Diderich Hegermann - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 10. jun. 2026 kl. 09:01

2026-06-10T09:01:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 09:01
Linje 2:		Linje 2:

	== Familie ==		== Familie ==
	Faren var ~~norskfødt~~ oberstløytnant og [[landkrigskommissær]] [[Cay Ditlef Hegermann]] (1732–1800), moren tyskfødte Anna Esther Stuhlmann (død 1778). Diderich hadde flere søsken, deriblant [[Johan Hendrich Stuhlmann Hegermann\|Johan Hendrich Stuhlmann]] (født 30. april 1765) og [[Friderich Christian Otto Hegermann\|Friderich Christian Otto]] (22. juli 1769-1838), som også begge var offiserer.		{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0283 1.jpg\|[[Hanne Susanne Isaachsen\|Hanne Susanne Christine Isaachsen]] ble gift med Hegermann den 2. desember 1815.}}
			Faren var den norskfødte oberstløytnant og [[landkrigskommissær]] [[Cay Ditlef Hegermann]] (1732–1800), moren tyskfødte Anna Esther Stuhlmann (død 1778). Diderich hadde flere søsken, deriblant [[Johan Hendrich Stuhlmann Hegermann\|Johan Hendrich Stuhlmann]] (født 30. april 1765) og [[Friderich Christian Otto Hegermann\|Friderich Christian Otto]] (22. juli 1769-1838), som også begge var offiserer.

	Diderich Hegermann ble født i garnisonsbyen Altona nær [[Hamburg]]. Hans far var stasjonert der i forbindelse med utkommanderingen til Holstein, og han giftet seg der. Diderich var bare 1/2 år da familien flyttet til Norge, og han tilbrakte sine 12 første år i [[Halden\|Fredrikshald]] hvor faren virket som offiser.		Diderich Hegermann ble født i garnisonsbyen Altona nær [[Hamburg]]. Hans far var stasjonert der i forbindelse med utkommanderingen til Holstein, og han giftet seg der. Diderich var bare 1/2 år da familien flyttet til Norge, og han tilbrakte sine 12 første år i [[Halden\|Fredrikshald]] hvor faren virket som offiser.

	Diderich Hegermann giftet seg den 2. desember 1815 med [[Hanne Susanne Isaachsen\|Hanne Susanne Christine Isaachsen]](27. juni 1779–5. november 1858), datter av borgermester [[Otte Nideros]] (1734–1809) og Marichen Arctander (1748–1817). Hanne Susanne Isaachsen var enke etter konsul [[Daniel Isaachsen]] (1744–1813) og stemor til den radikale politikeren og forretningsmannen [[Isaach Isaachsen]].		Diderich Hegermann giftet seg den 2. desember 1815 med [[Hanne Susanne Isaachsen\|Hanne Susanne Christine Isaachsen]] (27. juni 1779–5. november 1858), datter av borgermester [[Otte Nideros]] (1734–1809) og Marichen Arctander (1748–1817). Hanne Susanne Isaachsen var enke etter konsul [[Daniel Isaachsen]] (1744–1813) og stemor til den radikale politikeren og forretningsmannen [[Isaach Isaachsen]].

	Diderich Hegermann og Hanna Susanne Isaachsen fikk to døtre og en sønn ([[Johan Cay Diderich Otto Hegermann (1819–1909)\|Johan Cay Diderich Otto]] 1819–1909). Den ene datteren døde ung.		Diderich Hegermann og Hanna Susanne Isaachsen fikk to døtre og en sønn ([[Johan Cay Diderich Otto Hegermann (1819–1909)\|Johan Cay Diderich Otto]] 1819–1909). Den ene datteren døde ung.

Aslak Kittelsen: /* Eksterne lenker */

2026-06-10T08:57:34Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 08:57
Linje 87:		Linje 87:
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[Kategori:Dannebrogordenen]]		[[Kategori:Dannebrogordenen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1763]]		[[Kategori:Fødsler i 1763]]

Aslak Kittelsen på 10. jun. 2026 kl. 08:56

2026-06-10T08:56:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 08:56
Linje 41:		Linje 41:

	== Krig, union, statsrådstid ==		== Krig, union, statsrådstid ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0279 1.jpg\|Hovedbygningen på Boen (Bua) i Tveit, nå i Kristiansand kommune. Bygningen ble ført opp av Hegermann i åra 1808-1812.\|''Norske storgårder'' (1950).}}
	Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.		Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.

	Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand ved det gamle herresetet [[~~Boen~~ (Kristiansand)\|Boen]] i Tveit, en av Sørlandets eldste og flotteste herregårder.		Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand ved det gamle herresetet [[Bua (Kristiansand gnr. 104/1)\|Boen]] i Tveit, en av Sørlandets eldste og flotteste herregårder.

	== Proprietær og bruksherre ==		== Proprietær og bruksherre ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0281 1.jpg\|Hovedbygningen på Boen (Bua) sett fra gardsplassen.\|''Norske storgårder'' (1950).}}
	Hegermanns liv og karriere kan deles i to distinkte faser. Den første fasen bestod av hans langvarige innsats som offiser, militær skolemann og som fremtredende aktør ved grunnleggelsen av den nye staten Norge. Etter 1815, det året han giftet seg, brøt han over tvert og etablerte seg som gårdbruker og stor næringsdrivende med utgangspunkt i konas arvede gård og annen virksomhet på Boen.		Hegermanns liv og karriere kan deles i to distinkte faser. Den første fasen bestod av hans langvarige innsats som offiser, militær skolemann og som fremtredende aktør ved grunnleggelsen av den nye staten Norge. Etter 1815, det året han giftet seg, brøt han over tvert og etablerte seg som gårdbruker og stor næringsdrivende med utgangspunkt i konas arvede gård og annen virksomhet på Boen.

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Tyskland» til «»

2025-08-07T13:37:28Z

Teksterstatting – «Kategori:Tyskland» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 13:37
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Proprietærer]]		[[Kategori:Proprietærer]]
	[[Kategori:Eidsvollsmenn]]		[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
	~~[[Kategori:Tyskland]]~~
	[[Kategori:Holstein]]		[[Kategori:Holstein]]
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]

Kallrustad: /* Krig, union, statsrådstid */

2025-05-05T07:04:59Z

Krig, union, statsrådstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 07:04
Linje 43:		Linje 43:
	Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.		Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.

	Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand ved det gamle herresetet [[Boen ~~gård~~]] i Tveit~~. En~~ av Sørlandets eldste og flotteste herregårder.		Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand ved det gamle herresetet [[Boen (Kristiansand)\|Boen]] i Tveit, en av Sørlandets eldste og flotteste herregårder.

	== Proprietær og bruksherre ==		== Proprietær og bruksherre ==

Janes: /* Krig, union, statsrådstid */

2025-05-03T13:40:40Z

Krig, union, statsrådstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 13:40
Linje 43:		Linje 43:
	Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.		Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.

	Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand ved det gamle herresetet [[Boen gård]] i Tveit.		Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand ved det gamle herresetet [[Boen gård]] i Tveit. En av Sørlandets eldste og flotteste herregårder.

	== Proprietær og bruksherre ==		== Proprietær og bruksherre ==

Janes: /* Krig, union, statsrådstid */

2025-05-03T09:21:47Z

Krig, union, statsrådstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 09:21
Linje 43:		Linje 43:
	Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.		Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.

	Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand ved det gamle herresetet[[Boen gård]] i Tveit.		Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand ved det gamle herresetet [[Boen gård]] i Tveit.

	== Proprietær og bruksherre ==		== Proprietær og bruksherre ==

Janes: /* Krig, union, statsrådstid */

2025-05-03T09:21:31Z

Krig, union, statsrådstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 09:21
Linje 43:		Linje 43:
	Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.		Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.

	Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand på [[Boen gård]] i Tveit.		Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand ved det gamle herresetet[[Boen gård]] i Tveit.

	== Proprietær og bruksherre ==		== Proprietær og bruksherre ==

Janes: /* Krig, union, statsrådstid */

2025-05-03T09:19:50Z

Krig, union, statsrådstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 09:19
Linje 43:		Linje 43:
	Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.		Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.

	Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand og på [[Boen gård]] i Tveit.		Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand på [[Boen gård]] i Tveit.

	== Proprietær og bruksherre ==		== Proprietær og bruksherre ==

Janes: /* Krig, union, statsrådstid */

2025-05-03T09:19:25Z

Krig, union, statsrådstid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2025 kl. 09:19
Linje 43:		Linje 43:
	Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.		Under [[krigen i 1814]] ledet Hegermann som oberst det norske forsvaret ved [[Langnes skanse]]. I [[Slaget ved Langnes skanse\|slaget]] der ble svenskene stoppet slik at den norske hæren kunne redde seg over til den andre siden av [[Glomma]]. Norge kunne dermed unngå å måtte kapitulere betingelsesløst.

	Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand og på ~~familiens gard~~ [[Boen]] ~~(Bua)~~ i Tveit ~~litt utenfor byen~~.		Etter krigens slutt fikk Hegermann posten som statsråd for [[Armédepartementet]]. Han følte at han ikke var kvalifisert for dette, og søkte raskt avskjed. I [[1817]] trakk han seg tilbake fra alle offentlige verv. Resten av sitt liv bodde han i Kristiansand og på [[Boen gård]] i Tveit.

	== Proprietær og bruksherre ==		== Proprietær og bruksherre ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 09:01
Linje 2:		Linje 2:

	== Familie ==		== Familie ==
	Faren var ~~norskfødt~~ oberstløytnant og [[landkrigskommissær]] [[Cay Ditlef Hegermann]] (1732–1800), moren tyskfødte Anna Esther Stuhlmann (død 1778). Diderich hadde flere søsken, deriblant [[Johan Hendrich Stuhlmann Hegermann\|Johan Hendrich Stuhlmann]] (født 30. april 1765) og [[Friderich Christian Otto Hegermann\|Friderich Christian Otto]] (22. juli 1769-1838), som også begge var offiserer.		{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0283 1.jpg\|[[Hanne Susanne Isaachsen\|Hanne Susanne Christine Isaachsen]] ble gift med Hegermann den 2. desember 1815.}}
			Faren var den norskfødte oberstløytnant og [[landkrigskommissær]] [[Cay Ditlef Hegermann]] (1732–1800), moren tyskfødte Anna Esther Stuhlmann (død 1778). Diderich hadde flere søsken, deriblant [[Johan Hendrich Stuhlmann Hegermann\|Johan Hendrich Stuhlmann]] (født 30. april 1765) og [[Friderich Christian Otto Hegermann\|Friderich Christian Otto]] (22. juli 1769-1838), som også begge var offiserer.

	Diderich Hegermann ble født i garnisonsbyen Altona nær [[Hamburg]]. Hans far var stasjonert der i forbindelse med utkommanderingen til Holstein, og han giftet seg der. Diderich var bare 1/2 år da familien flyttet til Norge, og han tilbrakte sine 12 første år i [[Halden\|Fredrikshald]] hvor faren virket som offiser.		Diderich Hegermann ble født i garnisonsbyen Altona nær [[Hamburg]]. Hans far var stasjonert der i forbindelse med utkommanderingen til Holstein, og han giftet seg der. Diderich var bare 1/2 år da familien flyttet til Norge, og han tilbrakte sine 12 første år i [[Halden\|Fredrikshald]] hvor faren virket som offiser.

	Diderich Hegermann giftet seg den 2. desember 1815 med [[Hanne Susanne Isaachsen\|Hanne Susanne Christine Isaachsen]](27. juni 1779–5. november 1858), datter av borgermester [[Otte Nideros]] (1734–1809) og Marichen Arctander (1748–1817). Hanne Susanne Isaachsen var enke etter konsul [[Daniel Isaachsen]] (1744–1813) og stemor til den radikale politikeren og forretningsmannen [[Isaach Isaachsen]].		Diderich Hegermann giftet seg den 2. desember 1815 med [[Hanne Susanne Isaachsen\|Hanne Susanne Christine Isaachsen]] (27. juni 1779–5. november 1858), datter av borgermester [[Otte Nideros]] (1734–1809) og Marichen Arctander (1748–1817). Hanne Susanne Isaachsen var enke etter konsul [[Daniel Isaachsen]] (1744–1813) og stemor til den radikale politikeren og forretningsmannen [[Isaach Isaachsen]].

	Diderich Hegermann og Hanna Susanne Isaachsen fikk to døtre og en sønn ([[Johan Cay Diderich Otto Hegermann (1819–1909)\|Johan Cay Diderich Otto]] 1819–1909). Den ene datteren døde ung.		Diderich Hegermann og Hanna Susanne Isaachsen fikk to døtre og en sønn ([[Johan Cay Diderich Otto Hegermann (1819–1909)\|Johan Cay Diderich Otto]] 1819–1909). Den ene datteren døde ung.