Digerudgården - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 25. nov. 2025 kl. 12:22

2025-11-25T12:22:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 12:22
Linje 46:		Linje 46:
	* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}		* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}
	* Hansen, Knut Ingar: ''Kongsvingers historie: Festningen og Leiren 1682-1720''. Utg. Kongsvinger - Vinger historielag. 2005. 216 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011848008}}.		* Hansen, Knut Ingar: ''Kongsvingers historie: Festningen og Leiren 1682-1720''. Utg. Kongsvinger - Vinger historielag. 2005. 216 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011848008}}.
	~~{{bm}}~~

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

			{{bm}}
			{{artikkelkoord\|60.1975856\|N\|12.0084018\|Ø}}

Simen1995: /* Historie */

2025-05-10T16:56:06Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 16:56
Linje 38:		Linje 38:
	I 1882 ble eiendommen solgt til konstabel Andreas Iversen. Hans eierskap ble imidlertid kortvarig, da han gikk bort allerede i 1883. Deretter ble huset solgt videre til Carl Ferdinand Hansen, som i 1887 overdro det til Amund Hansen Opset. Opset var eier frem til 1911, da eiendommen skiftet hender nok en gang. I 1927 ble huset overtatt av Marius Nilsen Vik.		I 1882 ble eiendommen solgt til konstabel Andreas Iversen. Hans eierskap ble imidlertid kortvarig, da han gikk bort allerede i 1883. Deretter ble huset solgt videre til Carl Ferdinand Hansen, som i 1887 overdro det til Amund Hansen Opset. Opset var eier frem til 1911, da eiendommen skiftet hender nok en gang. I 1927 ble huset overtatt av Marius Nilsen Vik.

	Digerudgården har gjennom tidene hatt flere bemerkelsesverdige beboere. Sent på 1900-tallet ble huset hjem for polfareren og kriminalforfatteren Monica Kristensen Solås, kjent for sine ekspedisjoner til polarområdene og sitt engasjement innen vitenskap og utforskning.		Digerudgården har gjennom tidene hatt flere bemerkelsesverdige beboere. Sent på 1900-tallet ble huset hjem for polfareren og kriminalforfatteren [[Monica Kristensen Solås]], kjent for sine ekspedisjoner til polarområdene og sitt engasjement innen vitenskap og utforskning.

	Hovedhuset er fredet.		Hovedhuset er fredet.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2025-05-02T07:56:09Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 07:56
Linje 46:		Linje 46:
	* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}		* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}
	* Hansen, Knut Ingar: ''Kongsvingers historie: Festningen og Leiren 1682-1720''. Utg. Kongsvinger - Vinger historielag. 2005. 216 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011848008}}.		* Hansen, Knut Ingar: ''Kongsvingers historie: Festningen og Leiren 1682-1720''. Utg. Kongsvinger - Vinger historielag. 2005. 216 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016011848008}}.
			{{bm}}

	[[~~kategori~~: Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Per tore på 17. feb. 2025 kl. 19:07

2025-02-17T19:07:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 19:07
Linje 16:		Linje 16:
	\| endringer = Inngangsparti i sveitserstil fra det sene 1800-tallet.		\| endringer = Inngangsparti i sveitserstil fra det sene 1800-tallet.
	\| formål = Bolig.		\| formål = Bolig.
	\| adresse = Georg Stangs gate 2		\| adresse = Georg Stangs gate 2 og 4
	\| postnr = 2213		\| postnr = 2213
	\| sted = Kongsvinger		\| sted = Kongsvinger
Linje 27:		Linje 27:
	}}		}}

	'''[[Digerudgården]]''' har adresse [[Georg Stangs gate (Kongsvinger)\|Georg Stangs gate]] 2 og er en bolig i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i Kongsvinger.		'''[[Digerudgården]]''' har adresse [[Georg Stangs gate (Kongsvinger)\|Georg Stangs gate]] 2 og 4, og er en bolig i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i Kongsvinger.

	==Historie==		==Historie==
Linje 38:		Linje 38:
	I 1882 ble eiendommen solgt til konstabel Andreas Iversen. Hans eierskap ble imidlertid kortvarig, da han gikk bort allerede i 1883. Deretter ble huset solgt videre til Carl Ferdinand Hansen, som i 1887 overdro det til Amund Hansen Opset. Opset var eier frem til 1911, da eiendommen skiftet hender nok en gang. I 1927 ble huset overtatt av Marius Nilsen Vik.		I 1882 ble eiendommen solgt til konstabel Andreas Iversen. Hans eierskap ble imidlertid kortvarig, da han gikk bort allerede i 1883. Deretter ble huset solgt videre til Carl Ferdinand Hansen, som i 1887 overdro det til Amund Hansen Opset. Opset var eier frem til 1911, da eiendommen skiftet hender nok en gang. I 1927 ble huset overtatt av Marius Nilsen Vik.

	Digerudgården har gjennom tidene hatt flere bemerkelsesverdige beboere. Sent på 1900-tallet ble huset hjem for polfareren Monica Kristensen Solås, kjent for sine ekspedisjoner til polarområdene og sitt engasjement innen vitenskap og utforskning.		Digerudgården har gjennom tidene hatt flere bemerkelsesverdige beboere. Sent på 1900-tallet ble huset hjem for polfareren og kriminalforfatteren Monica Kristensen Solås, kjent for sine ekspedisjoner til polarområdene og sitt engasjement innen vitenskap og utforskning.

	Hovedhuset er fredet.		Hovedhuset er fredet.

Aslak Kittelsen: div.

2025-02-17T09:20:44Z

div.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 09:20
Linje 27:		Linje 27:
	}}		}}

	'''Digerudgården''' har adresse Georg Stangs gate 2 og er en bolig i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i Kongsvinger.		'''[[Digerudgården]]''' har adresse [[Georg Stangs gate (Kongsvinger)\|Georg Stangs gate]] 2 og er en bolig i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i Kongsvinger.

	==Historie==		==Historie==
	Huset ble oppført i perioden mellom 1773 og 1793 og representerer den sene barokken, en stilretning preget av monumentale og kraftige arkitektoniske elementer. En av de mest fremtredende stilistiske trekkene ved bygningen er de kraftige lisenene, som strekker seg i fasadens fulle høyde. Taket er valmet og har en karakteristisk liten svai, mens bygningskroppen i sin helhet er rektangulær og sluttet.		Huset ble oppført i perioden mellom 1773 og 1793 og representerer den sene barokken, en stilretning preget av monumentale og kraftige arkitektoniske elementer. En av de mest fremtredende stilistiske trekkene ved bygningen er de kraftige lisenene, som strekker seg i fasadens fulle høyde. Taket er valmet og har en karakteristisk liten svai, mens bygningskroppen i sin helhet er rektangulær og sluttet.

	En interessant tilføyelse til bygningen er portalen som vender mot Georg Stangs gate, kjent lokalt som ~~"Kaffegata"~~. Denne portalen ble sannsynligvis bygget etter midten av 1800-tallet og er utført i sveitserstil, en stil som var populær i Norge på den tiden og preget av dekorative utskjæringer og detaljrike elementer.		En interessant tilføyelse til bygningen er portalen som vender mot Georg Stangs gate, kjent lokalt som «Kaffegata». Denne portalen ble sannsynligvis bygget etter midten av 1800-tallet og er utført i sveitserstil, en stil som var populær i Norge på den tiden og preget av dekorative utskjæringer og detaljrike elementer.

	Navnet Digerudgården stammer fra høker Thor Olsen Digerud, som kjøpte huset av ~~marketeneter~~ Nils Nygaard i 1820. Både Nygaard og Digerud ble tragisk nok rammet av en nervefeberepidemi som herjet området i 1839-40, og begge døde som følge av sykdommen. Etter Digeruds død gikk huset i arv blant hans etterkommere gjennom store deler av 1800-tallet.		Navnet Digerudgården stammer fra høker Thor Olsen Digerud, som kjøpte huset av marketenter Nils Nygaard i 1820. Både Nygaard og Digerud ble tragisk nok rammet av en nervefeberepidemi som herjet området i 1839-40, og begge døde som følge av sykdommen. Etter Digeruds død gikk huset i arv blant hans etterkommere gjennom store deler av 1800-tallet.

	I 1882 ble eiendommen solgt til konstabel Andreas Iversen. Hans eierskap ble imidlertid kortvarig, da han gikk bort allerede i 1883. Deretter ble huset solgt videre til Carl Ferdinand Hansen, som i 1887 overdro det til Amund Hansen Opset. Opset var eier frem til 1911, da eiendommen skiftet hender nok en gang. I 1927 ble huset overtatt av Marius Nilsen Vik.		I 1882 ble eiendommen solgt til konstabel Andreas Iversen. Hans eierskap ble imidlertid kortvarig, da han gikk bort allerede i 1883. Deretter ble huset solgt videre til Carl Ferdinand Hansen, som i 1887 overdro det til Amund Hansen Opset. Opset var eier frem til 1911, da eiendommen skiftet hender nok en gang. I 1927 ble huset overtatt av Marius Nilsen Vik.

Oskar Aanmoen: /* Historie */

2025-02-17T06:35:59Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2025 kl. 06:35
Linje 39:		Linje 39:

	Digerudgården har gjennom tidene hatt flere bemerkelsesverdige beboere. Sent på 1900-tallet ble huset hjem for polfareren Monica Kristensen Solås, kjent for sine ekspedisjoner til polarområdene og sitt engasjement innen vitenskap og utforskning.		Digerudgården har gjennom tidene hatt flere bemerkelsesverdige beboere. Sent på 1900-tallet ble huset hjem for polfareren Monica Kristensen Solås, kjent for sine ekspedisjoner til polarområdene og sitt engasjement innen vitenskap og utforskning.

			Hovedhuset er fredet.

	==Kilder==		==Kilder==

Oskar Aanmoen: Ny side: {{Infoboks bygning | navn = Digerudgården | bilde = Kongsvinger Digerudgården 240407.jpg | bildestr = | bildetekst = Digerudgården {{byline|Leif-Harald Ruud (2024)}} | annetnavn = | byggeår = Ca. 1773. | omtalt = | eier1 = | eier2 = | eier3 = | arkitekt = | byggmester = | materiale = Panelet laftet tømmer. | teknikk = Barokk. | endringer = Inngangsparti i sveitserstil fra det sene…

2025-02-17T06:34:26Z

Ny side: {{Infoboks bygning | navn = Digerudgården | bilde = Kongsvinger Digerudgården 240407.jpg | bildestr = | bildetekst = Digerudgården {{byline|Leif-Harald Ruud (2024)}} | annetnavn = | byggeår = Ca. 1773. | omtalt = | eier1 = | eier2 = | eier3 = | arkitekt = | byggmester = | materiale = Panelet laftet tømmer. | teknikk = Barokk. | endringer = Inngangsparti i sveitserstil fra det sene…

Ny side

{{Infoboks bygning
| navn = Digerudgården
| bilde = Kongsvinger Digerudgården 240407.jpg
| bildestr =
| bildetekst = Digerudgården {{byline|Leif-Harald Ruud (2024)}}
| annetnavn =
| byggeår = Ca. 1773.
| omtalt =
| eier1 =
| eier2 =
| eier3 =
| arkitekt =
| byggmester =
| materiale = Panelet laftet tømmer.
| teknikk = Barokk.
| endringer = Inngangsparti i sveitserstil fra det sene 1800-tallet.
| formål = Bolig.
| adresse = Georg Stangs gate 2
| postnr = 2213
| sted = Kongsvinger
| by = Kongsvinger
| kommune = Kongsvinger
| fylke = Innlandet
| gnr = 73
| bnr = 354
| diverse =
}}

'''Digerudgården''' har adresse Georg Stangs gate 2 og er en bolig i [[Øvrebyen (Kongsvinger)|Øvrebyen]] i Kongsvinger.

==Historie==
Huset ble oppført i perioden mellom 1773 og 1793 og representerer den sene barokken, en stilretning preget av monumentale og kraftige arkitektoniske elementer. En av de mest fremtredende stilistiske trekkene ved bygningen er de kraftige lisenene, som strekker seg i fasadens fulle høyde. Taket er valmet og har en karakteristisk liten svai, mens bygningskroppen i sin helhet er rektangulær og sluttet.

En interessant tilføyelse til bygningen er portalen som vender mot Georg Stangs gate, kjent lokalt som "Kaffegata". Denne portalen ble sannsynligvis bygget etter midten av 1800-tallet og er utført i sveitserstil, en stil som var populær i Norge på den tiden og preget av dekorative utskjæringer og detaljrike elementer.

Navnet Digerudgården stammer fra høker Thor Olsen Digerud, som kjøpte huset av marketeneter Nils Nygaard i 1820. Både Nygaard og Digerud ble tragisk nok rammet av en nervefeberepidemi som herjet området i 1839-40, og begge døde som følge av sykdommen. Etter Digeruds død gikk huset i arv blant hans etterkommere gjennom store deler av 1800-tallet.

I 1882 ble eiendommen solgt til konstabel Andreas Iversen. Hans eierskap ble imidlertid kortvarig, da han gikk bort allerede i 1883. Deretter ble huset solgt videre til Carl Ferdinand Hansen, som i 1887 overdro det til Amund Hansen Opset. Opset var eier frem til 1911, da eiendommen skiftet hender nok en gang. I 1927 ble huset overtatt av Marius Nilsen Vik.

Digerudgården har gjennom tidene hatt flere bemerkelsesverdige beboere. Sent på 1900-tallet ble huset hjem for polfareren Monica Kristensen Solås, kjent for sine ekspedisjoner til polarområdene og sitt engasjement innen vitenskap og utforskning.

==Kilder==
* [[Johan Seglsten|Seglsten, Johan]]. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020112748550}}
* Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092708012}}
* Hansen, Knut Ingar: ''Kongsvingers historie: Festningen og Leiren 1682-1720''. Utg. Kongsvinger - Vinger historielag. 2005. 216 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011848008}}.

[[kategori: Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Bygninger]]