Det andre Norgesfelttoget - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:14:10Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:14
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]
	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke» til «»

2024-01-01T08:26:33Z

Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 08:26
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	~~[[Kategori:Viken fylke]]~~

	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:06:05Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:06
Linje 30:		Linje 30:
	*Alf E Bjerke: ''Nordens løve'', [[Aschehoug]] 1996		*Alf E Bjerke: ''Nordens løve'', [[Aschehoug]] 1996
	*Kjeld Th Magnussen: ''Ved Karl XIIs død'', Valdisholm 2007		*Kjeld Th Magnussen: ''Ved Karl XIIs død'', Valdisholm 2007
	*Korstad, Reidar: ''Armfeldt og karolinernes innfall i Trøndelag 1718''. Stjørdal. 1984. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016072248162}}.		*Korstad, Reidar: ''Armfeldt og karolinernes innfall i Trøndelag 1718''. Stjørdal. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072248162}}.

	{{DEFAULTSORT:Norgesfelttog02}}		{{DEFAULTSORT:Norgesfelttog02}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke » til «Kategori:Viken fylke »

2020-01-02T08:23:19Z

Teksterstatting – «Kategori:Viken fylke » til «Kategori:Viken fylke »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:23
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]
	[[Kategori:Viken fylke		[[Kategori:Viken fylke]]
	]]
	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:1718]]		[[Kategori:1718]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold fylke» til «[[Kategori:Østfold [[Kategori:Viken fylke »

2020-01-02T08:15:32Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Østfold fylke» til «Kategori:Østfold [[Kategori:Viken fylke »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:15
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]
	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold]]
			[[Kategori:Viken fylke
			]]
	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:1718]]		[[Kategori:1718]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

PaulVIF på 1. mar. 2019 kl. 11:20

2019-03-01T11:20:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 11:20
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG\|Minnesmerket over Karl XII på [[Fredriksten festning]] i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb\|Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG\|Minnesmerket over Karl XII på [[Fredriksten festning]] i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	{{Utdypende artikkel\|Beleiringen av Fredriksten 1718\|Karl XIIs død}}		{{Utdypende artikkel\|Beleiringen av Fredriksten 1718\|Karl XIIs død}}
	Ved den neste innmarsjen ble det derfor viktig for svenskene å sikre seg kontroll over Smaalenene. Også denne gang med utgangspunkt og hovedkvarter i Strömstad, rykket de svenkse styrekene inn i [[Enningdalen]] i Norge under ledelse av Karl XII 8. november 1718 med rundt {{formatnum:13300}} kavalerister med {{formatnum:11500}} hester, {{formatnum:20700}} infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere {{formatnum:35000}} mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i Dalsland og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på rundt {{formatnum:5000}} mann ved Eda skanse i [[Värmland]].		Ved den neste innmarsjen ble det derfor viktig for svenskene å sikre seg kontroll over Smaalenene. Også denne gang med utgangspunkt og hovedkvarter i Strömstad, rykket de svenkse styrekene inn i [[Enningdalen]] i Norge under ledelse av Karl XII 8. november 1718 med rundt {{formatnum:13300}} kavalerister med {{formatnum:11500}} hester, {{formatnum:20700}} infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere {{formatnum:35000}} mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i [[Dalsland]] og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på rundt {{formatnum:5000}} mann ved Eda skanse i [[Värmland]].

	[[Fredriksten festning]] i [[Fredrikshald]] sto under kommando av generalløytnant [[Barthold Nicolay von Landsberg]], og var i god stand og godt utrustet for å møte en langvarig beleiring.		[[Fredriksten festning]] i [[Fredrikshald]] sto under kommando av generalløytnant [[Barthold Nicolay von Landsberg]], og var i god stand og godt utrustet for å møte en langvarig beleiring.

PaulVIF: /* Angrepet mot Fredriksten */

2019-02-02T09:14:41Z

Angrepet mot Fredriksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2019 kl. 09:14
Linje 14:		Linje 14:
	[[Fredriksten festning]] i [[Fredrikshald]] sto under kommando av generalløytnant [[Barthold Nicolay von Landsberg]], og var i god stand og godt utrustet for å møte en langvarig beleiring.		[[Fredriksten festning]] i [[Fredrikshald]] sto under kommando av generalløytnant [[Barthold Nicolay von Landsberg]], og var i god stand og godt utrustet for å møte en langvarig beleiring.

	Ti dager etter at de svenske styrkene hadde krysset grensen, ble Fredriksten beleiret. De norske styrkene på Østlandet trakk seg tilbake til vest for [[Glomma]], og etter kort tid var hele området øst for Glomma så langt nord som til [[Fetsund]] og [[Blaker skanse]] ~~besatt~~ av svenskene. I angripende svenske styrkene måtte grave løpegraver mens de ble beskutt før artilleriet kunne beskyte festningsverklene. 8. desember ble [[Gyldenløve fort]] inntatt, og de kunne da rette oppmerksomheten mot hovedfestningen. Under utgravning løpegraver mot denne, ble Karl XII drept av et skudd gjennom hodet i 21:30-tiden 11. desember 1718 (etter [[Tidsregning og kalender\|juliansk kalender]], 30. november etter datidens svenske kalender) mens han besøkte de fremste skyttergravene som var under videre utgraving under beskytning fra hovedfestningen, [[Overberget fort]] og [[Stortårnet (Fredriksten)\|Stortårnet]].		Ti dager etter at de svenske styrkene hadde krysset grensen, ble Fredriksten beleiret. De norske styrkene på Østlandet trakk seg tilbake til vest for [[Glomma]], og etter kort tid var hele området øst for Glomma så langt nord som til [[Fetsund]] og [[Blaker skanse]] ble beleiret av svenskene. I angripende svenske styrkene måtte grave løpegraver mens de ble beskutt før artilleriet kunne beskyte festningsverklene. 8. desember ble [[Gyldenløve fort]] inntatt, og de kunne da rette oppmerksomheten mot hovedfestningen. Under utgravning løpegraver mot denne, ble Karl XII drept av et skudd gjennom hodet i 21:30-tiden 11. desember 1718 (etter [[Tidsregning og kalender\|juliansk kalender]], 30. november etter datidens svenske kalender) mens han besøkte de fremste skyttergravene som var under videre utgraving under beskytning fra hovedfestningen, [[Overberget fort]] og [[Stortårnet (Fredriksten)\|Stortårnet]].

	Ved kongens død bestemte den svenske øverstkommanderende, prins [[Fredrik I av Sverige\|Fredrik av Hessen]] umiddelbart at felttoget skulle avsluttes, og allerede et par dager senere var svenskene ute av landet.		Ved kongens død bestemte den svenske øverstkommanderende, prins [[Fredrik I av Sverige\|Fredrik av Hessen]] umiddelbart at felttoget skulle avsluttes, og allerede et par dager senere var svenskene ute av landet.

PaulVIF: /* Angrepet mot Trøndelag */

2018-12-10T21:54:08Z

Angrepet mot Trøndelag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2018 kl. 21:54
Linje 21:		Linje 21:
	== Angrepet mot Trøndelag ==		== Angrepet mot Trøndelag ==
	{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}		{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}
	{{Utdypende artikkel\|Armfeldtfelttoget}}		{{Utdypende artikkel\|Armfeldtfelttoget\|Karolinernes dødsmarsj}}
	~~{{Utdypende artikkel~~\|Karolinernes dødsmarsj}}
	I tillegg rykket general [[Carl Gustaf Armfeldt]] med {{formatnum:8000}} mann inn i Trøndelag fra [[Jemtland]]. Armfeldt hadde fått ordre om å innta [[Trondheim]] så snart som mulig, men møtte sterkere motstand enn forutsatt fra de norske styrkene under [[Vincents Budde]]s kommando og de svenske soldatene hadde for dårlig utrustning og proviant. Armfeldt besluttet derfor heller å avvente situasjonen og avskjere byen forbindelseslinjer over land.		I tillegg rykket general [[Carl Gustaf Armfeldt]] med {{formatnum:8000}} mann inn i Trøndelag fra [[Jemtland]]. Armfeldt hadde fått ordre om å innta [[Trondheim]] så snart som mulig, men møtte sterkere motstand enn forutsatt fra de norske styrkene under [[Vincents Budde]]s kommando og de svenske soldatene hadde for dårlig utrustning og proviant. Armfeldt besluttet derfor heller å avvente situasjonen og avskjere byen forbindelseslinjer over land.

Arnfinn Kjelland: /* Angrepet mot Trøndelag */

2018-12-10T19:53:25Z

Angrepet mot Trøndelag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2018 kl. 19:53
Linje 21:		Linje 21:
	== Angrepet mot Trøndelag ==		== Angrepet mot Trøndelag ==
	{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}		{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}
			{{Utdypende artikkel\|Armfeldtfelttoget}}
	{{Utdypende artikkel\|Karolinernes dødsmarsj}}		{{Utdypende artikkel\|Karolinernes dødsmarsj}}
	I tillegg rykket general [[Carl Gustaf Armfeldt]] med {{formatnum:8000}} mann inn i Trøndelag fra [[Jemtland]]. Armfeldt hadde fått ordre om å innta [[Trondheim]] så snart som mulig, men møtte sterkere motstand enn forutsatt fra de norske styrkene under [[Vincents Budde]]s kommando og de svenske soldatene hadde for dårlig utrustning og proviant. Armfeldt besluttet derfor heller å avvente situasjonen og avskjere byen forbindelseslinjer over land.		I tillegg rykket general [[Carl Gustaf Armfeldt]] med {{formatnum:8000}} mann inn i Trøndelag fra [[Jemtland]]. Armfeldt hadde fått ordre om å innta [[Trondheim]] så snart som mulig, men møtte sterkere motstand enn forutsatt fra de norske styrkene under [[Vincents Budde]]s kommando og de svenske soldatene hadde for dårlig utrustning og proviant. Armfeldt besluttet derfor heller å avvente situasjonen og avskjere byen forbindelseslinjer over land.

PaulVIF på 23. nov. 2018 kl. 12:20

2018-11-23T12:20:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Karl XIIs likfärd - Göteborgs konstmuseum - Gustaf Cederström.JPG\|«Karl XIIs likfärd», malt i 1878 av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845-1933)\|Göteborgs kunstmuseum}}		{{thumb\|Karl XIIs likfärd - Göteborgs konstmuseum - Gustaf Cederström.JPG\|«Karl XIIs likfärd», malt i 1878 av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845-1933)\|Göteborgs kunstmuseum}}
	{{thumb\|Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG\|Minnesmerket over Karl XII på [[Fredriksten festning]] i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	'''[[Det andre Norgesfelttoget]]''' var det siste forsøket den svenske kongen [[Karl XII av Sverige\|Karl XII]] gjorde under [[store nordiske krig]] for å kunne nå sine mål overfor [[Danmark-Norge]]. Dette kom etter en to år lang planlegging etter hans mislykkede [[Det første Norgesfelttoget\|første felttog i Norge]].		'''[[Det andre Norgesfelttoget]]''' var det siste forsøket den svenske kongen [[Karl XII av Sverige\|Karl XII]] gjorde under [[store nordiske krig]] for å kunne nå sine mål overfor [[Danmark-Norge]]. Dette kom etter en to år lang planlegging etter hans mislykkede [[Det første Norgesfelttoget\|første felttog i Norge]].

Linje 9:		Linje 8:

	== Angrepet mot Fredriksten ==		== Angrepet mot Fredriksten ==
			{{thumb\|Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG\|Minnesmerket over Karl XII på [[Fredriksten festning]] i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	{{Utdypende artikkel\|Beleiringen av Fredriksten 1718\|Karl XIIs død}}		{{Utdypende artikkel\|Beleiringen av Fredriksten 1718\|Karl XIIs død}}
	Ved den neste innmarsjen ble det derfor viktig for svenskene å sikre seg kontroll over Smaalenene. Også denne gang med utgangspunkt og hovedkvarter i Strömstad, rykket de svenkse styrekene inn i [[Enningdalen]] i Norge under ledelse av Karl XII 8. november 1718 med rundt {{formatnum:13300}} kavalerister med {{formatnum:11500}} hester, {{formatnum:20700}} infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere {{formatnum:35000}} mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i Dalsland og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på rundt {{formatnum:5000}} mann ved Eda skanse i [[Värmland]].		Ved den neste innmarsjen ble det derfor viktig for svenskene å sikre seg kontroll over Smaalenene. Også denne gang med utgangspunkt og hovedkvarter i Strömstad, rykket de svenkse styrekene inn i [[Enningdalen]] i Norge under ledelse av Karl XII 8. november 1718 med rundt {{formatnum:13300}} kavalerister med {{formatnum:11500}} hester, {{formatnum:20700}} infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere {{formatnum:35000}} mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i Dalsland og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på rundt {{formatnum:5000}} mann ved Eda skanse i [[Värmland]].