Det kongelige slott - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. mai 2025 kl. 13:15

2025-05-28T13:15:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 13:15
Linje 84:		Linje 84:

	{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}		{{Hans Ditlev Franciscus Linstow}}
	~~{{spire}}~~
	{{artikkelkoord\|59.917086\|N\|10.72766\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.917086\|N\|10.72766\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
Linje 92:		Linje 91:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

	~~<references />~~

Martinejensen.ark på 28. mai 2025 kl. 09:26

2025-05-28T09:26:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:

	{{Infoboks bygning\|arkitekt=Hans Ditlev ~~Fransiscus~~ von Linstow\|funksjon=Kongebolig\|navn=Det kongelige slott\|byggeår=1825-1848\|adresse=Slottsplassen 1\|by=Oslo\|bilde=Oslo palace1.jpg\|bildetekst=Det kongelige slott i august 2003. {{byline\|Li-sung\|2003}}}}		{{Infoboks bygning\|arkitekt=Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|funksjon=Kongebolig\|navn=Det kongelige slott\|byggeår=1825-1848\|adresse=Slottsplassen 1\|by=Oslo\|bilde=Oslo palace1.jpg\|bildetekst=Det kongelige slott i august 2003. {{byline\|Li-sung\|2003}}}}
	'''Det kongelige slott''' (også ''Oslo slott'', tidligere ''Kristiania slott'') er den norske kongens hovedresidens, og ligger ved enden av [[Karl Johans gate]] i [[Oslo]] med adresse [[Slottsplassen]] 1 (tidligere [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 1 og [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 1).		'''Det kongelige slott''' (også ''Oslo slott'', tidligere ''Kristiania slott'') er den norske kongens hovedresidens, og ligger ved enden av [[Karl Johans gate]] i [[Oslo]] med adresse [[Slottsplassen]] 1 (tidligere [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 1 og [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 1).

Martinejensen.ark: /* Kongeboligen og dets monarker */

2025-05-28T09:23:46Z

Kongeboligen og dets monarker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 09:23
Linje 51:		Linje 51:

	==Kongeboligen og dets monarker==		==Kongeboligen og dets monarker==
	Det har vært seks konger og fem dronninger som har residert i Det kongelige slott. ~~Dette var~~ <ref name=":1" />:		Det har vært seks konger og fem dronninger som har residert i Det kongelige slott. Disse er <ref name=":1" />:

	*[[Kong Oscar I]] (1799-1859) og [[Dronning Josefine Maximiliane Auguste Eugenie\|dronning Josefine]] (1807-1876)		*[[Kong Oscar I]] (1799-1859) og [[Dronning Josefine Maximiliane Auguste Eugenie\|dronning Josefine]] (1807-1876)

Martinejensen.ark på 28. mai 2025 kl. 09:11

2025-05-28T09:11:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 09:11
Linje 26:		Linje 26:

	===Grunnloven 1814===		===Grunnloven 1814===
	Ved Norges løsrivelse fra [[Danmark-Norge\|Danmark]] 14. januar 1814, startet flere hendelsesforløp for Norge som en [[stat]]. Spørsmål som hvem som skulle styre Norge, og om Norge skulle bli et selvstendig land, stod sentralt på denne tiden. [[Stattholder\|Stattholderen]], [[Christian Frederik]], handlet raskt til med å utforme en politikk med Norge som en selvstendig stat og han selv som konge. En av de som ble oppnevnt til hans hoff var [[Hans Ditlev ~~Fransiscus~~ von ~~Listow~~]], som senere skulle bli arkitekten for Det kongelige slott. 17. mai ble det holdt [[Riksforsamlingen\|riksforsamling]] ved [[Eidsvoll]] der det ble grunnlagt en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]]. Christian Frederiks kongeverdighet varte bare i noen måneder. Arbeidet hans for en norsk stat var med på grunnleggelsen av norsk grunnlov. Under den svenske kongen i union med Sverige, fikk Norge beholde grunnloven som en selvstendig stat med egen hovedstad. Den norske hovedstaten ble [[Christiania]], byen som i dag kalles for Oslo.<ref name=":0">Grønvold, Ulf. ''Slottet og Linstow''. Utg. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. 2010. ss. 12-99. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032803040}}</ref>		Ved Norges løsrivelse fra [[Danmark-Norge\|Danmark]] 14. januar 1814, startet flere hendelsesforløp for Norge som en [[stat]]. Spørsmål som hvem som skulle styre Norge, og om Norge skulle bli et selvstendig land, stod sentralt på denne tiden. [[Stattholder\|Stattholderen]], [[Christian Frederik]], handlet raskt til med å utforme en politikk med Norge som en selvstendig stat og han selv som konge. En av de som ble oppnevnt til hans hoff var [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som senere skulle bli arkitekten for Det kongelige slott. 17. mai ble det holdt [[Riksforsamlingen\|riksforsamling]] ved [[Eidsvoll]] der det ble grunnlagt en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]]. Christian Frederiks kongeverdighet varte bare i noen måneder. Arbeidet hans for en norsk stat var med på grunnleggelsen av norsk grunnlov. Under den svenske kongen i union med Sverige, fikk Norge beholde grunnloven som en selvstendig stat med egen hovedstad. Den norske hovedstaten ble [[Christiania]], byen som i dag kalles for Oslo.<ref name=":0">Grønvold, Ulf. ''Slottet og Linstow''. Utg. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. 2010. ss. 12-99. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032803040}}</ref>

	===Christiania===		===Christiania===
Linje 35:		Linje 35:

	===Hans Ditlev Fransiscus von Linstow (1787-1851)===		===Hans Ditlev Fransiscus von Linstow (1787-1851)===
	23.juni 1823 ble det fastsatt en kommisjon som skulle finansiere byggeprosjektet av Det kongelige slott. En måned senere ble [[Hans Ditlev ~~Fransiscus~~ von Linstow]] utnevnt som slottbygningsintendant, altså arkitekt. I 1823 tegnet Linstow tre utkast av Det kongelige slott. Disse hadde en H-formet utforming og et midtparti i fronten båret av søyler. Det er trukket flere likhetstrekk mellom Linstows arbeid på slottet og [[Christiansborg slott]] i [[København]], noe som trolig har vært forbilde til Linstows tegninger av Det kongelige slottet <ref name=":0" />.		23.juni 1823 ble det fastsatt en kommisjon som skulle finansiere byggeprosjektet av Det kongelige slott. En måned senere ble [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] utnevnt som slottbygningsintendant, altså arkitekt. I 1823 tegnet Linstow tre utkast av Det kongelige slott. Disse hadde en H-formet utforming og et midtparti i fronten båret av søyler. Det er trukket flere likhetstrekk mellom Linstows arbeid på slottet og [[Christiansborg slott]] i [[København]], noe som trolig har vært forbilde til Linstows tegninger av Det kongelige slottet <ref name=":0" />.

	==Byggeprosessen av Det kongelige slott 1825-1848 ==		==Byggeprosessen av Det kongelige slott 1825-1848 ==

Martinejensen.ark på 28. mai 2025 kl. 09:08

2025-05-28T09:08:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~
	{{Infoboks bygning\|arkitekt=Hans Ditlev Fransiscus von Linstow\|funksjon=Kongebolig\|navn=Det kongelige slott\|byggeår=1825-1848\|adresse=Slottsplassen 1\|by=Oslo\|bilde=Oslo palace1.jpg\|bildetekst=Det kongelige slott i august 2003. {{byline\|Li-sung\|2003}}}}		{{Infoboks bygning\|arkitekt=Hans Ditlev Fransiscus von Linstow\|funksjon=Kongebolig\|navn=Det kongelige slott\|byggeår=1825-1848\|adresse=Slottsplassen 1\|by=Oslo\|bilde=Oslo palace1.jpg\|bildetekst=Det kongelige slott i august 2003. {{byline\|Li-sung\|2003}}}}
	'''Det kongelige slott''' (også ''Oslo slott'', tidligere ''Kristiania slott'') er den norske kongens hovedresidens, og ligger ved enden av [[Karl Johans gate]] i [[Oslo]] med adresse [[Slottsplassen]] 1 (tidligere [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 1 og [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 1).		'''Det kongelige slott''' (også ''Oslo slott'', tidligere ''Kristiania slott'') er den norske kongens hovedresidens, og ligger ved enden av [[Karl Johans gate]] i [[Oslo]] med adresse [[Slottsplassen]] 1 (tidligere [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 1 og [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 1).

Cnyborg: fiksa infoboks

2025-05-28T06:01:34Z

fiksa infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 06:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
	{{~~Thumb~~\|Oslo palace1.jpg\|Det kongelige slott i august 2003.\|[[Li-sung~~]] (~~2003)}}'''Det kongelige slott''' (også ''Oslo slott'', tidligere ''Kristiania slott'') er den norske kongens hovedresidens, og ligger ved enden av [[Karl Johans gate]] i [[Oslo]] med adresse [[Slottsplassen]] 1 (tidligere [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 1 og [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 1).		{{Infoboks bygning\|arkitekt=Hans Ditlev Fransiscus von Linstow\|funksjon=Kongebolig\|navn=Det kongelige slott\|byggeår=1825-1848\|adresse=Slottsplassen 1\|by=Oslo\|bilde=Oslo palace1.jpg\|bildetekst=Det kongelige slott i august 2003. {{byline\|Li-sung\|2003}}}}
			'''Det kongelige slott''' (også ''Oslo slott'', tidligere ''Kristiania slott'') er den norske kongens hovedresidens, og ligger ved enden av [[Karl Johans gate]] i [[Oslo]] med adresse [[Slottsplassen]] 1 (tidligere [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 1 og [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 1).

	Slottet ble tegnet av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] i [[nyklassisisme]] for kong [[Karl III Johan]] og oppført i årene 1825–1849.~~{{Infoboks bygning\|arkitekt=Hans Ditlev Fransiscus von Linstow\|funksjon=Kongebolig\|navn=Det kongelige slott\|byggeår=1825-1848\|adresse=Slottsplassen 1\|by=Oslo}}~~		Slottet ble tegnet av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] i [[nyklassisisme]] for kong [[Karl III Johan]] og oppført i årene 1825–1849.
	== Slottets utforming ==		==Slottets utforming==
	Slottet er bygget i [[teglstein]] med klassisistisk [[Empirestil\|empirisk]] byggestil. Det har tre fløyer i en U-form med tre etasjer. I første etasje er det kontorer og værelse for hoffet. Andre etasje er hovedetasjen som inneholder representasjonsrommene, salongene og salene. I dag er det også kontorer her. Tredje etasje er kongeparets leilighet og gjesteværelse <ref name=":1" />.		Slottet er bygget i [[teglstein]] med klassisistisk [[Empirestil\|empirisk]] byggestil. Det har tre fløyer i en U-form med tre etasjer. I første etasje er det kontorer og værelse for hoffet. Andre etasje er hovedetasjen som inneholder representasjonsrommene, salongene og salene. I dag er det også kontorer her. Tredje etasje er kongeparets leilighet og gjesteværelse <ref name=":1" />.

	Slottets salonger og saler <ref name=":1" />:		Slottets salonger og saler <ref name=":1" />:
	* Ministersalongen		*Ministersalongen
	* Statsrådsalen		*Statsrådsalen
	* Den hvite salong		*Den hvite salong
	* Bernadottesalongen		*Bernadottesalongen
	* Fugleværelse		*Fugleværelse
	* Speilsalen		*Speilsalen
	* Den daglige spisesal		*Den daglige spisesal
	* Den store spisesal		*Den store spisesal
	* Den lille festsal		*Den lille festsal
	* Den store festsal		*Den store festsal
	* Slottskapellet		*Slottskapellet

	== Funksjon ==		==Funksjon ==
	Det kongelige slott dekker funksjon som kongebolig. I tillegg er det offisiell representasjonsrom der regjeringen møter kongen i [[Statsrådet\|statsråd]] <ref name=":1" />.		Det kongelige slott dekker funksjon som kongebolig. I tillegg er det offisiell representasjonsrom der regjeringen møter kongen i [[Statsrådet\|statsråd]] <ref name=":1" />.

	== Bakgrunnen for oppføring av Det kongelige slott ==		==Bakgrunnen for oppføring av Det kongelige slott==

	=== Grunnloven 1814 ===		===Grunnloven 1814===
	Ved Norges løsrivelse fra [[Danmark-Norge\|Danmark]] 14. januar 1814, startet flere hendelsesforløp for Norge som en [[stat]]. Spørsmål som hvem som skulle styre Norge, og om Norge skulle bli et selvstendig land, stod sentralt på denne tiden. [[Stattholder\|Stattholderen]], [[Christian Frederik]], handlet raskt til med å utforme en politikk med Norge som en selvstendig stat og han selv som konge. En av de som ble oppnevnt til hans hoff var [[Hans Ditlev Fransiscus von Listow]], som senere skulle bli arkitekten for Det kongelige slott. 17. mai ble det holdt [[Riksforsamlingen\|riksforsamling]] ved [[Eidsvoll]] der det ble grunnlagt en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]]. Christian Frederiks kongeverdighet varte bare i noen måneder. Arbeidet hans for en norsk stat var med på grunnleggelsen av norsk grunnlov. Under den svenske kongen i union med Sverige, fikk Norge beholde grunnloven som en selvstendig stat med egen hovedstad. Den norske hovedstaten ble [[Christiania]], byen som i dag kalles for Oslo.<ref name=":0">Grønvold, Ulf. ''Slottet og Linstow''. Utg. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. 2010. ss. 12-99. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032803040}}</ref>		Ved Norges løsrivelse fra [[Danmark-Norge\|Danmark]] 14. januar 1814, startet flere hendelsesforløp for Norge som en [[stat]]. Spørsmål som hvem som skulle styre Norge, og om Norge skulle bli et selvstendig land, stod sentralt på denne tiden. [[Stattholder\|Stattholderen]], [[Christian Frederik]], handlet raskt til med å utforme en politikk med Norge som en selvstendig stat og han selv som konge. En av de som ble oppnevnt til hans hoff var [[Hans Ditlev Fransiscus von Listow]], som senere skulle bli arkitekten for Det kongelige slott. 17. mai ble det holdt [[Riksforsamlingen\|riksforsamling]] ved [[Eidsvoll]] der det ble grunnlagt en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]]. Christian Frederiks kongeverdighet varte bare i noen måneder. Arbeidet hans for en norsk stat var med på grunnleggelsen av norsk grunnlov. Under den svenske kongen i union med Sverige, fikk Norge beholde grunnloven som en selvstendig stat med egen hovedstad. Den norske hovedstaten ble [[Christiania]], byen som i dag kalles for Oslo.<ref name=":0">Grønvold, Ulf. ''Slottet og Linstow''. Utg. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. 2010. ss. 12-99. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032803040}}</ref>

	=== Christiania ===		===Christiania===
	På tidlig 1800-tallet var Christiania en beskjeden by; med om lag 13 000 innbyggere. Likevel var dette landets administrative sentrum, hvor den norske delen av regjeringen satt. Denne byen fikk rollen som Norges nye hovedstat. Dette krevde etableringen av institusjoner for å drive landet: Blant dem var et slott. Ifølge Grunnlovens § 11, skulle kongen av Norge og Sverige, oppholde seg en viss tid i Norge hvert år. Imidlertid var det mangler på egnede bygg i Christiania. Bygningen kalt «[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]» tjente som kongebolig, men var en beskjeden bygning for kongelig opphold <ref name=":0" />. Oppføringen av en kongebolig, altså et slott, ble besluttet av [[Stortinget]] 29. oktober 1822 etter at [[Karl III Johan\|Kong Karl III Johan]] og [[Regjeringa\|regjeringen]] gav oppmerksomhet på; <blockquote>«''nødvendigheden af en passende Bolig for Statens Overhoved, værdig hans ophøiede Rang, og den Nation han styrer''» <ref>Kielland, Thor B.. ''Paléet i Oslo''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1939. ss. 58. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012729002}}.</ref>. </blockquote>Å ha en passende residens å tilby kongen ble en viktig sak for politiske kretser i hovedstaden og for kongen selv.		På tidlig 1800-tallet var Christiania en beskjeden by; med om lag 13 000 innbyggere. Likevel var dette landets administrative sentrum, hvor den norske delen av regjeringen satt. Denne byen fikk rollen som Norges nye hovedstat. Dette krevde etableringen av institusjoner for å drive landet: Blant dem var et slott. Ifølge Grunnlovens § 11, skulle kongen av Norge og Sverige, oppholde seg en viss tid i Norge hvert år. Imidlertid var det mangler på egnede bygg i Christiania. Bygningen kalt «[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]» tjente som kongebolig, men var en beskjeden bygning for kongelig opphold <ref name=":0" />. Oppføringen av en kongebolig, altså et slott, ble besluttet av [[Stortinget]] 29. oktober 1822 etter at [[Karl III Johan\|Kong Karl III Johan]] og [[Regjeringa\|regjeringen]] gav oppmerksomhet på; <blockquote>«''nødvendigheden af en passende Bolig for Statens Overhoved, værdig hans ophøiede Rang, og den Nation han styrer''» <ref>Kielland, Thor B.. ''Paléet i Oslo''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1939. ss. 58. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012729002}}.</ref>. </blockquote>Å ha en passende residens å tilby kongen ble en viktig sak for politiske kretser i hovedstaden og for kongen selv.

Linje 33:		Linje 34:
	Fra begynnelsen av var den svensk-norske kongen [[Karl III Johan]] sentral i prosessen av en ny kongebolig. Det var for eksempel han som bestemte at slottet skulle stå på [[Bellevue-høyden]]. Byggeprosjektet av Det kongelige slott kan sammenlignes med kongens gjenoppføringen av [[lystslottet i Rosendal]] i 1823, som ble oppført samtidig som beslutningen av et norsk slott <ref>Høye, Nina.. 2014. Bernadottene som arbeidsgivere og skapere av kongelige miljøer i Christiania, fra kong Karl XIV Johan til kong Oscar II. ''Byminner''. Oslo. ss. 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019111181006_001}}.</ref>. Slottet i [[Rosendal]] ble bygget i svensk empiriestil med en svensk arkitekt. Når det gjaldt byggeprosjektet av Det kongelige slott, valgte kongen seg for å ta hensyn til den norske stiltradisjonen som var basert på dansk og tysk empirisk stil, samtidig som at han ansatte en dansk-norsk arkitekt, nemlig Linstow <ref name=":0" />.		Fra begynnelsen av var den svensk-norske kongen [[Karl III Johan]] sentral i prosessen av en ny kongebolig. Det var for eksempel han som bestemte at slottet skulle stå på [[Bellevue-høyden]]. Byggeprosjektet av Det kongelige slott kan sammenlignes med kongens gjenoppføringen av [[lystslottet i Rosendal]] i 1823, som ble oppført samtidig som beslutningen av et norsk slott <ref>Høye, Nina.. 2014. Bernadottene som arbeidsgivere og skapere av kongelige miljøer i Christiania, fra kong Karl XIV Johan til kong Oscar II. ''Byminner''. Oslo. ss. 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019111181006_001}}.</ref>. Slottet i [[Rosendal]] ble bygget i svensk empiriestil med en svensk arkitekt. Når det gjaldt byggeprosjektet av Det kongelige slott, valgte kongen seg for å ta hensyn til den norske stiltradisjonen som var basert på dansk og tysk empirisk stil, samtidig som at han ansatte en dansk-norsk arkitekt, nemlig Linstow <ref name=":0" />.

	=== Hans Ditlev Fransiscus von Linstow (1787-1851) ===		===Hans Ditlev Fransiscus von Linstow (1787-1851)===
	23.juni 1823 ble det fastsatt en kommisjon som skulle finansiere byggeprosjektet av Det kongelige slott. En måned senere ble [[Hans Ditlev Fransiscus von Linstow]] utnevnt som slottbygningsintendant, altså arkitekt. I 1823 tegnet Linstow tre utkast av Det kongelige slott. Disse hadde en H-formet utforming og et midtparti i fronten båret av søyler. Det er trukket flere likhetstrekk mellom Linstows arbeid på slottet og [[Christiansborg slott]] i [[København]], noe som trolig har vært forbilde til Linstows tegninger av Det kongelige slottet <ref name=":0" />.		23.juni 1823 ble det fastsatt en kommisjon som skulle finansiere byggeprosjektet av Det kongelige slott. En måned senere ble [[Hans Ditlev Fransiscus von Linstow]] utnevnt som slottbygningsintendant, altså arkitekt. I 1823 tegnet Linstow tre utkast av Det kongelige slott. Disse hadde en H-formet utforming og et midtparti i fronten båret av søyler. Det er trukket flere likhetstrekk mellom Linstows arbeid på slottet og [[Christiansborg slott]] i [[København]], noe som trolig har vært forbilde til Linstows tegninger av Det kongelige slottet <ref name=":0" />.

	==Byggeprosessen av Det kongelige slott 1825-1848==		==Byggeprosessen av Det kongelige slott 1825-1848 ==
	Oppføring av norsk kongebolig ble besluttet i 1822. På denne tiden var det også økonomisk nedgangstid i Europa på grunn av [[Napoleonskrigene]]. Dette hadde også en konsekvens for oppføringen av den norske stat. På 1820-årene ble økonomien bedre, og byggingen av Det kongelige slott begynte i 1825. Likevel etter to år med bygging da grunnmuren var satt til grunn, ble arbeidet satt på vent på grunn av økonomisk knapphet. 120 000 av de 150 000 [[Spesidaler\|spesidalerne]] som ble bevilget av Stortinget, var brukt opp. For å fullføre konstruksjonen av slottet, ville det ta tre år med bygging og koste ytterligere 272 000 spesidaler ifølge Linstows beregninger. Dette førte til en votering i Stortinget 15.juni 1827 som innstilte byggearbeidet. 42 mot 36 stemte imot bevilgning til byggearbeidet de tre neste årene. Dette medførte til konflikter mellom Kong Karl Johan og Stortinget. Kong Karl Johan gav sitt engasjement for kongeboligen videre til sin sønn [[Kong Oscar I]] (1799-1859)<ref name=":0" />.		Oppføring av norsk kongebolig ble besluttet i 1822. På denne tiden var det også økonomisk nedgangstid i Europa på grunn av [[Napoleonskrigene]]. Dette hadde også en konsekvens for oppføringen av den norske stat. På 1820-årene ble økonomien bedre, og byggingen av Det kongelige slott begynte i 1825. Likevel etter to år med bygging da grunnmuren var satt til grunn, ble arbeidet satt på vent på grunn av økonomisk knapphet. 120 000 av de 150 000 [[Spesidaler\|spesidalerne]] som ble bevilget av Stortinget, var brukt opp. For å fullføre konstruksjonen av slottet, ville det ta tre år med bygging og koste ytterligere 272 000 spesidaler ifølge Linstows beregninger. Dette førte til en votering i Stortinget 15.juni 1827 som innstilte byggearbeidet. 42 mot 36 stemte imot bevilgning til byggearbeidet de tre neste årene. Dette medførte til konflikter mellom Kong Karl Johan og Stortinget. Kong Karl Johan gav sitt engasjement for kongeboligen videre til sin sønn [[Kong Oscar I]] (1799-1859)<ref name=":0" />.

Linje 43:		Linje 44:
	Sommeren 1836 stod slottet under tak, og i 1845 ble plankegjerdet som omga slottet revet. Ved plankegjerdets rivning, kunne publikum se slottets fasade for første gang. Bygget var beskjeden og nesten uten dekor som gav så sterk kritikk fra befolkningen at Stortinget bevilget 108 000 spesidaler for å rette dette opp. Taket ble så flatt, og fronten fikk en monumental søylefront, slik Linstow hadde først planlagt. Slottet stod ferdig i 1848 <ref name=":1">Risåsen, Geir Thomas. ''Det kongelige slott''. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2005. ss. 6-53. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108072}}.</ref>. Med møbler og innredningen, er kostnadene av byggesummen beregnet til 641 400 spesidaler <ref name=":0" />.		Sommeren 1836 stod slottet under tak, og i 1845 ble plankegjerdet som omga slottet revet. Ved plankegjerdets rivning, kunne publikum se slottets fasade for første gang. Bygget var beskjeden og nesten uten dekor som gav så sterk kritikk fra befolkningen at Stortinget bevilget 108 000 spesidaler for å rette dette opp. Taket ble så flatt, og fronten fikk en monumental søylefront, slik Linstow hadde først planlagt. Slottet stod ferdig i 1848 <ref name=":1">Risåsen, Geir Thomas. ''Det kongelige slott''. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2005. ss. 6-53. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108072}}.</ref>. Med møbler og innredningen, er kostnadene av byggesummen beregnet til 641 400 spesidaler <ref name=":0" />.

	=== Innredningen ===		===Innredningen===
	Arbeidet av den originale innredningen begynte i 1836 og fullførte i 1848. Linstow ledet også utformingen av innredningen. Innredningen fikk impulser fra [[senempire]] og [[Historisme (arkitektur)\|historisme]]. Møblene hadde trekk fra den borgerlige nordtyske [[biedermeiertradisjonen]] <ref name=":1" />.		Arbeidet av den originale innredningen begynte i 1836 og fullførte i 1848. Linstow ledet også utformingen av innredningen. Innredningen fikk impulser fra [[senempire]] og [[Historisme (arkitektur)\|historisme]]. Møblene hadde trekk fra den borgerlige nordtyske [[biedermeiertradisjonen]] <ref name=":1" />.

	== Endringer ==		== Endringer==
	Etter ferdigstillelsen i 1848 har det kongelige slott hatt flere endringer. Flere endringer har oppstått ved kongeskiftet <ref name=":1" />. Andre ved restaureringer <ref>Det norske kongehus: [https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=211465&sek=26939 ''Restaurering av den hvite salong'']. Kongehuset 06.05.2022. Besøkt 22.05.2025</ref><ref>Det norske kongehus. [https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=81502 ''Bygginga av slottet'']. Kongehuset. 21.11.2019. Besøkt 20.05.2025</ref>.		Etter ferdigstillelsen i 1848 har det kongelige slott hatt flere endringer. Flere endringer har oppstått ved kongeskiftet <ref name=":1" />. Andre ved restaureringer <ref>Det norske kongehus: [https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=211465&sek=26939 ''Restaurering av den hvite salong'']. Kongehuset 06.05.2022. Besøkt 22.05.2025</ref><ref>Det norske kongehus. [https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=81502 ''Bygginga av slottet'']. Kongehuset. 21.11.2019. Besøkt 20.05.2025</ref>.

	== Kongeboligen og dets monarker ==		==Kongeboligen og dets monarker==
	Det har vært seks konger og fem dronninger som har residert i Det kongelige slott. Dette var <ref name=":1" />:		Det har vært seks konger og fem dronninger som har residert i Det kongelige slott. Dette var <ref name=":1" />:

	* [[Kong Oscar I]] (1799-1859) og [[Dronning Josefine Maximiliane Auguste Eugenie\|dronning Josefine]] (1807-1876)		*[[Kong Oscar I]] (1799-1859) og [[Dronning Josefine Maximiliane Auguste Eugenie\|dronning Josefine]] (1807-1876)
	* [[Kong Carl XV]] (1826-1872) og [[dronning Louise]] (1828-1871)		*[[Kong Carl XV]] (1826-1872) og [[dronning Louise]] (1828-1871)
	* [[Kong Oscar II]] (1829-1907) og [[dronning Sofie]] (1836-1913)		*[[Kong Oscar II]] (1829-1907) og [[dronning Sofie]] (1836-1913)
	* [[Kong Haakon VII]] (1872-1957) og [[dronning Maud]] (1869-1938)		*[[Kong Haakon VII]] (1872-1957) og [[dronning Maud]] (1869-1938)
	* [[Kong Olav V]] (1903-1991)		*[[Kong Olav V]] (1903-1991)
	* [[Kong Harald V]] (f.1937) og [[dronning Sonja]] (f. 1937)		*[[Kong Harald V]] (f.1937) og [[dronning Sonja]] (f. 1937)

	==Galleri==		==Galleri==

Martinejensen.ark: /* Hans Ditlev Fransiscus von Linstow (1787-1851) */

2025-05-27T01:13:59Z

Hans Ditlev Fransiscus von Linstow (1787-1851)

Martinejensen.ark på 27. mai 2025 kl. 01:09

2025-05-27T01:09:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 01:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
	{{Thumb\|Oslo palace1.jpg\|Det kongelige slott i august 2003.\|[[Li-sung]] (2003)}}~~{{Infoboks bygning\|arkitekt=Hans Ditlev Fransiscus von Linstow\|funksjon=Kongebolig\|navn=Det kongelige slott\|byggeår=1825-1848\|adresse=Slottsplassen 1\|by=Oslo}}~~		{{Thumb\|Oslo palace1.jpg\|Det kongelige slott i august 2003.\|[[Li-sung]] (2003)}}'''Det kongelige slott''' (også ''Oslo slott'', tidligere ''Kristiania slott'') er den norske kongens hovedresidens, og ligger ved enden av [[Karl Johans gate]] i [[Oslo]] med adresse [[Slottsplassen]] 1 (tidligere [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 1 og [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 1).
	'''Det kongelige slott''' (også ''Oslo slott'', tidligere ''Kristiania slott'') er den norske kongens hovedresidens, og ligger ved enden av [[Karl Johans gate]] i [[Oslo]] med adresse [[Slottsplassen]] 1 (tidligere [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 1 og [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 1).

	~~Slottet ble tegnet av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] i [[nyklassisisme]] for kong [[Karl III Johan]] og oppført i årene 1825–1849~~.

			Slottet ble tegnet av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] i [[nyklassisisme]] for kong [[Karl III Johan]] og oppført i årene 1825–1849.{{Infoboks bygning\|arkitekt=Hans Ditlev Fransiscus von Linstow\|funksjon=Kongebolig\|navn=Det kongelige slott\|byggeår=1825-1848\|adresse=Slottsplassen 1\|by=Oslo}}
	== Slottets utforming ==		== Slottets utforming ==
	Slottet er bygget i [[teglstein]] med klassisistisk [[Empirestil\|empirisk]] byggestil. Det har tre fløyer i en U-form med tre etasjer. I første etasje er det kontorer og værelse for hoffet. Andre etasje er hovedetasjen som inneholder representasjonsrommene, salongene og salene. I dag er det også kontorer her. Tredje etasje er kongeparets leilighet og gjesteværelse <ref name=":1" />.		Slottet er bygget i [[teglstein]] med klassisistisk [[Empirestil\|empirisk]] byggestil. Det har tre fløyer i en U-form med tre etasjer. I første etasje er det kontorer og værelse for hoffet. Andre etasje er hovedetasjen som inneholder representasjonsrommene, salongene og salene. I dag er det også kontorer her. Tredje etasje er kongeparets leilighet og gjesteværelse <ref name=":1" />.

	~~===~~ Slottets salonger og saler ===		Slottets salonger og saler <ref name=":1" />:
	* Ministersalongen		* Ministersalongen
	* Statsrådsalen		* Statsrådsalen
Linje 19:		Linje 17:
	* Den lille festsal		* Den lille festsal
	* Den store festsal		* Den store festsal
	* Slottskapellet ~~<ref name=":1" />~~		* Slottskapellet

	== Funksjon ==		== Funksjon ==
Linje 27:		Linje 25:

	=== Grunnloven 1814 ===		=== Grunnloven 1814 ===
	Ved Norges løsrivelse fra [[Danmark-Norge\|Danmark]] 14.januar 1814, startet flere hendelsesforløp for Norge som en [[stat]]. Spørsmål som hvem som skulle styre Norge, og om Norge skulle bli et selvstendig land, stod sentralt på denne tiden. [[Stattholder\|Stattholderen]], [[Christian Frederik]], handlet raskt til med å utforme en politikk med Norge som en selvstendig stat og han selv som konge. En av de som ble oppnevnt til hans hoff var [[Hans Ditlev Fransiscus von Listow]], som senere skulle bli arkitekten for Det kongelige slott. 17. mai ble det holdt [[Riksforsamlingen\|riksforsamling]] ved [[Eidsvoll]] der det ble grunnlagt en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]]. Christian Frederiks kongeverdighet varte bare i noen måneder. Arbeidet hans for en norsk stat var med på grunnleggelsen av norsk grunnlov. Under den svenske kongen i union med Sverige, fikk Norge beholde grunnloven som en selvstendig stat med egen hovedstad. Den norske hovedstaten ble [[Christiania]], byen som i dag kalles for Oslo.<ref name=":0">Grønvold, ~~U., 2010~~. ''Slottet og Linstow''. Utg. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. ss. 12-99. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032803040}}</ref>		Ved Norges løsrivelse fra [[Danmark-Norge\|Danmark]] 14.januar 1814, startet flere hendelsesforløp for Norge som en [[stat]]. Spørsmål som hvem som skulle styre Norge, og om Norge skulle bli et selvstendig land, stod sentralt på denne tiden. [[Stattholder\|Stattholderen]], [[Christian Frederik]], handlet raskt til med å utforme en politikk med Norge som en selvstendig stat og han selv som konge. En av de som ble oppnevnt til hans hoff var [[Hans Ditlev Fransiscus von Listow]], som senere skulle bli arkitekten for Det kongelige slott. 17. mai ble det holdt [[Riksforsamlingen\|riksforsamling]] ved [[Eidsvoll]] der det ble grunnlagt en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]]. Christian Frederiks kongeverdighet varte bare i noen måneder. Arbeidet hans for en norsk stat var med på grunnleggelsen av norsk grunnlov. Under den svenske kongen i union med Sverige, fikk Norge beholde grunnloven som en selvstendig stat med egen hovedstad. Den norske hovedstaten ble [[Christiania]], byen som i dag kalles for Oslo.<ref name=":0">Grønvold, Ulf. ''Slottet og Linstow''. Utg. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. 2010. ss. 12-99. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032803040}}</ref>

	=== Christiania ===		=== Christiania ===
	På tidlig 1800-tallet var Christiania en beskjeden by; med om lag 13 000 innbyggere. Likevel var dette landets administrative sentrum, hvor den norske delen av regjeringen satt. Denne byen fikk rollen som Norges nye hovedstat. Dette krevde etableringen av institusjoner for å drive landet: Blant dem var et slott. Ifølge ~~novembergrunnlovens~~ § 11, skulle kongen av Norge og Sverige, oppholde seg en viss tid i Norge hvert år. Imidlertid var det mangler på egnede bygg i Christiania. Bygningen kalt «[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|~~paleet~~]]» tjente som kongebolig, men var en beskjeden bygning for kongelig opphold <ref name=":0" />. Oppføringen av en kongebolig, altså et slott, ble besluttet av Stortinget 29.oktober 1822 etter at [[Karl III Johan\|Kong Karl III Johan]] og regjeringen gav oppmerksomhet på; <blockquote>~~«nødvendigheden~~ af en passende Bolig for Statens Overhoved, værdig hans ophøiede Rang, og den Nation han ~~styrer»~~ <ref>Kielland, Thor B.~~. 1939~~. ''Paléet i Oslo''. Utg. Gyldendal. Oslo. ss. 58. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012729002}}.</ref>. </blockquote>Å ha en passende residens å tilby kongen ble en viktig sak for politiske kretser i hovedstaden og for kongen selv.		På tidlig 1800-tallet var Christiania en beskjeden by; med om lag 13 000 innbyggere. Likevel var dette landets administrative sentrum, hvor den norske delen av regjeringen satt. Denne byen fikk rollen som Norges nye hovedstat. Dette krevde etableringen av institusjoner for å drive landet: Blant dem var et slott. Ifølge Grunnlovens § 11, skulle kongen av Norge og Sverige, oppholde seg en viss tid i Norge hvert år. Imidlertid var det mangler på egnede bygg i Christiania. Bygningen kalt «[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]» tjente som kongebolig, men var en beskjeden bygning for kongelig opphold <ref name=":0" />. Oppføringen av en kongebolig, altså et slott, ble besluttet av Stortinget 29.oktober 1822 etter at [[Karl III Johan\|Kong Karl III Johan]] og regjeringen gav oppmerksomhet på; <blockquote>«''nødvendigheden af en passende Bolig for Statens Overhoved, værdig hans ophøiede Rang, og den Nation han styrer''» <ref>Kielland, Thor B.. ''Paléet i Oslo''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1939. ss. 58. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012729002}}.</ref>. </blockquote>Å ha en passende residens å tilby kongen ble en viktig sak for politiske kretser i hovedstaden og for kongen selv.

	=== Kong Karl III Johan (1763-1844) ===		=== Kong Karl III Johan (1763-1844) ===
Linje 39:		Linje 37:

	==Byggeprosessen av Det kongelige slott 1825-1848==		==Byggeprosessen av Det kongelige slott 1825-1848==
	Oppføring av norsk kongebolig ble besluttet i 1822. På denne tiden var det også økonomisk nedgangstid i Europa på grunn av [[Napoleonskrigene]]. Dette hadde også en konsekvens for oppføringen av den norske stat. På 1820-årene ble økonomien bedre, og byggingen av Det kongelige slott begynte i 1825. Likevel etter to år med bygging da grunnmuren var satt til grunn, ble arbeidet satt på vent på grunn av økonomisk knapphet. 120 000 av de 150 000 [[Spesidaler\|spesidalerne]] som ble bevilget av Stortinget, var brukt opp. For å fullføre konstruksjonen av slottet, ville det ta tre år med bygging og koste ytterligere 272 000 spesidaler ifølge Linstows beregninger. Dette førte til en votering i Stortinget 15.juni 1827 som innstilte byggearbeidet. 42 mot 36 stemte imot bevilgning til byggearbeidet de tre neste årene. Dette medførte til konflikter mellom Kong Karl Johan og Stortinget. Kong Karl Johan gav sitt engasjement for kongeboligen videre til sin sønn [[Kong Oscar I]] <ref name=":0" />.		Oppføring av norsk kongebolig ble besluttet i 1822. På denne tiden var det også økonomisk nedgangstid i Europa på grunn av [[Napoleonskrigene]]. Dette hadde også en konsekvens for oppføringen av den norske stat. På 1820-årene ble økonomien bedre, og byggingen av Det kongelige slott begynte i 1825. Likevel etter to år med bygging da grunnmuren var satt til grunn, ble arbeidet satt på vent på grunn av økonomisk knapphet. 120 000 av de 150 000 [[Spesidaler\|spesidalerne]] som ble bevilget av [[Stortinget]], var brukt opp. For å fullføre konstruksjonen av slottet, ville det ta tre år med bygging og koste ytterligere 272 000 spesidaler ifølge Linstows beregninger. Dette førte til en votering i Stortinget 15.juni 1827 som innstilte byggearbeidet. 42 mot 36 stemte imot bevilgning til byggearbeidet de tre neste årene. Dette medførte til konflikter mellom Kong Karl Johan og Stortinget. Kong Karl Johan gav sitt engasjement for kongeboligen videre til sin sønn [[Kong Oscar I]] (1799-1859)<ref name=":0" />.

	=== Økonomisk knapphet ===		=== Økonomisk knapphet ===
Linje 45:		Linje 43:

	=== Ferdigstillelse ===		=== Ferdigstillelse ===
	Sommeren 1836 stod slottet under tak, og i 1845 ble plankegjerdet som omga slottet revet. Ved plankegjerdets rivning, kunne publikum se slottets fasade for første gang. Bygget var beskjeden og nesten uten dekor som gav så sterk kritikk fra befolkningen at Stortinget bevilget 108 000 spesidaler for å rette dette opp. Taket ble så flatt, og fronten fikk en monumental søylefront, slik Linstow hadde først planlagt. Slottet stod ferdig i 1848 <ref name=":1">Risåsen, Geir Thomas~~. 2005~~. ''Det kongelige slott''. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108072}}.</ref>. Med møbler og innredningen, er kostnadene av byggesummen beregnet til 641 400 spesidaler <ref name=":0" />.		Sommeren 1836 stod slottet under tak, og i 1845 ble plankegjerdet som omga slottet revet. Ved plankegjerdets rivning, kunne publikum se slottets fasade for første gang. Bygget var beskjeden og nesten uten dekor som gav så sterk kritikk fra befolkningen at Stortinget bevilget 108 000 spesidaler for å rette dette opp. Taket ble så flatt, og fronten fikk en monumental søylefront, slik Linstow hadde først planlagt. Slottet stod ferdig i 1848 <ref name=":1">Risåsen, Geir Thomas. ''Det kongelige slott''. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2005. ss. 6-53. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108072}}.</ref>. Med møbler og innredningen, er kostnadene av byggesummen beregnet til 641 400 spesidaler <ref name=":0" />.

	==~~Innredningen~~==		=== Innredning ===
	Arbeidet av den originale innredningen begynte i 1836 og fullførte i 1848. Linstow ledet også utformingen av innredningen. Innredningen fikk impulser fra [[senempire]] og [[Historisme (arkitektur)\|historisme]].		Arbeidet av den originale innredningen begynte i 1836 og fullførte i 1848. Linstow ledet også utformingen av innredningen. Innredningen fikk impulser fra [[senempire]] og [[Historisme (arkitektur)\|historisme]]. Møblene hadde trekk fra den borgerlige nordtyske [[biedermeiertradisjonen]] <ref name=":1" />.

	~~Møblene hadde trekk fra den borgerlige nordtyske [[biedermeiertradisjonen]]~~ <ref name=":1" />.		== Endringer ==
			Etter ferdigstillelsen i 1848 har det kongelige slott hatt flere endringer. Flere endringer har oppstått ved kongeskiftet <ref name=":1" />. Andre ved restaureringer <ref>Det norske kongehus: [https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=211465&sek=26939 ''Restaurering av den hvite salong'']. Kongehuset 06.05.2022. Besøkt 22.05.2025</ref><ref>Det norske kongehus. [https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=81502 ''Bygginga av slottet'']. Kongehuset. 21.11.2019. Besøkt 20.05.2025</ref>.

	== Kongeboligen og dets monarker ==		== Kongeboligen og dets monarker ==
			Det har vært seks konger og fem dronninger som har residert i Det kongelige slott. Dette var <ref name=":1" />:

	~~== Endringer ==~~		* [[Kong Oscar I]] (1799-1859) og [[Dronning Josefine Maximiliane Auguste Eugenie\|dronning Josefine]] (1807-1876)
	~~Etter ferdigstillelsen i 1848 har det kongelige slott hatt flere endringer. Flere endringer har oppstått ved kongeskiftet <ref name=":1" />. Andre ved restaureringer <ref>Det norske kongehus:~~ [~~https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=211465&sek=26939 ''Restaurering av den hvite salong''~~]. ~~Kongehuset 06.05.2022. Besøkt 22.05.2025</ref><ref>Det norske kongehus.~~ [~~https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=81502 ''Bygginga av slottet''~~]. ~~Kongehuset. 21.11.2019. Besøkt 20.05.2025</ref>~~		* [[Kong Carl XV]] (1826-1872) og [[dronning Louise]] (1828-1871)
			* [[Kong Oscar II]] (1829-1907) og [[dronning Sofie]] (1836-1913)
			* [[Kong Haakon VII]] (1872-1957) og [[dronning Maud]] (1869-1938)
			* [[Kong Olav V]] (1903-1991)
			* [[Kong Harald V]] (f.1937) og [[dronning Sonja]] (f. 1937)

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 73:		Linje 77:

	==Kilder og referanser==		==Kilder og referanser==
	*[http://snl.no/Slottet Artikkelen ''Slottet'' i Store Norske Leksikon].
	*[http://www.kongehuset.no/c27446/artikkel/vis.html?tid=27630 Kongshuset.no: Slottets historie]
	*
	<references />		<references />

Martinejensen.ark: /* Endringer */

2025-05-27T00:34:11Z

Endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 00:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
	{{Thumb\|Oslo palace1.jpg\|Det kongelige slott i august 2003.\|[[Li-sung]] (2003)}}		{{Thumb\|Oslo palace1.jpg\|Det kongelige slott i august 2003.\|[[Li-sung]] (2003)}}{{Infoboks bygning\|arkitekt=Hans Ditlev Fransiscus von Linstow\|funksjon=Kongebolig\|navn=Det kongelige slott\|byggeår=1825-1848\|adresse=Slottsplassen 1\|by=Oslo}}

	'''Det kongelige slott''' (også ''Oslo slott'', tidligere ''Kristiania slott'') er den norske kongens hovedresidens, og ligger ved enden av [[Karl Johans gate]] i [[Oslo]] med adresse [[Slottsplassen]] 1 (tidligere [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 1 og [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 1).		'''Det kongelige slott''' (også ''Oslo slott'', tidligere ''Kristiania slott'') er den norske kongens hovedresidens, og ligger ved enden av [[Karl Johans gate]] i [[Oslo]] med adresse [[Slottsplassen]] 1 (tidligere [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 1 og [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 1).

Linje 46:		Linje 45:

	=== Ferdigstillelse ===		=== Ferdigstillelse ===
	Sommeren 1836 stod slottet under tak, og i 1845 ble plankegjerdet som omga slottet revet. Ved plankegjerdets rivning, kunne publikum se slottets fasade for første gang. Bygget var beskjeden og nesten uten dekor som gav så sterk kritikk fra befolkningen at Stortinget bevilget 108 000 spesidaler for å rette dette opp. Taket ble så flatt, og fronten fikk en monumental søylefront, slik Linstow hadde først planlagt. Slottet stod ferdig i 1848 <ref name=":1">Risåsen, Geir Thomas. 2005. ''Det kongelige slott''. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108072}}.</ref>. Med møbler og innredningen, er kostnadene av byggesummen beregnet til 641 400 <ref name=":0" />.		Sommeren 1836 stod slottet under tak, og i 1845 ble plankegjerdet som omga slottet revet. Ved plankegjerdets rivning, kunne publikum se slottets fasade for første gang. Bygget var beskjeden og nesten uten dekor som gav så sterk kritikk fra befolkningen at Stortinget bevilget 108 000 spesidaler for å rette dette opp. Taket ble så flatt, og fronten fikk en monumental søylefront, slik Linstow hadde først planlagt. Slottet stod ferdig i 1848 <ref name=":1">Risåsen, Geir Thomas. 2005. ''Det kongelige slott''. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108072}}.</ref>. Med møbler og innredningen, er kostnadene av byggesummen beregnet til 641 400 spesidaler <ref name=":0" />.

	==Innredningen==		==Innredningen==
	~~Den~~ originale innredningen begynte i 1836 og fullførte i 1848. Linstow ledet også utformingen av innredningen. Innredningen fikk impulser fra [[senempire]] og [[Historisme (arkitektur)\|historisme]]. Møblene hadde trekk fra den borgerlige nordtyske [[biedermeiertradisjonen]] <ref name=":1" />.		Arbeidet av den originale innredningen begynte i 1836 og fullførte i 1848. Linstow ledet også utformingen av innredningen. Innredningen fikk impulser fra [[senempire]] og [[Historisme (arkitektur)\|historisme]].

			Møblene hadde trekk fra den borgerlige nordtyske [[biedermeiertradisjonen]] <ref name=":1" />.

	== Kongeboligen og dets monarker ==		== Kongeboligen og dets monarker ==

	== Endringer ==		== Endringer ==
			Etter ferdigstillelsen i 1848 har det kongelige slott hatt flere endringer. Flere endringer har oppstått ved kongeskiftet <ref name=":1" />. Andre ved restaureringer <ref>Det norske kongehus: [https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=211465&sek=26939 ''Restaurering av den hvite salong'']. Kongehuset 06.05.2022. Besøkt 22.05.2025</ref><ref>Det norske kongehus. [https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=81502 ''Bygginga av slottet'']. Kongehuset. 21.11.2019. Besøkt 20.05.2025</ref>

	==Galleri==		==Galleri==

Martinejensen.ark: /* Historisk bakgrunn for oppføring av Det kongelige slott */

2025-05-27T00:09:28Z

Historisk bakgrunn for oppføring av Det kongelige slott

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 Slottet ble tegnet av arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] i [[nyklassisisme]] for kong [[Karl III Johan]] og oppført i årene 1825–1849.
-== Historisk bakgrunn for oppføring av Det kongelige slott ==
+== Slottets utforming ==
-Ved Norges løsrivelse fra [[Danmark-Norge|Danmark]] 14.januar 1814, startet flere hendelsesforløp for Norge som en stat. Spørsmål som hvem skulle styre Norge og om Norge skulle bli et selvstendig land, stod sentralt på denne tiden. Stattholderen, [[Christian Frederik]], handlet raskt til med å utforme en politikk med Norge som en selvstendig stat og han selv som konge. En av de som ble oppnevnt til hans hoff var [[Hans Ditlev Fransiscus von Listow]], som senere skulle bli arkitekten for Det kongelige slott. 17. mai ble det holdt [[Riksforsamlingen|riksforsamling]] ved [[Eidsvoll]] der det ble grunnlagt en norsk [[Grunnloven|grunnlov]]. Selv om Christian Frederiks kongeverdighet bare varte i noen måneder, var arbeidet hans for en norsk stat med på at Norge grunnla sin egen grunnlov. Under den svenske kongen i union med Sverige, fikk Norge beholde grunnloven som en selvstendig stat med egen hovedstad. Den norske hovedstaten ble [[Christiania]], byen som i dag kalles for Oslo.<ref name=":0">Grønvold, U., 2010. ''Slottet og Linstow''. Utg. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. ss. 12-75. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032803040}}</ref>
+Slottet er bygget i [[teglstein]] med klassisistisk [[Empirestil|empirisk]] byggestil. Det har tre fløyer i en U-form med tre etasjer. I første etasje er det kontorer og værelse for hoffet. Andre etasje er hovedetasjen som inneholder representasjonsrommene, salongene og salene. I dag er det også kontorer her. Tredje etasje er kongeparets leilighet og gjesteværelse <ref name=":1" />.
 * Ministersalongen
 * Statsrådsalen
@@ Linje 38: / Linje 20: @@
 * Den lille festsal
 * Den store festsal
-* Slottskapellet<ref name=":1" />
+* Slottskapellet <ref name=":1" />
 == Funksjon ==
 Det kongelige slott dekker funksjon som kongebolig. I tillegg er det offisiell representasjonsrom der regjeringen møter kongen i statsråd <ref name=":1" />.
 == Kongeboligen og dets monarker ==
 == Endringer ==
 ==Galleri==
@@ Linje 67: / Linje 73: @@
 *[http://snl.no/Slottet Artikkelen ''Slottet'' i Store Norske Leksikon].
 *[http://www.kongehuset.no/c27446/artikkel/vis.html?tid=27630 Kongshuset.no: Slottets historie]
 ==Eksterne lenker==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 01:13
Linje 20:		Linje 20:

	== Funksjon ==		== Funksjon ==
	Det kongelige slott dekker funksjon som kongebolig. I tillegg er det offisiell representasjonsrom der regjeringen møter kongen i statsråd <ref name=":1" />.		Det kongelige slott dekker funksjon som kongebolig. I tillegg er det offisiell representasjonsrom der regjeringen møter kongen i [[Statsrådet\|statsråd]] <ref name=":1" />.

	== Bakgrunnen for oppføring av Det kongelige slott ==		== Bakgrunnen for oppføring av Det kongelige slott ==

	=== Grunnloven 1814 ===		=== Grunnloven 1814 ===
	Ved Norges løsrivelse fra [[Danmark-Norge\|Danmark]] 14.januar 1814, startet flere hendelsesforløp for Norge som en [[stat]]. Spørsmål som hvem som skulle styre Norge, og om Norge skulle bli et selvstendig land, stod sentralt på denne tiden. [[Stattholder\|Stattholderen]], [[Christian Frederik]], handlet raskt til med å utforme en politikk med Norge som en selvstendig stat og han selv som konge. En av de som ble oppnevnt til hans hoff var [[Hans Ditlev Fransiscus von Listow]], som senere skulle bli arkitekten for Det kongelige slott. 17. mai ble det holdt [[Riksforsamlingen\|riksforsamling]] ved [[Eidsvoll]] der det ble grunnlagt en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]]. Christian Frederiks kongeverdighet varte bare i noen måneder. Arbeidet hans for en norsk stat var med på grunnleggelsen av norsk grunnlov. Under den svenske kongen i union med Sverige, fikk Norge beholde grunnloven som en selvstendig stat med egen hovedstad. Den norske hovedstaten ble [[Christiania]], byen som i dag kalles for Oslo.<ref name=":0">Grønvold, Ulf. ''Slottet og Linstow''. Utg. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. 2010. ss. 12-99. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032803040}}</ref>		Ved Norges løsrivelse fra [[Danmark-Norge\|Danmark]] 14. januar 1814, startet flere hendelsesforløp for Norge som en [[stat]]. Spørsmål som hvem som skulle styre Norge, og om Norge skulle bli et selvstendig land, stod sentralt på denne tiden. [[Stattholder\|Stattholderen]], [[Christian Frederik]], handlet raskt til med å utforme en politikk med Norge som en selvstendig stat og han selv som konge. En av de som ble oppnevnt til hans hoff var [[Hans Ditlev Fransiscus von Listow]], som senere skulle bli arkitekten for Det kongelige slott. 17. mai ble det holdt [[Riksforsamlingen\|riksforsamling]] ved [[Eidsvoll]] der det ble grunnlagt en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]]. Christian Frederiks kongeverdighet varte bare i noen måneder. Arbeidet hans for en norsk stat var med på grunnleggelsen av norsk grunnlov. Under den svenske kongen i union med Sverige, fikk Norge beholde grunnloven som en selvstendig stat med egen hovedstad. Den norske hovedstaten ble [[Christiania]], byen som i dag kalles for Oslo.<ref name=":0">Grønvold, Ulf. ''Slottet og Linstow''. Utg. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. 2010. ss. 12-99. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032803040}}</ref>

	=== Christiania ===		=== Christiania ===
	På tidlig 1800-tallet var Christiania en beskjeden by; med om lag 13 000 innbyggere. Likevel var dette landets administrative sentrum, hvor den norske delen av regjeringen satt. Denne byen fikk rollen som Norges nye hovedstat. Dette krevde etableringen av institusjoner for å drive landet: Blant dem var et slott. Ifølge Grunnlovens § 11, skulle kongen av Norge og Sverige, oppholde seg en viss tid i Norge hvert år. Imidlertid var det mangler på egnede bygg i Christiania. Bygningen kalt «[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]» tjente som kongebolig, men var en beskjeden bygning for kongelig opphold <ref name=":0" />. Oppføringen av en kongebolig, altså et slott, ble besluttet av Stortinget 29.oktober 1822 etter at [[Karl III Johan\|Kong Karl III Johan]] og regjeringen gav oppmerksomhet på; <blockquote>«''nødvendigheden af en passende Bolig for Statens Overhoved, værdig hans ophøiede Rang, og den Nation han styrer''» <ref>Kielland, Thor B.. ''Paléet i Oslo''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1939. ss. 58. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012729002}}.</ref>. </blockquote>Å ha en passende residens å tilby kongen ble en viktig sak for politiske kretser i hovedstaden og for kongen selv.		På tidlig 1800-tallet var Christiania en beskjeden by; med om lag 13 000 innbyggere. Likevel var dette landets administrative sentrum, hvor den norske delen av regjeringen satt. Denne byen fikk rollen som Norges nye hovedstat. Dette krevde etableringen av institusjoner for å drive landet: Blant dem var et slott. Ifølge Grunnlovens § 11, skulle kongen av Norge og Sverige, oppholde seg en viss tid i Norge hvert år. Imidlertid var det mangler på egnede bygg i Christiania. Bygningen kalt «[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]» tjente som kongebolig, men var en beskjeden bygning for kongelig opphold <ref name=":0" />. Oppføringen av en kongebolig, altså et slott, ble besluttet av [[Stortinget]] 29. oktober 1822 etter at [[Karl III Johan\|Kong Karl III Johan]] og [[Regjeringa\|regjeringen]] gav oppmerksomhet på; <blockquote>«''nødvendigheden af en passende Bolig for Statens Overhoved, værdig hans ophøiede Rang, og den Nation han styrer''» <ref>Kielland, Thor B.. ''Paléet i Oslo''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1939. ss. 58. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012729002}}.</ref>. </blockquote>Å ha en passende residens å tilby kongen ble en viktig sak for politiske kretser i hovedstaden og for kongen selv.

	=== Kong Karl III Johan (1763-1844) ===		=== Kong Karl III Johan (1763-1844) ===
	Fra begynnelsen av var den ~~svenks~~-norske kongen [[Karl III Johan]] sentral i prosessen av en ny kongebolig. Det var for eksempel han som bestemte at slottet skulle stå på Bellevue-høyden. Byggeprosjektet av Det kongelige slott kan sammenlignes med kongens gjenoppføringen av [[lystslottet i Rosendal]] i 1823, som ble oppført samtidig som beslutningen av et norsk slott <ref>Høye, Nina.. 2014. Bernadottene som arbeidsgivere og skapere av kongelige miljøer i Christiania, fra kong Karl XIV Johan til kong Oscar II. ''Byminner''. Oslo. ss. 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019111181006_001}}.</ref>. Slottet i Rosendal ble bygget i svensk empiriestil med en svensk arkitekt. Når det gjaldt byggeprosjektet av Det kongelige slott, valgte kongen seg for å ta hensyn til den norske stiltradisjonen som var basert på dansk og tysk empirisk stil, samtidig som at han ansatte en dansk-norsk arkitekt, nemlig Linstow <ref name=":0" />.		Fra begynnelsen av var den svensk-norske kongen [[Karl III Johan]] sentral i prosessen av en ny kongebolig. Det var for eksempel han som bestemte at slottet skulle stå på [[Bellevue-høyden]]. Byggeprosjektet av Det kongelige slott kan sammenlignes med kongens gjenoppføringen av [[lystslottet i Rosendal]] i 1823, som ble oppført samtidig som beslutningen av et norsk slott <ref>Høye, Nina.. 2014. Bernadottene som arbeidsgivere og skapere av kongelige miljøer i Christiania, fra kong Karl XIV Johan til kong Oscar II. ''Byminner''. Oslo. ss. 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019111181006_001}}.</ref>. Slottet i [[Rosendal]] ble bygget i svensk empiriestil med en svensk arkitekt. Når det gjaldt byggeprosjektet av Det kongelige slott, valgte kongen seg for å ta hensyn til den norske stiltradisjonen som var basert på dansk og tysk empirisk stil, samtidig som at han ansatte en dansk-norsk arkitekt, nemlig Linstow <ref name=":0" />.

	=== Hans Ditlev Fransiscus von Linstow (1787-1851) ===		=== Hans Ditlev Fransiscus von Linstow (1787-1851) ===
	23.juni 1823 ble det fastsatt en kommisjon som skulle finansiere byggeprosjektet av Det kongelige slott. En måned senere ble [[Hans Ditlev Fransiscus von Linstow]] utnevnt som slottbygningsintendant, altså arkitekt. I 1823 tegnet Linstow tre utkast av Det kongelige slott. ~~Alle~~ hadde en H-formet utforming og et midtparti i fronten båret av søyler. Det er trukket flere likhetstrekk mellom Linstows arbeid på slottet og [[Christiansborg slott]] i København, noe som trolig har vært forbilde til Linstows tegninger av Det kongelige slottet <ref name=":0" />.		23.juni 1823 ble det fastsatt en kommisjon som skulle finansiere byggeprosjektet av Det kongelige slott. En måned senere ble [[Hans Ditlev Fransiscus von Linstow]] utnevnt som slottbygningsintendant, altså arkitekt. I 1823 tegnet Linstow tre utkast av Det kongelige slott. Disse hadde en H-formet utforming og et midtparti i fronten båret av søyler. Det er trukket flere likhetstrekk mellom Linstows arbeid på slottet og [[Christiansborg slott]] i [[København]], noe som trolig har vært forbilde til Linstows tegninger av Det kongelige slottet <ref name=":0" />.

	==Byggeprosessen av Det kongelige slott 1825-1848==		==Byggeprosessen av Det kongelige slott 1825-1848==
	Oppføring av norsk kongebolig ble besluttet i 1822. På denne tiden var det også økonomisk nedgangstid i Europa på grunn av [[Napoleonskrigene]]. Dette hadde også en konsekvens for oppføringen av den norske stat. På 1820-årene ble økonomien bedre, og byggingen av Det kongelige slott begynte i 1825. Likevel etter to år med bygging da grunnmuren var satt til grunn, ble arbeidet satt på vent på grunn av økonomisk knapphet. 120 000 av de 150 000 [[Spesidaler\|spesidalerne]] som ble bevilget av [[Stortinget]], var brukt opp. For å fullføre konstruksjonen av slottet, ville det ta tre år med bygging og koste ytterligere 272 000 spesidaler ifølge Linstows beregninger. Dette førte til en votering i Stortinget 15.juni 1827 som innstilte byggearbeidet. 42 mot 36 stemte imot bevilgning til byggearbeidet de tre neste årene. Dette medførte til konflikter mellom Kong Karl Johan og Stortinget. Kong Karl Johan gav sitt engasjement for kongeboligen videre til sin sønn [[Kong Oscar I]] (1799-1859)<ref name=":0" />.		Oppføring av norsk kongebolig ble besluttet i 1822. På denne tiden var det også økonomisk nedgangstid i Europa på grunn av [[Napoleonskrigene]]. Dette hadde også en konsekvens for oppføringen av den norske stat. På 1820-årene ble økonomien bedre, og byggingen av Det kongelige slott begynte i 1825. Likevel etter to år med bygging da grunnmuren var satt til grunn, ble arbeidet satt på vent på grunn av økonomisk knapphet. 120 000 av de 150 000 [[Spesidaler\|spesidalerne]] som ble bevilget av Stortinget, var brukt opp. For å fullføre konstruksjonen av slottet, ville det ta tre år med bygging og koste ytterligere 272 000 spesidaler ifølge Linstows beregninger. Dette førte til en votering i Stortinget 15.juni 1827 som innstilte byggearbeidet. 42 mot 36 stemte imot bevilgning til byggearbeidet de tre neste årene. Dette medførte til konflikter mellom Kong Karl Johan og Stortinget. Kong Karl Johan gav sitt engasjement for kongeboligen videre til sin sønn [[Kong Oscar I]] (1799-1859)<ref name=":0" />.

	~~=== Økonomisk knapphet ===~~
	Fra 1827 måtte Linstow bruke rimeligere løsninger i byggeprosjektet. Eksempelvis ble planen om det H-formede slottet forenklet til en U-form, taket forenklet til [[valmtak]] og en forenklet balkong i fronten. Dette reduserte kostnadene med 100 000 spesidaler. For å fullføre byggingen av kongeboligen, ble det i 1833 vedtatt av Stortinget å bevilge 30 000 spesidaler hvert år i tre år. Byggingen fortsatte det neste året i 1834, da hadde arbeidet stått på pause i seks år <ref name=":1" />.		Fra 1827 måtte Linstow bruke rimeligere løsninger i byggeprosjektet. Eksempelvis ble planen om det H-formede slottet forenklet til en U-form, taket forenklet til [[valmtak]] og en forenklet balkong i fronten. Dette reduserte kostnadene med 100 000 spesidaler. For å fullføre byggingen av kongeboligen, ble det i 1833 vedtatt av Stortinget å bevilge 30 000 spesidaler hvert år i tre år. Byggingen fortsatte det neste året i 1834, da hadde arbeidet stått på pause i seks år <ref name=":1" />.

	~~=== Ferdigstillelse ===~~
	Sommeren 1836 stod slottet under tak, og i 1845 ble plankegjerdet som omga slottet revet. Ved plankegjerdets rivning, kunne publikum se slottets fasade for første gang. Bygget var beskjeden og nesten uten dekor som gav så sterk kritikk fra befolkningen at Stortinget bevilget 108 000 spesidaler for å rette dette opp. Taket ble så flatt, og fronten fikk en monumental søylefront, slik Linstow hadde først planlagt. Slottet stod ferdig i 1848 <ref name=":1">Risåsen, Geir Thomas. ''Det kongelige slott''. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2005. ss. 6-53. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108072}}.</ref>. Med møbler og innredningen, er kostnadene av byggesummen beregnet til 641 400 spesidaler <ref name=":0" />.		Sommeren 1836 stod slottet under tak, og i 1845 ble plankegjerdet som omga slottet revet. Ved plankegjerdets rivning, kunne publikum se slottets fasade for første gang. Bygget var beskjeden og nesten uten dekor som gav så sterk kritikk fra befolkningen at Stortinget bevilget 108 000 spesidaler for å rette dette opp. Taket ble så flatt, og fronten fikk en monumental søylefront, slik Linstow hadde først planlagt. Slottet stod ferdig i 1848 <ref name=":1">Risåsen, Geir Thomas. ''Det kongelige slott''. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2005. ss. 6-53. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051108072}}.</ref>. Med møbler og innredningen, er kostnadene av byggesummen beregnet til 641 400 spesidaler <ref name=":0" />.

	=== ~~Innredning~~ ===		=== Innredningen ===
	Arbeidet av den originale innredningen begynte i 1836 og fullførte i 1848. Linstow ledet også utformingen av innredningen. Innredningen fikk impulser fra [[senempire]] og [[Historisme (arkitektur)\|historisme]]. Møblene hadde trekk fra den borgerlige nordtyske [[biedermeiertradisjonen]] <ref name=":1" />.		Arbeidet av den originale innredningen begynte i 1836 og fullførte i 1848. Linstow ledet også utformingen av innredningen. Innredningen fikk impulser fra [[senempire]] og [[Historisme (arkitektur)\|historisme]]. Møblene hadde trekk fra den borgerlige nordtyske [[biedermeiertradisjonen]] <ref name=":1" />.