Diakonisse - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:24:05Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:24
Linje 18:		Linje 18:

	* [https://sml.snl.no/diakonisse Diakonisse] i ''Store medisinske leksikon''.		* [https://sml.snl.no/diakonisse Diakonisse] i ''Store medisinske leksikon''.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
	[[Kategori:Helsevesen]]		[[Kategori:Helsevesen]]

Cnyborg på 1. sep. 2023 kl. 07:03

2023-09-01T07:03:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:03
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
	[[Kategori:~~Helse- og sosialarbeidere~~]]		[[Kategori:Helsevesen]]

Cnyborg på 17. mar. 2023 kl. 09:01

2023-03-17T09:01:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 09:01
Linje 3:		Linje 3:

	[[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten]] i [[Oslo\|Christiania]] ble oppretta i 1868, med [[Cathinka Guldberg]] (1840–1919) som forstander. Det hadde sin inspirasjon fra den tyske presten Th. Fliedners diakonissehus i Kaiserwerth, som ble oppretta i 1836. Guldberg var også sentral ved etableringen av [[Sebbelows Stiftelse]] i 1892 og statt i styret fram til sin død i 1919. Det var også diakonisser som drev Sebbelows Stiftelse helt fram til 1975.		[[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten]] i [[Oslo\|Christiania]] ble oppretta i 1868, med [[Cathinka Guldberg]] (1840–1919) som forstander. Det hadde sin inspirasjon fra den tyske presten Th. Fliedners diakonissehus i Kaiserwerth, som ble oppretta i 1836. Guldberg var også sentral ved etableringen av [[Sebbelows Stiftelse]] i 1892 og statt i styret fram til sin død i 1919. Det var også diakonisser som drev Sebbelows Stiftelse helt fram til 1975.

			Det første sykehuset, [[Diakonissehusets sykehus (Grønland)\|Diakonissehusets sykehus]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i Christiania, ble åpna allerede i 1868. I 1888 ble så første fase av [[Lovisenberg Diakonale Sykehus]] åpna, og i 1894 ble grunnsteinen lagt til et nytt og moderne sykehusbygg.

	Ved hundreårsjubileet i 1936 var det hele 106 diakonissehus med 36 000 søstre tilknytta Kaiserwerth-forbundet. [[Diakonissehjemmet i Bergen]] ble oppretta i 1918 som en selvstendig stiftelse innafor [[Den norske kirke]].		Ved hundreårsjubileet i 1936 var det hele 106 diakonissehus med 36 000 søstre tilknytta Kaiserwerth-forbundet. [[Diakonissehjemmet i Bergen]] ble oppretta i 1918 som en selvstendig stiftelse innafor [[Den norske kirke]].

Marianne Wiig: kat.

2021-09-27T10:27:51Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2021 kl. 10:27
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	[[Kategori:~~Helsevesen~~]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
			[[Kategori:Helse- og sosialarbeidere]]

PaulVIF på 3. jan. 2021 kl. 09:24

2021-01-03T09:24:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 09:24
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Diakonisse]]''' er en betegnelse på kvinner som arbeider med forskjellige former for omsorg innen menighetspleie, helsevesen og fattighjelp, og som er tilknytta et kristent samfunn. Opprinnelig er ordet en hunkjønnsform av [[diakon]], og diakonisser er nevnt i ''Det nye testamente'' der de var engasjert i barmhjertighetsarbeid i menigheten. Selv om det er forskjeller mellom diakonissehus og katolske [[klostre]] og søsterordener, kan man også se diakonissene som en [[protestantisme\|protestantisk]] parallell til disse. En kan her nevne at de forblir ugift, har «ordensdrakt» og som oftest lever i søsterfellesskap.		'''[[Diakonisse]]''' er en betegnelse på kvinner som arbeider med forskjellige former for omsorg innen menighetspleie, helsevesen og fattighjelp, og som er tilknytta et kristent samfunn. Opprinnelig er ordet en hunkjønnsform av [[diakon]], og diakonisser er nevnt i ''Det nye testamente'' der de var engasjert i barmhjertighetsarbeid i menigheten. Selv om det er forskjeller mellom diakonissehus og katolske [[klostre]] og søsterordener, kan man også se diakonissene som en [[protestantisme\|protestantisk]] parallell til disse. En kan her nevne at de forblir ugift, har «ordensdrakt» og som oftest lever i søsterfellesskap.

	[[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten]] i [[Oslo\|Christiania]] ble oppretta i 1868, med [[Cathinka Guldberg]] (1840–1919) som forstander. Det hadde sin inspirasjon fra den tyske presten Th. Fliedners diakonissehus i Kaiserwerth, som ble oppretta i 1836. Ved hundreårsjubileet i 1936 var det hele 106 diakonissehus med 36 000 søstre tilknytta Kaiserwerth-forbundet. [[Diakonissehjemmet i Bergen]] ble oppretta i 1918 som en selvstendig stiftelse innafor [[Den norske kirke]].		[[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstalten]] i [[Oslo\|Christiania]] ble oppretta i 1868, med [[Cathinka Guldberg]] (1840–1919) som forstander. Det hadde sin inspirasjon fra den tyske presten Th. Fliedners diakonissehus i Kaiserwerth, som ble oppretta i 1836. Guldberg var også sentral ved etableringen av [[Sebbelows Stiftelse]] i 1892 og statt i styret fram til sin død i 1919. Det var også diakonisser som drev Sebbelows Stiftelse helt fram til 1975.

			Ved hundreårsjubileet i 1936 var det hele 106 diakonissehus med 36 000 søstre tilknytta Kaiserwerth-forbundet. [[Diakonissehjemmet i Bergen]] ble oppretta i 1918 som en selvstendig stiftelse innafor [[Den norske kirke]].

	Norske diakonisser har æra for innføring av moderne sykepleierutdanning i Norge, og driver fremdeles blant annet [[Lovisenberg diakonale sykehus]] i Oslo og [[Haraldsplass diakonale sykehus]] i Bergen.		Norske diakonisser har æra for innføring av moderne sykepleierutdanning i Norge, og driver fremdeles blant annet [[Lovisenberg diakonale sykehus]] i Oslo og [[Haraldsplass diakonale sykehus]] i Bergen.

Cnyborg på 8. apr. 2020 kl. 19:20

2020-04-08T19:20:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 19:20
Linje 5:		Linje 5:

	Norske diakonisser har æra for innføring av moderne sykepleierutdanning i Norge, og driver fremdeles blant annet [[Lovisenberg diakonale sykehus]] i Oslo og [[Haraldsplass diakonale sykehus]] i Bergen.		Norske diakonisser har æra for innføring av moderne sykepleierutdanning i Norge, og driver fremdeles blant annet [[Lovisenberg diakonale sykehus]] i Oslo og [[Haraldsplass diakonale sykehus]] i Bergen.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Diakonissenes gravsted Nordre gravlund Oslo.jpg\|Diakonissenes gravsted på [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]] i Oslo. {{Byline\|Stig Rune Pedersen\|2012}}
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 10. mai 2017 kl. 09:12

2017-05-10T09:12:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2017 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Diakonisseanstaltens Sygehus, Korridor - no-nb digifoto 20151127 00186 bldsa PK09611.jpg\|Fra Diakonissehjemmets sykehus. At diakonissene på bildet har plassert seg i bakgrunnen kan sies å være betegnende for deres livsvalg: Et liv i tjeneste for andre, uten å framheve seg selv.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Diakonisse]]''' er en betegnelse på kvinner som arbeider med forskjellige former for omsorg innen menighetspleie, helsevesen og fattighjelp, og som er tilknytta et kristent samfunn. Opprinnelig er ordet en hunkjønnsform av [[diakon]], og diakonisser er nevnt i ''Det nye testamente'' der de var engasjert i barmhjertighetsarbeid i menigheten. Selv om det er forskjeller mellom diakonissehus og katolske [[klostre]] og søsterordener, kan man også se diakonissene som en [[protestantisme\|protestantisk]] parallell til disse. En kan her nevne at de forblir ugift, har «ordensdrakt» og som oftest lever i søsterfellesskap.		'''[[Diakonisse]]''' er en betegnelse på kvinner som arbeider med forskjellige former for omsorg innen menighetspleie, helsevesen og fattighjelp, og som er tilknytta et kristent samfunn. Opprinnelig er ordet en hunkjønnsform av [[diakon]], og diakonisser er nevnt i ''Det nye testamente'' der de var engasjert i barmhjertighetsarbeid i menigheten. Selv om det er forskjeller mellom diakonissehus og katolske [[klostre]] og søsterordener, kan man også se diakonissene som en [[protestantisme\|protestantisk]] parallell til disse. En kan her nevne at de forblir ugift, har «ordensdrakt» og som oftest lever i søsterfellesskap.

Cnyborg: Ny side: '''Diakonisse''' er en betegnelse på kvinner som arbeider med forskjellige former for omsorg innen menighetspleie, helsevesen og fattighjelp, og som er tilknytta et kristent samfunn...

2017-05-10T09:10:03Z

Ny side: '''Diakonisse''' er en betegnelse på kvinner som arbeider med forskjellige former for omsorg innen menighetspleie, helsevesen og fattighjelp, og som er tilknytta et kristent samfunn...

Ny side

'''[[Diakonisse]]''' er en betegnelse på kvinner som arbeider med forskjellige former for omsorg innen menighetspleie, helsevesen og fattighjelp, og som er tilknytta et kristent samfunn. Opprinnelig er ordet en hunkjønnsform av [[diakon]], og diakonisser er nevnt i ''Det nye testamente'' der de var engasjert i barmhjertighetsarbeid i menigheten. Selv om det er forskjeller mellom diakonissehus og katolske [[klostre]] og søsterordener, kan man også se diakonissene som en [[protestantisme|protestantisk]] parallell til disse. En kan her nevne at de forblir ugift, har «ordensdrakt» og som oftest lever i søsterfellesskap.

[[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonisseanstalten]] i [[Oslo|Christiania]] ble oppretta i 1868, med [[Cathinka Guldberg]] (1840–1919) som forstander. Det hadde sin inspirasjon fra den tyske presten Th. Fliedners diakonissehus i Kaiserwerth, som ble oppretta i 1836. Ved hundreårsjubileet i 1936 var det hele 106 diakonissehus med 36 000 søstre tilknytta Kaiserwerth-forbundet. [[Diakonissehjemmet i Bergen]] ble oppretta i 1918 som en selvstendig stiftelse innafor [[Den norske kirke]].

Norske diakonisser har æra for innføring av moderne sykepleierutdanning i Norge, og driver fremdeles blant annet [[Lovisenberg diakonale sykehus]] i Oslo og [[Haraldsplass diakonale sykehus]] i Bergen.

==Litteratur==

* [https://sml.snl.no/diakonisse Diakonisse] i ''Store medisinske leksikon''.

[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Helsevesen]]