Den tyske orden - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 29. aug. 2019 kl. 15:58

2019-08-29T15:58:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 15:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Den tyske orden]]''' ([[latin]]: '''Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem''', kortform ''Ordo Teutonicus'', på [[tysk]] kjent som ''Deutscher Orden'', ''Deutschritterorden'', ''Deutschherrenorden'' eller ''Kreuzritterorden'') ble stiftet som en [[~~Orden~~\|hospitalsorden]] i [[1190]] for å ta seg av pilegrimer og sårede i [[Det hellige land]] i [[Korstog\|korsfarertiden]].		'''[[Den tyske orden]]''' ([[latin]]: '''Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem''', kortform ''Ordo Teutonicus'', på [[tysk]] kjent som ''Deutscher Orden'', ''Deutschritterorden'', ''Deutschherrenorden'' eller ''Kreuzritterorden'') ble stiftet som en [[Religiøs orden\|hospitalsorden]] i [[1190]] for å ta seg av pilegrimer og sårede i [[Det hellige land]] i [[Korstog\|korsfarertiden]].

	Den ble raskt omgjort til ridder- og presteorden ([[1199]]) som etter hvert fikk Øst-Europa som sitt virkefelt. Medlemmene avla ordensløfter.		Den ble raskt omgjort til ridder- og presteorden ([[1199]]) som etter hvert fikk Øst-Europa som sitt virkefelt. Medlemmene avla ordensløfter.

Cnyborg på 27. aug. 2019 kl. 11:19

2019-08-27T11:19:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2019 kl. 11:19
Linje 6:		Linje 6:

	En [[Protestantisme\|protestantisk]] gren med sete i [[Utrecht]] i [[Nederland]] (''Ridderlijke Duitsche Orde, Balije van Utrecht''), som avviste ordenens hovedsete Mergentheims jurisdiksjon i [[1581]], har bevart sin tradisjonelle militære ridderordenkarakter og tar kun opp adelige medlemmer.		En [[Protestantisme\|protestantisk]] gren med sete i [[Utrecht]] i [[Nederland]] (''Ridderlijke Duitsche Orde, Balije van Utrecht''), som avviste ordenens hovedsete Mergentheims jurisdiksjon i [[1581]], har bevart sin tradisjonelle militære ridderordenkarakter og tar kun opp adelige medlemmer.

			==Forbindelser til Norge==

			Den tyske orden har ikke hatt noen fast tilstedeværelse i Norge, men opptrer i enkelte sammenhenger i norsk historie.

			I 1446 slet noen tyske skippere med sjørøvervirksomhet ved [[Sirevåg]] på [[Jæren]]. De sendte klageskriv blant annet til [[Det tyske kontor]] i Bergen og til den dansk-norske kongen [[Christoffer av Bayern]], samt til høymesteren for Den tyske orden.

			Fordi Østersjøområdet var et viktig marked for handel for [[Danmark-Norge]] ble det også inngått flere avtaler mellom tvillingmonarkiet og Den tyske ordenen. Blant annet inngikk [[Christian I]] en forbundstraktat med ordenen i 1457.

			==Litteratur og kilder==

			* Bull, Edvard: ''Norske embedsmænd som sjørøvere i Sirevaag''. Stavanger. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061308130}}.
			* ''Norges gamle love. Anden række B. 2 2:4 : 1388-1604 1448-1482 Navneregister''. Utg. Kjeldeskriftinstituttet. [Oslo]. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017022048623}}

	{{wikipedia}}		{{wikipedia}}

PaulVIF på 27. aug. 2019 kl. 09:23

2019-08-27T09:23:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2019 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Den tyske orden]]''' ([[latin]]: '''Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem''', kortform ''Ordo Teutonicus'', på [[tysk]] kjent som ''Deutscher Orden'', ''Deutschritterorden'', ''Deutschherrenorden'' eller ''Kreuzritterorden'') ble stiftet som en hospitalsorden i [[1190]] for å ta seg av pilegrimer og sårede i [[Det hellige land]] i [[Korstog\|korsfarertiden]].		'''[[Den tyske orden]]''' ([[latin]]: '''Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem''', kortform ''Ordo Teutonicus'', på [[tysk]] kjent som ''Deutscher Orden'', ''Deutschritterorden'', ''Deutschherrenorden'' eller ''Kreuzritterorden'') ble stiftet som en [[Orden\|hospitalsorden]] i [[1190]] for å ta seg av pilegrimer og sårede i [[Det hellige land]] i [[Korstog\|korsfarertiden]].

	Den ble raskt omgjort til ridder- og presteorden ([[1199]]) som etter hvert fikk Øst-Europa som sitt virkefelt. Medlemmene avla ordensløfter.		Den ble raskt omgjort til ridder- og presteorden ([[1199]]) som etter hvert fikk Øst-Europa som sitt virkefelt. Medlemmene avla ordensløfter.

PaulVIF: Ny side: '''Den tyske orden''' (latin: '''Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem''', kortform ''Ordo Teutonicus'', på tysk kjent som ''Deutscher Orden'', ''…

2019-08-27T09:22:26Z

Ny side: '''Den tyske orden''' (latin: '''Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem''', kortform ''Ordo Teutonicus'', på tysk kjent som ''Deutscher Orden'', ''…

Ny side

'''[[Den tyske orden]]''' ([[latin]]: '''Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem''', kortform ''Ordo Teutonicus'', på [[tysk]] kjent som ''Deutscher Orden'', ''Deutschritterorden'', ''Deutschherrenorden'' eller ''Kreuzritterorden'') ble stiftet som en hospitalsorden i [[1190]] for å ta seg av pilegrimer og sårede i [[Det hellige land]] i [[Korstog|korsfarertiden]].

Den ble raskt omgjort til ridder- og presteorden ([[1199]]) som etter hvert fikk Øst-Europa som sitt virkefelt. Medlemmene avla ordensløfter.

Etter [[reformasjonen]] var det bare den prestelige, ikke-militære, gren som overlevde. Den er i dag et mannlig katolsk ordenssamfunn som har (pr. 2004) 32 ordenshus og 82 medlemmer, hvorav 62 er prester og de øvrige er lekbrødre eller kandidater til [[prestevielse]]. Det finnes også 208 ordenssøstre, for det meste i Østerrike ''(Schwestern vom Deutschen Haus Sankt Mariens in Jerusalem)''. De lekmedlemmer uten regulære ordensløfter ''(familiarer)'' er drøyt 1 000 personer.

En [[Protestantisme|protestantisk]] gren med sete i [[Utrecht]] i [[Nederland]] (''Ridderlijke Duitsche Orde, Balije van Utrecht''), som avviste ordenens hovedsete Mergentheims jurisdiksjon i [[1581]], har bevart sin tradisjonelle militære ridderordenkarakter og tar kun opp adelige medlemmer.
{{wikipedia}}

[[Kategori:Katolske ordener]]
[[Kategori:Religiøse ordener]]
{{bm}}