Ditmar Meidell - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Ole Richter» til «Ole Richter»

2025-04-03T07:48:42Z

Teksterstatting – «Ole Richter» til «Ole Richter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:48
Linje 10:		Linje 10:
	Sammen med Gudbrand Andreas Berg, Jakob Thomas Rørdam og Claudius Schive etablerte Meidell i 1849 et satirisk-humoristisk ukeblad, kaldt ''Krydseren'', landets første i sitt slag. Bladet framsto raskt som en form for liberalt opposisjonsorgan som kommenterte aktuelle spørsmål i samtiden på en humoristisk måte, gjerne med et retorisk siktemål. Det var kritisk til både nasjonalromantikken, embetsstanden og Thrane-bevegelsen. Fra 1851 var Meidell eneredaktør, og var ansvarlig for en stadig større del av innholdet. Blant tekstene som kom på trykk i denne tiden var Meidells nidvise om [[Ole Bull]]s mislykkede koloniprosjekt i USA, ''Oleana'' (1852).		Sammen med Gudbrand Andreas Berg, Jakob Thomas Rørdam og Claudius Schive etablerte Meidell i 1849 et satirisk-humoristisk ukeblad, kaldt ''Krydseren'', landets første i sitt slag. Bladet framsto raskt som en form for liberalt opposisjonsorgan som kommenterte aktuelle spørsmål i samtiden på en humoristisk måte, gjerne med et retorisk siktemål. Det var kritisk til både nasjonalromantikken, embetsstanden og Thrane-bevegelsen. Fra 1851 var Meidell eneredaktør, og var ansvarlig for en stadig større del av innholdet. Blant tekstene som kom på trykk i denne tiden var Meidells nidvise om [[Ole Bull]]s mislykkede koloniprosjekt i USA, ''Oleana'' (1852).

	I 1855 gikk ''Krydseren'' over til å bli en dagsavis under navnet [[Aftenbladet]]. Meidell forble redaktør, den første tiden sammen med [[Børge Hjelm]], senere overtok [[Ole Richter]] som medredaktør (han hadde vært bidragsyter til bladet som student). Aftenbladet ble regnet som et viktig organ for den opposisjonen som senere skulle danne partiet [[Venstre]]. I 1859 gikk [[Bjørnstjerne Bjørnson]] inn som redaktør sammen med Meidell, og i denne perioden ble [[Ja, vi elsker dette landet\|«Ja, vi elsker»]] trykket i bladet. “En glad Gut” gikk som føljetong. Bjørnson trakk seg senere ut, i likhet med Richter, og Fabritius' trykkeri kjøpte seg inn i avisen. Mellom 1860 og 1879 satt Meidell som lønnet redaktør.		I 1855 gikk ''Krydseren'' over til å bli en dagsavis under navnet [[Aftenbladet]]. Meidell forble redaktør, den første tiden sammen med [[Børge Hjelm]], senere overtok [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] som medredaktør (han hadde vært bidragsyter til bladet som student). Aftenbladet ble regnet som et viktig organ for den opposisjonen som senere skulle danne partiet [[Venstre]]. I 1859 gikk [[Bjørnstjerne Bjørnson]] inn som redaktør sammen med Meidell, og i denne perioden ble [[Ja, vi elsker dette landet\|«Ja, vi elsker»]] trykket i bladet. “En glad Gut” gikk som føljetong. Bjørnson trakk seg senere ut, i likhet med Richter, og Fabritius' trykkeri kjøpte seg inn i avisen. Mellom 1860 og 1879 satt Meidell som lønnet redaktør.

	Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]] i Kristiania.		Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]] i Kristiania.

Cnyborg på 11. sep. 2023 kl. 11:30

2023-09-11T11:30:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2023 kl. 11:30
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Ditmar Meidell var sønn av oberstløytnant, tollinspektør [[Christopher Pritzier Meidell]] (1783–1851) og [[Laura Fogh (1793–1864)\|Laurentine (“Laura”) Christine Cathrine Fogh]] (1793–1864), og ble gift i 1868 med [[Thora Nicoline Mathilde Meidell (1843–1924)\|Thora Nicoline Mathilde Houge]] (1843–1924).		Ditmar Meidell var sønn av oberstløytnant, tollinspektør [[Christopher Pritzier Meidell]] (1783–1851) og [[Laura Fogh (1793–1864)\|Laurentine (“Laura”) Christine Cathrine Fogh]] (1793–1864), og ble gift i 1868 med [[Thora Nicoline Mathilde Meidell (1843–1924)\|Thora Nicoline Mathilde Houge]] (1843–1924). Paret fikk sju barn.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg: hbr, lenker

2023-09-11T11:28:25Z

hbr, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2023 kl. 11:28
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Ditmar Meidell var sønn av oberstløytnant, tollinspektør [[Christopher Pritzier Meidell]] (1783–1851) og Laurentine (“Laura”) Christine Cathrine Fogh (1793–1864), og ble gift i 1868 med Thora Nicoline Mathilde Houge (1843–1924).		Ditmar Meidell var sønn av oberstløytnant, tollinspektør [[Christopher Pritzier Meidell]] (1783–1851) og [[Laura Fogh (1793–1864)\|Laurentine (“Laura”) Christine Cathrine Fogh]] (1793–1864), og ble gift i 1868 med [[Thora Nicoline Mathilde Meidell (1843–1924)\|Thora Nicoline Mathilde Houge]] (1843–1924).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 28:		Linje 28:
	*''«Ditmar Meidell» (minneord). Morgenbladet 1900.07.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19000714_82_448_1}}.		*''«Ditmar Meidell» (minneord). Morgenbladet 1900.07.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19000714_82_448_1}}.
	*Steen, Gudrun. ''Ditmar Meidell''. Utg. Cammermeyer. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060505005}}.		*Steen, Gudrun. ''Ditmar Meidell''. Utg. Cammermeyer. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060505005}}.
			*{{Hbr1-1\|pf01052721007783\|Ditmar Meidell}}.

	{{DEFAULTSORT:Meidell,Ditmar}}		{{DEFAULTSORT:Meidell,Ditmar}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-06-06T08:44:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2023 kl. 08:44
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
			{{bm}}

Stigrp på 3. jun. 2023 kl. 17:40

2023-06-03T17:40:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2023 kl. 17:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ditmar Meidell portrett.jpg\|Tegnet portrett av Ditmar Meidell (ukjent kunstner).\|Hentet fra Steen (1944): ''Ditmar Meidell''.}}		{{thumb\|Ditmar Meidell portrett.jpg\|Tegnet portrett av Ditmar Meidell (ukjent kunstner).\|Hentet fra Steen (1944): ''Ditmar Meidell''.}}
	''[[Ditmar Meidell]]''' (født 24. januar 1826 i [[Bergen]], død 13. juli 1900 i [[Kristiania]]) var pressemann, redaktør for Norges første vittighetsblad, ''Krydseren'', 1849-1854, deretter for dagsavisen ''[[Aftenbladet]]'' til 1881, senere var han sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]].		'''[[Ditmar Meidell]]''' (født 24. januar 1826 i [[Bergen]], død 13. juli 1900 i [[Kristiania]]) var pressemann, redaktør for Norges første vittighetsblad, ''Krydseren'', 1849-1854, deretter for dagsavisen ''[[Aftenbladet]]'' til 1881, senere var han sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]].

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: setter inn portrett

2023-06-03T17:37:26Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2023 kl. 17:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ditmar Meidell]]''' (født 24. januar 1826 i [[Bergen]], død 13. juli 1900 i [[Kristiania]]) var pressemann, redaktør for Norges første vittighetsblad, ''Krydseren'', 1849-1854, deretter for dagsavisen ''[[Aftenbladet]]'' til 1881, senere var han sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]].		{{thumb\|Ditmar Meidell portrett.jpg\|Tegnet portrett av Ditmar Meidell (ukjent kunstner).\|Hentet fra Steen (1944): ''Ditmar Meidell''.}}
			''[[Ditmar Meidell]]''' (født 24. januar 1826 i [[Bergen]], død 13. juli 1900 i [[Kristiania]]) var pressemann, redaktør for Norges første vittighetsblad, ''Krydseren'', 1849-1854, deretter for dagsavisen ''[[Aftenbladet]]'' til 1881, senere var han sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]].

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-06-03T17:29:28Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2023 kl. 17:29
Linje 13:		Linje 13:
	Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]] i Kristiania.		Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]] i Kristiania.

	Politisk hadde avstanden til Meidells tidligere kolleger, som Bjørnstjerne Bjørnson, økt mot slutten av hundreåret, både i spørsmål som [[flaggsaken]] og i selve unionsspørsmålet. Meidell mente nemlig at unionen med Sverige burde opprettholdes. Dette bidro til at han selv og hans tekster ble nokså glemt i årene etter unionsoppløsningen, selv om han utga en del av tekstene i bokform på 1880-tallet. Datteren Gudrun Steen (~~1971~~-1954) ga ut en biografi om faren i 1944.		Politisk hadde avstanden til Meidells tidligere kolleger, som Bjørnstjerne Bjørnson, økt mot slutten av hundreåret, både i spørsmål som [[flaggsaken]] og i selve unionsspørsmålet. Meidell mente nemlig at unionen med Sverige burde opprettholdes. Dette bidro til at han selv og hans tekster ble nokså glemt i årene etter unionsoppløsningen, selv om han utga en del av tekstene i bokform på 1880-tallet. Datteren Gudrun Steen (1871-1954) ga ut en biografi om faren i 1944.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp på 3. jun. 2023 kl. 17:29

2023-06-03T17:29:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2023 kl. 17:29
Linje 13:		Linje 13:
	Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]] i Kristiania.		Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]] i Kristiania.

	Politisk hadde avstanden til Meidells tidligere kolleger, som Bjørnstjerne Bjørnson, økt mot slutten av hundreåret, både i spørsmål som [[flaggsaken]] og i selve unionsspørsmålet. Meidell mente nemlig at unionen med Sverige burde opprettholdes. Dette bidro til at han selv og hans tekster ble nokså glemt i årene etter unionsoppløsningen, selv om han utga en del av tekstene i bokform på 1880-tallet.		Politisk hadde avstanden til Meidells tidligere kolleger, som Bjørnstjerne Bjørnson, økt mot slutten av hundreåret, både i spørsmål som [[flaggsaken]] og i selve unionsspørsmålet. Meidell mente nemlig at unionen med Sverige burde opprettholdes. Dette bidro til at han selv og hans tekster ble nokså glemt i årene etter unionsoppløsningen, selv om han utga en del av tekstene i bokform på 1880-tallet. Datteren Gudrun Steen (1971-1954) ga ut en biografi om faren i 1944.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
Linje 26:		Linje 26:
	*[https://nbl.snl.no/Ditmar_Meidell John Willy Syvertsen: "Ditmar Meidell" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. juni 2023.]		*[https://nbl.snl.no/Ditmar_Meidell John Willy Syvertsen: "Ditmar Meidell" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. juni 2023.]
	*''«Ditmar Meidell» (minneord). Morgenbladet 1900.07.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19000714_82_448_1}}.		*''«Ditmar Meidell» (minneord). Morgenbladet 1900.07.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19000714_82_448_1}}.
			*Steen, Gudrun. ''Ditmar Meidell''. Utg. Cammermeyer. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060505005}}.

	{{DEFAULTSORT:Meidell,Ditmar}}		{{DEFAULTSORT:Meidell,Ditmar}}

Stigrp på 3. jun. 2023 kl. 16:43

2023-06-03T16:43:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2023 kl. 16:43
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Fødsler i 1826]]		[[Kategori:Fødsler i 1826]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1900]]		[[Kategori:Dødsfall i 1900]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-06-03T16:39:16Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2023 kl. 16:39
Linje 13:		Linje 13:
	Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]] i Kristiania.		Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]] i Kristiania.

	Politisk hadde avstanden til Meidells tidligere kolleger, som Bjørnstjerne Bjørnson, økt mot slutten av hundreåret, både i spørsmål som [[flaggsaken]] og i selve unionsspørsmålet. Meidell mente nemlig at unionen med Sverige burde opprettholdes. Dette bidro til at han selv og hans tekster ble nokså glemt i årene etter unionsoppløsningen.		Politisk hadde avstanden til Meidells tidligere kolleger, som Bjørnstjerne Bjørnson, økt mot slutten av hundreåret, både i spørsmål som [[flaggsaken]] og i selve unionsspørsmålet. Meidell mente nemlig at unionen med Sverige burde opprettholdes. Dette bidro til at han selv og hans tekster ble nokså glemt i årene etter unionsoppløsningen, selv om han utga en del av tekstene i bokform på 1880-tallet.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==