Cnyborg: Ny side: '''Det tyske kontor''', i samtida gjerne omtalt bare som ''Kontoret'', var hansaforbundets organisajon med sete på Bryggen i Bergen. Det ble oppretta på 1300-tallet, og siste rest forsvant først i 1760-åra. Hanseatene hadde en svært sterk stilling i Norge fram til slutten av 1500-tallet, fordi de kontrollerte kornhandelen med landene ved Østersjøen. Dette ga dem mulighet til å ta kontroll også over eksporten av tørrfisk fra Norge. H…

2024-04-16T07:16:43Z

Ny side: '''Det tyske kontor''', i samtida gjerne omtalt bare som ''Kontoret'', var hansaforbundets organisajon med sete på Bryggen i Bergen. Det ble oppretta på 1300-tallet, og siste rest forsvant først i 1760-åra. Hanseatene hadde en svært sterk stilling i Norge fram til slutten av 1500-tallet, fordi de kontrollerte kornhandelen med landene ved Østersjøen. Dette ga dem mulighet til å ta kontroll også over eksporten av tørrfisk fra Norge. H…

Ny side

'''[[Det tyske kontor]]''', i samtida gjerne omtalt bare som ''Kontoret'', var [[Hansaforbundet|hansaforbundets]] organisajon med sete på [[Bryggen]] i [[Bergen]]. Det ble oppretta på 1300-tallet, og siste rest forsvant først i 1760-åra. Hanseatene hadde en svært sterk stilling i Norge fram til slutten av 1500-tallet, fordi de kontrollerte kornhandelen med landene ved [[Østersjøen]]. Dette ga dem mulighet til å ta kontroll også over eksporten av [[tørrfisk]] fra Norge.

Hanseatene etablerte seg som kjøpmenn i Bergen på 1300-tallet, og gjennom kreditter til fiskerne fra [[Nord-Norge]] skapte de et gjensidig avhengighetsforhold. I [[senmiddelalderen]] fikk Kontoret status som ekstraterritorielt område – i grove trekk samme vern som en ambassade – og de var dermed rettslig og administrativt uavhengige av norske myndigheter. Kontoret ble styrt av [[Oldermann|oldermenn]] – seks på 1300-tallet, senere to – sammen med et utvalg bestående av 18 kjøpmenn, kalt [[Aktein|akteiner]]. Virksomheten var delt inn i flere enkeltgårder, som så var inndelt i ''Gesellchaften'' eller ''societeter''. Kontorets folk hadde ikke lov til å gifte seg med norske kvinner, så de var i stor grad også isolert også sosialt.

Utover på 1500-tallet ble deres posisjon gradvis svekka. Det bergenske borgerskapet tok over mye av handelen, godt hjulpet av at dansk-norske myndigheter arbeida for å svekke hansaens innflytelse. Rundt 1550 begynte Kontoret å gå i oppløsning, og handelsstuer ble solgt til nordmenn. Sosialt begynte hanseatene å blande seg med bergensborgerne i større grad. Hansaforbundet ble oppløst i 1630, og selv om virksomheten fortsatte i Bergen hadde man da ikke lenger mektige handelsbyer i ryggen. Den siste av handelsstuene ble solgt i 1766, og organisasjonen ble da helt avvikla. Hovedkontoret hadde gått med i [[Bybrannen i Bergen 1702|bybrannen i 1702]]. Samme år opphørte [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]] å være soknekirke for tyskerne i Bergen, men det ble holdt gudstjenester der på tysk helt til 1868. Som en kuriositet kan nevnes at da menigheten valgte [[Valgmann|valgmenn]] i forkant av [[Riksforsamlingen|Riksforsamlinga]] i 1814, sendte de inn sin [[adresse og fullmakt]] på tysk.

Når det finnes referanser til Det tyske kontor også etter 1766, er dette fordi borgerne i Bergen organiserte seg på nær samme måte i det de kalte «det kontorske program» fra 1739. I 1754 ble Det norske kontor godkjent av kongen, og dette kontoret ble til tider også omtalt som Det nordiske kontor eller Det tyske kontor – muligens mest av gammel vane. Det norske kontor ble betydelig endra i 1867, og oppløst i 1899.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Kontoret|Kontoret]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* [https://snl.no/Det_tyske_kontor Det tyske kontor] i ''Store norske leksikon''.

{{Bm}}

[[Kategori:Hansaforbundet]]
[[Kategori:Bergen kommune]]

Det tyske kontor - Sideversjonshistorikk