Det norske Myrselskab - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Arbeidsoppgaver */

2026-03-30T15:09:43Z

Arbeidsoppgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2026 kl. 15:09
Linje 7:		Linje 7:
	== Arbeidsoppgaver ==		== Arbeidsoppgaver ==
	{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}		{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}
	På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra [[Trondheim tukthus\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt i månedene mai til oktober til å drenere myrene og arbeide på myren fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt. Blant de innsatte som var med på dette hvert år var [[Sigvard Jørgensen Tømte]].		På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Arkitekt for denne var [[Tormod Hustad (1889–1973)\|Tormod Hustad]]. Straffanger fra [[Trondheim tukthus\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt i månedene mai til oktober til å drenere myrene og arbeide på myren fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt. Blant de innsatte som var med på dette hvert år var [[Sigvard Jørgensen Tømte]].

	Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.		Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:15:51Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:15
Linje 15:		Linje 15:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ''Norsk Kundgjørelsestidende 1906.02.22''~~. 19060222~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19060222_25_60_1}}.		* ''Norsk Kundgjørelsestidende 1906.02.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19060222_25_60_1}}.

	{{DEFAULTSORT:Myrselskab}}		{{DEFAULTSORT:Myrselskab}}

Stigrp: /* Arbeidsoppgaver */ pirk

2023-07-02T20:20:52Z

Arbeidsoppgaver: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2023 kl. 20:20
Linje 7:		Linje 7:
	== Arbeidsoppgaver ==		== Arbeidsoppgaver ==
	{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}		{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}
	På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra [[Trondheim tukthus\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt i månedene mai til oktober til å drenere myrene og arbeide på myren fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt. ~~Blaant~~ de ~~insatte~~ som var med på dette hvert år var [[Sigvard Jørgensen Tømte]].		På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra [[Trondheim tukthus\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt i månedene mai til oktober til å drenere myrene og arbeide på myren fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt. Blant de innsatte som var med på dette hvert år var [[Sigvard Jørgensen Tømte]].

	Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.		Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.

PaulVIF: /* Arbeidsoppgaver */

2023-07-02T13:48:51Z

Arbeidsoppgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2023 kl. 13:48
Linje 7:		Linje 7:
	== Arbeidsoppgaver ==		== Arbeidsoppgaver ==
	{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}		{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}
	På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra [[Trondheim tukthus\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt i månedene mai til oktober til å drenere myrene og arbeide på myren fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt.		På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra [[Trondheim tukthus\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt i månedene mai til oktober til å drenere myrene og arbeide på myren fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt. Blaant de insatte som var med på dette hvert år var [[Sigvard Jørgensen Tømte]].

	Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.		Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.

PaulVIF på 2. jul. 2023 kl. 08:33

2023-07-02T08:33:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2023 kl. 08:33
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Det norske Myrselskab]]''' ble stiftet [[11. desember]] [[1902]] og hadde som formål ''«tilgodegjørelse av landets myrer»''. Blant stifterne var [[Michael Nicolai Leegaard]] og [[Knut Knutsen Heje]]. Foreningen hadde sitt hovedkontor i Kristiania/Oslo, i en stipendiekunngjøring i ''[[Norsk Kundgjørelsestidende]]'' av 22. februar 1906 er adressen oppgitt i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 15.		'''[[Det norske Myrselskab]]''' ble stiftet [[11. desember]] [[1902]] og hadde som formål ''«tilgodegjørelse av landets myrer»''. Blant stifterne var [[Michael Nicolai Leegaard]] og [[Knut Knutsen Heje]]. Foreningen hadde sitt hovedkontor i Kristiania/Oslo, i en stipendiekunngjøring i ''[[Norsk Kundgjørelsestidende]]'' av 22. februar 1906 er adressen oppgitt i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 15.

			== Bakgrunn ==
	På begynnelsen av [[1900-tallet]] opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. [[Myr]]ene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål.		På begynnelsen av [[1900-tallet]] opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. [[Myr]]ene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål.

			== Arbeidsoppgaver ==
	{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}		{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}
	På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra [[Trondheim tukthus\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt i månedene mai til oktober til å drenere myrene og arbeide på myren fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt.		På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra [[Trondheim tukthus\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt i månedene mai til oktober til å drenere myrene og arbeide på myren fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt.
Linje 8:		Linje 11:
	Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.		Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.

			== Senere ==
	I [[1972]] gikk Det norske Myrselskab og Selskapet [[Ny Jord]] (stiftet i [[1908]]) sammen til [[Det norske jord- og myrselskap]] (DNJM). Da ble utvikling på [[bureising]]sfeltene en viktig oppgave. I samsvar med vedtak i [[Stortinget]] overtok selskapet [[Statens jordundersøkelse]] ved [[Norges landbrukshøgskole\|NLH]] i [[1986]] og bygde ut sin egen virksomhet, [[Landbrukets analysesenter]], med moderne apparater og utstyr. I [[1989]] fusjonerte DNJM og [[Institutt for georessurser og forurensningsforskning\|GEFO]] (Institutt for georessurser og forurensningsforskning) til [[Jordforsk]].		I [[1972]] gikk Det norske Myrselskab og Selskapet [[Ny Jord]] (stiftet i [[1908]]) sammen til [[Det norske jord- og myrselskap]] (DNJM). Da ble utvikling på [[bureising]]sfeltene en viktig oppgave. I samsvar med vedtak i [[Stortinget]] overtok selskapet [[Statens jordundersøkelse]] ved [[Norges landbrukshøgskole\|NLH]] i [[1986]] og bygde ut sin egen virksomhet, [[Landbrukets analysesenter]], med moderne apparater og utstyr. I [[1989]] fusjonerte DNJM og [[Institutt for georessurser og forurensningsforskning\|GEFO]] (Institutt for georessurser og forurensningsforskning) til [[Jordforsk]].

PaulVIF på 2. jul. 2023 kl. 07:31

2023-07-02T07:31:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2023 kl. 07:31
Linje 4:		Linje 4:
	På begynnelsen av [[1900-tallet]] opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. [[Myr]]ene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål.		På begynnelsen av [[1900-tallet]] opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. [[Myr]]ene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål.
	{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}		{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}
	På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra [[Trondheim ~~fengsel~~\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt i månedene mai til oktober til å drenere myrene og arbeide på myren fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt.		På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra [[Trondheim tukthus\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt i månedene mai til oktober til å drenere myrene og arbeide på myren fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt.

	Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.		Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.

PaulVIF på 2. jul. 2023 kl. 07:19

2023-07-02T07:19:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2023 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Aasulv Løddesøl foto.jpg\|[[Aasulv Løddesøl]] ledet Det norske Myrselskab fra 1933 til han gikk av med pensjon i 1966.\|Hentet fra Vethe (1952): ''Det norske myrselskap''.}}
	'''[[Det norske Myrselskab]]''' ble stiftet [[11. desember]] [[1902]] og hadde som formål ''«tilgodegjørelse av landets myrer»''. Blant stifterne var [[Michael Nicolai Leegaard]] og [[Knut Knutsen Heje]]. Foreningen hadde sitt hovedkontor i Kristiania/Oslo, i en stipendiekunngjøring i ''[[Norsk Kundgjørelsestidende]]'' av 22. februar 1906 er adressen oppgitt i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 15.		'''[[Det norske Myrselskab]]''' ble stiftet [[11. desember]] [[1902]] og hadde som formål ''«tilgodegjørelse av landets myrer»''. Blant stifterne var [[Michael Nicolai Leegaard]] og [[Knut Knutsen Heje]]. Foreningen hadde sitt hovedkontor i Kristiania/Oslo, i en stipendiekunngjøring i ''[[Norsk Kundgjørelsestidende]]'' av 22. februar 1906 er adressen oppgitt i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 15.

PaulVIF på 2. jul. 2023 kl. 07:16

2023-07-02T07:16:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2023 kl. 07:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Det norske Myrselskab]]''' ble stiftet [[11. desember]] [[1902]] og hadde som formål ''«tilgodegjørelse av landets myrer»''. Blant stifterne var [[Michael Nicolai Leegaard]] og [[Knut Knutsen Heje)). Foreningen hadde sitt hovedkontor i Kristiania/Oslo, i en stipendiekunngjøring i ''[[Norsk Kundgjørelsestidende]]'' av 22. februar 1906 er adressen oppgitt i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 15.		'''[[Det norske Myrselskab]]''' ble stiftet [[11. desember]] [[1902]] og hadde som formål ''«tilgodegjørelse av landets myrer»''. Blant stifterne var [[Michael Nicolai Leegaard]] og [[Knut Knutsen Heje]]. Foreningen hadde sitt hovedkontor i Kristiania/Oslo, i en stipendiekunngjøring i ''[[Norsk Kundgjørelsestidende]]'' av 22. februar 1906 er adressen oppgitt i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 15.

	På begynnelsen av [[1900-tallet]] opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. [[Myr]]ene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål.		På begynnelsen av [[1900-tallet]] opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. [[Myr]]ene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål.

PaulVIF på 2. jul. 2023 kl. 07:15

2023-07-02T07:15:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2023 kl. 07:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Det norske Myrselskab]]''' ble stiftet [[11. desember]] [[1902]] og hadde som formål ''«tilgodegjørelse av landets myrer»''. Foreningen hadde sitt hovedkontor i Kristiania/Oslo, i en stipendiekunngjøring i ''[[Norsk Kundgjørelsestidende]]'' av 22. februar 1906 er adressen oppgitt i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 15.		'''[[Det norske Myrselskab]]''' ble stiftet [[11. desember]] [[1902]] og hadde som formål ''«tilgodegjørelse av landets myrer»''. Blant stifterne var [[Michael Nicolai Leegaard]] og [[Knut Knutsen Heje)). Foreningen hadde sitt hovedkontor i Kristiania/Oslo, i en stipendiekunngjøring i ''[[Norsk Kundgjørelsestidende]]'' av 22. februar 1906 er adressen oppgitt i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 15.

	På begynnelsen av [[1900-tallet]] opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. [[Myr]]ene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål.		På begynnelsen av [[1900-tallet]] opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. [[Myr]]ene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål.
	{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}		{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}
	På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra [[Trondheim fengsel\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt til å drenere myrene fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt.		På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra [[Trondheim fengsel\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt i månedene mai til oktober til å drenere myrene og arbeide på myren fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt.

	Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.		Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.

PaulVIF på 2. jul. 2023 kl. 07:09

2023-07-02T07:09:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2023 kl. 07:09
Linje 2:		Linje 2:

	På begynnelsen av [[1900-tallet]] opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. [[Myr]]ene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål.		På begynnelsen av [[1900-tallet]] opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. [[Myr]]ene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål.
			{{thumb\|Mæresmyra - 1915 (ca).png\|Drenering av [[Mæresmyra]] av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.\|Ukjent/[[Riksantikvaren]]\|ca. 1910}}
			På [[Mæresmyra]] sør for [[Steinkjer]] satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra [[Trondheim fengsel\|Trondheim landsfengsel]], og senere fra [[Akershus landsfengsel]], ble brukt til å drenere myrene fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt.

	Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.		Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og [[torvstrø]], samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.