Diplomati - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Eldre titler */ link

2025-05-10T14:40:20Z

Eldre titler: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 14:40
Linje 23:		Linje 23:

	== Eldre titler ==		== Eldre titler ==
	I unionstida ble diplomatiske representanter ofte omtalt som gesandter eller residenter. De kunne også bli omtalt som deputerte eller ministre. På 1500-tallet ble også herold brukt om sendemenn til utlandet.		I unionstida ble diplomatiske representanter ofte omtalt som gesandter eller residenter. De kunne også bli omtalt som deputerte eller ministre. På 1500-tallet ble også [[Heroldene\|herold]] brukt om sendemenn til utlandet.

	== Se også ==		== Se også ==

Cnyborg på 10. sep. 2024 kl. 07:25

2024-09-10T07:25:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 07:25
Linje 21:		Linje 21:

	Da Norge ble selvstendig i 1905 var det å opprette diplomatiske forbindelser med andre nasjoner høyt prioritert. Dette ble meddelt til en rekke land av utenriksministeren den 28. oktober 1905, og den 3. november samme år ble de første norske chargé d'affaires sendt til [[London]], [[Berlin]], [[Paris]], [[St. Petersburg\|Petrograd]] og [[Tokyo]]. Det ble også sendt en norsk minister til København. Den første utenlandske diplomat i tjeneste i Norge var den britiske ministeren, som ankom 3. november 1905.		Da Norge ble selvstendig i 1905 var det å opprette diplomatiske forbindelser med andre nasjoner høyt prioritert. Dette ble meddelt til en rekke land av utenriksministeren den 28. oktober 1905, og den 3. november samme år ble de første norske chargé d'affaires sendt til [[London]], [[Berlin]], [[Paris]], [[St. Petersburg\|Petrograd]] og [[Tokyo]]. Det ble også sendt en norsk minister til København. Den første utenlandske diplomat i tjeneste i Norge var den britiske ministeren, som ankom 3. november 1905.

			== Eldre titler ==
			I unionstida ble diplomatiske representanter ofte omtalt som gesandter eller residenter. De kunne også bli omtalt som deputerte eller ministre. På 1500-tallet ble også herold brukt om sendemenn til utlandet.

	== Se også ==		== Se også ==

Stigrp: /* Se også */ Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London

2024-01-31T09:33:00Z

Se også: Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2024 kl. 09:33
Linje 24:		Linje 24:
	== Se også ==		== Se også ==

	* [[Ambassader i Oslo]].		* [[Ambassader i Oslo]].
			* [[Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London]]

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Stigrp: /* Organisering */ skriver litt om det med chargé d'affaires for å få det mer presist

2024-01-31T09:30:14Z

Organisering: skriver litt om det med chargé d'affaires for å få det mer presist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2024 kl. 09:30
Linje 3:		Linje 3:

	== Organisering ==		== Organisering ==
	Rangklassene i diplomatiet er [[ambassadør]], minister, ministerråd, ambassaderåd, ambassadesekretær og attaché. ~~Nederst står [[~~chargé d'affaires]], som ~~er akkreditert til utenriksministeren~~, ~~ikke~~ til ~~statsoverhodet~~, og som ~~ofte fungerer som stasjonssjef~~. Ambassadøren er akkreditert til statssjefen. Mindre land, som Norge, kan ikke ha ambassader i alle verdens land, og det er da vanlig å sideakkreditere til naboland. Titlene minister og ministerråd brukes ikke lenger i det norske diplomatiet, men har vært brukt tidligere.		Rangklassene i diplomatiet er [[ambassadør]], minister, ministerråd, ambassaderåd, ambassadesekretær og attaché. Stedfortreder for stasjonssjefen kalles ''chargé d'affaires'', som har to betydninger. Det skilles mellom ''chargé d'affaires en pied'', utnevnt til sitt embete som stasjonssjef (laveste rang blant sendemenn), og ''chargé d'affaires ad interim'', som er midlertidig stedfortreder for sendemannen når denne er fraværende. Ambassadøren er akkreditert til statssjefen, mens en chargé d'affaires er akkreditert til landets utenriksminister.

			Mindre land, som Norge, kan ikke ha ambassader i alle verdens land, og det er da vanlig å sideakkreditere til naboland. Titlene minister og ministerråd brukes ikke lenger i det norske diplomatiet, men har vært brukt tidligere.

	Alle diplomater på et tjenestested - normalt en hovedstad - utgjør det lokale corps diplomatique. Etter gammel tradisjon regnes en av dem som doyen, og denne personen representerer hele diplomatkorpset når de har felles anliggende overfor vertsnasjonen - for eksempel omkring håndtering av diplomatisk immunitet eller beskyttelse av utenriksstasjoner. Normalt er det den av diplomatene i øverste rangklasse som har lengst ansiennitet som er doyen, men i enkelte katolske land er det alltid pavens utsending, nuntius, som har denne rollen.		Alle diplomater på et tjenestested - normalt en hovedstad - utgjør det lokale corps diplomatique. Etter gammel tradisjon regnes en av dem som doyen, og denne personen representerer hele diplomatkorpset når de har felles anliggende overfor vertsnasjonen - for eksempel omkring håndtering av diplomatisk immunitet eller beskyttelse av utenriksstasjoner. Normalt er det den av diplomatene i øverste rangklasse som har lengst ansiennitet som er doyen, men i enkelte katolske land er det alltid pavens utsending, nuntius, som har denne rollen.

Stigrp på 19. jan. 2023 kl. 09:00

2023-01-19T09:00:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Den norske ambassaden i London 2015.JPG\|Den norske ambassaden i [[London]] ligger ved Belgrave Square. Den forrige ambassaden, beliggende i nr. 10 Palace Green, er i dag residens for den norske ambassadøren.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2011~~)}}		{{thumb\|Den norske ambassaden i London 2015.JPG\|Den norske ambassaden i [[London]] ligger ved Belgrave Square. Den forrige ambassaden, beliggende i nr. 10 Palace Green, er i dag residens for den norske ambassadøren.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	'''[[Diplomati]]''' er en stats virksomhet for å fremme sine interesser på fredelig måte overfor andre stater, og overfor internasjonal organisasjoner som [[FN]]. I overført betydning er det å være diplomatisk det samme som å være taktfull - en sentral egenskap i kommunikasjon mellom stater som ofte har motstridende interesser. Ordet kommer av at sendebud i eldre tider gjerne var utstyrt med et offisielt dokument, et ''diploma'', som identifiserte og introduserte dem.		'''[[Diplomati]]''' er en stats virksomhet for å fremme sine interesser på fredelig måte overfor andre stater, og overfor internasjonal organisasjoner som [[FN]]. I overført betydning er det å være diplomatisk det samme som å være taktfull - en sentral egenskap i kommunikasjon mellom stater som ofte har motstridende interesser. Ordet kommer av at sendebud i eldre tider gjerne var utstyrt med et offisielt dokument, et ''diploma'', som identifiserte og introduserte dem.

Stigrp på 19. jan. 2023 kl. 09:00

2023-01-19T09:00:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Den norske ambassaden i London 2015.JPG\|Den norske ambassaden i London ligger ved Belgrave Square. Den ~~tidligere~~ ambassaden, i nr. 10 Palace Green, er i dag residens for den norske ambassadøren.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}		{{thumb\|Den norske ambassaden i London 2015.JPG\|Den norske ambassaden i [[London]] ligger ved Belgrave Square. Den forrige ambassaden, beliggende i nr. 10 Palace Green, er i dag residens for den norske ambassadøren.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}
	'''[[Diplomati]]''' er en stats virksomhet for å fremme sine interesser på fredelig måte overfor andre stater, og overfor internasjonal organisasjoner som [[FN]]. I overført betydning er det å være diplomatisk det samme som å være taktfull - en sentral egenskap i kommunikasjon mellom stater som ofte har motstridende interesser. Ordet kommer av at sendebud i eldre tider gjerne var utstyrt med et offisielt dokument, et ''diploma'', som identifiserte og introduserte dem.		'''[[Diplomati]]''' er en stats virksomhet for å fremme sine interesser på fredelig måte overfor andre stater, og overfor internasjonal organisasjoner som [[FN]]. I overført betydning er det å være diplomatisk det samme som å være taktfull - en sentral egenskap i kommunikasjon mellom stater som ofte har motstridende interesser. Ordet kommer av at sendebud i eldre tider gjerne var utstyrt med et offisielt dokument, et ''diploma'', som identifiserte og introduserte dem.

Stigrp: prøver med en illustrasjon

2023-01-19T08:59:33Z

prøver med en illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Den norske ambassaden i London 2015.JPG\|Den norske ambassaden i London ligger ved Belgrave Square. Den tidligere ambassaden, i nr. 10 Palace Green, er i dag residens for den norske ambassadøren.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}
	'''[[Diplomati]]''' er en stats virksomhet for å fremme sine interesser på fredelig måte overfor andre stater, og overfor internasjonal organisasjoner som [[FN]]. I overført betydning er det å være diplomatisk det samme som å være taktfull - en sentral egenskap i kommunikasjon mellom stater som ofte har motstridende interesser. Ordet kommer av at sendebud i eldre tider gjerne var utstyrt med et offisielt dokument, et ''diploma'', som identifiserte og introduserte dem.		'''[[Diplomati]]''' er en stats virksomhet for å fremme sine interesser på fredelig måte overfor andre stater, og overfor internasjonal organisasjoner som [[FN]]. I overført betydning er det å være diplomatisk det samme som å være taktfull - en sentral egenskap i kommunikasjon mellom stater som ofte har motstridende interesser. Ordet kommer av at sendebud i eldre tider gjerne var utstyrt med et offisielt dokument, et ''diploma'', som identifiserte og introduserte dem.

Cnyborg: Ny side: '''Diplomati''' er en stats virksomhet for å fremme sine interesser på fredelig måte overfor andre stater, og overfor internasjonal organisasjoner som FN. I overført betydnin…

2023-01-18T13:59:08Z

Ny side: '''Diplomati''' er en stats virksomhet for å fremme sine interesser på fredelig måte overfor andre stater, og overfor internasjonal organisasjoner som FN. I overført betydnin…

Ny side

'''[[Diplomati]]''' er en stats virksomhet for å fremme sine interesser på fredelig måte overfor andre stater, og overfor internasjonal organisasjoner som [[FN]]. I overført betydning er det å være diplomatisk det samme som å være taktfull - en sentral egenskap i kommunikasjon mellom stater som ofte har motstridende interesser. Ordet kommer av at sendebud i eldre tider gjerne var utstyrt med et offisielt dokument, et ''diploma'', som identifiserte og introduserte dem.

== Organisering ==
Rangklassene i diplomatiet er [[ambassadør]], minister, ministerråd, ambassaderåd, ambassadesekretær og attaché. Nederst står [[chargé d'affaires]], som er akkreditert til utenriksministeren, ikke til statsoverhodet, og som ofte fungerer som stasjonssjef. Ambassadøren er akkreditert til statssjefen. Mindre land, som Norge, kan ikke ha ambassader i alle verdens land, og det er da vanlig å sideakkreditere til naboland. Titlene minister og ministerråd brukes ikke lenger i det norske diplomatiet, men har vært brukt tidligere.

Alle diplomater på et tjenestested - normalt en hovedstad - utgjør det lokale corps diplomatique. Etter gammel tradisjon regnes en av dem som doyen, og denne personen representerer hele diplomatkorpset når de har felles anliggende overfor vertsnasjonen - for eksempel omkring håndtering av diplomatisk immunitet eller beskyttelse av utenriksstasjoner. Normalt er det den av diplomatene i øverste rangklasse som har lengst ansiennitet som er doyen, men i enkelte katolske land er det alltid pavens utsending, nuntius, som har denne rollen.

Det er ingen plikt til å ta imot diplomater fra andre land, men det regnes som en uvennlig eller fiendtlig handling å nekte representasjon. Diplomatene har immunitet mot straffeforfølgelse, men kan erklæres som uønska i landet (''persona non grata'') dersom deres virke eller deres oppførsel ikke er akseptabel. Immuniteten kan også fravikes i visse tilfeller slik at strafferettslige forhold kan forfølges.

Det norske diplomatiet er underlagt [[Utenriksdepartementet]], og de som ønsker seg inn i tjenesten får utdanning gjennom aspirantkurset.

På 1600-tallet ble fransk det vanligste fellesspråket i diplomatiet. Før dette hadde man også brukt [[latin]] og spansk, samt andre språk. Fransk er fortsatt et synlig språk - blant annet i titlene som brukes - men engelsk har i praksis blitt det viktigste språket.

== Norsk diplomati ==
Det ble fra 1500-tallet vanlig å opprette fast representasjon i de europeiske stormaktene, mens man tidligere hadde hatt utsendinger med oppdrag av kortere varighet. I mindre land ble det vanlig med fast representasjon etter 1648, det vil si etter slutten på [[tredveårskrigen]]. Norge var på det tidspunkt en del av dobbeltmonarkiet [[Danmark-Norge]], og hadde ikke noe selvstendig diplomati.

Etter 1814 var det et felles svensk-norsk diplomati. Diplomatiet henger tett sammen med [[Konsulat|konsulatvesenet]], som var et viktig stridstema fram mot [[Unionsoppløsningen|unionsoppløsninga]] i 1905. Mens konsulatsaken ble stående i sentrum, ble det også reist spørsmål om hvordan fellesdiplomatiet fungerte og om det var en ordning som tjente Norge godt nok.

Da Norge ble selvstendig i 1905 var det å opprette diplomatiske forbindelser med andre nasjoner høyt prioritert. Dette ble meddelt til en rekke land av utenriksministeren den 28. oktober 1905, og den 3. november samme år ble de første norske chargé d'affaires sendt til [[London]], [[Berlin]], [[Paris]], [[St. Petersburg|Petrograd]] og [[Tokyo]]. Det ble også sendt en norsk minister til København. Den første utenlandske diplomat i tjeneste i Norge var den britiske ministeren, som ankom 3. november 1905.

== Se også ==

* [[Ambassader i Oslo]].

== Litteratur og kilder ==

* [https://snl.no/diplomati Diplomati] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Diplomati|nb}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Diplomati| ]]