningene.		I Norge feiret man kvinnedag i 1915, da [[Aleksandra Kollontaj]] talte på Kvinneforbundets folkemøte for fred. Seinere ble dagen markert blant annet av kvinner fra [[Arbeiderpartiet]] og fra [[Norges Kommunistiske Parti]]. Norge var forholdsvis tidlig ute med å gi kvinner allmenn [[stemmerett]], i 1913. Men det fantes mange andre saker å ta tak i.</onlyinclude> Blant de fremste kvinnesakene i tida fram til [[andre verdenskrig]] var for eksempel kravet om revisjon av ekteskapslovgivningen, og bedre lønns- og arbeidsforhold for kvinner. [[Norske Kvinders Nationalråd]], med blant andre [[Betzy Kjelsberg]] i spissen, talte middelklassekvinnenes sak. Arbeiderklassens kvinner derimot, fant seg bedre tjent med egne kvinneorganisasjoner, slik som [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]]. I tillegg foregikk mye viktig mobilisering på arbeidsplassene og i fagforeningene.

	Etter [[andre verdenskrig]] var det først og fremst [[Norsk kvinneforbund]] som sto for markeringer av kvinnedagen. De møtte mye motstand: I begynnelsen hadde de bare polititillatelse til å gå åtte kvinner sammen med paroler på fortauet. Prosjektet Uhørte stemmer har intervjuet noen av kvinnene som var med i denne tida. Alfhild Jensen sier der blant annet at		Etter [[andre verdenskrig]] var det først og fremst [[Norsk kvinneforbund]] som sto for markeringer av kvinnedagen. De møtte mye motstand: I begynnelsen hadde de bare polititillatelse til å gå åtte kvinner sammen med paroler på fortauet. Prosjektet Uhørte stemmer har intervjuet noen av kvinnene som var med i denne tida. Alfhild Jensen sier der blant annet at

Kallrustad: /* Se også */

2024-06-12T09:38:45Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2024 kl. 09:38
Linje 19:		Linje 19:
	{{thumb\|8.marsplakaten 2019.png\|8.marsplakat 2019/8.marskomiteen i Oslo 2019}}		{{thumb\|8.marsplakaten 2019.png\|8.marsplakat 2019/8.marskomiteen i Oslo 2019}}
	== Se også ==		== Se også ==
			*[[8. mars i Sykkylven]]

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2024-06-12T09:38:09Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2024 kl. 09:38
Linje 18:		Linje 18:
	På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8.mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!".		På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8.mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!".
	{{thumb\|8.marsplakaten 2019.png\|8.marsplakat 2019/8.marskomiteen i Oslo 2019}}		{{thumb\|8.marsplakaten 2019.png\|8.marsplakat 2019/8.marskomiteen i Oslo 2019}}
			== Se også ==

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [http://www.facebook.com/8.mars 8.mars-komiteen i Oslos side på Facebook]		* [http://www.facebook.com/8.mars 8.mars-komiteen i Oslos side på Facebook]
	* [https://www.arbark.no/Utstilling/Kvinnedagen8mars/Kvinnedagen8mars.htm Kort historisk gjennomgang ved ARBARK (Arbeiderbevegelsensarkiv og bibliotek).]		* [https://www.arbark.no/Utstilling/Kvinnedagen8mars/Kvinnedagen8mars.htm Kort historisk gjennomgang ved ARBARK (Arbeiderbevegelsensarkiv og bibliotek).]

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	<references/>		<references/>

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:34:20Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:34
Linje 30:		Linje 30:
	* [http://portretter.no/_uhortestemmer/c48052/artikkel/vis.html?tid=50669 Uhørte stemmer] Lest 07.03.11.		* [http://portretter.no/_uhortestemmer/c48052/artikkel/vis.html?tid=50669 Uhørte stemmer] Lest 07.03.11.
	* [http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/244319 "Hundre år med kvinnedag" på ''Forskning.no'']		* [http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/244319 "Hundre år med kvinnedag" på ''Forskning.no'']

			{{F1}}
			{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{ikke koord}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]]		[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]]
	[[Kategori:Kvinnesak]]		[[Kategori:Kvinnesak]]
	[[Kategori:Mars]]		[[Kategori:Mars]]

	~~{{F1}}~~
	~~{{Kvinner i lokalhistoria}}~~
	~~{{ikke koord}}~~

Cnyborg på 20. nov. 2019 kl. 13:18

2019-11-20T13:18:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2019 kl. 13:18
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]]		[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]]
	[[Kategori:Kvinnesak]]		[[Kategori:Kvinnesak]]
	[[Kategori:~~8. mars~~]]		[[Kategori:Mars]]

	{{F1}}		{{F1}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

EvaRogneflåten på 8. mar. 2019 kl. 07:55

2019-03-08T07:55:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 07:55
Linje 20:		Linje 20:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [http://www.facebook.com/8.mars 8.mars-komiteen i Oslos side på Facebook]		* [http://www.facebook.com/8.mars 8.mars-komiteen i Oslos side på Facebook]
			* [https://www.arbark.no/Utstilling/Kvinnedagen8mars/Kvinnedagen8mars.htm Kort historisk gjennomgang ved ARBARK (Arbeiderbevegelsensarkiv og bibliotek).]
	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	<references/>		<references/>

EvaRogneflåten på 8. mar. 2019 kl. 07:48

2019-03-08T07:48:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 07:48
Linje 17:		Linje 17:

	På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8.mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!".		På hundreårsdagen for kvinnedagen, i 2011, var parolene for 8.mars-komiteen i Oslo blant annet "Lovfestet rett til heltid!", "Merk retusjert reklame nå!", "Støtt kvinners rettigheter - Kamp mot sharialovene!" og "Kamp mot rasisme er også kvinnekamp!".
			{{thumb\|8.marsplakaten 2019.png\|8.marsplakat 2019/8.marskomiteen i Oslo 2019}}
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [http://www.facebook.com/8.mars 8.mars-komiteen i Oslos side på Facebook]		* [http://www.facebook.com/8.mars 8.mars-komiteen i Oslos side på Facebook]

Cnyborg: {{ikke koord}}

2016-10-27T07:59:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2016 kl. 07:59
Linje 37:		Linje 37:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{ikke koord}}