Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923 - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:40:09Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:40
Linje 109:		Linje 109:
	*Flere numre av [[Folkeviljen]] 1924		*Flere numre av [[Folkeviljen]] 1924
	*[[Dagens Nyheter]], Harstad 14. oktober 1924.		*[[Dagens Nyheter]], Harstad 14. oktober 1924.
	*[[Nordlands bondeblad]], [[Sandnessjøen]] 18.april 1923		*[[Nordlands bondeblad]], [[Sandnessjøen]] 18. april 1923
	*[[Nordlandsnytt]], [[Melbu]] 17. april 1923		*[[Nordlandsnytt]], [[Melbu]] 17. april 1923

PaulVIF på 13. jun. 2024 kl. 09:37

2024-06-13T09:37:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:37
Linje 63:		Linje 63:
	I de påfølgende pressereferater og debatter omkring møtet var det rimeligvis en del aviser som ga til kjenne at de syntes at «Kommunistrepresentanten Simensen hadde fått for fritt spillerom». Ja, det var til og med de som mente at på et møte i [[Nord-Norge]] burde det kun være menn av nordnorsk herkomst som skulle uttale seg! Da tenkte man muligvis lenger enn til Simensen som var født i [[Buskerud]]. Prost Devold som ble oppfattet som en liberal forkynner var nemlig fra [[Ålesund]]. Sistnevnte hadde blant annet uttalt seg både mot legmannsvirksomheten og indremisjonen, og han mente at vekkelser var en uting.		I de påfølgende pressereferater og debatter omkring møtet var det rimeligvis en del aviser som ga til kjenne at de syntes at «Kommunistrepresentanten Simensen hadde fått for fritt spillerom». Ja, det var til og med de som mente at på et møte i [[Nord-Norge]] burde det kun være menn av nordnorsk herkomst som skulle uttale seg! Da tenkte man muligvis lenger enn til Simensen som var født i [[Buskerud]]. Prost Devold som ble oppfattet som en liberal forkynner var nemlig fra [[Ålesund]]. Sistnevnte hadde blant annet uttalt seg både mot legmannsvirksomheten og indremisjonen, og han mente at vekkelser var en uting.

	Avisa Nordlandsnytt på [[Melbu]] som var organ for det nye [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti\|sosialdemokratiske parti]] var meget fornøyd med at møtet behandlet «så viktige saker som den kirkelige situation og de kirkelige enhetsbestræbelser, vor daapspraksis m.v.». Høyre-avisa Harstad Tidende hadde også fokus på de genuint religiøse forhold; biskop Størens åpning etterfulgt av trosbekjennelsen fikk en nær hel spaltehøyde. Men i forhold til skismaet som oppsto mellom Devold og emissær Rydningen fikk referenten ikke med seg annet enn at Rydningen uttalte seg mot kirkelige reformer. Skolebestyrer Bjørhovdes innledning om Kristendomsundervisningen i skolen var ellers detaljert referert, med vekt på det horrible i å senke timetallet i kristendomsundervisningen. Redaktør Simensens forsvar av normalplanen fikk et par linjer før møtets vedtak i saken ble presentert. Seinere refererte Harstad Tidende mer fra Det kirkelige stiftsmøte. Da var det igjen høykirkelige saker som var i fokus, men nå fikk man vite at «ungdomsprest pastor [[Peder Ragnvald Berg Rolnes]] (Ibestad) hadde uttalt at «kommunistrepresentanten Simensen var urettferdig behandlet». Dette må ha vært en total misoppfatning, etter som Rolnes var en av de som argumenterte sterkest mot Simensens under konferansen.		Avisa Nordlandsnytt på [[Melbu]] som var organ for det nye [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti\|sosialdemokratiske parti]] var meget fornøyd med at møtet behandlet «så viktige saker som den kirkelige situation og de kirkelige enhetsbestræbelser, vor daapspraksis m.v.». Høyre-avisa Harstad Tidende hadde også fokus på de genuint religiøse forhold; biskop Størens åpning etterfulgt av trosbekjennelsen fikk en nær hel spaltehøyde. Men i forhold til skismaet som oppsto mellom Devold og [[emissær]] Rydningen fikk referenten ikke med seg annet enn at Rydningen uttalte seg mot kirkelige reformer. Skolebestyrer Bjørhovdes innledning om Kristendomsundervisningen i skolen var ellers detaljert referert, med vekt på det horrible i å senke timetallet i kristendomsundervisningen. Redaktør Simensens forsvar av normalplanen fikk et par linjer før møtets vedtak i saken ble presentert. Seinere refererte Harstad Tidende mer fra Det kirkelige stiftsmøte. Da var det igjen høykirkelige saker som var i fokus, men nå fikk man vite at «ungdomsprest pastor [[Peder Ragnvald Berg Rolnes]] (Ibestad) hadde uttalt at «kommunistrepresentanten Simensen var urettferdig behandlet». Dette må ha vært en total misoppfatning, etter som Rolnes var en av de som argumenterte sterkest mot Simensens under konferansen.

	Alliansen mellom kommunistredaktøren og prost Devold manifesterte seg ved at innlegget som Devold holdt på Stiftsmøtet ble trykt i Folkeviljen. Det startet mandag 7. mai og fortsatte så 9., 14., 18., 24. og ble avsluttet mandag 28. mai [[1923]]. Slik kan man gå ut fra at redaktøren brukte Devold som forsvar mot kreftene som så ham som en utsending fra «en annen verden».		Alliansen mellom kommunistredaktøren og prost Devold manifesterte seg ved at innlegget som Devold holdt på Stiftsmøtet ble trykt i Folkeviljen. Det startet mandag 7. mai og fortsatte så 9., 14., 18., 24. og ble avsluttet mandag 28. mai [[1923]]. Slik kan man gå ut fra at redaktøren brukte Devold som forsvar mot kreftene som så ham som en utsending fra «en annen verden».

Kallrustad: kategorirydding

2022-11-14T14:48:14Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2022 kl. 14:48
Linje 115:		Linje 115:
	[[Kategori:Bodø kommune]]		[[Kategori:Bodø kommune]]
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	[[Kategori:Grunnskole]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:1922]]		[[Kategori:1922]]

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-29T19:38:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 19:38
Linje 121:		Linje 121:

	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Tre kommunistiske delegater til kirkemøtet i Bodø */ lenker

2019-03-25T07:44:27Z

Tre kommunistiske delegater til kirkemøtet i Bodø: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 07:44
Linje 29:		Linje 29:

	<gallery>		<gallery>
	Bilde:Redaktør Sigurd Simensen.jpg\|Redaktør Sigurd Simensen ledet den kommunistiske delegasjon til stiftsmøtet i Bodø. (Foto fra [[Dagens Nyheter]] 1928.		Bilde:Redaktør Sigurd Simensen.jpg\|Redaktør [[Sigurd Simensen]] ledet den kommunistiske delegasjon til stiftsmøtet i Bodø. (Foto fra [[Dagens Nyheter]] 1928.
	Bilde:Sjåfør Aage Rønning ca 1925.jpg\|Vognmann Aage Rønning ble også valgt på den kommunistiske liste ved høymessen i Trondenes kirke		Bilde:Sjåfør Aage Rønning ca 1925.jpg\|Vognmann [[Aage Rønning]] ble også valgt på den kommunistiske liste ved høymessen i Trondenes kirke
	Bilde:Klokker Anders Kristiansen.jpg\|Lærer og klokker Anders Kristiansen ble selvsagt valgt som utsending til Stiftsmøtet i Bodø.		Bilde:Klokker Anders Kristiansen.jpg\|Lærer og klokker [[Anders Kristiansen]] ble selvsagt valgt som utsending til Stiftsmøtet i Bodø.
	Bilde:Lærer Claus Bergersen.jpg\|Claus Bergersen var blant de ikke-kommunistiske delegerte til møtet i Bodø som ble valgt av og blant Trondenes menighet.		Bilde:Lærer Claus Bergersen.jpg\|[[Claus Bergersen]] var blant de ikke-kommunistiske delegerte til møtet i Bodø som ble valgt av og blant Trondenes menighet.
	</gallery>		</gallery>

Gunnar E. Kristiansen: /* Aviser */ lenke

2019-03-25T07:42:23Z

Aviser: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 07:42
Linje 110:		Linje 110:
	*[[Dagens Nyheter]], Harstad 14. oktober 1924.		*[[Dagens Nyheter]], Harstad 14. oktober 1924.
	*[[Nordlands bondeblad]], [[Sandnessjøen]] 18.april 1923		*[[Nordlands bondeblad]], [[Sandnessjøen]] 18.april 1923
	*[[Nordlandsnytt]], Melbu 17. april 1923		*[[Nordlandsnytt]], [[Melbu]] 17. april 1923

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Cnyborg på 20. mar. 2019 kl. 08:16

2019-03-20T08:16:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2019 kl. 08:16
Linje 71:		Linje 71:
	Bilde:Kristen Skjeseth.jpg\|Kristen Skjeseth, som ble "berømt" for sin innsats som feltprest under felttoget i [[Nord-Norge]], var sogneprest i Vågan da han møtte i Bodø 1923.		Bilde:Kristen Skjeseth.jpg\|Kristen Skjeseth, som ble "berømt" for sin innsats som feltprest under felttoget i [[Nord-Norge]], var sogneprest i Vågan da han møtte i Bodø 1923.
	Bilde:Tøger Hagemann.JPG\|Tøger Hagemann, skoledirektør i Nordland og Troms var en av de ivrigste debattanter på stiftsmøtet i 1923. Han fikk god støtte fra den kommunistiske delegasjonen fra Harstad.		Bilde:Tøger Hagemann.JPG\|Tøger Hagemann, skoledirektør i Nordland og Troms var en av de ivrigste debattanter på stiftsmøtet i 1923. Han fikk god støtte fra den kommunistiske delegasjonen fra Harstad.
	Bilde:Peder Ragnvald Berg Rolness.jpg\|Ungdomspresten i [[Ibestad]], Peder Berg Rolness var en av de markante debattanter på kirkemøteet i Bodø		Bilde:Peder Ragnvald Berg Rolness.jpg\|Ungdomspresten i [[Ibestad kommune\|Ibestad]], Peder Berg Rolness var en av de markante debattanter på kirkemøteet i Bodø
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: lenkeretting

2017-10-27T08:31:39Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2017 kl. 08:31
Linje 14:		Linje 14:
	For å øve størst mulig innflytelse ble det laget valglister med betrodde partimedlemmer. Væpnet med disse møtte de så til høymesse i kirka. Da prosten, [[Hans Wilhelm Dop Smith]], var ferdig med dagens tekst, kom han ruslende nedover midtgangen, med en papirpose og en blyantstump i neven. «Ja, så skulle vi ha valgt noen utsendinger til dette kirkemøtet da», sa han.		For å øve størst mulig innflytelse ble det laget valglister med betrodde partimedlemmer. Væpnet med disse møtte de så til høymesse i kirka. Da prosten, [[Hans Wilhelm Dop Smith]], var ferdig med dagens tekst, kom han ruslende nedover midtgangen, med en papirpose og en blyantstump i neven. «Ja, så skulle vi ha valgt noen utsendinger til dette kirkemøtet da», sa han.

	En av Indremisjonens ledere, skolestyrer [[Nils Bjørhovde]], reiste seg: «Jeg foreslår prosten jeg». Prosten så langt på ham over brillene og sa: «Hvis jeg vil reise, så er jeg nu selvskreven jeg da, men ettersom den ene tjeneste er en annen verdt så foreslår jeg Dem», sa prosten til Bjørhovde. Da forlangte redaktør [[Sigurd Simensen\|Simensen]] ordet: Han fant det unødvendig med en persondebatt, for: «De som er i kirken er så godt kjent blant menigheten at de vet hvem de vil stemme på, så jeg foreslår at vi går til skriftlig votering uten videre debatt». Prosten fant at dette måtte man bøye seg for. Det ble uro blant misjonsfolkene. De hadde nok verken drøftet kandidatspørsmålet eller hvilken plass kandidatene skulle ha på lista. Når de heller ikke hadde blyant og papir, ble det alminnelig forvirring. Kommunistene benyttet uroen til å dele ut sine sedler, og folk som verken hadde papir eller blyant, fant ut at sedlene kunne brukes. Mange ville nok hjem til middag og brukte kanskje av den grunn sedlene, mens andre brukte de av andre bekvemmelighetshensyn. Ved opptellingen fikk disse flest stemmer: redaktør i [[Folkeviljen]] og formann i [[Harstad Arbeiderparti]] Sigurd Simensen, formann i Trondenes kretsparti [[Aage Rønning]], arbeidsformann [[Engebret Sølsnes]] som også var en kjent fagforeningsmann, lærer [[Claus Bergersen]] og klokker [[Anders Kristiansen]].		En av Indremisjonens ledere, skolestyrer [[Nils Bjørhovde]], reiste seg: «Jeg foreslår prosten jeg». Prosten så langt på ham over brillene og sa: «Hvis jeg vil reise, så er jeg nu selvskreven jeg da, men ettersom den ene tjeneste er en annen verdt så foreslår jeg Dem», sa prosten til Bjørhovde. Da forlangte redaktør [[Sigurd Simensen\|Simensen]] ordet: Han fant det unødvendig med en persondebatt, for: «De som er i kirken er så godt kjent blant menigheten at de vet hvem de vil stemme på, så jeg foreslår at vi går til skriftlig votering uten videre debatt». Prosten fant at dette måtte man bøye seg for. Det ble uro blant misjonsfolkene. De hadde nok verken drøftet kandidatspørsmålet eller hvilken plass kandidatene skulle ha på lista. Når de heller ikke hadde blyant og papir, ble det alminnelig forvirring. Kommunistene benyttet uroen til å dele ut sine sedler, og folk som verken hadde papir eller blyant, fant ut at sedlene kunne brukes. Mange ville nok hjem til middag og brukte kanskje av den grunn sedlene, mens andre brukte de av andre bekvemmelighetshensyn. Ved opptellingen fikk disse flest stemmer: redaktør i [[Folkeviljen]] og formann i [[Harstad Arbeiderparti]] Sigurd Simensen, formann i Trondenes kretsparti [[Aage Rønning]], arbeidsformann [[Engebret Sølsnes]] som også var en kjent fagforeningsmann, lærer [[Claus Bergersen]] og klokker [[Anders Kristiansen (1882–1966)\|Anders Kristiansen]].

	== Tre kommunistiske delegater til kirkemøtet i Bodø ==		== Tre kommunistiske delegater til kirkemøtet i Bodø ==

Cnyborg: thumb-mal på bilde

2015-05-12T12:45:13Z

thumb-mal på bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 12:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Johan Nicolai Støren.jpg~~\|thumb~~\|Biskop [[Johan Nicolai Støren]] ledet stiftsmøtet i Bodø våren 1923. (Ukjent ~~fotograf)]]~~		<onlyinclude>{{thumb\|Johan Nicolai Støren.jpg\|Biskop [[Johan Nicolai Støren]] ledet stiftsmøtet i Bodø våren 1923.\|Ukjent}}
	'''[[Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923\|Stiftsmøte for Haalogaland bispedømme i 1923]]''' ble initiert med en målsetting om å få gjennomdrøftet [[Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922]], som så å si hadde vært i bevegelse fra [[1889]]. Veien fram hadde vært lang og spekket med dramatikk. Nasjonsbyggere, konservative og revolusjonære kom tidvis både i et fruktbart og idemessig samvirke, men prosessen var nok mest preget av kampen om samfunnsmakten og den idemessige utforming av grunnskolen. Da normalplanen var vedtatt ble det debatt – en debatt som i stor grad ble styrt av kirkas folk. Det som ble hovedsaken nå var planens forslag om å senke timetallet i kristendomsfaget.</onlyinclude>		'''[[Det frivillige stiftsmøte i Bodø 1923\|Stiftsmøte for Haalogaland bispedømme i 1923]]''' ble initiert med en målsetting om å få gjennomdrøftet [[Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922]], som så å si hadde vært i bevegelse fra [[1889]]. Veien fram hadde vært lang og spekket med dramatikk. Nasjonsbyggere, konservative og revolusjonære kom tidvis både i et fruktbart og idemessig samvirke, men prosessen var nok mest preget av kampen om samfunnsmakten og den idemessige utforming av grunnskolen. Da normalplanen var vedtatt ble det debatt – en debatt som i stor grad ble styrt av kirkas folk. Det som ble hovedsaken nå var planens forslag om å senke timetallet i kristendomsfaget.</onlyinclude>

Linje 9:		Linje 9:

	== Sosialistisk engasjement i Trondenes prosti ==		== Sosialistisk engasjement i Trondenes prosti ==
	~~[[Bilde:~~Hans Wilhelm Dop Smith 0001.jpg~~\|thumb~~\|Prost Hans Wilhelm D. Smith (Skannet fra Trondenes bygdebok)]]		{{thumb\|Hans Wilhelm Dop Smith 0001.jpg\|Prost Hans Wilhelm D. Smith (Skannet fra Trondenes bygdebok).}}
	Innen [[Arbeiderpartiet]] i [[Sør-Troms]] var det bolsjevikene som dominerte. De fant det «for galt at folk skulle få sine opplysninger om skoleplaner og lignende fra indremisjonsfolk». Derfor besluttet de å møte opp i det tillyste valgmøtet etter høymessen i [[Trondenes kirke]] for å stille seg til disposisjon som utsendinger til stiftsmøtet. Prostiet skulle velge fem delegater i middelalderkirka på [[Trondenes]].		Innen [[Arbeiderpartiet]] i [[Sør-Troms]] var det bolsjevikene som dominerte. De fant det «for galt at folk skulle få sine opplysninger om skoleplaner og lignende fra indremisjonsfolk». Derfor besluttet de å møte opp i det tillyste valgmøtet etter høymessen i [[Trondenes kirke]] for å stille seg til disposisjon som utsendinger til stiftsmøtet. Prostiet skulle velge fem delegater i middelalderkirka på [[Trondenes]].

Linje 20:		Linje 20:

	[[Harstad Tidende]] stilte spørsmål ved at kommunister var blitt satt til å lese stemmesedlene og kontrollere sogneprestens telling i selveste Trondenes kirke, samtidig som det ble anført «Skal nu vore menighetsmøter og kirkelige valg ogsaa ledes fra Moskva?». Avisene slo opp valgresultatet som den rene sensasjon. Det ble skrevet om forsøk på å skape en kommunistisk celle i statskirken.		[[Harstad Tidende]] stilte spørsmål ved at kommunister var blitt satt til å lese stemmesedlene og kontrollere sogneprestens telling i selveste Trondenes kirke, samtidig som det ble anført «Skal nu vore menighetsmøter og kirkelige valg ogsaa ledes fra Moskva?». Avisene slo opp valgresultatet som den rene sensasjon. Det ble skrevet om forsøk på å skape en kommunistisk celle i statskirken.
	~~[[Bilde:~~Rabattbevis.jpg~~\|thumb~~\|Bispesetet utarbeidet standard rabattbevis til delegatene som reiste sjøverts til Bodø]]		{{thumb\|Rabattbevis.jpg\|Bispesetet utarbeidet standard rabattbevis til delegatene som reiste sjøverts til Bodø.}}
	Før avreise fikk delegatene tilsendt rabattkuponger fra biskopens kontor, som godtgjorde at de skulle ha 50 % rabatt på reiser med hurtigrute eller ilgodsruter til og fra møtet i Bodø. Eng. Sølsnes fikk forfall, og i hans sted reiste varamannen, [[Benjamin Olsen]] fra Berg i [[Trondenes herred]], som var formann i [[Harstad Kommunistiske Ungdomsforbund]].		Før avreise fikk delegatene tilsendt rabattkuponger fra biskopens kontor, som godtgjorde at de skulle ha 50 % rabatt på reiser med hurtigrute eller ilgodsruter til og fra møtet i Bodø. Eng. Sølsnes fikk forfall, og i hans sted reiste varamannen, [[Benjamin Olsen]] fra Berg i [[Trondenes herred]], som var formann i [[Harstad Kommunistiske Ungdomsforbund]].

Gunnar E. Kristiansen: /* Kristenkommunisme? */

2015-04-24T12:17:13Z

Kristenkommunisme?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2015 kl. 12:17
Linje 43:		Linje 43:

	== Kristenkommunisme? ==		== Kristenkommunisme? ==
	[[Bilde:Nils Bjørhovde.jpg\|thumb\|Skolebestyrer Nils Bjørhovde ble en av biskopens menn på Stiftsmøtet i Bodø 1923.(~~Ukjent fotograf~~)]]		[[Bilde:Nils Bjørhovde.jpg\|thumb\|Skolebestyrer Nils Bjørhovde ble en av biskopens menn på Stiftsmøtet i Bodø 1923.(Foto: [[Sør-Troms Museum]])]]
	Skolesjef ved [[Harstad folkeskole]], [[Nils Bjørhovde]] var neste hovedinnleder. Han brukte to timer på å forklare den positive betydningen som Pontoppidans forklaring til Luthers lille katekisme hadde hatt for hans utvikling som kristen og menneske.		Skolesjef ved [[Harstad folkeskole]], [[Nils Bjørhovde]] var neste hovedinnleder. Han brukte to timer på å forklare den positive betydningen som Pontoppidans forklaring til Luthers lille katekisme hadde hatt for hans utvikling som kristen og menneske.

Linje 52:		Linje 52:
	Både prosten i [[Vågan kommune\|Vågan]] [[Kristen Skjeseth]], og prost Devold gikk på talerstolen og ba Simensen om unnskyldning for de utfall som i stridens hete var falt mot ham. Skjeseth understreket at «vi skal elske vår neste» og betonte at akkurat det skulle man klare med den nye planen. Prost Devold var ikke snauere enn at han tilsto å ha blitt overrasket av Simensens innlegg, samtidig som han framhevet at man nå var i ferd med å få ei lærebok bygd på religionshistorie som det så absolutt var behov for. Alliansen var dermed et faktum.		Både prosten i [[Vågan kommune\|Vågan]] [[Kristen Skjeseth]], og prost Devold gikk på talerstolen og ba Simensen om unnskyldning for de utfall som i stridens hete var falt mot ham. Skjeseth understreket at «vi skal elske vår neste» og betonte at akkurat det skulle man klare med den nye planen. Prost Devold var ikke snauere enn at han tilsto å ha blitt overrasket av Simensens innlegg, samtidig som han framhevet at man nå var i ferd med å få ei lærebok bygd på religionshistorie som det så absolutt var behov for. Alliansen var dermed et faktum.

	[[Sigurd Simensen]]s forslag til vedtak om å godta normalplanens undervisningsplan for kristendomskunnskap «uten å motsette seg en økning av timetallet etter anmodning fra departementet», falt mot 29 stemmer. Formuleringen «etter anmodning fra departementet», viste tilbake på at i planarbeidet hadde [[Kirke og undervisningsdepartementet]] sagt at «hvis et skolestyre vil øke timetallet for kristendomskunnskap, må timene i 2. avdeling tas fra norsk».		[[Sigurd Simensen]]s forslag til vedtak om å godta normalplanens undervisningsplan for kristendomskunnskap «uten å motsette seg en økning av timetallet etter anmodning fra departementet», falt mot 29 stemmer. Formuleringen «etter anmodning fra departementet», viste tilbake på at i planarbeidet hadde [[Kirke og undervisningsdepartementet]] sagt at «hvis et skolestyre vil øke timetallet for kristendomskunnskap, må timene i 2. avdeling tas fra norsk».

	== Debatt ==		== Debatt ==