Dikemark jernverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 12. nov. 2025 kl. 11:05

2025-11-12T11:05:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Dikemark jernverk vedovn.jpg\|Vedovn produsert på jernverket i 1748, brukt i [[Tuddal]] i [[Hjartdal kommune]].\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	{{thumb\|842 Fra Sandviken - no-nb digifoto 20150818 00034 bldsa PK22258.jpg\|[[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] i Sandvika, Norges første støpejernsbro, åpnet i 1829, støpt på Dikemark.\|Ukjent / [[Mittet Foto\|Mittet & Co.]]}}		{{thumb\|842 Fra Sandviken - no-nb digifoto 20150818 00034 bldsa PK22258.jpg\|[[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] i Sandvika, Norges første støpejernsbro, åpnet i 1829, støpt på Dikemark.\|Ukjent / [[Mittet Foto\|Mittet & Co.]]}}
	'''[[Dikemark jernverk]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] var et jernverk som lå der [[Dikemark sykehus]] senere ble bygd. Verket fikk sine kongelige privilegier og var i drift fra 1699 til 1804. Det ble funnet jernforekomster i fjellet i nærheten (bl.a. ved [[Oppsjø (Asker)\|Oppsjø]] i Asker og [[Kjenner (Lier)\|Kjenner]] i [[Lier kommune\|Lier]]), det var tilgang til ved i skogene omkring og vannkraft i elven. Jernforekomstene omkring Dikemark viste seg imidlertid å være for små, og malm måtte hentes fra andre steder, særlig [[Sørlandet]]. Den ble losset i [[Leangbukta (bukt i Asker)\|Leangbukta]] eller [[Vollen (Asker)\|Vollen]] og kjørt med hest til Dikemark. I 1898 ble [[Dikemark sykehus]] bygd på det tidligere verksområdet.		'''[[Dikemark jernverk]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] var et jernverk som lå der [[Dikemark sykehus]] senere ble bygd. Verket fikk sine kongelige privilegier og var i drift fra 1699 til 1804. Det ble funnet jernforekomster i fjellet i nærheten (bl.a. ved [[Oppsjø (Asker)\|Oppsjø]] i Asker og [[Kjenner (Lier)\|Kjenner]] i [[Lier kommune\|Lier]]), det var tilgang til ved i skogene omkring og vannkraft i elven. Jernforekomstene omkring Dikemark viste seg imidlertid å være for små, og malm måtte hentes fra andre steder, særlig [[Sørlandet]]. Den ble losset i [[Leangbukta (bukt i Asker)\|Leangbukta]] eller [[Vollen (Asker)\|Vollen]] og kjørt med hest til Dikemark. I 1898 ble [[Dikemark sykehus]] bygd på det tidligere verksområdet.

PaulVIF: /* Nedleggelse */

2025-11-12T10:32:04Z

Nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 10:32
Linje 32:		Linje 32:

	== Nedleggelse ==		== Nedleggelse ==
	I 1804 ble både masovnen og hovedbygningen på verket ødelagt av brann. Økonomien var dårlig fra før, og verket ble overtatt av sin største kreditor. I 1807 ble de norske jernverkene rammet av krise på grunn av den engelske blokaden av landet, og det ble aldri grunnlag for å ta opp igjen jernproduksjon på Dikemark. I stedet ble eiendommen gjennom gården [[Dikemark (Asker gnr. 89)\|Dikemark]] drevet som stort jord- og skogbruk, og ved elven var det både ~~sag,~~ en stor kornmølle og [[stampemølle]] for produksjon av [[vadmel]].		I 1804 ble både masovnen og hovedbygningen på verket ødelagt av brann. Økonomien var dårlig fra før, og verket ble overtatt av sin største kreditor. I 1807 ble de norske jernverkene rammet av krise på grunn av den engelske blokaden av landet, og det ble aldri grunnlag for å ta opp igjen jernproduksjon på Dikemark. I stedet ble eiendommen gjennom gården [[Dikemark (Asker gnr. 89)\|Dikemark]] drevet som stort jord- og skogbruk, og ved elven var det både en stor kornmølle fra 1837, sag fra 1849, [[stampemølle]] for produksjon av [[vadmel]] og [[reperbane]].

	Nå er det ingen ting å se av jernverket. Slagghaugene ble solgt til Tyskland i 1912, men stedsnavn i distriktet som Verkensvannet, [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]], og [[Hammerbakken]] samt kølabonner i skogen er minner fra jernverkets tid.		Nå er det ingen ting å se av jernverket. Slagghaugene ble solgt til Tyskland i 1912, men stedsnavn i distriktet som Verkensvannet, [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]], og [[Hammerbakken]] samt kølabonner i skogen er minner fra jernverkets tid. Gårdens våningshus står fortsatt.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Sirkumferens */

2025-11-12T10:27:28Z

Sirkumferens

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 10:27
Linje 15:		Linje 15:

	== Sirkumferens ==		== Sirkumferens ==
	{{Utdypende artikkel\|~~sirkumferens~~}}		{{Utdypende artikkel\|Sirkumferens}}
	I verkets privilegier fra 1698 er det angitt et område hvor verket fikk førsterett til å utnytte skogen, først og fremst til trekull. Denne sirkumferensen angir 106 navngitte bruk i Asker, Røyken og Lier som ble pliktige til å produsere kull for verket. I leveringsområdet er det registrert i alt 465 produksjonssteder for kull ([[Kolabotn\|kølabonner]]).		I verkets privilegier fra 1698 er det angitt et område hvor verket fikk førsterett til å utnytte skogen, først og fremst til trekull som var fyringsmidlet for å smelte jernmalmen til jern. Denne sirkumferensen angir 106 navngitte bruk i Asker, Røyken og Lier som ble pliktige til å produsere kull brenne [[kullmile]]r for verket. I leveringsområdet er det registrert i alt 465 produksjonssteder for kull ([[Kolabotn\|kølabonner]]).

			Dette var en relativt liten sirkumferens, med en radius på bare ¾ mil rundt masovnen. Innenfor sirkumferensen lå det 102 gårder, hvorav 46 i Asker, og disse hadde arbeidsplikt for jernverket. Det hørte med til privilegiene at alle lokale sager ble nedlagt for å spare skogen til jernverket.

			Verkets sirkumferens grenset opp mot Bærums Verks områder. Eierne av Dikemark jernverk hadde få muligheter til å utvide sirkumferensen, og skogen ble etter hvert uthogd.

	==Eiere==		==Eiere==

PaulVIF: /* Anlegget */

2025-11-11T12:12:22Z

Anlegget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2025 kl. 12:12
Linje 6:		Linje 6:

	== Anlegget ==		== Anlegget ==
	Verkets bygninger lå omkring fossen ved utløpet av [[Verkensvannet]]. Mest ruvende var den 13 m høye [[masovn]]en. Driften var vanskelig og lite lønnsom, og fra 1719 var det i en lengre periode samdrift med [[Bærums Verk]]. Det var også et stålverk ved Dikemark jernverk fra 1754, 30 år før Bærums Verk fikk monopol på tilvirkning av stål i Norge og anla en stor stålovn ved [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Verket ble aldri stort, men i 1780-årene, da produksjonen var på topp, ble 6 % av norsk jern produsert på Dikemark. Jernverket trakk nye innbyggere til området, bl.a. arbeidet det 14 svensker der i 1734. Arbeiderne slo seg ned på plasser på verkets eiendom og på nabogårdene. Noen av plassene fikk navn etter jernverksarbeidere som Dyring, Helsing og Lomann. I 1788 hadde verket 40 arbeidere. Jernverket var forpliktet til å holde skole for arbeidernes barn, men når ~~skolen~~ ble etablert, er usikkert, den kom imidlertid neppe før skolen på Bærums Verk. Jernverket var også forpliktet til å skaffe tilgang på tilstrekkelig mat til overkommelige priser og ha en [[fattigkasse]] til bruk ved behov.		Verkets bygninger lå omkring fossen ved utløpet av [[Verkensvannet]] da fossen ga vannkraft for å drive blåsebelger og hammeren.

			Mest ruvende i anlegget var den 13 m høye [[masovn]]en. Anlegget omfattet også et slaggpukkverk hvor jernmalmen ble knust i mindre biter før den ble smeltetog støpt til støpegods i masovnen. Hammeren hamret ut stangjern av oppvarmet råjern.

			Driften var vanskelig og lite lønnsom, og fra 1719 var det i en lengre periode samdrift med [[Bærums Verk]]. Det var også et stålverk ved Dikemark jernverk fra 1754, hvor råjern ble foredlet til borstål og myntstål. Dette stålet ble brukt blant annet på bergverkene på [[Kongsberg Sølvverk\|Kongsberg]] og [[Røros Kobberverk\|Røros]]. Stålverket kom 30 år før [[Bærums Verk]] fikk monopol på tilvirkning av stål i Norge og anla en stor stålovn ved [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]].

			Verket ble aldri stort, men i 1780-årene, da produksjonen var på topp, ble 6 % av norsk jern produsert på Dikemark. Jernverket trakk nye innbyggere til området, bl.a. arbeidet det 14 svensker der i 1734. Arbeiderne slo seg ned på plasser på verkets eiendom og på nabogårdene. Noen av plassene fikk navn etter jernverksarbeidere som Dyring, Helsing og Lomann. I 1788 hadde verket 40 arbeidere. Jernverket var forpliktet til å holde skole for arbeidernes barn, men når verksskolen ble etablert, er usikkert, den kom imidlertid neppe før skolen på Bærums Verk. Jernverket var også forpliktet til å skaffe tilgang på tilstrekkelig mat til overkommelige priser og ha en [[fattigkasse]] til bruk ved behov.

	== Sirkumferens ==		== Sirkumferens ==

PaulVIF på 11. nov. 2025 kl. 12:02

2025-11-11T12:02:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2025 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|842 Fra Sandviken - no-nb digifoto 20150818 00034 bldsa PK22258.jpg\|[[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] i Sandvika, Norges første støpejernsbro, støpt på Dikemark ~~i 1829~~.\|Ukjent / [[Mittet Foto\|Mittet & Co.]]}}		{{thumb\|842 Fra Sandviken - no-nb digifoto 20150818 00034 bldsa PK22258.jpg\|[[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] i Sandvika, Norges første støpejernsbro, åpnet i 1829, støpt på Dikemark.\|Ukjent / [[Mittet Foto\|Mittet & Co.]]}}
	'''[[Dikemark jernverk]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] var et jernverk som lå der [[Dikemark sykehus]] senere ble bygd. Verket fikk sine kongelige privilegier og var i drift fra 1699 til 1804. Det ble funnet jernforekomster i fjellet i nærheten (bl.a. ved [[Oppsjø (Asker)\|Oppsjø]] i Asker og [[Kjenner (Lier)\|Kjenner]] i [[Lier kommune\|Lier]]), det var tilgang til ved i skogene omkring og vannkraft i elven. Jernforekomstene omkring Dikemark viste seg imidlertid å være for små, og malm måtte hentes fra andre steder, særlig [[Sørlandet]]. Den ble losset i [[Leangbukta (bukt i Asker)\|Leangbukta]] eller [[Vollen (Asker)\|Vollen]] og kjørt med hest til Dikemark. I 1898 ble [[Dikemark sykehus]] bygd på det tidligere verksområdet.		'''[[Dikemark jernverk]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] var et jernverk som lå der [[Dikemark sykehus]] senere ble bygd. Verket fikk sine kongelige privilegier og var i drift fra 1699 til 1804. Det ble funnet jernforekomster i fjellet i nærheten (bl.a. ved [[Oppsjø (Asker)\|Oppsjø]] i Asker og [[Kjenner (Lier)\|Kjenner]] i [[Lier kommune\|Lier]]), det var tilgang til ved i skogene omkring og vannkraft i elven. Jernforekomstene omkring Dikemark viste seg imidlertid å være for små, og malm måtte hentes fra andre steder, særlig [[Sørlandet]]. Den ble losset i [[Leangbukta (bukt i Asker)\|Leangbukta]] eller [[Vollen (Asker)\|Vollen]] og kjørt med hest til Dikemark. I 1898 ble [[Dikemark sykehus]] bygd på det tidligere verksområdet.

PaulVIF på 11. nov. 2025 kl. 12:02

2025-11-11T12:02:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2025 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|842 Fra Sandviken - no-nb digifoto 20150818 00034 bldsa PK22258.jpg\|[[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] i Sandvika, Norges første støpejernsbro, støpt på Dikemark i 1829.\|Ukjent / [[Mittet Foto\|Mittet & Co.]]}}		{{thumb\|842 Fra Sandviken - no-nb digifoto 20150818 00034 bldsa PK22258.jpg\|[[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] i Sandvika, Norges første støpejernsbro, støpt på Dikemark i 1829.\|Ukjent / [[Mittet Foto\|Mittet & Co.]]}}
	'''[[Dikemark jernverk]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] var et jernverk som lå der [[Dikemark sykehus]] senere ble bygd. Verket fikk sine kongelige privilegier og var i drift fra 1699 til 1804. Det ble funnet jernforekomster i fjellet i nærheten (bl.a. ved [[Oppsjø (Asker)\|Oppsjø]] i Asker og [[Kjenner (Lier)\|Kjenner]] i [[Lier kommune\|Lier]]), det var tilgang til ved i skogene omkring og vannkraft i elven. Jernforekomstene omkring Dikemark viste seg imidlertid å være for små, og malm måtte hentes fra andre steder, særlig [[Sørlandet]]. Den ble losset i [[Leangbukta (bukt i Asker)\|Leangbukta]] eller [[Vollen (Asker)\|Vollen]] og kjørt med hest til Dikemark.		'''[[Dikemark jernverk]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] var et jernverk som lå der [[Dikemark sykehus]] senere ble bygd. Verket fikk sine kongelige privilegier og var i drift fra 1699 til 1804. Det ble funnet jernforekomster i fjellet i nærheten (bl.a. ved [[Oppsjø (Asker)\|Oppsjø]] i Asker og [[Kjenner (Lier)\|Kjenner]] i [[Lier kommune\|Lier]]), det var tilgang til ved i skogene omkring og vannkraft i elven. Jernforekomstene omkring Dikemark viste seg imidlertid å være for små, og malm måtte hentes fra andre steder, særlig [[Sørlandet]]. Den ble losset i [[Leangbukta (bukt i Asker)\|Leangbukta]] eller [[Vollen (Asker)\|Vollen]] og kjørt med hest til Dikemark. I 1898 ble [[Dikemark sykehus]] bygd på det tidligere verksområdet.

	== Produkter ==		== Produkter ==
			Jernverket leverte rujern, stangjern, gryter, gravstøtter, vedovner og ovnsplater med kunstneriske motiver fra [[bibelen]] og kongehuset og knipjern som er jern som senere ble foredlet til spiker. [[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] i [[Sandvika]] ble støpt på Dikemark.

	== Anlegget ==		== Anlegget ==
	Verkets bygninger lå omkring fossen ved utløpet av [[Verkensvannet]]. Mest ruvende var den 13 m høye [[masovn]]en~~. På Dikemark ble det bl.a. produsert vedovner og ovnsplater med kunstneriske motiver fra bibel og kongehus~~. Driften var vanskelig og lite lønnsom, og fra 1719 var det i en lengre periode samdrift med [[Bærums Verk]]. Det var også et stålverk ved Dikemark jernverk fra 1754, 30 år før Bærums Verk fikk monopol på tilvirkning av stål i Norge og anla en stor stålovn ved [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Verket ble aldri stort, men i 1780-årene, da produksjonen var på topp, ble 6 % av norsk jern produsert på Dikemark. Jernverket trakk nye innbyggere til området, bl.a. arbeidet det 14 svensker der i 1734. Arbeiderne slo seg ned på plasser på verkets eiendom og på nabogårdene. Noen av plassene fikk navn etter jernverksarbeidere som Dyring, Helsing og Lomann. I 1788 hadde verket 40 arbeidere. Jernverket var forpliktet til å holde skole for arbeidernes barn, men når skolen ble etablert, er usikkert, den kom imidlertid neppe før skolen på Bærums Verk. Jernverket var også forpliktet til å skaffe tilgang på tilstrekkelig mat til overkommelige priser og ha en [[fattigkasse]] til bruk ved behov.		Verkets bygninger lå omkring fossen ved utløpet av [[Verkensvannet]]. Mest ruvende var den 13 m høye [[masovn]]en. Driften var vanskelig og lite lønnsom, og fra 1719 var det i en lengre periode samdrift med [[Bærums Verk]]. Det var også et stålverk ved Dikemark jernverk fra 1754, 30 år før Bærums Verk fikk monopol på tilvirkning av stål i Norge og anla en stor stålovn ved [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Verket ble aldri stort, men i 1780-årene, da produksjonen var på topp, ble 6 % av norsk jern produsert på Dikemark. Jernverket trakk nye innbyggere til området, bl.a. arbeidet det 14 svensker der i 1734. Arbeiderne slo seg ned på plasser på verkets eiendom og på nabogårdene. Noen av plassene fikk navn etter jernverksarbeidere som Dyring, Helsing og Lomann. I 1788 hadde verket 40 arbeidere. Jernverket var forpliktet til å holde skole for arbeidernes barn, men når skolen ble etablert, er usikkert, den kom imidlertid neppe før skolen på Bærums Verk. Jernverket var også forpliktet til å skaffe tilgang på tilstrekkelig mat til overkommelige priser og ha en [[fattigkasse]] til bruk ved behov.

	== Sirkumferens ==		== Sirkumferens ==

PaulVIF: /* Nedleggelse */

2025-11-11T10:58:46Z

Nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2025 kl. 10:58
Linje 21:		Linje 21:

	== Nedleggelse ==		== Nedleggelse ==
	I 1804 ble både masovnen og hovedbygningen på verket ødelagt av brann. Økonomien var dårlig fra før, og verket ble overtatt av sin største kreditor. I 1807 ble de norske jernverkene rammet av krise på grunn av den engelske blokaden av landet, og det ble aldri grunnlag for å ta opp igjen jernproduksjon på Dikemark. I stedet ble eiendommen gjennom gården [[Dikemark (Asker gnr 89)\|Dikemark]] drevet som stort jord- og skogbruk, og ved elven var det både sag, en stor kornmølle og [[stampemølle]] for produksjon av [[vadmel]].		I 1804 ble både masovnen og hovedbygningen på verket ødelagt av brann. Økonomien var dårlig fra før, og verket ble overtatt av sin største kreditor. I 1807 ble de norske jernverkene rammet av krise på grunn av den engelske blokaden av landet, og det ble aldri grunnlag for å ta opp igjen jernproduksjon på Dikemark. I stedet ble eiendommen gjennom gården [[Dikemark (Asker gnr. 89)\|Dikemark]] drevet som stort jord- og skogbruk, og ved elven var det både sag, en stor kornmølle og [[stampemølle]] for produksjon av [[vadmel]].

	Nå er det ingen ting å se av jernverket. Slagghaugene ble solgt til Tyskland i 1912, men stedsnavn i distriktet som Verkensvannet, [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]], og [[Hammerbakken]] samt kølabonner i skogen er minner fra jernverkets tid.		Nå er det ingen ting å se av jernverket. Slagghaugene ble solgt til Tyskland i 1912, men stedsnavn i distriktet som Verkensvannet, [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]], og [[Hammerbakken]] samt kølabonner i skogen er minner fra jernverkets tid.

PaulVIF på 11. nov. 2025 kl. 10:54

2025-11-11T10:54:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2025 kl. 10:54
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Dikemark jernverk]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] var et jernverk som lå der [[Dikemark sykehus]] senere ble bygd. Verket fikk sine kongelige privilegier og var i drift fra 1699 til 1804. Det ble funnet jernforekomster i fjellet i nærheten (bl.a. ved [[Oppsjø (Asker)\|Oppsjø]] i Asker og [[Kjenner (Lier)\|Kjenner]] i [[Lier kommune\|Lier]]), det var tilgang til ved i skogene omkring og vannkraft i elven. Jernforekomstene omkring Dikemark viste seg imidlertid å være for små, og malm måtte hentes fra andre steder, særlig [[Sørlandet]]. Den ble losset i [[Leangbukta (bukt i Asker)\|Leangbukta]] eller [[Vollen (Asker)\|Vollen]] og kjørt med hest til Dikemark.		'''[[Dikemark jernverk]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] var et jernverk som lå der [[Dikemark sykehus]] senere ble bygd. Verket fikk sine kongelige privilegier og var i drift fra 1699 til 1804. Det ble funnet jernforekomster i fjellet i nærheten (bl.a. ved [[Oppsjø (Asker)\|Oppsjø]] i Asker og [[Kjenner (Lier)\|Kjenner]] i [[Lier kommune\|Lier]]), det var tilgang til ved i skogene omkring og vannkraft i elven. Jernforekomstene omkring Dikemark viste seg imidlertid å være for små, og malm måtte hentes fra andre steder, særlig [[Sørlandet]]. Den ble losset i [[Leangbukta (bukt i Asker)\|Leangbukta]] eller [[Vollen (Asker)\|Vollen]] og kjørt med hest til Dikemark.

			== Produkter ==

			== Anlegget ==
	Verkets bygninger lå omkring fossen ved utløpet av [[Verkensvannet]]. Mest ruvende var den 13 m høye [[masovn]]en. På Dikemark ble det bl.a. produsert vedovner og ovnsplater med kunstneriske motiver fra bibel og kongehus. Driften var vanskelig og lite lønnsom, og fra 1719 var det i en lengre periode samdrift med [[Bærums Verk]]. Det var også et stålverk ved Dikemark jernverk fra 1754, 30 år før Bærums Verk fikk monopol på tilvirkning av stål i Norge og anla en stor stålovn ved [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Verket ble aldri stort, men i 1780-årene, da produksjonen var på topp, ble 6 % av norsk jern produsert på Dikemark. Jernverket trakk nye innbyggere til området, bl.a. arbeidet det 14 svensker der i 1734. Arbeiderne slo seg ned på plasser på verkets eiendom og på nabogårdene. Noen av plassene fikk navn etter jernverksarbeidere som Dyring, Helsing og Lomann. I 1788 hadde verket 40 arbeidere. Jernverket var forpliktet til å holde skole for arbeidernes barn, men når skolen ble etablert, er usikkert, den kom imidlertid neppe før skolen på Bærums Verk. Jernverket var også forpliktet til å skaffe tilgang på tilstrekkelig mat til overkommelige priser og ha en [[fattigkasse]] til bruk ved behov.		Verkets bygninger lå omkring fossen ved utløpet av [[Verkensvannet]]. Mest ruvende var den 13 m høye [[masovn]]en. På Dikemark ble det bl.a. produsert vedovner og ovnsplater med kunstneriske motiver fra bibel og kongehus. Driften var vanskelig og lite lønnsom, og fra 1719 var det i en lengre periode samdrift med [[Bærums Verk]]. Det var også et stålverk ved Dikemark jernverk fra 1754, 30 år før Bærums Verk fikk monopol på tilvirkning av stål i Norge og anla en stor stålovn ved [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Verket ble aldri stort, men i 1780-årene, da produksjonen var på topp, ble 6 % av norsk jern produsert på Dikemark. Jernverket trakk nye innbyggere til området, bl.a. arbeidet det 14 svensker der i 1734. Arbeiderne slo seg ned på plasser på verkets eiendom og på nabogårdene. Noen av plassene fikk navn etter jernverksarbeidere som Dyring, Helsing og Lomann. I 1788 hadde verket 40 arbeidere. Jernverket var forpliktet til å holde skole for arbeidernes barn, men når skolen ble etablert, er usikkert, den kom imidlertid neppe før skolen på Bærums Verk. Jernverket var også forpliktet til å skaffe tilgang på tilstrekkelig mat til overkommelige priser og ha en [[fattigkasse]] til bruk ved behov.

	I verkets privilegier fra 1698 er det angitt et område ~~([[sirkumferens]])~~ hvor verket fikk førsterett til å utnytte skogen, først og fremst til trekull. 106 navngitte bruk i Asker, Røyken og Lier ble pliktige til å produsere kull for verket. I leveringsområdet er det registrert i alt 465 produksjonssteder for kull ([[Kolabotn\|kølabonner]]).		== Sirkumferens ==
			{{Utdypende artikkel\|sirkumferens}}
	I 1804 ble både masovnen og hovedbygningen på verket ødelagt av brann. Økonomien var dårlig fra før, og verket ble overtatt av sin største kreditor. I 1807 ble de norske jernverkene rammet av krise på grunn av den engelske blokaden av landet, og det ble aldri grunnlag for å ta opp igjen jernproduksjon på Dikemark. I stedet ble eiendommen drevet som stort jord- og skogbruk, og ved elven var det både sag, en stor kornmølle og [[stampemølle]] for produksjon av [[vadmel]].		I verkets privilegier fra 1698 er det angitt et område hvor verket fikk førsterett til å utnytte skogen, først og fremst til trekull. Denne sirkumferensen angir 106 navngitte bruk i Asker, Røyken og Lier som ble pliktige til å produsere kull for verket. I leveringsområdet er det registrert i alt 465 produksjonssteder for kull ([[Kolabotn\|kølabonner]]).

	Nå er det ingen ting å se av jernverket. Slagghaugene ble solgt til Tyskland i 1912, men stedsnavn i distriktet som Verkensvannet, [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]], og [[Hammerbakken]] samt kølabonner i skogen er minner fra jernverkets tid.

	==Eiere==		==Eiere==
Linje 18:		Linje 19:
	* [[Hans Heinrich Scheel (1746–1813)\|Hans Heinrich Scheel]], 1778–1790.		* [[Hans Heinrich Scheel (1746–1813)\|Hans Heinrich Scheel]], 1778–1790.
	* [[Wilhelm August Thams (1745–1804)\|Wilhelm August Thams]], 1790–1804.		* [[Wilhelm August Thams (1745–1804)\|Wilhelm August Thams]], 1790–1804.

			== Nedleggelse ==
			I 1804 ble både masovnen og hovedbygningen på verket ødelagt av brann. Økonomien var dårlig fra før, og verket ble overtatt av sin største kreditor. I 1807 ble de norske jernverkene rammet av krise på grunn av den engelske blokaden av landet, og det ble aldri grunnlag for å ta opp igjen jernproduksjon på Dikemark. I stedet ble eiendommen gjennom gården [[Dikemark (Asker gnr 89)\|Dikemark]] drevet som stort jord- og skogbruk, og ved elven var det både sag, en stor kornmølle og [[stampemølle]] for produksjon av [[vadmel]].

			Nå er det ingen ting å se av jernverket. Slagghaugene ble solgt til Tyskland i 1912, men stedsnavn i distriktet som Verkensvannet, [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]], og [[Hammerbakken]] samt kølabonner i skogen er minner fra jernverkets tid.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 10. nov. 2025 kl. 15:24

2025-11-10T15:24:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 15:24
Linje 13:		Linje 13:

	* [[Frants Henrik Schade]], 1699–1705.		* [[Frants Henrik Schade]], 1699–1705.
	* [[~~Chr.~~ Albrecht Ginheimer]], 1705–1719.		* [[Christian Albrecht Ginheimer]], 1705–1719.
	* [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]], 1719–1745.		* [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]], 1719–1745.
	* [[Anna Katarina Krefting]], 1745–1778.		* [[Anna Katarina Krefting]], 1745–1778.

PaulVIF: /* Eiere */

2025-11-10T15:20:03Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 15:20
Linje 16:		Linje 16:
	* [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]], 1719–1745.		* [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]], 1719–1745.
	* [[Anna Katarina Krefting]], 1745–1778.		* [[Anna Katarina Krefting]], 1745–1778.
	* [[Hans Heinrich Scheel]], 1778–1790.		* [[Hans Heinrich Scheel (1746–1813)\|Hans Heinrich Scheel]], 1778–1790.
	* [[August W. Thams]], 1790–1804.		* [[Wilhelm August Thams (1745–1804)\|Wilhelm August Thams]], 1790–1804.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Dikemark jernverk vedovn.jpg\|Vedovn produsert på jernverket i 1748, brukt i [[Tuddal]] i [[Hjartdal kommune]].\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	{{thumb\|842 Fra Sandviken - no-nb digifoto 20150818 00034 bldsa PK22258.jpg\|[[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] i Sandvika, Norges første støpejernsbro, åpnet i 1829, støpt på Dikemark.\|Ukjent / [[Mittet Foto\|Mittet & Co.]]}}		{{thumb\|842 Fra Sandviken - no-nb digifoto 20150818 00034 bldsa PK22258.jpg\|[[Løkke bro (Bærum)\|Løkke bro]] i Sandvika, Norges første støpejernsbro, åpnet i 1829, støpt på Dikemark.\|Ukjent / [[Mittet Foto\|Mittet & Co.]]}}
	'''[[Dikemark jernverk]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] var et jernverk som lå der [[Dikemark sykehus]] senere ble bygd. Verket fikk sine kongelige privilegier og var i drift fra 1699 til 1804. Det ble funnet jernforekomster i fjellet i nærheten (bl.a. ved [[Oppsjø (Asker)\|Oppsjø]] i Asker og [[Kjenner (Lier)\|Kjenner]] i [[Lier kommune\|Lier]]), det var tilgang til ved i skogene omkring og vannkraft i elven. Jernforekomstene omkring Dikemark viste seg imidlertid å være for små, og malm måtte hentes fra andre steder, særlig [[Sørlandet]]. Den ble losset i [[Leangbukta (bukt i Asker)\|Leangbukta]] eller [[Vollen (Asker)\|Vollen]] og kjørt med hest til Dikemark. I 1898 ble [[Dikemark sykehus]] bygd på det tidligere verksområdet.		'''[[Dikemark jernverk]]''' i [[Asker kommune\|Asker]] var et jernverk som lå der [[Dikemark sykehus]] senere ble bygd. Verket fikk sine kongelige privilegier og var i drift fra 1699 til 1804. Det ble funnet jernforekomster i fjellet i nærheten (bl.a. ved [[Oppsjø (Asker)\|Oppsjø]] i Asker og [[Kjenner (Lier)\|Kjenner]] i [[Lier kommune\|Lier]]), det var tilgang til ved i skogene omkring og vannkraft i elven. Jernforekomstene omkring Dikemark viste seg imidlertid å være for små, og malm måtte hentes fra andre steder, særlig [[Sørlandet]]. Den ble losset i [[Leangbukta (bukt i Asker)\|Leangbukta]] eller [[Vollen (Asker)\|Vollen]] og kjørt med hest til Dikemark. I 1898 ble [[Dikemark sykehus]] bygd på det tidligere verksområdet.