Det gamle samfunn - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-19T08:52:40Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 08:52
Linje 8:		Linje 8:
	*Sandvik, Gudmund: ''Det gamle veldet: norske finansar 1760-79''. Utg. Gyldendal. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110808100}}.		*Sandvik, Gudmund: ''Det gamle veldet: norske finansar 1760-79''. Utg. Gyldendal. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110808100}}.
	*Steen, Sverre: ''Det gamle samfunn.'' (Det frie Norge, bd. 4.) Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007022101055}}		*Steen, Sverre: ''Det gamle samfunn.'' (Det frie Norge, bd. 4.) Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007022101055}}

			{{nn}}
			{{Klasserommet}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Historiske perioder]]		[[Kategori:Historiske perioder]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
	[[Kategori:Historiografi]]		[[Kategori:Historiografi]]
	~~{{nn}}~~
	~~{{Klasserommet}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:12:40Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:12
Linje 7:		Linje 7:
	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Sandvik, Gudmund: ''Det gamle veldet: norske finansar 1760-79''. Utg. Gyldendal. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110808100}}.		*Sandvik, Gudmund: ''Det gamle veldet: norske finansar 1760-79''. Utg. Gyldendal. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110808100}}.
	*Steen, Sverre: ''Det gamle samfunn.'' (Det frie Norge, bd. 4.) Oslo 1957. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007022101055}}		*Steen, Sverre: ''Det gamle samfunn.'' (Det frie Norge, bd. 4.) Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007022101055}}

	[[Kategori:Historiske perioder]]		[[Kategori:Historiske perioder]]

Hans P. Hosar på 18. mai 2020 kl. 04:37

2020-05-18T04:37:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2020 kl. 04:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Det gamle samfunn]]''' er ei mykje brukt samlenemning for samfunnsforhold og politiske system i førmoderne tid. Historikaren [[Sverre Steen]] brukte dette uttrykket som tittel på eit band i den breitt opplagde noregshistoria ''Det frie Norge'', og dette har gjort mykje til at det har kome i utbreidd bruk i norsk historisk litteratur. Det spelar på det franske/internasjonale uttrykket «l'ancien regime» som opphavleg var brukt om tilhøva i Frankrike før revolusjonen i 1789. Kjenneteikn på det gamle regimet var [[Stand\|stands]]- og privilegsystemet, konge- og fyrstemakt av Guds nåde, føydale jordeigedomsforhold osv. [[Gudmund Sandvik]] la seg nærare opp til det franske originaluttrykket da han gav ut boka ''Det gamle veldet'' i 1975, der temaet var det politisk-økonomiske systemet i einevaldstida med særskilt fokus på statsfinansane.		'''[[Det gamle samfunn]]''' er ei mykje brukt samlenemning for samfunnsforhold og politiske system i førmoderne tid. Historikaren [[Sverre Steen]] brukte dette uttrykket som tittel på eit band i den breitt opplagde noregshistoria ''Det frie Norge'', og dette har gjort mykje til at det har kome i utbreidd bruk i norsk historisk litteratur. Det spelar på det franske/internasjonale uttrykket «l'ancien regime» som opphavleg var brukt om tilhøva i Frankrike før revolusjonen i 1789. Kjenneteikn på det gamle regimet var [[Stand\|stands]]- og privilegsystemet, konge- og fyrstemakt av Guds nåde, føydale jordeigedomsforhold osv. [[Gudmund Sandvik]] la seg nærare opp til det franske originaluttrykket da han gav ut boka ''Det gamle veldet'' i 1975, der temaet var det politisk-økonomiske systemet i einevaldstida med særskilt fokus på statsfinansane.

	Kvar grensa går mellom det «førmoderne» og «moderne», altså når «det gamle samfunn» blir utdatert, vil variere sterkt ettersom kva samfunnselement det blir lagt vekt på. Om politiske forhold blir fokusert, set ein skiljet med dei «borgarlege» eller «demokratiske» revolusjonane på 1700-talet (den amerikanske 1776, den store franske 1789 osv.), for Noregs vedkomande da helst i 1814. Dersom næringsliv og teknologi står i sentrum, vil det gamle samfunn tyde førindustriell tid, for Noregs vedkomande kanskje med eit skilje rundt 1850. Sverre Steen si bok tek for seg hundreåret ca. 1750-1850 og legg nettopp vekta på jordbruk og andre næringsvegar og på kulturhistorie.		Kvar grensa går mellom det «førmoderne» og «moderne», altså når «det gamle samfunn» blir utdatert, vil variere sterkt ettersom kva samfunnselement det blir lagt vekt på. Om politiske forhold blir fokusert, set ein skiljet med dei «borgarlege» eller «demokratiske» revolusjonane på 1700-talet og det tidlege 1800-talet (den amerikanske 1776, den store franske 1789 osv.), for Noregs vedkomande da helst i 1814. Dersom næringsliv og teknologi står i sentrum, vil det gamle samfunn tyde førindustriell tid, for Noregs vedkomande kanskje med eit skilje rundt 1850. Sverre Steen si bok tek for seg hundreåret ca. 1750-1850 og legg nettopp vekta på jordbruk og andre næringsvegar og på kulturhistorie.

	Det gamle samfunn er stundom brukt tilnærma synonymt med det gamle ''bondesamfunnet'', det vil seie eit agrart dominert samfunn basert på stor grad av sjølvberging og med lågteknologiske metodar og driftsformer der menneskeleg muskelkraft og hestar var viktigaste energikjelda.		Det gamle samfunn er stundom brukt tilnærma synonymt med det gamle ''bondesamfunnet'', det vil seie eit agrart dominert samfunn basert på stor grad av sjølvberging og med lågteknologiske metodar og driftsformer der menneskeleg muskelkraft og hestar var viktigaste energikjelda.

Hans P. Hosar: lenke til Nettbibl

2020-05-18T04:27:58Z

lenke til Nettbibl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2020 kl. 04:27
Linje 6:		Linje 6:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Sandvik, Gudmund: ''Det gamle veldet: norske finansar 1760-79''~~, Gyldendaal, Oslo~~ 1975.		*Sandvik, Gudmund: ''Det gamle veldet: norske finansar 1760-79''. Utg. Gyldendal. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110808100}}.
	*Steen, Sverre: ''Det gamle samfunn.'' (Det frie Norge, bd. 4.) Oslo 1957. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007022101055}}		*Steen, Sverre: ''Det gamle samfunn.'' (Det frie Norge, bd. 4.) Oslo 1957. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007022101055}}

Marianne Wiig: korr.

2020-03-17T12:19:43Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Det gamle samfunn]]''' er ei mykje brukt samlenemning for samfunnsforhold og politiske system i førmoderne tid. Historikaren [[Sverre Steen]] brukte dette uttrykket som tittel på eit band i den breitt opplagde noregshistoria ''Det frie Norge'', og dette har gjort mykje til at det har kome i utbreidd bruk i norsk historisk litteratur. Det spelar på det franske/internasjonale uttrykket «l'ancien regime» som opphavleg var brukt om tilhøva i Frankrike før revolusjonen i 1789. Kjenneteikn på det gamle regimet var [[Stand\|stands]]- og privilegsystemet, konge- og fyrstemakt av Guds nåde, føydale jordeigedomsforhold osv. [[Gudmund Sandvik]] la seg nærare opp til det franske originaluttrykket da han gav ut boka ''Det gamle veldet'' i 1975, der temaet var det politisk-økonomiske systemet i einevaldstida med særskilt fokus på statsfinansane .		'''[[Det gamle samfunn]]''' er ei mykje brukt samlenemning for samfunnsforhold og politiske system i førmoderne tid. Historikaren [[Sverre Steen]] brukte dette uttrykket som tittel på eit band i den breitt opplagde noregshistoria ''Det frie Norge'', og dette har gjort mykje til at det har kome i utbreidd bruk i norsk historisk litteratur. Det spelar på det franske/internasjonale uttrykket «l'ancien regime» som opphavleg var brukt om tilhøva i Frankrike før revolusjonen i 1789. Kjenneteikn på det gamle regimet var [[Stand\|stands]]- og privilegsystemet, konge- og fyrstemakt av Guds nåde, føydale jordeigedomsforhold osv. [[Gudmund Sandvik]] la seg nærare opp til det franske originaluttrykket da han gav ut boka ''Det gamle veldet'' i 1975, der temaet var det politisk-økonomiske systemet i einevaldstida med særskilt fokus på statsfinansane.

	Kvar grensa går mellom det «førmoderne» og «moderne», altså når «det gamle samfunn» blir utdatert, vil variere sterkt ettersom kva samfunnselement det blir lagt vekt på. Om politiske forhold blir fokusert, set ein skiljet med dei «borgarlege» eller «demokratiske» revolusjonane på 1700-talet (den amerikanske 1776, den store franske 1789 osv.), for Noregs vedkomande da helst i 1814. Dersom næringsliv og teknologi står i sentrum, vil det gamle samfunn tyde førindustriell tid, for Noregs vedkomande kanskje med eit skilje rundt 1850. Sverre Steen si bok tek for seg hundreåret ca. 1750-1850 og legg nettopp vekta på jordbruk og andre næringsvegar og på kulturhistorie.		Kvar grensa går mellom det «førmoderne» og «moderne», altså når «det gamle samfunn» blir utdatert, vil variere sterkt ettersom kva samfunnselement det blir lagt vekt på. Om politiske forhold blir fokusert, set ein skiljet med dei «borgarlege» eller «demokratiske» revolusjonane på 1700-talet (den amerikanske 1776, den store franske 1789 osv.), for Noregs vedkomande da helst i 1814. Dersom næringsliv og teknologi står i sentrum, vil det gamle samfunn tyde førindustriell tid, for Noregs vedkomande kanskje med eit skilje rundt 1850. Sverre Steen si bok tek for seg hundreåret ca. 1750-1850 og legg nettopp vekta på jordbruk og andre næringsvegar og på kulturhistorie.

Marianne Wiig: mal

2020-01-14T15:17:14Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2020 kl. 15:17
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Historiografi]]		[[Kategori:Historiografi]]
	{{nn}}		{{nn}}
			{{Klasserommet}}

Olve Utne: {{nn}}

2019-12-06T01:45:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 01:45
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
	[[Kategori:Historiografi]]		[[Kategori:Historiografi]]
			{{nn}}

Hans P. Hosar på 17. feb. 2017 kl. 10:29

2017-02-17T10:29:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2017 kl. 10:29
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~		'''[[Det gamle samfunn]]''' er ei mykje brukt samlenemning for samfunnsforhold og politiske system i førmoderne tid. Historikaren [[Sverre Steen]] brukte dette uttrykket som tittel på eit band i den breitt opplagde noregshistoria ''Det frie Norge'', og dette har gjort mykje til at det har kome i utbreidd bruk i norsk historisk litteratur. Det spelar på det franske/internasjonale uttrykket «l'ancien regime» som opphavleg var brukt om tilhøva i Frankrike før revolusjonen i 1789. Kjenneteikn på det gamle regimet var [[Stand\|stands]]- og privilegsystemet, konge- og fyrstemakt av Guds nåde, føydale jordeigedomsforhold osv. [[Gudmund Sandvik]] la seg nærare opp til det franske originaluttrykket da han gav ut boka ''Det gamle veldet'' i 1975, der temaet var det politisk-økonomiske systemet i einevaldstida med særskilt fokus på statsfinansane .
	'''[[Det gamle samfunn]]''' er ei mykje brukt samlenemning for samfunnsforhold og politiske system i førmoderne tid. Historikaren [[Sverre Steen]] brukte dette uttrykket som tittel på eit band i den breitt opplagde noregshistoria ''Det frie Norge'', og dette har gjort mykje til at det har kome i ~~vanleg~~ bruk i norsk historisk litteratur. Det spelar på det franske/internasjonale uttrykket «l'ancien regime» ~~(det gamle veldet)~~ som opphavleg var brukt om tilhøva i Frankrike før revolusjonen i 1789.

	Kvar grensa går mellom det «førmoderne» og «moderne», altså når «det gamle samfunn» blir utdatert, vil variere sterkt ettersom kva samfunnselement det blir lagt vekt på. Om politiske forhold blir fokusert, set ein skiljet med dei «borgarlege» eller «demokratiske» revolusjonane på 1700-talet (den amerikanske 1776, den store franske 1789 osv.), for Noregs vedkomande da helst i 1814. Dersom næringsliv og teknologi står i sentrum, vil det gamle samfunn tyde førindustriell tid, for Noregs vedkomande kanskje med eit skilje rundt 1850. Det gamle samfunn er stundom brukt tilnærma synonymt med det gamle ''bondesamfunnet'', det vil seie eit agrart dominert samfunn basert på stor grad av sjølvberging og med lågteknologiske metodar og driftsformer der menneskeleg muskelkraft og hestar var viktigaste energikjelda.		Kvar grensa går mellom det «førmoderne» og «moderne», altså når «det gamle samfunn» blir utdatert, vil variere sterkt ettersom kva samfunnselement det blir lagt vekt på. Om politiske forhold blir fokusert, set ein skiljet med dei «borgarlege» eller «demokratiske» revolusjonane på 1700-talet (den amerikanske 1776, den store franske 1789 osv.), for Noregs vedkomande da helst i 1814. Dersom næringsliv og teknologi står i sentrum, vil det gamle samfunn tyde førindustriell tid, for Noregs vedkomande kanskje med eit skilje rundt 1850. Sverre Steen si bok tek for seg hundreåret ca. 1750-1850 og legg nettopp vekta på jordbruk og andre næringsvegar og på kulturhistorie.

			Det gamle samfunn er stundom brukt tilnærma synonymt med det gamle ''bondesamfunnet'', det vil seie eit agrart dominert samfunn basert på stor grad av sjølvberging og med lågteknologiske metodar og driftsformer der menneskeleg muskelkraft og hestar var viktigaste energikjelda.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
			*Sandvik, Gudmund: ''Det gamle veldet: norske finansar 1760-79'', Gyldendaal, Oslo 1975.
	*Steen, Sverre: ''Det gamle samfunn.'' (Det frie Norge, bd. 4.) Oslo 1957. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007022101055}}		*Steen, Sverre: ''Det gamle samfunn.'' (Det frie Norge, bd. 4.) Oslo 1957. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007022101055}}

Hans P. Hosar på 17. feb. 2017 kl. 07:13

2017-02-17T07:13:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2017 kl. 07:13
Linje 4:		Linje 4:
	Kvar grensa går mellom det «førmoderne» og «moderne», altså når «det gamle samfunn» blir utdatert, vil variere sterkt ettersom kva samfunnselement det blir lagt vekt på. Om politiske forhold blir fokusert, set ein skiljet med dei «borgarlege» eller «demokratiske» revolusjonane på 1700-talet (den amerikanske 1776, den store franske 1789 osv.), for Noregs vedkomande da helst i 1814. Dersom næringsliv og teknologi står i sentrum, vil det gamle samfunn tyde førindustriell tid, for Noregs vedkomande kanskje med eit skilje rundt 1850. Det gamle samfunn er stundom brukt tilnærma synonymt med det gamle ''bondesamfunnet'', det vil seie eit agrart dominert samfunn basert på stor grad av sjølvberging og med lågteknologiske metodar og driftsformer der menneskeleg muskelkraft og hestar var viktigaste energikjelda.		Kvar grensa går mellom det «førmoderne» og «moderne», altså når «det gamle samfunn» blir utdatert, vil variere sterkt ettersom kva samfunnselement det blir lagt vekt på. Om politiske forhold blir fokusert, set ein skiljet med dei «borgarlege» eller «demokratiske» revolusjonane på 1700-talet (den amerikanske 1776, den store franske 1789 osv.), for Noregs vedkomande da helst i 1814. Dersom næringsliv og teknologi står i sentrum, vil det gamle samfunn tyde førindustriell tid, for Noregs vedkomande kanskje med eit skilje rundt 1850. Det gamle samfunn er stundom brukt tilnærma synonymt med det gamle ''bondesamfunnet'', det vil seie eit agrart dominert samfunn basert på stor grad av sjølvberging og med lågteknologiske metodar og driftsformer der menneskeleg muskelkraft og hestar var viktigaste energikjelda.

	~~http~~:~~//urn~~.nb.~~no/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2007022101055		== Kjelder og litteratur ==
			*Steen, Sverre: ''Det gamle samfunn.'' (Det frie Norge, bd. 4.) Oslo 1957. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007022101055}}

			[[Kategori:Historiske perioder]]
			[[Kategori:Ordforklaringer]]
			[[Kategori:Historiografi]]

Hans P. Hosar: Ny side: {{Under arbeid}} '''Det gamle samfunn''' er ei mykje brukt samlenemning for samfunnsforhold og politiske system i førmoderne tid. Historikaren Sverre Steen brukte dette uttrykke...

2017-02-16T08:11:17Z

Ny side: {{Under arbeid}} '''Det gamle samfunn''' er ei mykje brukt samlenemning for samfunnsforhold og politiske system i førmoderne tid. Historikaren Sverre Steen brukte dette uttrykke...

Ny side

{{Under arbeid}}
'''[[Det gamle samfunn]]''' er ei mykje brukt samlenemning for samfunnsforhold og politiske system i førmoderne tid. Historikaren [[Sverre Steen]] brukte dette uttrykket som tittel på eit band i den breitt opplagde noregshistoria ''Det frie Norge'', og dette har gjort mykje til at det har kome i vanleg bruk i norsk historisk litteratur. Det spelar på det franske/internasjonale uttrykket «l'ancien regime» (det gamle veldet) som opphavleg var brukt om tilhøva i Frankrike før revolusjonen i 1789.

Kvar grensa går mellom det «førmoderne» og «moderne», altså når «det gamle samfunn» blir utdatert, vil variere sterkt ettersom kva samfunnselement det blir lagt vekt på. Om politiske forhold blir fokusert, set ein skiljet med dei «borgarlege» eller «demokratiske» revolusjonane på 1700-talet (den amerikanske 1776, den store franske 1789 osv.), for Noregs vedkomande da helst i 1814. Dersom næringsliv og teknologi står i sentrum, vil det gamle samfunn tyde førindustriell tid, for Noregs vedkomande kanskje med eit skilje rundt 1850. Det gamle samfunn er stundom brukt tilnærma synonymt med det gamle ''bondesamfunnet'', det vil seie eit agrart dominert samfunn basert på stor grad av sjølvberging og med lågteknologiske metodar og driftsformer der menneskeleg muskelkraft og hestar var viktigaste energikjelda.

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101055