Doktordalen - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 12. jun. 2026 kl. 11:19

2026-06-12T11:19:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2026 kl. 11:19
Linje 9:		Linje 9:
	Tromsø skiklub la ned mye ressurser i utbyggingen av den nye hoppbakken i Doktordalen etter at klubben var etablert i 1897. Stifterne av Tromsø skiklub besto av 16 stiftere og besto av Tromsøs overklassemenn med navn som byfogd Gløersen, lagmann Thinn, sakfører [[John Schjelderup Giæver]], og næringslivsaktør [[Johan Rye Holmboe]], [[Markus Aagaard]] og [[Theodor Jebens]]. De andre var tre skolefolk, to leger samt urmaker [[Søren Friis]] og farmasøyt [[Fritz Zapffe]]. Formålet med foreningen var først og fremst å få medlemmene til å komme seg ut i naturen på ski.		Tromsø skiklub la ned mye ressurser i utbyggingen av den nye hoppbakken i Doktordalen etter at klubben var etablert i 1897. Stifterne av Tromsø skiklub besto av 16 stiftere og besto av Tromsøs overklassemenn med navn som byfogd Gløersen, lagmann Thinn, sakfører [[John Schjelderup Giæver]], og næringslivsaktør [[Johan Rye Holmboe]], [[Markus Aagaard]] og [[Theodor Jebens]]. De andre var tre skolefolk, to leger samt urmaker [[Søren Friis]] og farmasøyt [[Fritz Zapffe]]. Formålet med foreningen var først og fremst å få medlemmene til å komme seg ut i naturen på ski.

	Foreningen arrangerte treningsrenn og konkurranser, og blant annet hopprenn i Karl Østlendingbratta i Doktordalen. I en skildring fra barneår i Tromsø skriver Kristian L. Bøckman følgende om Karl Østlendingbratta~~, "~~ Karl Østlendingbratten var vår store stolthet som hoppbakke. Jeg trodde ikke noen hoppbakke i hele landet kunne være så høy og bratt. Da [[Olaf Thomassen]] hoppet stående 30 meter, mente vi gutter og hele byen med oss, at han kunne måle seg med de beste i landet. Så den nydannede skiklubben bekostet ham sendt til Kristiania for å delta i [[Holmenkollrennet]]. Stor var vår overraskelse og skuffelse da han havnet temmelig langt ned på premielisten".		Foreningen arrangerte treningsrenn og konkurranser, og blant annet hopprenn i Karl Østlendingbratta i Doktordalen. I en skildring fra barneår i Tromsø skriver Kristian L. Bøckman følgende om Karl Østlendingbratta:
			{{sitat\|Karl Østlendingbratten var vår store stolthet som hoppbakke. Jeg trodde ikke noen hoppbakke i hele landet kunne være så høy og bratt. Da [[Olaf Thomassen]] hoppet stående 30 meter, mente vi gutter og hele byen med oss, at han kunne måle seg med de beste i landet. Så den nydannede skiklubben bekostet ham sendt til Kristiania for å delta i [[Holmenkollrennet]]. Stor var vår overraskelse og skuffelse da han havnet temmelig langt ned på premielisten.}}

	~~"''Vi~~ hadde vårt store årlige hopprenn i Doktordalen i Karl ~~Østelendingbakken''~~ skriver Solveig Mack Hansen. ~~''Der~~ var det mange flinke hoppere som utmerket seg, men det ble jo ikke slike mengder som i Holmenkollen. Det var et liv uten like. Hele byen var på bena eller skiene.~~."''~~		{{sitat\|«Vi hadde vårt store årlige hopprenn i Doktordalen i Karl Østelendingbakken» skriver Solveig Mack Hansen. «Der var det mange flinke hoppere som utmerket seg, men det ble jo ikke slike mengder som i Holmenkollen. Det var et liv uten like. Hele byen var på bena eller skiene.»}}

	Bakken i Doktordalen ble ombygd og forbedret på 1920-tallet, og etter hvert fikk klubben frem mange gode hoppere. I 1930 hadde Tromsø skiklub fått ansvaret for å arrangere landsrennet. Rennet måtte utsettes til begynnelsen av april på grunn av mangel på snø, men da april kom, var det fortsatt nesten snøfritt på [[Tromsøya]]. Det fortelles at Doktordalsbakken måtte fylles med snø. Ved hjelp av hest og vogn, ble det tilkjørt anslagsvis 150 tonn snø. Det ble brukt en taubane for å transportere snøen, og bakken ble etter hvert i presentabel stand.		Bakken i Doktordalen ble ombygd og forbedret på 1920-tallet, og etter hvert fikk klubben frem mange gode hoppere. I 1930 hadde Tromsø skiklub fått ansvaret for å arrangere landsrennet. Rennet måtte utsettes til begynnelsen av april på grunn av mangel på snø, men da april kom, var det fortsatt nesten snøfritt på [[Tromsøya]]. Det fortelles at Doktordalsbakken måtte fylles med snø. Ved hjelp av hest og vogn, ble det tilkjørt anslagsvis 150 tonn snø. Det ble brukt en taubane for å transportere snøen, og bakken ble etter hvert i presentabel stand.

Aslak Kittelsen: /* Kilder */

2026-06-10T11:27:00Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 11:27
Linje 19:		Linje 19:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	* ~~Luftige~~ svev i ~~Doktordalen~~, Gro Agnethe Stokke, Digitalt museum		* «Luftige svev i Doktordalen», Gro Agnethe Stokke, [https://digitaltmuseum.no/021085826857/luftige-svev-i-doktordalen Digitalt museum].

	* ~~Tromsøminner~~, nr 3 1983, ~~Barneår~~ av Kristian L. Bøckman utgitt av Tromsø bymuseum		* ''Tromsø-minner'', nr 3 1983, «Barneår» av Kristian L. Bøckman, utgitt av Tromsø bymuseum.

	* Thomassen, Tor Oskar. ''Skiidretten i Alta gjennom hundre år''. Utg. Høgskolen i Finnmark, Avdeling for pedagogiske og humanistiske fag. Alta. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030706096}}.		* Thomassen, Tor Oskar. ''Skiidretten i Alta gjennom hundre år''. Utg. Høgskolen i Finnmark, Avdeling for pedagogiske og humanistiske fag. Alta. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030706096}}.

Aslak Kittelsen på 10. jun. 2026 kl. 11:19

2026-06-10T11:19:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Doktordalen (1).jpg\|alt=Hoppbakke i Doktordalen ~~\|miniatyr~~\|Hopprenn i Doktordalen, Tromsø]]		{{thumb\|Doktordalen (1).jpg\|alt=Hoppbakke i Doktordalen\|Hopprenn i Doktordalen, Tromsø.}}
	~~[[Fil:~~PEM-TOI-00010 Hoppbakke i Tromsø, Doktordalen .jpg\|alt=Doktordalen ~~\|miniatyr~~\|Hoppbakken i ~~Doktoralen ]]~~		{{thumb\|PEM-TOI-00010 Hoppbakke i Tromsø, Doktordalen .jpg\|alt=Doktordalen\|Hoppbakken i Doktordalen.}}


	'''[[Doktordalen]]''' var en hoppbakke i Tromsø. [[Tromsø skiklub]] ble stiftet den 23. mars 1897, og deres første hoppbakke var «Næsvoldbakken» som var anlagt for det som ble kalt for «sprøytehopp», men i 1899 ble større bakke leid ved Doktordalen.		'''[[Doktordalen]]''' var en hoppbakke i Tromsø. [[Tromsø skiklub]] ble stiftet den 23. mars 1897, og deres første hoppbakke var «Næsvoldbakken» som var anlagt for det som ble kalt for «sprøytehopp», men i 1899 ble større bakke leid ved Doktordalen.

Linje 17:		Linje 15:
	Bakken i Doktordalen ble ombygd og forbedret på 1920-tallet, og etter hvert fikk klubben frem mange gode hoppere. I 1930 hadde Tromsø skiklub fått ansvaret for å arrangere landsrennet. Rennet måtte utsettes til begynnelsen av april på grunn av mangel på snø, men da april kom, var det fortsatt nesten snøfritt på [[Tromsøya]]. Det fortelles at Doktordalsbakken måtte fylles med snø. Ved hjelp av hest og vogn, ble det tilkjørt anslagsvis 150 tonn snø. Det ble brukt en taubane for å transportere snøen, og bakken ble etter hvert i presentabel stand.		Bakken i Doktordalen ble ombygd og forbedret på 1920-tallet, og etter hvert fikk klubben frem mange gode hoppere. I 1930 hadde Tromsø skiklub fått ansvaret for å arrangere landsrennet. Rennet måtte utsettes til begynnelsen av april på grunn av mangel på snø, men da april kom, var det fortsatt nesten snøfritt på [[Tromsøya]]. Det fortelles at Doktordalsbakken måtte fylles med snø. Ved hjelp av hest og vogn, ble det tilkjørt anslagsvis 150 tonn snø. Det ble brukt en taubane for å transportere snøen, og bakken ble etter hvert i presentabel stand.

	Rekorden i Doktordalen er satt av [[Jan Eirik Johnsen]] fra Tromsø skiklub, han hoppet 72,5 meter, denne rekorden vil bli stående for all framtid, da hoppbakken i Doktordalen er avviklet. Mellom 1987 og 1994 ble det gjennom en enorm dugnadsinnsats i Tromsø skiklub satset på et nytt hoppsenter i [[Grønnåsen (Tromsø)\|Grønnåsen]].		Rekorden i Doktordalen er satt av [[Jan Eirik Johnsen]] fra Tromsø skiklub, han hoppet 72,5 meter, denne rekorden vil bli stående for all framtid, da hoppbakken i Doktordalen er avviklet. Mellom 1987 og 1994 ble det gjennom en enorm dugnadsinnsats i Tromsø skiklub satset på et nytt hoppsenter i [[Grønnåsen (Tromsø)\|Grønnåsen]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 37:		Linje 35:
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Hoppbakker]]		[[Kategori:Hoppbakker]]
			[[Kategori:Etableringer i 1899]]

Aslak Kittelsen på 10. jun. 2026 kl. 11:13

2026-06-10T11:13:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 11:13
Linje 25:		Linje 25:
	* Tromsøminner, nr 3 1983, Barneår av Kristian L. Bøckman utgitt av Tromsø bymuseum		* Tromsøminner, nr 3 1983, Barneår av Kristian L. Bøckman utgitt av Tromsø bymuseum

	* Skiidretten i Alta gjennom ~~10 000~~ år ~~2003,~~ Høgskolen i Finnmark		* Thomassen, Tor Oskar. ''Skiidretten i Alta gjennom hundre år''. Utg. Høgskolen i Finnmark, Avdeling for pedagogiske og humanistiske fag. Alta. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030706096}}.

	* Norske skiløpere, skihistorisk oppslagsverk i 5 bind, Namdal og Nord-Norge		* ''Norske skiløpere'', skihistorisk oppslagsverk i 5 bind: ''Namdal og Nord-Norge''. Utg. Skiforlaget - Erling Ranheim. Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014033106040}}.

	* Gull, Sølv og begeistring, Jonny Hansen		* Gull, Sølv og begeistring, Jonny Hansen

	* Tromsø bys historie bind 2, N. A Ytreberg		* ''Tromsø bys historie'' bind 2, N. A Ytreberg. Utg. Peder Norbye. Tromsø. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041101098}}.

	* Tromsø gjennom 10 000 år, ~~ishavsfolk~~, arbeidsfolk og fintfolk ~~bind 3~~		* ''Tromsø gjennom 10 000 år'', bind 3: ''Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk : 1900-1945''. Utg. Tromsø kommune. Tromsø. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008021200030}}.

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Hoppbakker]]		[[Kategori:Hoppbakker]]

Aslak Kittelsen på 10. jun. 2026 kl. 11:07

2026-06-10T11:07:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 11:07
Linje 3:		Linje 3:


	'''[[Doktordalen]]'''. [[Tromsø skiklub]] ble stiftet den 23.3.1897, og deres første hoppbakke var «Næsvoldbakken» som var anlagt for det som ble kalt for «sprøytehopp», men i 1899 ble større bakke leid ved Doktordalen.		'''[[Doktordalen]]''' var en hoppbakke i Tromsø. [[Tromsø skiklub]] ble stiftet den 23. mars 1897, og deres første hoppbakke var «Næsvoldbakken» som var anlagt for det som ble kalt for «sprøytehopp», men i 1899 ble større bakke leid ved Doktordalen.

	== Stedsnavnet Doktordalen ==		== Stedsnavnet Doktordalen ==
	Stedsnavnet Doktordalen har navnet sitt etter distriktslege [[Christian Heinrich Nissen]], som ble funnet død i området den 9. mars ~~i 1866~~. Doktor Nissen var født i Wilster i Holstein i 1802, og hadde både norsk legeeksamen og veterinæreksamen fra København. Doktor Nissen eide landstedet [[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]], der han dyrket opp store myrer. Landstedet hans var oppkalt etter hans datter Charlotte. Tidligere ble Doktordalen omtalt som ~~Karl~~ Østlending-bratta.		Stedsnavnet Doktordalen har navnet sitt etter distriktslege [[Christian Heinrich Nissen]], som ble funnet død i området den 9. mars 1866. Doktor Nissen var født i Wilster i [[Holstein]] i 1802, og hadde både norsk legeeksamen og veterinæreksamen fra [[København]]. Doktor Nissen eide landstedet [[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]], der han dyrket opp store myrer. Landstedet hans var oppkalt etter hans datter Charlotte. Tidligere ble Doktordalen omtalt som Karl Østlending-bratta.

	== Hoppbakken ==		== Hoppbakken ==

Groasto: lagt inn foto fra Dokordalen

2026-06-10T07:19:02Z

lagt inn foto fra Dokordalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Doktordalen (1).jpg\|alt=Hoppbakke i Doktordalen \|miniatyr\|Hopprenn i Doktordalen, Tromsø]]		[[Fil:Doktordalen (1).jpg\|alt=Hoppbakke i Doktordalen \|miniatyr\|Hopprenn i Doktordalen, Tromsø]]
			[[Fil:PEM-TOI-00010 Hoppbakke i Tromsø, Doktordalen .jpg\|alt=Doktordalen \|miniatyr\|Hoppbakken i Doktoralen ]]

Groasto på 9. jun. 2026 kl. 05:31

2026-06-09T05:31:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2026 kl. 05:31
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Doktordalen]]'''. [[Tromsø skiklub]] ble stiftet den 23.3.1897, og deres første hoppbakke var «Næsvoldbakken» som var anlagt for det som ble kalt for «sprøytehopp», men i 1899 ble større bakke leid ved Doktordalen.		'''[[Doktordalen]]'''. [[Tromsø skiklub]] ble stiftet den 23.3.1897, og deres første hoppbakke var «Næsvoldbakken» som var anlagt for det som ble kalt for «sprøytehopp», men i 1899 ble større bakke leid ved Doktordalen.

	~~'''~~Stedsnavnet Doktordalen~~'''~~		== Stedsnavnet Doktordalen ==

	Stedsnavnet Doktordalen har navnet sitt etter distriktslege [[Christian Heinrich Nissen]], som ble funnet død i området den 9. mars i 1866. Doktor Nissen var født i Wilster i Holstein i 1802, og hadde både norsk legeeksamen og veterinæreksamen fra København. Doktor Nissen eide landstedet [[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]], der han dyrket opp store myrer. Landstedet hans var oppkalt etter hans datter Charlotte. Tidligere ble Doktordalen omtalt som Karl Østlending-bratta.		Stedsnavnet Doktordalen har navnet sitt etter distriktslege [[Christian Heinrich Nissen]], som ble funnet død i området den 9. mars i 1866. Doktor Nissen var født i Wilster i Holstein i 1802, og hadde både norsk legeeksamen og veterinæreksamen fra København. Doktor Nissen eide landstedet [[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]], der han dyrket opp store myrer. Landstedet hans var oppkalt etter hans datter Charlotte. Tidligere ble Doktordalen omtalt som Karl Østlending-bratta.

	~~'''~~Hoppbakken~~'''~~		== Hoppbakken ==

	Tromsø skiklub la ned mye ressurser i utbyggingen av den nye hoppbakken i Doktordalen etter at klubben var etablert i 1897. Stifterne av Tromsø skiklub besto av 16 stiftere og besto av Tromsøs overklassemenn med navn som byfogd Gløersen, lagmann Thinn, sakfører [[John Schjelderup Giæver]], og næringslivsaktør [[Johan Rye Holmboe]], [[Markus Aagaard]] og [[Theodor Jebens]]. De andre var tre skolefolk, to leger samt urmaker [[Søren Friis]] og farmasøyt [[Fritz Zapffe]]. Formålet med foreningen var først og fremst å få medlemmene til å komme seg ut i naturen på ski.		Tromsø skiklub la ned mye ressurser i utbyggingen av den nye hoppbakken i Doktordalen etter at klubben var etablert i 1897. Stifterne av Tromsø skiklub besto av 16 stiftere og besto av Tromsøs overklassemenn med navn som byfogd Gløersen, lagmann Thinn, sakfører [[John Schjelderup Giæver]], og næringslivsaktør [[Johan Rye Holmboe]], [[Markus Aagaard]] og [[Theodor Jebens]]. De andre var tre skolefolk, to leger samt urmaker [[Søren Friis]] og farmasøyt [[Fritz Zapffe]]. Formålet med foreningen var først og fremst å få medlemmene til å komme seg ut i naturen på ski.

Groasto: /* Kilder */

2026-06-05T06:34:03Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2026 kl. 06:34
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	* Luftige svev i Doktordalen, Gro Agnethe Stokke, Digitalt museum		* Luftige svev i Doktordalen, Gro Agnethe Stokke, Digitalt museum

	* Tromsøminner, nr 3 1983, Barneår av Kristian L. Bøckman utgitt av Tromsø bymuseum		* Tromsøminner, nr 3 1983, Barneår av Kristian L. Bøckman utgitt av Tromsø bymuseum

Siri Iversen: Husk alltid å begynne med tittelen som skal ha fet skrift og lenke. Har langt på lenker og kategorier

2025-11-21T10:05:02Z

Husk alltid å begynne med tittelen som skal ha fet skrift og lenke. Har langt på lenker og kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2025 kl. 10:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Doktordalen (1).jpg\|alt=Hoppbakke i Doktordalen \|miniatyr\|Hopprenn i Doktordalen, Tromsø]]		[[Fil:Doktordalen (1).jpg\|alt=Hoppbakke i Doktordalen \|miniatyr\|Hopprenn i Doktordalen, Tromsø]]
	~~'''Luftige svev i Doktordalen'''~~

	Tromsø skiklub ble stiftet den 23.3.1897, og deres første hoppbakke var «Næsvoldbakken» som var anlagt for det som ble kalt for «sprøytehopp», men i 1899 ble større bakke leid ved Doktordalen.
			'''[[Doktordalen]]'''. [[Tromsø skiklub]] ble stiftet den 23.3.1897, og deres første hoppbakke var «Næsvoldbakken» som var anlagt for det som ble kalt for «sprøytehopp», men i 1899 ble større bakke leid ved Doktordalen.

	'''Stedsnavnet Doktordalen'''		'''Stedsnavnet Doktordalen'''

	Stedsnavnet Doktordalen har navnet sitt etter distriktslege Christian Heinrich ~~Nissen~~, som ble funnet død i området den 9. mars i 1866. Doktor Nissen var født i Wilster i Holstein i 1802, og hadde både norsk legeeksamen og veterinæreksamen fra København. Doktor Nissen eide landstedet Charlottenlund, der han dyrket opp store myrer. Landstedet hans var oppkalt etter hans datter Charlotte. Tidligere ble ~~Doktordalen~~ omtalt som Karl Østlending-bratta.		Stedsnavnet Doktordalen har navnet sitt etter distriktslege [[Christian Heinrich Nissen]], som ble funnet død i området den 9. mars i 1866. Doktor Nissen var født i Wilster i Holstein i 1802, og hadde både norsk legeeksamen og veterinæreksamen fra København. Doktor Nissen eide landstedet [[Charlottenlund (Tromsø)\|Charlottenlund]], der han dyrket opp store myrer. Landstedet hans var oppkalt etter hans datter Charlotte. Tidligere ble Doktordalen omtalt som Karl Østlending-bratta.

	'''Hoppbakken'''		'''Hoppbakken'''

	Tromsø skiklub la ned mye ressurser i utbyggingen av den nye hoppbakken i Doktordalen etter at klubben var etablert i 1897. Stifterne av Tromsø skiklub besto av 16 stiftere og besto av Tromsøs overklassemenn med navn som byfogd Gløersen, lagmann Thinn, sakfører John ~~Schjelderurp~~ Giæver, og næringslivsaktør Johan Rye Holmboe, Markus Aagaard og Theodor Jebens. De andre var tre skolefolk, to leger samt urmaker Søren Friis og farmasøyt Fritz Zapffe. Formålet med foreningen var først og fremst å få medlemmene til å komme seg ut i naturen på ski.		Tromsø skiklub la ned mye ressurser i utbyggingen av den nye hoppbakken i Doktordalen etter at klubben var etablert i 1897. Stifterne av Tromsø skiklub besto av 16 stiftere og besto av Tromsøs overklassemenn med navn som byfogd Gløersen, lagmann Thinn, sakfører [[John Schjelderup Giæver]], og næringslivsaktør [[Johan Rye Holmboe]], [[Markus Aagaard]] og [[Theodor Jebens]]. De andre var tre skolefolk, to leger samt urmaker [[Søren Friis]] og farmasøyt [[Fritz Zapffe]]. Formålet med foreningen var først og fremst å få medlemmene til å komme seg ut i naturen på ski.

	Foreningen arrangerte treningsrenn og konkurranser, og blant annet hopprenn i Karl Østlendingbratta i Doktordalen. I en skildring fra barneår i Tromsø skriver Kristian L Bøckman følgende om Karl Østlendingbratta, " Karl Østlendingbratten var vår store stolthet som hoppbakke. Jeg trodde ikke noen hoppbakke i hele landet kunne være så høy og bratt. Da Olaf Thomassen hoppet stående 30 meter, mente vi gutter og hele byen med oss, at han kunne måle seg med de beste i landet. Så den nydannede skiklubben bekostet ham sendt til Kristiania for å delta i Holmenkollrennet. Stor var vår overraskelse og skuffelse da han havnet temmelig langt ned på premielisten"		Foreningen arrangerte treningsrenn og konkurranser, og blant annet hopprenn i Karl Østlendingbratta i Doktordalen. I en skildring fra barneår i Tromsø skriver Kristian L. Bøckman følgende om Karl Østlendingbratta, " Karl Østlendingbratten var vår store stolthet som hoppbakke. Jeg trodde ikke noen hoppbakke i hele landet kunne være så høy og bratt. Da [[Olaf Thomassen]] hoppet stående 30 meter, mente vi gutter og hele byen med oss, at han kunne måle seg med de beste i landet. Så den nydannede skiklubben bekostet ham sendt til Kristiania for å delta i [[Holmenkollrennet]]. Stor var vår overraskelse og skuffelse da han havnet temmelig langt ned på premielisten".

	"''Vi hadde vårt store årlige hopprenn i Doktordalen i Karl Østelendingbakken'' skriver Solveig Mack Hansen. ''Der var det mange flinke hoppere som utmerket seg, men det ble jo ikke slike mengder som i Holmenkollen. Det var et liv uten like. Hele byen var på bena eller skiene.."''		"''Vi hadde vårt store årlige hopprenn i Doktordalen i Karl Østelendingbakken'' skriver Solveig Mack Hansen. ''Der var det mange flinke hoppere som utmerket seg, men det ble jo ikke slike mengder som i Holmenkollen. Det var et liv uten like. Hele byen var på bena eller skiene.."''

	Bakken i Doktordalen ble ombygd og forbedret på 1920 tallet, og etter hvert fikk klubben frem mange gode hoppere. I 1930 hadde Tromsø skiklub fått ansvaret for å arrangere landsrennet. Rennet måtte utsettes til begynnelsen av april på grunn av mangel på snø, men da april kom, var det fortsatt nesten snøfritt på Tromsøya. Det fortelles at Doktordalsbakken måtte fylles med snø. Ved hjelp av hest og vogn, ble det tilkjørt anslagsvis 150 tonn snø. Det ble brukt en taubane for å transportere snøen, og bakken ble etter hvert i presentabel stand.		Bakken i Doktordalen ble ombygd og forbedret på 1920-tallet, og etter hvert fikk klubben frem mange gode hoppere. I 1930 hadde Tromsø skiklub fått ansvaret for å arrangere landsrennet. Rennet måtte utsettes til begynnelsen av april på grunn av mangel på snø, men da april kom, var det fortsatt nesten snøfritt på [[Tromsøya]]. Det fortelles at Doktordalsbakken måtte fylles med snø. Ved hjelp av hest og vogn, ble det tilkjørt anslagsvis 150 tonn snø. Det ble brukt en taubane for å transportere snøen, og bakken ble etter hvert i presentabel stand.

	Rekorden i Doktordalen er satt av Jan Eirik Johnsen fra Tromsø skiklub, han hoppet 72,5 meter, denne rekorden vil bli stående for all framtid, da hoppbakken i Doktordalen er avviklet. ~~Mellom~~ 1987 og 1994 ble det gjennom en enorm dugnadsinnsats i Tromsø skiklub satset på et nytt hoppsenter i Grønnåsen.		Rekorden i Doktordalen er satt av [[Jan Eirik Johnsen]] fra Tromsø skiklub, han hoppet 72,5 meter, denne rekorden vil bli stående for all framtid, da hoppbakken i Doktordalen er avviklet. Mellom 1987 og 1994 ble det gjennom en enorm dugnadsinnsats i Tromsø skiklub satset på et nytt hoppsenter i [[Grønnåsen (Tromsø)\|Grønnåsen]].

			== Kilder ==

	~~'''Kilder'''~~		* Luftige svev i Doktordalen, Gro Agnethe Stokke, Digitalt museum

	~~Luftige svev i Doktordalen~~, ~~Gro Agnethe Stokke~~, ~~Digitalt museum~~		* Tromsøminner, nr 3 1983, Barneår av Kristian L. Bøckman utgitt av Tromsø bymuseum

	~~Tromsøminner~~, ~~nr 3 1983, Barneår av Kristian L. Bøckman utgitt av Tromsø bymuseum~~		* Skiidretten i Alta gjennom 10 000 år 2003, Høgskolen i Finnmark

	~~Skiidretten~~ i ~~Alta gjennom 10 000 år 2003~~, ~~Høgskolen i Finnmark~~		* Norske skiløpere, skihistorisk oppslagsverk i 5 bind, Namdal og Nord-Norge

	~~Norske skiløpere~~, ~~skihistorisk oppslagsverk i 5 bind~~, ~~Namdal og Nord-Norge~~		* Gull, Sølv og begeistring, Jonny Hansen

	~~Gull~~, ~~Sølv og begeistring, Jonny Hansen~~		* Tromsø bys historie bind 2, N. A Ytreberg

	Tromsø ~~bys historie~~ bind ~~2, N. A Ytreberg~~		* Tromsø gjennom 10 000 år, ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk bind 3

	Tromsø ~~gjennom 10 000 år, ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk bind 3~~		[[Kategori:Tromsø kommune]]
			[[Kategori:Hoppbakker]]

Groasto: lagt inn et bilde

2025-11-21T09:02:18Z

lagt inn et bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2025 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Doktordalen (1).jpg\|alt=Hoppbakke i Doktordalen \|miniatyr\|Hopprenn i Doktordalen, Tromsø]]
	'''Luftige svev i Doktordalen'''		'''Luftige svev i Doktordalen'''