Det syke barn (Munch) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 24. mai 2025 kl. 07:41

2025-05-24T07:41:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 07:41
Linje 11:		Linje 11:
	I bildet tonet Munch ned detaljene og fokuserte på det vesentlige, det bleke ansiktet og det sterkt røde håret mot den hvite puten. Den nesten gjennomsiktige huden og den tynne, skjelvende munnen og de kraftløse hendene. Det er øyeblikket rett før hun dør, tettheten, oppgittheten og resignasjonen over at det korte livet skal ta slutt, og over alt det hun ikke fikk oppleve. Sorgen og fortvilelsen blir understreket i morsfigurens mørke, sammensunkne skikkelse og kontakten mellom de to.		I bildet tonet Munch ned detaljene og fokuserte på det vesentlige, det bleke ansiktet og det sterkt røde håret mot den hvite puten. Den nesten gjennomsiktige huden og den tynne, skjelvende munnen og de kraftløse hendene. Det er øyeblikket rett før hun dør, tettheten, oppgittheten og resignasjonen over at det korte livet skal ta slutt, og over alt det hun ikke fikk oppleve. Sorgen og fortvilelsen blir understreket i morsfigurens mørke, sammensunkne skikkelse og kontakten mellom de to.

	Teknikken er eksperimenterende, noe som var enda tydeligere i de første utgavene enn hva bildet framstår idag. Mye av den voldsomme kritikken mot dette må sees på den bakgrunn, hvor han sprengte grensene for naturalismen, som var den tids trend. Munch uttrykte sine ~~føleøser~~ ved å rispe i fargene med kniv eller spatel, og han hadde opprinnelig latt tynn maling renne i et fint nett som illuderte at han så motivet gjennom tårer og vibrerende øyenvipper. Dette ble borte da bildet ble overmalt i 1890-årene.		Teknikken er eksperimenterende, noe som var enda tydeligere i de første utgavene enn hva bildet framstår idag. Mye av den voldsomme kritikken mot dette må sees på den bakgrunn, hvor han sprengte grensene for naturalismen, som var den tids trend. Munch uttrykte sine følelser ved å rispe i fargene med kniv eller spatel, og han hadde opprinnelig latt tynn maling renne i et fint nett som illuderte at han så motivet gjennom tårer og vibrerende øyenvipper. Dette ble borte da bildet ble overmalt i 1890-årene.

	Munch la ikke om stilen som svar på kritikken, men fortsatte å male i samme sjanger. Kritikken rettet seg særlig mot det man mente var ufullendte verk. I kritikerne øyne var Munch for lat eller syk til å fullføre maleriene sine. Bak kritikernes raseri lå det nok også en del skuffelse, for Munch var et av Norges håp i en tid hvor man ønsket å bruke kunstnere i nasjonsbyggingen. Munch ville heller eksperimentere, og gikk langt ut over det både etablissementet og hans kunsterkolleger fant akseptabelt.		Munch la ikke om stilen som svar på kritikken, men fortsatte å male i samme sjanger. Kritikken rettet seg særlig mot det man mente var ufullendte verk. I kritikerne øyne var Munch for lat eller syk til å fullføre maleriene sine. Bak kritikernes raseri lå det nok også en del skuffelse, for Munch var et av Norges håp i en tid hvor man ønsket å bruke kunstnere i nasjonsbyggingen. Munch ville heller eksperimentere, og gikk langt ut over det både etablissementet og hans kunsterkolleger fant akseptabelt.

Stigrp på 24. mai 2025 kl. 07:21

2025-05-24T07:21:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Det syke barn.jpg\|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Det syke barn.jpg\|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	{{thumb\|Det syke barn Tate London.jpg\|«The Sick Child»~~, versjonen~~ fra 1907 på galleriet Tate Modern i London, gitt av skipsreder Thomas Olsen i 1939.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Det syke barn Tate London.jpg\|«The Sick Child» i en versjon fra 1907 på galleriet ''Tate Modern'' i London, gitt av skipsreder Thomas Olsen i 1939.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	'''[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]''', ([[engelsk]] ''The Sick Child''), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av [[Edvard Munch]]. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri han malte høsten 1886 ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]), og dette ble stilt ut på [[Høstutstillingen]] samme år. Etter eget utsagn skal han ha malt om bildet 20 ganger før det ble stilt ut. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 ([[Munchmuseet]]), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London og Thielska Galleriet i Stockholm) og 1925 (Munchmuseet).		'''[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]''', ([[engelsk]] ''The Sick Child''), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av [[Edvard Munch]]. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri han malte høsten 1886 ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]), og dette ble stilt ut på [[Høstutstillingen]] samme år. Etter eget utsagn skal han ha malt om bildet 20 ganger før det ble stilt ut. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 ([[Munchmuseet]]), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London og Thielska Galleriet i Stockholm) og 1925 (Munchmuseet).

Stigrp: er også en utgave på Thielska Galleriet

2025-05-24T07:20:52Z

er også en utgave på Thielska Galleriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 07:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Det syke barn.jpg\|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Det syke barn.jpg\|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	{{thumb\|Det syke barn Tate London.jpg\|«The Sick Child», versjonen fra 1907 på galleriet Tate Modern i London, gitt av skipsreder Thomas Olsen i 1939.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Det syke barn Tate London.jpg\|«The Sick Child», versjonen fra 1907 på galleriet Tate Modern i London, gitt av skipsreder Thomas Olsen i 1939.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	'''[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]''', ([[engelsk]] ''The Sick Child''), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av [[Edvard Munch]]. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri han malte høsten 1886 ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]), og dette ble stilt ut på [[Høstutstillingen]] samme år. Etter eget utsagn skal han ha malt om bildet 20 ganger før det ble stilt ut. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 ([[Munchmuseet]]), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London) og 1925 (Munchmuseet).		'''[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]''', ([[engelsk]] ''The Sick Child''), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av [[Edvard Munch]]. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri han malte høsten 1886 ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]), og dette ble stilt ut på [[Høstutstillingen]] samme år. Etter eget utsagn skal han ha malt om bildet 20 ganger før det ble stilt ut. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 ([[Munchmuseet]]), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London og Thielska Galleriet i Stockholm) og 1925 (Munchmuseet).

	På Høstutstillingen stilte han ut bildet under navnet «Studie» sammen med tre andre, men det var dette som fikk mest oppmersomhet. Bildet fikk en sjokkartet effekt da det ble stilt ut, ganske unikt i norsk kunsthistorie. Det utløste en voldsom storm av protester og indignasjon og slakt av kritikerne, hvor han ble beskyldt for å drive gjøn med publikum med sin skisseaktige og ukonvensjonelle utførelse. Folk sto tettpakket rundt bildet fra åpningen, og allerede ved sin egen ankomst til utstillingen ble Munch møtt av [[Gustav Wentzel]] som skrek «humbugmaler» opp i ansiktet hans. I sin samtid, og i tråd med ideene i realismen, ble bildet oppfattet som uferdig. Bildet oversred også naturalismenes program og sprengte denne retningens rammer og etablerte Munch som en avantgarde-kunster. Slik representerte bildet noe helt nytt og vakte også en viss anerkjennelse, slik at til tross for datidens fordømmelsen blant kritikerne, kan bildet også kalles Munchs gjennombruddsverk.		På Høstutstillingen stilte han ut bildet under navnet «Studie» sammen med tre andre, men det var dette som fikk mest oppmersomhet. Bildet fikk en sjokkartet effekt da det ble stilt ut, ganske unikt i norsk kunsthistorie. Det utløste en voldsom storm av protester og indignasjon og slakt av kritikerne, hvor han ble beskyldt for å drive gjøn med publikum med sin skisseaktige og ukonvensjonelle utførelse. Folk sto tettpakket rundt bildet fra åpningen, og allerede ved sin egen ankomst til utstillingen ble Munch møtt av [[Gustav Wentzel]] som skrek «humbugmaler» opp i ansiktet hans. I sin samtid, og i tråd med ideene i realismen, ble bildet oppfattet som uferdig. Bildet oversred også naturalismenes program og sprengte denne retningens rammer og etablerte Munch som en avantgarde-kunster. Slik representerte bildet noe helt nytt og vakte også en viss anerkjennelse, slik at til tross for datidens fordømmelsen blant kritikerne, kan bildet også kalles Munchs gjennombruddsverk.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Bilder av Edvard Munch med Kunstverk av Edvard Munch

2024-05-07T11:40:01Z

Robot: Erstatter kategorien Bilder av Edvard Munch med Kunstverk av Edvard Munch

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2024 kl. 11:40
Linje 23:		Linje 23:
	* Arne Eggum: ''Edvard Munch, malerier – skisser og studier'', side 44–46, [[J.M. Stenersens forlag]], Oslo 1883, ISBN 82-7201-026-7 (ib.)		* Arne Eggum: ''Edvard Munch, malerier – skisser og studier'', side 44–46, [[J.M. Stenersens forlag]], Oslo 1883, ISBN 82-7201-026-7 (ib.)
	* [[Ivo de Figueiredo]]: ''Stormen : En biografi om Edvard Munch'', bind 1, ss. 72-76, 79-81, [[Aschehoug]] 2023, ISBN 978-82-03-363481		* [[Ivo de Figueiredo]]: ''Stormen : En biografi om Edvard Munch'', bind 1, ss. 72-76, 79-81, [[Aschehoug]] 2023, ISBN 978-82-03-363481
			{{bm}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Billedkunst]]		[[Kategori:Billedkunst]]
	[[Kategori:Kunst på 1800-tallet]]		[[Kategori:Kunst på 1800-tallet]]
	[[Kategori:~~Bilder~~ av Edvard Munch]]		[[Kategori:Kunstverk av Edvard Munch]]
	~~{{bm}}~~
	~~{{ikke koord}}~~

PaulVIF på 25. okt. 2023 kl. 15:02

2023-10-25T15:02:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 15:02
Linje 22:		Linje 22:
	* Øystein Ustvedt: ''Edvard Munch i Nasjonalmuseet'', Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7		* Øystein Ustvedt: ''Edvard Munch i Nasjonalmuseet'', Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7
	* Arne Eggum: ''Edvard Munch, malerier – skisser og studier'', side 44–46, [[J.M. Stenersens forlag]], Oslo 1883, ISBN 82-7201-026-7 (ib.)		* Arne Eggum: ''Edvard Munch, malerier – skisser og studier'', side 44–46, [[J.M. Stenersens forlag]], Oslo 1883, ISBN 82-7201-026-7 (ib.)
	* [[Ivo de Figueiredo]]: ''Stormen : En biografi om Edvard Munch'', bind 1, ss,72-76, [[Aschehoug]] 2023, ISBN 978-82-03-363481		* [[Ivo de Figueiredo]]: ''Stormen : En biografi om Edvard Munch'', bind 1, ss. 72-76, 79-81, [[Aschehoug]] 2023, ISBN 978-82-03-363481

	[[Kategori:Billedkunst]]		[[Kategori:Billedkunst]]

PaulVIF på 25. okt. 2023 kl. 14:58

2023-10-25T14:58:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 14:58
Linje 16:		Linje 16:
	{{sitat\|I det syke barn brød jeg mig nye å veie - det var et gjennembrud i min kunst - det meste af hva jeg senere har gjort fik sin fødsel i dette billede.\|E. Munch}}		{{sitat\|I det syke barn brød jeg mig nye å veie - det var et gjennembrud i min kunst - det meste af hva jeg senere har gjort fik sin fødsel i dette billede.\|E. Munch}}
	{{sitat\|Sykt barn (er) et helt nytt fenomen i norsk kunst og man kan gjerne si i hele den moderne malerkunst.\|[[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]]}}		{{sitat\|Sykt barn (er) et helt nytt fenomen i norsk kunst og man kan gjerne si i hele den moderne malerkunst.\|[[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]]}}
	{{sitat\|Når vi betrakter maleriet, ser vi ikke Munchs sorg over søsteren. Vi ser en fortelling om sorg gjennom et slør av tårer skapt av flytende malingslag, fallende bevegelser i strøkene og en atmosfære som minner om den halvt gjennomskinnelige hinnen som ligger over gamle stumfilmer og gir den fortidige virkeligheten et skinn av minne og drøm.\|[[Ivo de Figueiredo]]}}		{{sitat\|Når vi betrakter maleriet, ser vi ikke Munchs sorg over søsteren. Vi ser en fortelling om sorg gjennom et slør av tårer skapt av flytende malingslag, fallende bevegelser i strøkene og en atmosfære som minner om den halvt gjennomskinnelige hinnen som ligger over gamle stumfilmer og gir den fortidige virkeligheten et skinn av minne og drøm.\|[[Ivo de Figueiredo]] <small>(s. 80)</small>}}

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Kilder */

2023-10-25T14:40:34Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 14:40
Linje 22:		Linje 22:
	* Øystein Ustvedt: ''Edvard Munch i Nasjonalmuseet'', Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7		* Øystein Ustvedt: ''Edvard Munch i Nasjonalmuseet'', Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7
	* Arne Eggum: ''Edvard Munch, malerier – skisser og studier'', side 44–46, [[J.M. Stenersens forlag]], Oslo 1883, ISBN 82-7201-026-7 (ib.)		* Arne Eggum: ''Edvard Munch, malerier – skisser og studier'', side 44–46, [[J.M. Stenersens forlag]], Oslo 1883, ISBN 82-7201-026-7 (ib.)
	* [[Ivo de Figueiredo]]: ''Stormen : En biografi om Edvard Munch'', bind 1, [[Aschehoug]] 2023, ISBN 978-82-~~0336~~-~~3481~~		* [[Ivo de Figueiredo]]: ''Stormen : En biografi om Edvard Munch'', bind 1, ss,72-76, [[Aschehoug]] 2023, ISBN 978-82-03-363481

	[[Kategori:Billedkunst]]		[[Kategori:Billedkunst]]

PaulVIF på 17. okt. 2023 kl. 11:11

2023-10-17T11:11:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2023 kl. 11:11
Linje 15:		Linje 15:
	Munch la ikke om stilen som svar på kritikken, men fortsatte å male i samme sjanger. Kritikken rettet seg særlig mot det man mente var ufullendte verk. I kritikerne øyne var Munch for lat eller syk til å fullføre maleriene sine. Bak kritikernes raseri lå det nok også en del skuffelse, for Munch var et av Norges håp i en tid hvor man ønsket å bruke kunstnere i nasjonsbyggingen. Munch ville heller eksperimentere, og gikk langt ut over det både etablissementet og hans kunsterkolleger fant akseptabelt.		Munch la ikke om stilen som svar på kritikken, men fortsatte å male i samme sjanger. Kritikken rettet seg særlig mot det man mente var ufullendte verk. I kritikerne øyne var Munch for lat eller syk til å fullføre maleriene sine. Bak kritikernes raseri lå det nok også en del skuffelse, for Munch var et av Norges håp i en tid hvor man ønsket å bruke kunstnere i nasjonsbyggingen. Munch ville heller eksperimentere, og gikk langt ut over det både etablissementet og hans kunsterkolleger fant akseptabelt.
	{{sitat\|I det syke barn brød jeg mig nye å veie - det var et gjennembrud i min kunst - det meste af hva jeg senere har gjort fik sin fødsel i dette billede.\|E. Munch}}		{{sitat\|I det syke barn brød jeg mig nye å veie - det var et gjennembrud i min kunst - det meste af hva jeg senere har gjort fik sin fødsel i dette billede.\|E. Munch}}
	{{sitat\| Sykt barn (er) et helt nytt fenomen i norsk kunst og man kan gjerne si i hele den moderne malerkunst.\|[[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]]}}		{{sitat\|Sykt barn (er) et helt nytt fenomen i norsk kunst og man kan gjerne si i hele den moderne malerkunst.\|[[Jens Thiis (1870–1942)\|Jens Thiis]]}}
			{{sitat\|Når vi betrakter maleriet, ser vi ikke Munchs sorg over søsteren. Vi ser en fortelling om sorg gjennom et slør av tårer skapt av flytende malingslag, fallende bevegelser i strøkene og en atmosfære som minner om den halvt gjennomskinnelige hinnen som ligger over gamle stumfilmer og gir den fortidige virkeligheten et skinn av minne og drøm.\|[[Ivo de Figueiredo]]}}

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 21:		Linje 22:
	* Øystein Ustvedt: ''Edvard Munch i Nasjonalmuseet'', Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7		* Øystein Ustvedt: ''Edvard Munch i Nasjonalmuseet'', Nasjonalmuseet 2008, ISBN 978-82-8154-034-7
	* Arne Eggum: ''Edvard Munch, malerier – skisser og studier'', side 44–46, [[J.M. Stenersens forlag]], Oslo 1883, ISBN 82-7201-026-7 (ib.)		* Arne Eggum: ''Edvard Munch, malerier – skisser og studier'', side 44–46, [[J.M. Stenersens forlag]], Oslo 1883, ISBN 82-7201-026-7 (ib.)
			* [[Ivo de Figueiredo]]: ''Stormen : En biografi om Edvard Munch'', bind 1, [[Aschehoug]] 2023, ISBN 978-82-0336-3481

	[[Kategori:Billedkunst]]		[[Kategori:Billedkunst]]

PaulVIF på 24. mar. 2021 kl. 17:12

2021-03-24T17:12:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 17:12
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]''', ([[engelsk]] ''The Sick Child''), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av [[Edvard Munch]]. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri han malte høsten 1886 ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]), og dette ble stilt ut på [[Høstutstillingen]] samme år. Etter eget utsagn skal han ha malt om bildet 20 ganger før det ble stilt ut. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 ([[Munchmuseet]]), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London) og 1925 (Munchmuseet).		'''[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]''', ([[engelsk]] ''The Sick Child''), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av [[Edvard Munch]]. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri han malte høsten 1886 ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]), og dette ble stilt ut på [[Høstutstillingen]] samme år. Etter eget utsagn skal han ha malt om bildet 20 ganger før det ble stilt ut. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 ([[Munchmuseet]]), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London) og 1925 (Munchmuseet).

	På Høstutstillingen stilte han ut bildet under navnet «Studie» sammen med tre andre, men det var dette som fikk mest oppmersomhet. Bildet fikk en sjokkartet effekt da det ble stilt ut, ganske unikt i norsk kunsthistorie. Det utløste en voldsom storm av protester og indignasjon og slakt av kritikerne, hvor han ble beskyldt for å drive gjøn med publikum med sin skisseaktige og ukonvensjonelle utførelse. Folk sto tettpakket rundt bildet fra åpningen, og allerede ved sin egen ankomst til utstillingen ble Munch møtt av [[Gustav Wentzel]] som skrek «humbugmaler» opp i ansiktet hans. I sin samtid, og i tråd med ideene i realismen, ble bildet oppfattet som uferdig. ~~Det fikk~~ også en viss anerkjennelse, slik at til tross for datidens fordømmelsen blant kritikerne, kan bildet også kalles Munchs gjennombruddsverk.		På Høstutstillingen stilte han ut bildet under navnet «Studie» sammen med tre andre, men det var dette som fikk mest oppmersomhet. Bildet fikk en sjokkartet effekt da det ble stilt ut, ganske unikt i norsk kunsthistorie. Det utløste en voldsom storm av protester og indignasjon og slakt av kritikerne, hvor han ble beskyldt for å drive gjøn med publikum med sin skisseaktige og ukonvensjonelle utførelse. Folk sto tettpakket rundt bildet fra åpningen, og allerede ved sin egen ankomst til utstillingen ble Munch møtt av [[Gustav Wentzel]] som skrek «humbugmaler» opp i ansiktet hans. I sin samtid, og i tråd med ideene i realismen, ble bildet oppfattet som uferdig. Bildet oversred også naturalismenes program og sprengte denne retningens rammer og etablerte Munch som en avantgarde-kunster. Slik representerte bildet noe helt nytt og vakte også en viss anerkjennelse, slik at til tross for datidens fordømmelsen blant kritikerne, kan bildet også kalles Munchs gjennombruddsverk.

	Bildet framstiller hans 15 år gamle søster [[Johanne Sophie Munch (1862–1877)\|Johanne Sophie]] som er i ferd med å dø av tuberkulose, med sin sørgende tante [[Karen Bjølstad]] ved sin side. Det ble malt hjemme i [[Schous plass]] 1, og familiens tjenestejente Betzy Nielsen og Munchs tante Karen var modeller. Munch malte sin erindring fra søsterens død 7. november 1877 i en trekkfull leilighet i [[Fossveien (Oslo)\|Fossveien]] 7, da han selv var knapt 14 år, og han overvar øyeblikket da søsteren gikk bort.		Bildet framstiller hans 15 år gamle søster [[Johanne Sophie Munch (1862–1877)\|Johanne Sophie]] som er i ferd med å dø av tuberkulose, med sin sørgende tante [[Karen Bjølstad]] ved sin side. Det ble malt hjemme i [[Schous plass]] 1, og familiens tjenestejente Betzy Nielsen og Munchs tante Karen var modeller. Munch malte sin erindring fra søsterens død 7. november 1877 i en trekkfull leilighet i [[Fossveien (Oslo)\|Fossveien]] 7, da han selv var knapt 14 år, og han overvar øyeblikket da søsteren gikk bort.

PaulVIF på 11. jan. 2021 kl. 16:41

2021-01-11T16:41:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2021 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Det syke barn.jpg\|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Det syke barn.jpg\|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	{{thumb\|Det syke barn Tate London.jpg\|«The Sick Child», versjonen fra 1907 på galleriet Tate Modern i London, gitt av skipsreder Thomas Olsen i 1939.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Det syke barn Tate London.jpg\|«The Sick Child», versjonen fra 1907 på galleriet Tate Modern i London, gitt av skipsreder Thomas Olsen i 1939.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	'''[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]''', ([[engelsk]] ''The Sick Child''), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av [[Edvard Munch]]. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri han malte høsten 1886 ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]), og dette ble stilt ut på [[Høstutstillingen]] samme år. Etter eget utsagn skal han ha malt om bildet 20 ganger før det ble stilt ut. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 ([[Munchmuseet]]), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London) og 1925 (Munchmuseet).		'''[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]''', ([[engelsk]] ''The Sick Child''), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av [[Edvard Munch]]. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri han malte høsten 1886 ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]), og dette ble stilt ut på [[Høstutstillingen]] samme år. Etter eget utsagn skal han ha malt om bildet 20 ganger før det ble stilt ut. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 ([[Munchmuseet]]), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London) og 1925 (Munchmuseet).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Det syke barn.jpg\|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Det syke barn.jpg\|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	{{thumb\|Det syke barn Tate London.jpg\|«The Sick Child»~~, versjonen~~ fra 1907 på galleriet Tate Modern i London, gitt av skipsreder Thomas Olsen i 1939.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Det syke barn Tate London.jpg\|«The Sick Child» i en versjon fra 1907 på galleriet ''Tate Modern'' i London, gitt av skipsreder Thomas Olsen i 1939.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	'''[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]''', ([[engelsk]] ''The Sick Child''), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av [[Edvard Munch]]. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri han malte høsten 1886 ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]), og dette ble stilt ut på [[Høstutstillingen]] samme år. Etter eget utsagn skal han ha malt om bildet 20 ganger før det ble stilt ut. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 ([[Munchmuseet]]), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London og Thielska Galleriet i Stockholm) og 1925 (Munchmuseet).		'''[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]''', ([[engelsk]] ''The Sick Child''), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av [[Edvard Munch]]. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri han malte høsten 1886 ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]), og dette ble stilt ut på [[Høstutstillingen]] samme år. Etter eget utsagn skal han ha malt om bildet 20 ganger før det ble stilt ut. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 ([[Munchmuseet]]), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London og Thielska Galleriet i Stockholm) og 1925 (Munchmuseet).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2021 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Det syke barn.jpg\|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Det syke barn.jpg\|«Studie», senere «Det syke barn» (1885-1886).\|maler=Edvard Munch/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	{{thumb\|Det syke barn Tate London.jpg\|«The Sick Child», versjonen fra 1907 på galleriet Tate Modern i London, gitt av skipsreder Thomas Olsen i 1939.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}		{{thumb\|Det syke barn Tate London.jpg\|«The Sick Child», versjonen fra 1907 på galleriet Tate Modern i London, gitt av skipsreder Thomas Olsen i 1939.\|Stig Rune Pedersen (2018)}}
	'''[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]''', ([[engelsk]] ''The Sick Child''), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av [[Edvard Munch]]. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri han malte høsten 1886 ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]), og dette ble stilt ut på [[Høstutstillingen]] samme år. Etter eget utsagn skal han ha malt om bildet 20 ganger før det ble stilt ut. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 ([[Munchmuseet]]), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London) og 1925 (Munchmuseet).		'''[[Det syke barn (Munch)\|Det syke barn]]''', ([[engelsk]] ''The Sick Child''), het opprinnelig «Studie» og er et maleri av [[Edvard Munch]]. Han laget flere versjoner av bildet, det første var et oljemaleri han malte høsten 1886 ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]), og dette ble stilt ut på [[Høstutstillingen]] samme år. Etter eget utsagn skal han ha malt om bildet 20 ganger før det ble stilt ut. Han laget også en etsning i 1894, et litografi i 1896 ([[Munchmuseet]]), og oljemalerier i 1907 (Tate Modern, London) og 1925 (Munchmuseet).