Den norske hærs 300-årsjubileum - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:06:02Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Den norske hærs 300-årsjubileum]]''' ble markert i 1928.		'''[[Den norske hærs 300-årsjubileum]]''' ble markert i 1928.

	Det var først ved kong [[Christian IV]]s ordinans av 18. januar 1628 at det ble grunnlagt en norsk legdshær, som fikk den organisasjon og fasthet som den tidligere hæren hadde manglet. Hærens merkedag 18. januar 1928 ble feiret i alle garnisonsbyer og forskjellige andre steder over hele landet. I tillegg ble jubileet markert med samtidige minnehøytideligheter ved de utskrevne avdelinger under årets våpenøvelser 2.juli, som var H.K.H. Kronprins [[Olav V\|Olavs]] fødselsdag. I det vinterlige [[Oslo]] strakte festlighetene seg over to dager. Den første dagen ble åpnet med at det kl.12 ble avgitt salutt fra Akershus festning, etterfulgt av militærparade på Festningsplassen av soldater i gamle uniformer. Det var festgudstjeneste i Garnisonskirken, og utpå kvelden vinterleirfest på festningsområdet og avsluttende festforestilling i [[Nationaltheatret]]. Kong [[Haakon VII\|Haakons]] tale på Festningsplassen i 17 minusgrader må ha varmet, idet han ga uttrykk for at det skyldtes den norske hær at nasjonalfølelsen var blitt gjenreist i vårt land og at den hadde holdt seg siden. Uten hæren hadde vi ikke opplevet 1814 og 1905. Den andre dagen ble høytidelighetene avsluttet med at også ”flyvevesenet” på [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] deltok med oppvisninger; om kvelden var det stor fest for befal, soldater og deres damer. Ett av høydepunktene var garnisonens marsjering gjennom gatene og defilering foran slottet i gamle uniformer. Tusenvis av mennesker var møtt frem.		Det var først ved kong [[Christian IV]]s ordinans av 18. januar 1628 at det ble grunnlagt en norsk legdshær, som fikk den organisasjon og fasthet som den tidligere hæren hadde manglet. Hærens merkedag 18. januar 1928 ble feiret i alle garnisonsbyer og forskjellige andre steder over hele landet. I tillegg ble jubileet markert med samtidige minnehøytideligheter ved de utskrevne avdelinger under årets våpenøvelser 2. juli, som var H.K.H. Kronprins [[Olav V\|Olavs]] fødselsdag. I det vinterlige [[Oslo]] strakte festlighetene seg over to dager. Den første dagen ble åpnet med at det kl.12 ble avgitt salutt fra Akershus festning, etterfulgt av militærparade på Festningsplassen av soldater i gamle uniformer. Det var festgudstjeneste i Garnisonskirken, og utpå kvelden vinterleirfest på festningsområdet og avsluttende festforestilling i [[Nationaltheatret]]. Kong [[Haakon VII\|Haakons]] tale på Festningsplassen i 17 minusgrader må ha varmet, idet han ga uttrykk for at det skyldtes den norske hær at nasjonalfølelsen var blitt gjenreist i vårt land og at den hadde holdt seg siden. Uten hæren hadde vi ikke opplevet 1814 og 1905. Den andre dagen ble høytidelighetene avsluttet med at også ”flyvevesenet” på [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] deltok med oppvisninger; om kvelden var det stor fest for befal, soldater og deres damer. Ett av høydepunktene var garnisonens marsjering gjennom gatene og defilering foran slottet i gamle uniformer. Tusenvis av mennesker var møtt frem.

	I forbindelse med jubileet var Kommanderende General oppmerksom på at det ble skrevet en rekke artikler så vel i den militære fagpresse som i dagsavisene, og at det ble tatt et stort antall fotografier som i fremtiden ville bli av historisk verdi. På dette grunnlag ble de enkelte distriktskommandoer tilskrevet med anmodning om å samle alt relevant stoff innen sitt kommandodistrikt, og arkivere det under betegnelsen «Hærens 300 års merkedag 1928».		I forbindelse med jubileet var Kommanderende General oppmerksom på at det ble skrevet en rekke artikler så vel i den militære fagpresse som i dagsavisene, og at det ble tatt et stort antall fotografier som i fremtiden ville bli av historisk verdi. På dette grunnlag ble de enkelte distriktskommandoer tilskrevet med anmodning om å samle alt relevant stoff innen sitt kommandodistrikt, og arkivere det under betegnelsen «Hærens 300 års merkedag 1928».

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:22:24Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Den norske hærs 300-årsjubileum]]''' ble markert i 1928.		'''[[Den norske hærs 300-årsjubileum]]''' ble markert i 1928.

	Det var først ved kong [[Christian IV]]s ordinans av 18.januar 1628 at det ble grunnlagt en norsk legdshær, som fikk den organisasjon og fasthet som den tidligere hæren hadde manglet. Hærens merkedag 18.januar 1928 ble feiret i alle garnisonsbyer og forskjellige andre steder over hele landet. I tillegg ble jubileet markert med samtidige minnehøytideligheter ved de utskrevne avdelinger under årets våpenøvelser 2.juli, som var H.K.H. Kronprins [[Olav V\|Olavs]] fødselsdag. I det vinterlige [[Oslo]] strakte festlighetene seg over to dager. Den første dagen ble åpnet med at det kl.12 ble avgitt salutt fra Akershus festning, etterfulgt av militærparade på Festningsplassen av soldater i gamle uniformer. Det var festgudstjeneste i Garnisonskirken, og utpå kvelden vinterleirfest på festningsområdet og avsluttende festforestilling i [[Nationaltheatret]]. Kong [[Haakon VII\|Haakons]] tale på Festningsplassen i 17 minusgrader må ha varmet, idet han ga uttrykk for at det skyldtes den norske hær at nasjonalfølelsen var blitt gjenreist i vårt land og at den hadde holdt seg siden. Uten hæren hadde vi ikke opplevet 1814 og 1905. Den andre dagen ble høytidelighetene avsluttet med at også ”flyvevesenet” på [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] deltok med oppvisninger; om kvelden var det stor fest for befal, soldater og deres damer. Ett av høydepunktene var garnisonens marsjering gjennom gatene og defilering foran slottet i gamle uniformer. Tusenvis av mennesker var møtt frem.		Det var først ved kong [[Christian IV]]s ordinans av 18. januar 1628 at det ble grunnlagt en norsk legdshær, som fikk den organisasjon og fasthet som den tidligere hæren hadde manglet. Hærens merkedag 18. januar 1928 ble feiret i alle garnisonsbyer og forskjellige andre steder over hele landet. I tillegg ble jubileet markert med samtidige minnehøytideligheter ved de utskrevne avdelinger under årets våpenøvelser 2.juli, som var H.K.H. Kronprins [[Olav V\|Olavs]] fødselsdag. I det vinterlige [[Oslo]] strakte festlighetene seg over to dager. Den første dagen ble åpnet med at det kl.12 ble avgitt salutt fra Akershus festning, etterfulgt av militærparade på Festningsplassen av soldater i gamle uniformer. Det var festgudstjeneste i Garnisonskirken, og utpå kvelden vinterleirfest på festningsområdet og avsluttende festforestilling i [[Nationaltheatret]]. Kong [[Haakon VII\|Haakons]] tale på Festningsplassen i 17 minusgrader må ha varmet, idet han ga uttrykk for at det skyldtes den norske hær at nasjonalfølelsen var blitt gjenreist i vårt land og at den hadde holdt seg siden. Uten hæren hadde vi ikke opplevet 1814 og 1905. Den andre dagen ble høytidelighetene avsluttet med at også ”flyvevesenet” på [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] deltok med oppvisninger; om kvelden var det stor fest for befal, soldater og deres damer. Ett av høydepunktene var garnisonens marsjering gjennom gatene og defilering foran slottet i gamle uniformer. Tusenvis av mennesker var møtt frem.

	I forbindelse med jubileet var Kommanderende General oppmerksom på at det ble skrevet en rekke artikler så vel i den militære fagpresse som i dagsavisene, og at det ble tatt et stort antall fotografier som i fremtiden ville bli av historisk verdi. På dette grunnlag ble de enkelte distriktskommandoer tilskrevet med anmodning om å samle alt relevant stoff innen sitt kommandodistrikt, og arkivere det under betegnelsen «Hærens 300 års merkedag 1928».		I forbindelse med jubileet var Kommanderende General oppmerksom på at det ble skrevet en rekke artikler så vel i den militære fagpresse som i dagsavisene, og at det ble tatt et stort antall fotografier som i fremtiden ville bli av historisk verdi. På dette grunnlag ble de enkelte distriktskommandoer tilskrevet med anmodning om å samle alt relevant stoff innen sitt kommandodistrikt, og arkivere det under betegnelsen «Hærens 300 års merkedag 1928».

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:11:13Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:11
Linje 9:		Linje 9:
	*Artikkel av Sigurd Rødsten		*Artikkel av Sigurd Rødsten
	*Statsarkivet i Oslo: Militærarkiver, I.(kombinerte)Brigade/I.Divisjon-Staben, journalsaker I B, 78, 1930 – 1935.		*Statsarkivet i Oslo: Militærarkiver, I.(kombinerte)Brigade/I.Divisjon-Staben, journalsaker I B, 78, 1930 – 1935.
			{{Bm}}

	[[Kategori:1928]]		[[Kategori:1928]]
	[[Kategori:Hæren]]		[[Kategori:Hæren]]

Kallrustad: Fjerner bisetning som ikke gir mening uten bilde

2018-03-07T07:47:09Z

Fjerner bisetning som ikke gir mening uten bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Den norske hærs 300-årsjubileum]]''' ble markert i 1928.		'''[[Den norske hærs 300-årsjubileum]]''' ble markert i 1928.

	Det var først ved kong [[Christian IV]]s ordinans av 18.januar 1628 at det ble grunnlagt en norsk legdshær, som fikk den organisasjon og fasthet som den tidligere hæren hadde manglet. Hærens merkedag 18.januar 1928 ble feiret i alle garnisonsbyer og forskjellige andre steder over hele landet. I tillegg ble jubileet markert med samtidige minnehøytideligheter ved de utskrevne avdelinger under årets våpenøvelser 2.juli, som var H.K.H. Kronprins [[Olav V\|Olavs]] fødselsdag. I det vinterlige [[Oslo]] strakte festlighetene seg over to dager. Den første dagen ble åpnet med at det kl.12 ble avgitt salutt fra Akershus festning, etterfulgt av militærparade på Festningsplassen av soldater i gamle uniformer. Det var festgudstjeneste i Garnisonskirken, og utpå kvelden vinterleirfest på festningsområdet og avsluttende festforestilling i [[Nationaltheatret]]. Kong [[Haakon VII\|Haakons]] tale på Festningsplassen i 17 minusgrader må ha varmet, idet han ga uttrykk for at det skyldtes den norske hær at nasjonalfølelsen var blitt gjenreist i vårt land og at den hadde holdt seg siden. Uten hæren hadde vi ikke opplevet 1814 og 1905. Den andre dagen ble høytidelighetene avsluttet med at også ”flyvevesenet” på [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] deltok med oppvisninger; om kvelden var det stor fest for befal, soldater og deres damer. Ett av høydepunktene var garnisonens marsjering gjennom gatene og defilering foran slottet i gamle uniformer. Tusenvis av mennesker var møtt frem~~; noe vår illustrasjon også viser~~.		Det var først ved kong [[Christian IV]]s ordinans av 18.januar 1628 at det ble grunnlagt en norsk legdshær, som fikk den organisasjon og fasthet som den tidligere hæren hadde manglet. Hærens merkedag 18.januar 1928 ble feiret i alle garnisonsbyer og forskjellige andre steder over hele landet. I tillegg ble jubileet markert med samtidige minnehøytideligheter ved de utskrevne avdelinger under årets våpenøvelser 2.juli, som var H.K.H. Kronprins [[Olav V\|Olavs]] fødselsdag. I det vinterlige [[Oslo]] strakte festlighetene seg over to dager. Den første dagen ble åpnet med at det kl.12 ble avgitt salutt fra Akershus festning, etterfulgt av militærparade på Festningsplassen av soldater i gamle uniformer. Det var festgudstjeneste i Garnisonskirken, og utpå kvelden vinterleirfest på festningsområdet og avsluttende festforestilling i [[Nationaltheatret]]. Kong [[Haakon VII\|Haakons]] tale på Festningsplassen i 17 minusgrader må ha varmet, idet han ga uttrykk for at det skyldtes den norske hær at nasjonalfølelsen var blitt gjenreist i vårt land og at den hadde holdt seg siden. Uten hæren hadde vi ikke opplevet 1814 og 1905. Den andre dagen ble høytidelighetene avsluttet med at også ”flyvevesenet” på [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] deltok med oppvisninger; om kvelden var det stor fest for befal, soldater og deres damer. Ett av høydepunktene var garnisonens marsjering gjennom gatene og defilering foran slottet i gamle uniformer. Tusenvis av mennesker var møtt frem.

	I forbindelse med jubileet var Kommanderende General oppmerksom på at det ble skrevet en rekke artikler så vel i den militære fagpresse som i dagsavisene, og at det ble tatt et stort antall fotografier som i fremtiden ville bli av historisk verdi. På dette grunnlag ble de enkelte distriktskommandoer tilskrevet med anmodning om å samle alt relevant stoff innen sitt kommandodistrikt, og arkivere det under betegnelsen «Hærens 300 års merkedag 1928».		I forbindelse med jubileet var Kommanderende General oppmerksom på at det ble skrevet en rekke artikler så vel i den militære fagpresse som i dagsavisene, og at det ble tatt et stort antall fotografier som i fremtiden ville bli av historisk verdi. På dette grunnlag ble de enkelte distriktskommandoer tilskrevet med anmodning om å samle alt relevant stoff innen sitt kommandodistrikt, og arkivere det under betegnelsen «Hærens 300 års merkedag 1928».

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Den norske hærs 300 - års jubileum til Den norske hærs 300-årsjubileum

2018-03-07T07:46:15Z

Kallrustad flyttet siden Den norske hærs 300 - års jubileum til Den norske hærs 300-årsjubileum

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 07:46
(Ingen forskjell)

Kallrustad: formatering

2018-03-07T07:45:58Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Den norske hærs 300 - ~~års jubileum~~]]'''		'''[[Den norske hærs 300-årsjubileum]]''' ble markert i 1928.

	Det var først ved kong Christian ~~IV’s~~ ordinans av 18.januar 1628 at det ble grunnlagt en norsk legdshær, som fikk den organisasjon og fasthet som den tidligere hæren hadde manglet. Hærens merkedag 18.januar 1928 ble feiret i alle garnisonsbyer og forskjellige andre steder over hele landet. I tillegg ble jubileet markert med samtidige minnehøytideligheter ved de utskrevne avdelinger under årets våpenøvelser 2.juli, som var H.K.H. Kronprins Olavs fødselsdag. I det vinterlige Oslo strakte festlighetene seg over to dager. Den første dagen ble åpnet med at det kl.12 ble avgitt salutt fra Akershus festning, etterfulgt av militærparade på Festningsplassen av soldater i gamle uniformer. Det var festgudstjeneste i Garnisonskirken, og utpå kvelden vinterleirfest på festningsområdet og avsluttende festforestilling i Nationaltheatret. Kong Haakons tale på Festningsplassen i 17 minusgrader må ha varmet, idet han ga uttrykk for at det skyldtes den norske hær at nasjonalfølelsen var blitt gjenreist i vårt land og at den hadde holdt seg siden. Uten hæren hadde vi ikke opplevet 1814 og 1905. Den andre dagen ble høytidelighetene avsluttet med at også ”flyvevesenet” på Kjeller deltok med oppvisninger; om kvelden var det stor fest for befal, soldater og deres damer. Ett av høydepunktene var garnisonens marsjering gjennom gatene og defilering foran slottet i gamle uniformer. Tusenvis av mennesker var møtt frem; noe vår illustrasjon også viser.		Det var først ved kong [[Christian IV]]s ordinans av 18.januar 1628 at det ble grunnlagt en norsk legdshær, som fikk den organisasjon og fasthet som den tidligere hæren hadde manglet. Hærens merkedag 18.januar 1928 ble feiret i alle garnisonsbyer og forskjellige andre steder over hele landet. I tillegg ble jubileet markert med samtidige minnehøytideligheter ved de utskrevne avdelinger under årets våpenøvelser 2.juli, som var H.K.H. Kronprins [[Olav V\|Olavs]] fødselsdag. I det vinterlige [[Oslo]] strakte festlighetene seg over to dager. Den første dagen ble åpnet med at det kl.12 ble avgitt salutt fra Akershus festning, etterfulgt av militærparade på Festningsplassen av soldater i gamle uniformer. Det var festgudstjeneste i Garnisonskirken, og utpå kvelden vinterleirfest på festningsområdet og avsluttende festforestilling i [[Nationaltheatret]]. Kong [[Haakon VII\|Haakons]] tale på Festningsplassen i 17 minusgrader må ha varmet, idet han ga uttrykk for at det skyldtes den norske hær at nasjonalfølelsen var blitt gjenreist i vårt land og at den hadde holdt seg siden. Uten hæren hadde vi ikke opplevet 1814 og 1905. Den andre dagen ble høytidelighetene avsluttet med at også ”flyvevesenet” på [[Kjeller flyplass\|Kjeller]] deltok med oppvisninger; om kvelden var det stor fest for befal, soldater og deres damer. Ett av høydepunktene var garnisonens marsjering gjennom gatene og defilering foran slottet i gamle uniformer. Tusenvis av mennesker var møtt frem; noe vår illustrasjon også viser.

	I forbindelse med jubileet var Kommanderende General oppmerksom på at det ble skrevet en rekke artikler så vel i den militære fagpresse som i dagsavisene, og at det ble tatt et stort antall fotografier som i fremtiden ville bli av historisk verdi. På dette grunnlag ble de enkelte distriktskommandoer tilskrevet med anmodning om å samle alt relevant stoff innen sitt kommandodistrikt, og arkivere det under betegnelsen ~~”Hærens~~ 300 års merkedag ~~1928”~~.		I forbindelse med jubileet var Kommanderende General oppmerksom på at det ble skrevet en rekke artikler så vel i den militære fagpresse som i dagsavisene, og at det ble tatt et stort antall fotografier som i fremtiden ville bli av historisk verdi. På dette grunnlag ble de enkelte distriktskommandoer tilskrevet med anmodning om å samle alt relevant stoff innen sitt kommandodistrikt, og arkivere det under betegnelsen «Hærens 300 års merkedag 1928».

	~~'''~~Kilde~~'''~~		== Kilde ==

	Statsarkivet i Oslo: Militærarkiver, I.(kombinerte)Brigade/I.Divisjon-Staben, journalsaker I B, 78, 1930 – 1935.		*Artikkel av Sigurd Rødsten
			*Statsarkivet i Oslo: Militærarkiver, I.(kombinerte)Brigade/I.Divisjon-Staben, journalsaker I B, 78, 1930 – 1935.

	~~Artikkel av Sigurd Rødsten~~		[[Kategori:1928]]
			[[Kategori:Hæren]]

Sigurd Rødsten på 27. feb. 2018 kl. 07:40

2018-02-27T07:40:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2018 kl. 07:40
Linje 5:		Linje 5:
	I forbindelse med jubileet var Kommanderende General oppmerksom på at det ble skrevet en rekke artikler så vel i den militære fagpresse som i dagsavisene, og at det ble tatt et stort antall fotografier som i fremtiden ville bli av historisk verdi. På dette grunnlag ble de enkelte distriktskommandoer tilskrevet med anmodning om å samle alt relevant stoff innen sitt kommandodistrikt, og arkivere det under betegnelsen ”Hærens 300 års merkedag 1928”.		I forbindelse med jubileet var Kommanderende General oppmerksom på at det ble skrevet en rekke artikler så vel i den militære fagpresse som i dagsavisene, og at det ble tatt et stort antall fotografier som i fremtiden ville bli av historisk verdi. På dette grunnlag ble de enkelte distriktskommandoer tilskrevet med anmodning om å samle alt relevant stoff innen sitt kommandodistrikt, og arkivere det under betegnelsen ”Hærens 300 års merkedag 1928”.

	Kilde		'''Kilde'''

	Statsarkivet i Oslo: Militærarkiver, I.(kombinerte)Brigade/I.Divisjon-Staben, journalsaker I B, 78, 1930 – 1935.		Statsarkivet i Oslo: Militærarkiver, I.(kombinerte)Brigade/I.Divisjon-Staben, journalsaker I B, 78, 1930 – 1935.

	Artikkel av Sigurd Rødsten		Artikkel av Sigurd Rødsten

Sigurd Rødsten på 27. feb. 2018 kl. 07:35

2018-02-27T07:35:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2018 kl. 07:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Den norske hærs 300-års jubileum]]'''		'''[[Den norske hærs 300 - års jubileum]]'''

	Det var først ved kong Christian IV’s ordinans av 18.januar 1628 at det ble grunnlagt en norsk legdshær, som fikk den organisasjon og fasthet som den tidligere hæren hadde manglet. Hærens merkedag 18.januar 1928 ble feiret i alle garnisonsbyer og forskjellige andre steder over hele landet. I tillegg ble jubileet markert med samtidige minnehøytideligheter ved de utskrevne avdelinger under årets våpenøvelser 2.juli, som var H.K.H. Kronprins Olavs fødselsdag. I det vinterlige Oslo strakte festlighetene seg over to dager. Den første dagen ble åpnet med at det kl.12 ble avgitt salutt fra Akershus festning, etterfulgt av militærparade på Festningsplassen av soldater i gamle uniformer. Det var festgudstjeneste i Garnisonskirken, og utpå kvelden vinterleirfest på festningsområdet og avsluttende festforestilling i Nationaltheatret. Kong Haakons tale på Festningsplassen i 17 minusgrader må ha varmet, idet han ga uttrykk for at det skyldtes den norske hær at nasjonalfølelsen var blitt gjenreist i vårt land og at den hadde holdt seg siden. Uten hæren hadde vi ikke opplevet 1814 og 1905. Den andre dagen ble høytidelighetene avsluttet med at også ”flyvevesenet” på Kjeller deltok med oppvisninger; om kvelden var det stor fest for befal, soldater og deres damer. Ett av høydepunktene var garnisonens marsjering gjennom gatene og defilering foran slottet i gamle uniformer. Tusenvis av mennesker var møtt frem; noe vår illustrasjon også viser.		Det var først ved kong Christian IV’s ordinans av 18.januar 1628 at det ble grunnlagt en norsk legdshær, som fikk den organisasjon og fasthet som den tidligere hæren hadde manglet. Hærens merkedag 18.januar 1928 ble feiret i alle garnisonsbyer og forskjellige andre steder over hele landet. I tillegg ble jubileet markert med samtidige minnehøytideligheter ved de utskrevne avdelinger under årets våpenøvelser 2.juli, som var H.K.H. Kronprins Olavs fødselsdag. I det vinterlige Oslo strakte festlighetene seg over to dager. Den første dagen ble åpnet med at det kl.12 ble avgitt salutt fra Akershus festning, etterfulgt av militærparade på Festningsplassen av soldater i gamle uniformer. Det var festgudstjeneste i Garnisonskirken, og utpå kvelden vinterleirfest på festningsområdet og avsluttende festforestilling i Nationaltheatret. Kong Haakons tale på Festningsplassen i 17 minusgrader må ha varmet, idet han ga uttrykk for at det skyldtes den norske hær at nasjonalfølelsen var blitt gjenreist i vårt land og at den hadde holdt seg siden. Uten hæren hadde vi ikke opplevet 1814 og 1905. Den andre dagen ble høytidelighetene avsluttet med at også ”flyvevesenet” på Kjeller deltok med oppvisninger; om kvelden var det stor fest for befal, soldater og deres damer. Ett av høydepunktene var garnisonens marsjering gjennom gatene og defilering foran slottet i gamle uniformer. Tusenvis av mennesker var møtt frem; noe vår illustrasjon også viser.

Sigurd Rødsten på 27. feb. 2018 kl. 07:21

2018-02-27T07:21:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2018 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Den norske hærs 300-års jubileum]]'''		'''[[Den norske hærs 300-års jubileum]]'''

			Det var først ved kong Christian IV’s ordinans av 18.januar 1628 at det ble grunnlagt en norsk legdshær, som fikk den organisasjon og fasthet som den tidligere hæren hadde manglet. Hærens merkedag 18.januar 1928 ble feiret i alle garnisonsbyer og forskjellige andre steder over hele landet. I tillegg ble jubileet markert med samtidige minnehøytideligheter ved de utskrevne avdelinger under årets våpenøvelser 2.juli, som var H.K.H. Kronprins Olavs fødselsdag. I det vinterlige Oslo strakte festlighetene seg over to dager. Den første dagen ble åpnet med at det kl.12 ble avgitt salutt fra Akershus festning, etterfulgt av militærparade på Festningsplassen av soldater i gamle uniformer. Det var festgudstjeneste i Garnisonskirken, og utpå kvelden vinterleirfest på festningsområdet og avsluttende festforestilling i Nationaltheatret. Kong Haakons tale på Festningsplassen i 17 minusgrader må ha varmet, idet han ga uttrykk for at det skyldtes den norske hær at nasjonalfølelsen var blitt gjenreist i vårt land og at den hadde holdt seg siden. Uten hæren hadde vi ikke opplevet 1814 og 1905. Den andre dagen ble høytidelighetene avsluttet med at også ”flyvevesenet” på Kjeller deltok med oppvisninger; om kvelden var det stor fest for befal, soldater og deres damer. Ett av høydepunktene var garnisonens marsjering gjennom gatene og defilering foran slottet i gamle uniformer. Tusenvis av mennesker var møtt frem; noe vår illustrasjon også viser.

			I forbindelse med jubileet var Kommanderende General oppmerksom på at det ble skrevet en rekke artikler så vel i den militære fagpresse som i dagsavisene, og at det ble tatt et stort antall fotografier som i fremtiden ville bli av historisk verdi. På dette grunnlag ble de enkelte distriktskommandoer tilskrevet med anmodning om å samle alt relevant stoff innen sitt kommandodistrikt, og arkivere det under betegnelsen ”Hærens 300 års merkedag 1928”.

			Kilde

			Statsarkivet i Oslo: Militærarkiver, I.(kombinerte)Brigade/I.Divisjon-Staben, journalsaker I B, 78, 1930 – 1935.

			Artikkel av Sigurd Rødsten

Sigurd Rødsten: Ny side: '''Den norske hærs 300-års jubileum'''

2018-02-27T07:20:39Z

Ny side: '''Den norske hærs 300-års jubileum'''

Ny side

'''[[Den norske hærs 300-års jubileum]]'''