Den spanske borgerkrig - Sideversjonshistorikk

FabioLightacre på 13. apr. 2026 kl. 16:31

2026-04-13T16:31:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 16:31
Linje 16:		Linje 16:
	Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].		Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].

	Mens norsk venstreside mobiliserte til støtte for republikken, drev Franco-regimet aktiv etterretning rettet mot Norge. Hemmelig korrespondanse mellom avsendere i Oslo og nasjonalistiske myndigheter i Burgos viser at regimet kartla spaniafarernes reiseruter, overvåket norsk ammunisjonsindustri og foretok politiske vurderinger av det norske samfunnet. Nasjonalistene anså ikke de norske frivillige som et isolert fenomen, men som del av en internasjonal, Komintern-organisert struktur. Nasjonalistiske telegram fra vinteren 1937–1938 beskrev arrestasjoner av norske frivillige på vei til Spania, med detaljer om forfalskede pass og reiseruter via et sjømannskontor i København. Noe av denne informasjonen forelå hos nasjonalistene før den fremkom i norsk presse. Den mest sannsynlige informasjonskanalen var tysk etterretning, som samarbeidet med danske myndigheter om overvåking av kommunistiske miljøer i Skandinavia. Nasjonalistisk militæretterretning retta også mistanke mot norsk ammunisjonseksport til republikken. Rapporter hevda at skip – deriblant angivelig norske fartøy under falskt flagg – hadde losset geværammunisjon i republikanske havner. Det er ikke funnet spor av slik eksport i [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|Raufoss Ammunisjonsfabrikks]] arkiver.<ref>Lyseng, Fabian Wiker: ''«Secretos del norte»: Franco-regimets etterretningsvirksomhet mot Norge 1936–1939''. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo 2025.</ref>		Mens norsk venstreside mobiliserte til støtte for republikken, drev Franco-regimet aktiv etterretning rettet mot Norge. Hemmelig korrespondanse mellom avsendere i Oslo og nasjonalistiske myndigheter i Burgos viser at regimet kartla spaniafarernes reiseruter, overvåket norsk ammunisjonsindustri og foretok politiske vurderinger av det norske samfunnet. Nasjonalistene anså ikke de norske frivillige som et isolert fenomen, men som del av en internasjonal, Komintern-organisert struktur. Nasjonalistiske telegram fra vinteren 1937–1938 beskrev arrestasjoner av norske frivillige på vei til Spania, med detaljer om forfalskede pass og reiseruter via et sjømannskontor i København. Noe av denne informasjonen forelå hos nasjonalistene før den fremkom i norsk presse. Den mest sannsynlige informasjonskanalen var tysk etterretning, som samarbeidet med danske myndigheter om overvåking av kommunistiske miljøer i Skandinavia. Nasjonalistisk militæretterretning retta også mistanke mot norsk ammunisjonseksport til republikken. Rapporter hevda at skip – deriblant angivelig norske fartøy under falskt flagg – hadde losset geværammunisjon i republikanske havner. Det er ikke funnet spor av slik eksport i [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|Raufoss Ammunisjonsfabrikks]] arkiver.<ref>[https://nva.sikt.no/registration/019c8ff4d34c-9592789d-cd6c-4be9-8f80-7046a9725b6d Lyseng, Fabian Wiker: ''«Secretos del norte»: Franco-regimets etterretningsvirksomhet mot Norge 1936–1939''. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo 2025.]</ref>

	I oktober [[1989]] ble det avduket et minnesmerke over de Spaniafrivillige i [[Birkelunden (Oslo)\|Birkelunden]] i [[Oslo]].		I oktober [[1989]] ble det avduket et minnesmerke over de Spaniafrivillige i [[Birkelunden (Oslo)\|Birkelunden]] i [[Oslo]].

FabioLightacre: La til opplysning som viser at nasjonalistene drev etterretningsvirksomhet i Norge

2026-04-13T16:28:52Z

La til opplysning som viser at nasjonalistene drev etterretningsvirksomhet i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 16:28
Linje 15:		Linje 15:

	Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].		Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].

			Mens norsk venstreside mobiliserte til støtte for republikken, drev Franco-regimet aktiv etterretning rettet mot Norge. Hemmelig korrespondanse mellom avsendere i Oslo og nasjonalistiske myndigheter i Burgos viser at regimet kartla spaniafarernes reiseruter, overvåket norsk ammunisjonsindustri og foretok politiske vurderinger av det norske samfunnet. Nasjonalistene anså ikke de norske frivillige som et isolert fenomen, men som del av en internasjonal, Komintern-organisert struktur. Nasjonalistiske telegram fra vinteren 1937–1938 beskrev arrestasjoner av norske frivillige på vei til Spania, med detaljer om forfalskede pass og reiseruter via et sjømannskontor i København. Noe av denne informasjonen forelå hos nasjonalistene før den fremkom i norsk presse. Den mest sannsynlige informasjonskanalen var tysk etterretning, som samarbeidet med danske myndigheter om overvåking av kommunistiske miljøer i Skandinavia. Nasjonalistisk militæretterretning retta også mistanke mot norsk ammunisjonseksport til republikken. Rapporter hevda at skip – deriblant angivelig norske fartøy under falskt flagg – hadde losset geværammunisjon i republikanske havner. Det er ikke funnet spor av slik eksport i [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker\|Raufoss Ammunisjonsfabrikks]] arkiver.<ref>Lyseng, Fabian Wiker: ''«Secretos del norte»: Franco-regimets etterretningsvirksomhet mot Norge 1936–1939''. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo 2025.</ref>

	I oktober [[1989]] ble det avduket et minnesmerke over de Spaniafrivillige i [[Birkelunden (Oslo)\|Birkelunden]] i [[Oslo]].		I oktober [[1989]] ble det avduket et minnesmerke over de Spaniafrivillige i [[Birkelunden (Oslo)\|Birkelunden]] i [[Oslo]].

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF på 2. feb. 2025 kl. 13:40

2025-02-02T13:40:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2025 kl. 13:40
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Den spanske borgerkrig]]''' var en krig som ble utkjempet i [[Spania]] fra [[1936]] til [[1939]], mellom nasjonalister og republikanere. Nasjonalistene var i utgangspunktet en koalisjon av tradisjonalister, rojalister og fascister som søkte å enten gjenopprette monarkiet eller etablere en fascistisk stat. Republikanerne, en koalisjon av sosialister, kommunister og anarkister, søkte å forsvare republikken som hadde blitt opprettet i Spania og de lovlig valgte myndighetene. Krigen endte med seier til nasjonalistene, og Francisco Franco, som hadde blitt den dominerende leder på høyresiden, ble Spanias diktator inntil sin død i [[1976]].		'''[[Den spanske borgerkrig]]''' var en krig som ble utkjempet i [[Spania]] fra [[1936]] til [[1939]], mellom nasjonalister og republikanere. Nasjonalistene var i utgangspunktet en koalisjon av tradisjonalister, rojalister og fascister som søkte å enten gjenopprette monarkiet eller etablere en fascistisk stat. Republikanerne, en koalisjon av sosialister, kommunister og anarkister, søkte å forsvare republikken som hadde blitt opprettet i Spania og de lovlig valgte myndighetene. Krigen endte med seier til nasjonalistene, og Francisco Franco, som hadde blitt den dominerende leder på høyresiden, ble Spanias diktator inntil sin død i [[1976]].

	Flere nasjoner deltok med militær støtte. Det fascistiske [[Italia]] og det nazistiske [[Tyskland]] støttet nasjonalistene, ~~mens~~ [[Sovjetunionen]] og [[Mexico]] støttet republikanerne. I tillegg meldte mange seg frivillig til å slåss på republikanernes side. Først skjedde dette gjennom de forskjellige hærene som hadde blitt opprettet rundt om i landet, knyttet til forskjellige partier og fagforeninger. Etterhvert ble De internasjonale brigader opprettet med frivillige fra en rekke land.		Flere nasjoner deltok med militær støtte. Det fascistiske [[Italia]] og det nazistiske [[Tyskland]] støttet nasjonalistene, og en håndfull nordmenn kjempet på nasjonalistenes side gjenn [[Den spanske legion]] som er en spansk fremmedlegion.

			[[Sovjetunionen]] og [[Mexico]] støttet republikanerne. I tillegg meldte mange seg frivillig til å slåss på republikanernes side. Først skjedde dette gjennom de forskjellige hærene som hadde blitt opprettet rundt om i landet, knyttet til forskjellige partier og fagforeninger. Etterhvert ble De internasjonale brigader opprettet med frivillige fra en rekke land, herunder også fra Norge.

	==Norges holdning==		==Norges holdning==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Ustvedt 1975

2024-10-18T09:09:46Z

Robot: Erstatter mal: Ustvedt 1975

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:09
Linje 23:		Linje 23:
	* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.		* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.
	* Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.		* Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.
	* {{~~Ustvedt 1975~~}}.		* Ustvedt, Yngvar: ''Arbeidere under våpen: norske frivillige i den spanske borgerkrig''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013103005086}}.
	* Vislie, Elisabeth: ''Ved fronten: Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen''. Utg. Pax forlag 2016.		* Vislie, Elisabeth: ''Ved fronten: Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen''. Utg. Pax forlag 2016.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:12:23Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:12
Linje 22:		Linje 22:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.		* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.
	* Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.		* Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.
	* {{Ustvedt 1975}}.		* {{Ustvedt 1975}}.
	* Vislie, Elisabeth: ''Ved fronten: Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen''. Utg. Pax forlag 2016.		* Vislie, Elisabeth: ''Ved fronten: Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen''. Utg. Pax forlag 2016.

Gunnar E. Kristiansen: Ny bok

2020-11-04T10:43:40Z

Ny bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 10:43
Linje 22:		Linje 22:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.		* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.
	*Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.		* Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.
	* {{Ustvedt 1975}}.		* {{Ustvedt 1975}}.
			* Vislie, Elisabeth: ''Ved fronten: Gerda Grepp og den spanske borgerkrigen''. Utg. Pax forlag 2016.

	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]

Cnyborg: /* Litteratur */

2020-11-04T10:23:11Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 10:23
Linje 21:		Linje 21:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''~~NBN~~:no-~~nb_digibok_2011111005002~~''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.		* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''Tusen dager : Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.
	*Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.		*Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.
	* {{Ustvedt 1975}}.		* {{Ustvedt 1975}}.

Cnyborg på 22. jul. 2019 kl. 10:59

2019-07-22T10:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 10:59
Linje 10:		Linje 10:
	Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>		Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>

	For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte omkring 200 seg.		For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte omkring 200 seg. Ei navneliste over kjente frivillige finnes i boka ''Tusen dager: Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939'', se litteraturliste.

	Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].		Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].
Linje 21:		Linje 21:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*~~{{Kilde bok \| forfatter =~~ Moen, Jo Stein ~~\| utgivelsesår =~~ 2009 \| ~~tittel = Tusen dager~~: ~~Norge og den spanske borgerkrigen 1936~~-~~1939 \| 9788205393516 \| utgivelsessted = [Oslo] \| forlag = Gyldendal \| url = \| side =~~ }}		* Moen, Jo Stein og Rolf Sæther: ''NBN:no-nb_digibok_2011111005002''. Utg. Gyldendal. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111005002}}.
	*Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.		*Myklebust, Jon Olav og Ottar Årdal: ''Pasaremos! : to nordmenn i spansk borgarkrig''. Utg. Samlaget. Oslo. 1982. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070601002}}.
	* {{Ustvedt 1975}}.		* {{Ustvedt 1975}}.

Cnyborg på 22. jul. 2019 kl. 10:53

2019-07-22T10:53:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 10:53
Linje 10:		Linje 10:
	Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>		Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>

	For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte ~~minst~~ 200 seg.		For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte omkring 200 seg.

	Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].		Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].

Cnyborg på 22. jul. 2019 kl. 10:53

2019-07-22T10:53:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 10:53
Linje 10:		Linje 10:
	Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>		Norsk presse var delt i synet på borgerkrigen. Arbeiderpressa støtta republikken, rett nok ganske lavmælt fra redaksjonelt hold i ''[[Arbeiderbladet]]'', men desto mer kraftfullt fra ''[[Arbeideren]]''. [[Venstre]]aviser som ''[[Dagbladet]]'' var også jevnt over bekymra over angrepet på demokratiet, og støtte republikken. Den borgerlige pressa sto jevnt over på Francos side, og tolka gjerne krigen som et opprør mot et undertrykkende kommunistisk regime. Særlig ''[[Aftenposten]]'' gikk langt både i artikler og på lederplass, så langt at [[Høyre]] ba redaktøren om å dempe begeistringa for Franco.<ref>Ustvedt 1975: 23.</ref> ''[[Morgenbladet]]'' sto også klart på Francos side, og de to avisene overgikk hverandre i teorier om kommunistiske vervesentraler i Norge. Disse artiklene førte til razziaer og arrestasjoner, uten at man klarte å finne noe. Én person ble bøtelagt for verving, men nekta å vedta bota – og saken kom aldri for retten.<ref>Ustvedt 1975: 144.</ref>

	For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte ~~omkring 300~~ seg~~, hvorav rundt 100 falt. Mer om de som deltok, på begge sider, finnes i tabeller lenger ned. Det store flertallet slutta seg til republikanerne, men det var noen som valgte å kjempe for Franco også~~.		For nordmenn var det fra tidlig i 1937 ikke tillatt å melde seg til krigstjeneste i Spania. Dette var et resultat av ikke-intervensjonpolitikken, men allikevel uventa. Norge hadde for eksempel vært nøytralt under første verdenskrig, uten at man nekta nordmenn å la seg verve. Norske pass ble stempla med at de ikke var gyldige for reiser til Spania, og dermed kunne man risikere å bli stoppa i transittland. Man risikerte også straff når man kom hjem, og noen ble arrestert i Norge. Forbudet ble i praksis bare håndheva overfor de som ville kjempe for republikken; de som verva seg til falangistenes side ble ikke rørt. [[Finland]] gikk lenger, der ble det innført en lov som sa at de som reiste for å kjempe ikke fikk komme tilbake til sitt hjemland. Allikevel meldte minst 200 seg.

	Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].		Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]].