Dikken Zwilgmeyer - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 27. feb. 2026 kl. 19:32

2026-02-27T19:32:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 19:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb \|Dikken Zwilgmeyer foto.jpg\|Dikken Zwilgmeyer.\|Ukjent, hentet fra bokselskap.no.}}		{{thumb \|Dikken Zwilgmeyer foto.jpg\|Dikken Zwilgmeyer.\|Ukjent, hentet fra bokselskap.no.}}

	'''[[Dikken Zwilgmeyer]]''' – egentlig ''Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer'' – født 20. september 1853 i [[Trondheim]], død 28. februar 1913 på [[Kongsberg]] - var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.		'''[[Dikken Zwilgmeyer]]''' – egentlig ''Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer'' – født 20. september 1853 i [[Trondheim]], død 28. februar 1913 på [[Kongsberg]] – var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:57:53Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:57
Linje 30:		Linje 30:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Aftenposten 1. mars 1913: nekrolog (usignert) over Dikken Zwilgmeyer.		*Aftenposten 1. mars 1913: nekrolog (usignert) over Dikken Zwilgmeyer.
	*Aagaat Daae: ''Stamtavle over familien Daae i Norge''. Trondhjem : F. Bruns boghandel, 1917. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014091606045}}		*Aagaat Daae: ''Stamtavle over familien Daae i Norge''. Trondhjem : F. Bruns boghandel, 1917. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091606045}}
	*[http://www.bokselskap.no/forfattere/zwilgmeyer Om Dikken Zwilgmeyer hos bokselskap.no]		*[http://www.bokselskap.no/forfattere/zwilgmeyer Om Dikken Zwilgmeyer hos bokselskap.no]
	*[https://nbl.snl.no/Dikken_Zwilgmeyer Bent Kvalvik om Dikken Zwilgmeyer i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Dikken_Zwilgmeyer Bent Kvalvik om Dikken Zwilgmeyer i Norsk biografisk leksikon]
	*Sandnes og Krogh: ''En hverdagshistorie : Dikken Zwilgmeyer og gla'jenta Inger Johanne'', Oslo : Ansgar, 1990 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007091301041}}		*Sandnes og Krogh: ''En hverdagshistorie : Dikken Zwilgmeyer og gla'jenta Inger Johanne'', Oslo : Ansgar, 1990 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007091301041}}
	*{{folketelling\|pf01038152000496\|Henrike B. Zwilgmejer\|1865\|Risør kjøpstad}}. Familien Zwilgmeyer er her oppført i Præstegaden.		*{{folketelling\|pf01038152000496\|Henrike B. Zwilgmejer\|1865\|Risør kjøpstad}}. Familien Zwilgmeyer er her oppført i Præstegaden.
	*{{folketelling\|pf01037045226767\|Dikken Zwilgmeyer\|1900\|Kristiania kjøpstad}}. Zwilgmeyer er her oppført i Lyder Sagens gate 2.		*{{folketelling\|pf01037045226767\|Dikken Zwilgmeyer\|1900\|Kristiania kjøpstad}}. Zwilgmeyer er her oppført i Lyder Sagens gate 2.

Kallrustad: /* Liv og virke */

2023-05-09T06:40:12Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:40
Linje 10:		Linje 10:
	Hun fikk ingen formell utdannelse, men var elev hos flere kunstmalere, blant andre [[Christian Krohg]].		Hun fikk ingen formell utdannelse, men var elev hos flere kunstmalere, blant andre [[Christian Krohg]].

	Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og ~~ble etter hvert~~		Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og skulle bli etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker.
	etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker.

	Blant hennes øvrige barne- og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.		Blant hennes øvrige barne- og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:36Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 10:		Linje 10:
	Hun fikk ingen formell utdannelse, men var elev hos flere kunstmalere, blant andre [[Christian Krohg]].		Hun fikk ingen formell utdannelse, men var elev hos flere kunstmalere, blant andre [[Christian Krohg]].

	Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og ble ~~etterhvert~~ etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker.		Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og ble etter hvert
			etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker.

	Blant hennes øvrige barne- og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.		Blant hennes øvrige barne- og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-02T12:02:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 12:02
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Dødsfall i 1913]]		[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Stigrp: /* Familie */ lenke Ludvig Daae (1829–1893)

2021-06-13T09:29:28Z

Familie: lenke Ludvig Daae (1829–1893)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2021 kl. 09:29
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Dikken Zwilgmeyer var datter av justissekretær, senere byfogd, stortingsmann [[Peter Gustav Zwilgmeyer]] (1813–1887) og Margrethe Gjørvel Daae (1825-1887), og forble ugift. Hun var søsterdatter av jurist, embetsmann og politiker [[Ludvig Daae]] (1829-1893), og tante (fars søster) til prest og salmedikter [[Dagfinn Zwilgmeyer]] (1900–1979). Farfaren, [[Heinrich Carl Zwilgmeyer]] (1761-1850), hadde innvandret til Norge fra Hannover i Tyskland.		Dikken Zwilgmeyer var datter av justissekretær, senere byfogd, stortingsmann [[Peter Gustav Zwilgmeyer]] (1813–1887) og Margrethe Gjørvel Daae (1825-1887), og forble ugift. Hun var søsterdatter av jurist, embetsmann og politiker [[Ludvig Daae (1829–1893)\|Ludvig Daae]] (1829-1893), og tante (fars søster) til prest og salmedikter [[Dagfinn Zwilgmeyer]] (1900–1979). Farfaren, [[Heinrich Carl Zwilgmeyer]] (1761-1850), hadde innvandret til Norge fra Hannover i Tyskland.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-06-13T09:28:05Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2021 kl. 09:28
Linje 12:		Linje 12:
	Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og ble etterhvert etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker.		Zwilgmeyer begynte tidlig å skrive. Den første fortellingen hun fikk på trykk var ''En Hverdagshistorie'', i [[Nyt Tidsskrift]] i 1884, som var en novelle om en trist kvinneskjebne. Hennes første barnefortelling, ''Afbrudt 17. mai'', ble trykt i [[Illustreret Tidende for Børn]] i årgangen 1888/1889. Deretter debuterte hun med barneboken ''Vi børn'' i 1890. Den var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet ''“Inger Johanne, 13 Aar gammel”''. Boken ble en suksess, og ble etterhvert etterfulgt av ytterligere 11 ''Inger Johanne''-bøker.

	Blant hennes øvrige barne. og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.		Blant hennes øvrige barne- og ungdomsbøker bøker kan nevnes ''Fire kusiner'' fra 1899, om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold, og oppfølgeren ''Anniken Prestgaren'' fra 1899. I ungdomsfortellingen ''Paul og Lollik'' fra 1904 skildret hun ung erotikk og forelskelse som var tematisk langt forut for sin tid.

	Zwilgmeyers første bokutgivelse for voksne var novellesamlingen ''Som kvinder er'', fra 1895, hvor hun skildret ugifte kvinners harde kår i samfunnet. I 1896 kom pubertetsromanen ''Ungt sind''. Ingen av disse utgivelsene ble godt mottatt av samtidens kritikere, og etter dette skrev hun ikke flere bøker for voksne med samme brodd.		Zwilgmeyers første bokutgivelse for voksne var novellesamlingen ''Som kvinder er'', fra 1895, hvor hun skildret ugifte kvinners harde kår i samfunnet. I 1896 kom pubertetsromanen ''Ungt sind''. Ingen av disse utgivelsene ble godt mottatt av samtidens kritikere, og etter dette skrev hun ikke flere bøker for voksne med samme brodd.

Stigrp på 12. jun. 2021 kl. 23:41

2021-06-12T23:41:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 23:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb \|Dikken Zwilgmeyer foto.jpg\|Dikken Zwilgmeyer.\|Ukjent, hentet fra ~~bokselskapet~~.no.}}		{{thumb \|Dikken Zwilgmeyer foto.jpg\|Dikken Zwilgmeyer.\|Ukjent, hentet fra bokselskap.no.}}

	'''[[Dikken Zwilgmeyer]]''' – egentlig ''Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer'' – født 20. september 1853 i [[Trondheim]], død 28. februar 1913 på [[Kongsberg]] - var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.		'''[[Dikken Zwilgmeyer]]''' – egentlig ''Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer'' – født 20. september 1853 i [[Trondheim]], død 28. februar 1913 på [[Kongsberg]] - var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.

Stigrp på 12. jun. 2021 kl. 23:40

2021-06-12T23:40:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 23:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb \|Dikken Zwilgmeyer foto.jpg\|Dikken Zwilgmeyer.\|Ukjent.}}		{{thumb \|Dikken Zwilgmeyer foto.jpg\|Dikken Zwilgmeyer.\|Ukjent, hentet fra bokselskapet.no.}}

	'''[[Dikken Zwilgmeyer]]''' – egentlig ''Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer'' – født 20. september 1853 i [[Trondheim]], død 28. februar 1913 på [[Kongsberg]] - var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.		'''[[Dikken Zwilgmeyer]]''' – egentlig ''Barbara Henrikke Wind Daae Zwilgmeyer'' – født 20. september 1853 i [[Trondheim]], død 28. februar 1913 på [[Kongsberg]] - var forfatter, en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur rundt forrige århundreskifte, men hun skrev også feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-04-03T17:39:00Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2021 kl. 17:39
Linje 26:		Linje 26:
	Dikken Zwilgmeyer er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Velsignet være dit lyse minde''.		Dikken Zwilgmeyer er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Velsignet være dit lyse minde''.

	Utenfor kulturhuset i Risør står en statue av Dikken Zwilgmeyers romanfigur ''Inger Johanne'', og begge kinosalene her har navn ~~etter~~ henne; ''Dikken-salen'' og ''Inger Johanne-salen''.		Utenfor kulturhuset i Risør står en statue av Dikken Zwilgmeyers romanfigur ''Inger Johanne'', og begge kinosalene her har navn knyttet til henne; ''Dikken-salen'' og ''Inger Johanne-salen''.

	== Kilder ==		== Kilder ==