Det Norske Akademi for Språk og Litteratur - Sideversjonshistorikk

Stigrp: lenke Andreas Hofgaard Winsnes

2024-05-27T11:45:35Z

lenke Andreas Hofgaard Winsnes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 11:45
Linje 3:		Linje 3:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	Tanken om å opprette et språklig-litterært akademi ble først lansert av [[Bjørn Bjørnson (1859–1942)\|Bjørn Bjørnson]] i 1913, men det skulle gå førti år før det ble en realitet. I tillegg til Øverland var [[Francis Bull]], [[C.J. Hambro]], [[Sigurd Hoel]], [[Cora Sandel]] og [[A.H. Winsnes]] med på etableringen. Som forbilde hadde de liknende akademier i andre europeiske land, og i særdeleshet Svenska Akademien og Académie française.		Tanken om å opprette et språklig-litterært akademi ble først lansert av [[Bjørn Bjørnson (1859–1942)\|Bjørn Bjørnson]] i 1913, men det skulle gå førti år før det ble en realitet. I tillegg til Øverland var [[Francis Bull]], [[C.J. Hambro]], [[Sigurd Hoel]], [[Cora Sandel]] og [[Andreas Hofgaard Winsnes (1889–1972)\|A.H. Winsnes]] med på etableringen. Som forbilde hadde de liknende akademier i andre europeiske land, og i særdeleshet Svenska Akademien og Académie française.

	En årsak til at ideen om et akademi ble tatt frem igjen nettopp i 1950-årene var en oppblussing av språkstriden, og spesielt [[samnorsk]]politikken som ble ført av regjeringen.		En årsak til at ideen om et akademi ble tatt frem igjen nettopp i 1950-årene var en oppblussing av språkstriden, og spesielt [[samnorsk]]politikken som ble ført av regjeringen.

Stigrp: /* Medlemmer og ledelse */ lenke Andreas Hofgaard Winsnes (1889–1972)

2024-05-27T11:33:02Z

Medlemmer og ledelse: lenke Andreas Hofgaard Winsnes (1889–1972)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 11:33
Linje 32:		Linje 32:

	* [[Arnulf Øverland]], 1953–1959.		* [[Arnulf Øverland]], 1953–1959.
	* [[A.H. Winsnes]], 1959–1965.		* [[Andreas Hofgaard Winsnes (1889–1972)\|A.H. Winsnes]], 1959–1965.
	* [[Erik Krag]], 1965–1967.		* [[Erik Krag]], 1965–1967.
	* [[Asbjørn Aarnes]], 1967–1982.		* [[Asbjørn Aarnes]], 1967–1982.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:54:56Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:54
Linje 45:		Linje 45:
	* {{WP-lenke\|Det Norske Akademi for Språk og Litteratur\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Det Norske Akademi for Språk og Litteratur\|nb}}.

	[[~~kategori~~:Riksmål]]		[[Kategori:Riksmål]]
	[[Kategori:Etableringer i 1953]]		[[Kategori:Etableringer i 1953]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Det Norske Akademi for Språk og Litteratur''' ble grunnlagt hjemme hos Arnulf Øverland i Grotten (Oslo)| den 7. mai 1953, og er et vitenskapelig akademi som har som oppg…

2019-05-20T09:30:32Z

Ny side: '''Det Norske Akademi for Språk og Litteratur''' ble grunnlagt hjemme hos Arnulf Øverland i Grotten (Oslo) den 7. mai 1953, og er et vitenskapelig akademi som har som oppg…

Ny side

'''[[Det Norske Akademi for Språk og Litteratur]]''' ble grunnlagt hjemme hos [[Arnulf Øverland]] i [[Grotten (Oslo)|Grotten]] den 7. mai 1953, og er et vitenskapelig akademi som har som oppgave å ivareta [[riksmål]]et og dets litteratur, og å fremme et fritt og allsidig åndsliv i Norge. Akademiet har et nært samarbeid med [[Riksmålsforbundet]], der Øverland var leder ved grunnleggelsen. Det het opprinnelig ''Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur'', og endret navn til det nåværende i 2013.

==Bakgrunn==

Tanken om å opprette et språklig-litterært akademi ble først lansert av [[Bjørn Bjørnson (1859–1942)|Bjørn Bjørnson]] i 1913, men det skulle gå førti år før det ble en realitet. I tillegg til Øverland var [[Francis Bull]], [[C.J. Hambro]], [[Sigurd Hoel]], [[Cora Sandel]] og [[A.H. Winsnes]] med på etableringen. Som forbilde hadde de liknende akademier i andre europeiske land, og i særdeleshet Svenska Akademien og Académie française.

En årsak til at ideen om et akademi ble tatt frem igjen nettopp i 1950-årene var en oppblussing av språkstriden, og spesielt [[samnorsk]]politikken som ble ført av regjeringen.

==Språknormering==

Akademiet arbeider med språknormering av riksmålet og påvirkning av normeringen av [[bokmål]]et. Det medvirket blant annet til at en rekke riksmålsformer har kommet inn i bokmålsnormen, og at samnorskformer har blitt utelatt. Etter 2005 regner Det Norske Akademi riksmålet og moderat bokmål som samme skriftpråk med bare mindre variasjoner. Denne artikkelen er skrevet innenfor bokmålsnormen, men holder seg også innenfor dagens norm for riksmålet.

Normeringen av riksmålet gjøres gjennom ''[[Riksmålsordlisten]]'', som godkjennes av akademiet. Tidligere godkjente akademiet også skolebøker, og det har gitt ut ordbøker og grammatikkbøker.

I 1981 overtok Det Norske Akademi ansvaret for ''[[Norsk Riksmålsordbok]]''. I 1995 kom to supplementsbind til dette verket, utgitt i samarbeid med [[Kunnskapsforlaget. Mot slutten av 1990-årene begynte en større revisjon av ordboken, og i 2018 kom ''[[Det Norske Akademis ordbok]]'' (NAOB). Årsaken til navneendringen er at ordboken dekker både riksmål og moderat bokmål.

[[Høyre]] vedtok på sitt landsmøte i 2017 å ble regjeringen vurdere om språknormeringen skal flyttes ut fra [[Språkrådet]], og at Det Norske Akademi da skulle ta over normeringsansvaret for bokmålet. Det ble også vedtatt å arbeide for at hver av målformene skal rendyrkes og at rettskrivningen skal gjøres med forutsigelig og konsekvent for hver enkelt målform. Visepreses i Det Norske Akademi [[Helene Uri]] støttet dette, og mente at det akademiet allerede normerer er identisk med bokmål i den formen som de aller fleste bokmålsbrukere skriver. Høyre har ikke fått gjennomslag for dette forslaget, etter å ha møtt mostand fra blant annet Språkrådet og språkorganisasjoner.

==Litteratur==

Det Norske Akademi støtter utgivelsen av klassisk litteratur på riksmål, og har sammen med [[Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek]] stått bak utgivelsen av bokserien Klassikerbiblioteket.

==Språkpris==

Akademiet deler årlig ut [[Det Norske Akademis Pris]] til minne om [[Thorleif Dahl]].

==Medlemmer og ledelse==

Akademiet har per 2019 51 medlemmer, som dekker en rekke forskjellige fagområdet. Det er selsvsupplerende, ved at nye medlemmer velges på livstid av de eksisterende medlemmene.

Det Norske Akademi ledes av et presidium som består av preses, visepreses og tre andre medlemmer. Preses velges av medlemmene, og kan i teorien sitte på livstid. I praksis har alle som har vært preses valgt å fratre og fortsette som vanlig medlem etter noen år. De som har vært preses er:

* [[Arnulf Øverland]], 1953–1959.
* [[A.H. Winsnes]], 1959–1965.
* [[Erik Krag]], 1965–1967.
* [[Asbjørn Aarnes]], 1967–1982.
* [[Øistein Parmann]], 1982–1988.
* [[Helge Nordahl]], 1988–1995.
* [[Lars Roar Langslet]], 1995–2011.
* [[Nils Heyerdahl]], 2011–.

==Litteratur og kilder==

* [https://www.riksmalsforbundet.no/det-norske-akademi/ Det Norske Akademi for Språk og Litteratur] på Riksmålsforbundets hjemmeside.
* {{WP-lenke|Det Norske Akademi for Språk og Litteratur|nb}}.

[[kategori:Riksmål]]
[[Kategori:Etableringer i 1953]]
{{bm}}