Dominikanerordenen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 26. nov. 2024 kl. 16:42

2024-11-26T16:42:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 16:42
Linje 6:		Linje 6:
	Ordenen ble grunnlagt av St. Dominikus på begynnelsen av [[1200-tallet]], med første pavelige godkjenning i [[1216]]. Dominikus hadde selv besøkt Norden, og man begynte tidlig å reise nordover for å grunnlegge klosteret; allerede i [[1221]] kom et kloster i Lund i dagens Sverige. Det første i Norge var [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] i [[Oslo]] fra [[1239]], og deretter fulgte [[Bergen]] mellom [[1243]] og [[1246]] og noe senere [[Hamar]]. Deres viktigste virke i Norden i [[middelalderen]] var i Finland, der de drev misjonsarbeid i nord - dette arbeidet førte dem antagelig også til norskegrensa der det ble drevet misjonsvirksomhet overfor [[samer]].		Ordenen ble grunnlagt av St. Dominikus på begynnelsen av [[1200-tallet]], med første pavelige godkjenning i [[1216]]. Dominikus hadde selv besøkt Norden, og man begynte tidlig å reise nordover for å grunnlegge klosteret; allerede i [[1221]] kom et kloster i Lund i dagens Sverige. Det første i Norge var [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] i [[Oslo]] fra [[1239]], og deretter fulgte [[Bergen]] mellom [[1243]] og [[1246]] og noe senere [[Hamar]]. Deres viktigste virke i Norden i [[middelalderen]] var i Finland, der de drev misjonsarbeid i nord - dette arbeidet førte dem antagelig også til norskegrensa der det ble drevet misjonsvirksomhet overfor [[samer]].

	Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klostrene oppløst, og alle munke- og nonneordener ble forbudt. Det gikk noe tid før klostrene faktisk ble nedlagt, men i løpet av få år var dominikanernes virke i Norge avbrutt. Et forsøk på å drive katolsk misjon i Skandinavia i [[1623]], der dominikaneren Nikolaus Jansens var sentral, mislyktes. Munkene klarte å flykte, men to som hadde skjult dem i Malmø ble henrettet. Som følge av dette ble forbudet mot munkeordener innskjerpet i [[1624]] ved at det ble ilagt dødsstraff for munker, [[jesuittordenen\|jesuitter]], ~~sekularprester~~ og andre katolske geistlige som ble påtruffet i riket. Det kom allikevel et nytt forsøk, da den katolske presten [[Hans Mortenssønn Rygh]] reiste til [[Larvik]] sammen med dominikaneren [[Ambrosius van den Baeze]] i [[1637]]. Ambrosius forlot Norge allerede etter seks uker, mens Rygh holdt ut til [[1641]].		Ved [[reformasjonen]] i [[1537]] ble klostrene oppløst, og alle munke- og nonneordener ble forbudt. Det gikk noe tid før klostrene faktisk ble nedlagt, men i løpet av få år var dominikanernes virke i Norge avbrutt. Et forsøk på å drive katolsk misjon i Skandinavia i [[1623]], der dominikaneren Nikolaus Jansens var sentral, mislyktes. Munkene klarte å flykte, men to som hadde skjult dem i Malmø ble henrettet. Som følge av dette ble forbudet mot munkeordener innskjerpet i [[1624]] ved at det ble ilagt dødsstraff for munker, [[jesuittordenen\|jesuitter]], [[sekularprest]]er og andre katolske geistlige som ble påtruffet i riket. Det kom allikevel et nytt forsøk, da den katolske presten [[Hans Mortenssønn Rygh]] reiste til [[Larvik]] sammen med dominikaneren [[Ambrosius van den Baeze]] i [[1637]]. Ambrosius forlot Norge allerede etter seks uker, mens Rygh holdt ut til [[1641]].

	Da [[dissenterloven]] av [[1845]] åpnet for katolsk virke i Norge var det fortsatt en viktig begrensning: Munker og jesuitter var ikke velkomne i riket. Jesuittene måtte vente helt til [[1956]] før loven ble endelig opphevet, men forbudet mot munke- og nonneordener ble fjernet i [[1897]]. Biskop [[Johannes Baptist Fallize]], som ble apostolisk prefekt i Oslo i [[1887]], var medlem av dominikanernes tredje orden (legdominikanerne), og derfor opptatt av å få ordenen til Norge. I [[1890]] besøkte dominikaneren Dominicus Scheer Norge og holdt foredrag. Forbudet sto da ved lag, men for en enkeltperson var det liten fare for at det ville bli håndhevet. Men for å få til en klostergrunnleggelse måtte [[Grunnloven]] endres, og Fallize ser ut til å ha lagt press på politikere for å få til dette.		Da [[dissenterloven]] av [[1845]] åpnet for katolsk virke i Norge var det fortsatt en viktig begrensning: Munker og jesuitter var ikke velkomne i riket. Jesuittene måtte vente helt til [[1956]] før loven ble endelig opphevet, men forbudet mot munke- og nonneordener ble fjernet i [[1897]]. Biskop [[Johannes Baptist Fallize]], som ble apostolisk prefekt i Oslo i [[1887]], var medlem av dominikanernes tredje orden (legdominikanerne), og derfor opptatt av å få ordenen til Norge. I [[1890]] besøkte dominikaneren Dominicus Scheer Norge og holdt foredrag. Forbudet sto da ved lag, men for en enkeltperson var det liten fare for at det ville bli håndhevet. Men for å få til en klostergrunnleggelse måtte [[Grunnloven]] endres, og Fallize ser ut til å ha lagt press på politikere for å få til dette.

PaulVIF: /* Dominikanernes aktivitet pr. 2019 */

2019-09-02T12:37:27Z

Dominikanernes aktivitet pr. 2019

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 12:37
Linje 16:		Linje 16:
	Dominikanerne har pr. 2019 kommuniteter flere steder i Norge. I tillegg deltar mange aktivt i menighetene de bor i, og prester tilknyttet ordenen er til tider sogneprester i katolske menigheter.		Dominikanerne har pr. 2019 kommuniteter flere steder i Norge. I tillegg deltar mange aktivt i menighetene de bor i, og prester tilknyttet ordenen er til tider sogneprester i katolske menigheter.

	* [[St. Dominikus kloster]], [[Neuberggata]] 15 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Mannlig kloster med [[St. Dominikus kirke]]~~, grunnlagt [[1921]]~~.		* [[St. Dominikus kloster]], [[Neuberggata]] 15 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Mannlig kloster grunnlagt [[1921]] med [[St. Dominikus kirke]] fra 1927.
	* [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Sta. Katarinahjemmet]], [[Gjørstads gate]] 9 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1928]]		* [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Sta. Katarinahjemmet]], [[Gjørstads gate]] 9 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1928]]
	* [[Lunden kloster]], [[Øvre Lunden (Oslo)\|Øvre Lunden]] 5 på [[Linderud (strøk)\|Linderud]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1951]]		* [[Lunden kloster]], [[Øvre Lunden (Oslo)\|Øvre Lunden]] 5 på [[Linderud (strøk)\|Linderud]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1951]]

PaulVIF: /* Dominikanernes aktivitet pr. 2019 */

2019-09-02T12:35:07Z

Dominikanernes aktivitet pr. 2019

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 12:35
Linje 21:		Linje 21:
	* [[Mariaklosteret]], [[Alkeveien (Bodø)\|Alkeveien]] 7 i [[Bodø]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1953]]		* [[Mariaklosteret]], [[Alkeveien (Bodø)\|Alkeveien]] 7 i [[Bodø]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1953]]

	I tillegg finnes den tredje orden, legdominikanerne, med St. Dominikus fraternitet med hovedvekt på Oslo-området.		I tillegg finnes den tredje orden, legdominikanerne, med rundt 20 medlemmer og med St. Dominikus fraternitet med hovedvekt på Oslo-området.

	==Gallery==		==Gallery==

PaulVIF på 1. sep. 2019 kl. 17:56

2019-09-01T17:56:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2019 kl. 17:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Minneparken Olavsklosteret1.JPG\|Olavsklosteret i Oslo fra 1239 var det første dominikanerklosteret i Norge.\|Helge Høifødt (2007)}}		{{thumb\|Minneparken Olavsklosteret1.JPG\|Olavsklosteret i Oslo fra 1239 var det første dominikanerklosteret i Norge.\|Helge Høifødt (2007)}}
	'''[[Dominikanerordenen]]''' (''Ordo fratrum Praedicatorum'', «prekebrødreordenen», forkortet '''O.P.''') er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] [[Religiøs orden\|orden]] med både mannlig og kvinnelig gren. Det er en [[kloster]]orden, men både den mannlige og den ene av de kvinnelige grenene virker aktivt også utenfor sine klostre. Den andre kvinnelige grenen er kontemplativ, og lever hovedsakelig innesluttet i klostrene.		'''[[Dominikanerordenen]]''' (''Ordo fratrum Praedicatorum'', «prekebrødreordenen», forkortet '''O.P.''') er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] [[Religiøs orden\|orden]] med både mannlig og kvinnelig gren. Det er en [[kloster]]orden, men både den mannlige og den ene av de kvinnelige grenene virker aktivt også utenfor sine klostre. Den andre kvinnelige grenen er kontemplativ, og lever hovedsakelig innesluttet i klostrene.

			Dominikanerordenens motto er «contemplata aliis tradere», som betyrr å bringe videre til andre frukten av ens bønn og fordypning. De lever et liv i fellesskap, liturgi, studier og forkynnelse.

	Ordenen ble grunnlagt av St. Dominikus på begynnelsen av [[1200-tallet]], med første pavelige godkjenning i [[1216]]. Dominikus hadde selv besøkt Norden, og man begynte tidlig å reise nordover for å grunnlegge klosteret; allerede i [[1221]] kom et kloster i Lund i dagens Sverige. Det første i Norge var [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] i [[Oslo]] fra [[1239]], og deretter fulgte [[Bergen]] mellom [[1243]] og [[1246]] og noe senere [[Hamar]]. Deres viktigste virke i Norden i [[middelalderen]] var i Finland, der de drev misjonsarbeid i nord - dette arbeidet førte dem antagelig også til norskegrensa der det ble drevet misjonsvirksomhet overfor [[samer]].		Ordenen ble grunnlagt av St. Dominikus på begynnelsen av [[1200-tallet]], med første pavelige godkjenning i [[1216]]. Dominikus hadde selv besøkt Norden, og man begynte tidlig å reise nordover for å grunnlegge klosteret; allerede i [[1221]] kom et kloster i Lund i dagens Sverige. Det første i Norge var [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] i [[Oslo]] fra [[1239]], og deretter fulgte [[Bergen]] mellom [[1243]] og [[1246]] og noe senere [[Hamar]]. Deres viktigste virke i Norden i [[middelalderen]] var i Finland, der de drev misjonsarbeid i nord - dette arbeidet førte dem antagelig også til norskegrensa der det ble drevet misjonsvirksomhet overfor [[samer]].

PaulVIF: /* Dominikanernes aktivitet pr. 2019 */

2019-09-01T10:50:06Z

Dominikanernes aktivitet pr. 2019

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2019 kl. 10:50
Linje 15:		Linje 15:

	* [[St. Dominikus kloster]], [[Neuberggata]] 15 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Mannlig kloster med [[St. Dominikus kirke]], grunnlagt [[1921]].		* [[St. Dominikus kloster]], [[Neuberggata]] 15 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Mannlig kloster med [[St. Dominikus kirke]], grunnlagt [[1921]].
	* [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Katarinahjemmet]], [[Gjørstads gate]] 9 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1928]]		* [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Sta. Katarinahjemmet]], [[Gjørstads gate]] 9 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1928]]
	* [[Lunden kloster]], [[Øvre Lunden (Oslo)\|Øvre Lunden]] 5 på [[Linderud (strøk)\|Linderud]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1951]]		* [[Lunden kloster]], [[Øvre Lunden (Oslo)\|Øvre Lunden]] 5 på [[Linderud (strøk)\|Linderud]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1951]]
	* [[Mariaklosteret]], [[Alkeveien (Bodø)\|Alkeveien]] 7 i [[Bodø]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1953]]		* [[Mariaklosteret]], [[Alkeveien (Bodø)\|Alkeveien]] 7 i [[Bodø]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1953]]

PaulVIF: /* Dominikanernes aktivitet pr. 2012 */

2019-08-28T19:58:44Z

Dominikanernes aktivitet pr. 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 19:58
Linje 10:		Linje 10:
	I [[1901]] forsøkte man å få den belgiske provinsen av dominikanerordenen til å etablere seg i Norge, men dette lyktes ikke. Først i [[1921]], etter flere års forberedelse, kunne franske dominikanere grunnlegge sin første kommunitet i [[Neuberggata]] 15 i [[Oslo]]. Der ligger fortsatt [[St. Dominikus kloster]].		I [[1901]] forsøkte man å få den belgiske provinsen av dominikanerordenen til å etablere seg i Norge, men dette lyktes ikke. Først i [[1921]], etter flere års forberedelse, kunne franske dominikanere grunnlegge sin første kommunitet i [[Neuberggata]] 15 i [[Oslo]]. Der ligger fortsatt [[St. Dominikus kloster]].

	==Dominikanernes aktivitet pr. ~~2012~~==		==Dominikanernes aktivitet pr. 2019==

	Dominikanerne har pr. ~~2012~~ kommuniteter flere steder i Norge. I tillegg deltar mange aktivt i menighetene de bor i, og prester tilknyttet ordenen er til tider sogneprester i katolske menigheter.		Dominikanerne har pr. 2019 kommuniteter flere steder i Norge. I tillegg deltar mange aktivt i menighetene de bor i, og prester tilknyttet ordenen er til tider sogneprester i katolske menigheter.

	* [[St. Dominikus kloster]], [[Neuberggata]] 15 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Mannlig kloster med [[St. Dominikus kirke]], grunnlagt [[1921]].		* [[St. Dominikus kloster]], [[Neuberggata]] 15 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Mannlig kloster med [[St. Dominikus kirke]], grunnlagt [[1921]].
	* [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Katarinahjemmet]], [[Gjørstads gate]] 9 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1928]]		* [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Katarinahjemmet]], [[Gjørstads gate]] 9 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1928]]
	* [[Lunden kloster]], [[Øvre Lunden]] 5 på [[~~Grefsen~~ (strøk)\|~~Grefsen~~]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1951]]		* [[Lunden kloster]], [[Øvre Lunden (Oslo)\|Øvre Lunden]] 5 på [[Linderud (strøk)\|Linderud]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1951]]
	* [[Mariaklosteret]], [[Alkeveien (Bodø)\|Alkeveien]] 7 i [[Bodø]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1953]]		* [[Mariaklosteret]], [[Alkeveien (Bodø)\|Alkeveien]] 7 i [[Bodø]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1953]]

PaulVIF på 28. aug. 2019 kl. 19:51

2019-08-28T19:51:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 19:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Minneparken Olavsklosteret1.JPG\|Olavsklosteret i Oslo fra 1239 var det første dominikanerklosteret i Norge.\|Helge Høifødt (2007)}}		{{thumb\|Minneparken Olavsklosteret1.JPG\|Olavsklosteret i Oslo fra 1239 var det første dominikanerklosteret i Norge.\|Helge Høifødt (2007)}}
	'''Dominikanerordenen''' (''Ordo fratrum Praedicatorum'', «prekebrødreordenen», forkortet '''O.P.''') er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] orden med både mannlig og kvinnelig gren. Det er en [[kloster]]orden, men både den mannlige og den ene av de kvinnelige grenene virker aktivt også utenfor sine klostre. Den andre kvinnelige grenen er kontemplativ, og lever hovedsakelig innesluttet i klostrene.		'''[[Dominikanerordenen]]''' (''Ordo fratrum Praedicatorum'', «prekebrødreordenen», forkortet '''O.P.''') er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] [[Religiøs orden\|orden]] med både mannlig og kvinnelig gren. Det er en [[kloster]]orden, men både den mannlige og den ene av de kvinnelige grenene virker aktivt også utenfor sine klostre. Den andre kvinnelige grenen er kontemplativ, og lever hovedsakelig innesluttet i klostrene.

	Ordenen ble grunnlagt av St. Dominikus på begynnelsen av [[1200-tallet]], med første pavelige godkjenning i [[1216]]. Dominikus hadde selv besøkt Norden, og man begynte tidlig å reise nordover for å grunnlegge klosteret; allerede i [[1221]] kom et kloster i Lund i dagens Sverige. Det første i Norge var [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] i [[Oslo]] fra [[1239]], og deretter fulgte [[Bergen]] mellom [[1243]] og [[1246]] og noe senere [[Hamar]]. Deres viktigste virke i Norden i [[middelalderen]] var i Finland, der de drev misjonsarbeid i nord - dette arbeidet førte dem antagelig også til norskegrensa der det ble drevet misjonsvirksomhet overfor [[samer]].		Ordenen ble grunnlagt av St. Dominikus på begynnelsen av [[1200-tallet]], med første pavelige godkjenning i [[1216]]. Dominikus hadde selv besøkt Norden, og man begynte tidlig å reise nordover for å grunnlegge klosteret; allerede i [[1221]] kom et kloster i Lund i dagens Sverige. Det første i Norge var [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] i [[Oslo]] fra [[1239]], og deretter fulgte [[Bergen]] mellom [[1243]] og [[1246]] og noe senere [[Hamar]]. Deres viktigste virke i Norden i [[middelalderen]] var i Finland, der de drev misjonsarbeid i nord - dette arbeidet førte dem antagelig også til norskegrensa der det ble drevet misjonsvirksomhet overfor [[samer]].
Linje 33:		Linje 33:

	[[Kategori:Katolske ordener]]		[[Kategori:Katolske ordener]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Dominikanernes aktivitet pr. 2012 */

2019-04-12T11:10:22Z

Dominikanernes aktivitet pr. 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2019 kl. 11:10
Linje 15:		Linje 15:

	* [[St. Dominikus kloster]], [[Neuberggata]] 15 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Mannlig kloster med [[St. Dominikus kirke]], grunnlagt [[1921]].		* [[St. Dominikus kloster]], [[Neuberggata]] 15 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Mannlig kloster med [[St. Dominikus kirke]], grunnlagt [[1921]].
	* [[Katarinahjemmet]], [[Gjørstads gate]] 9 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1928]]		* [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Katarinahjemmet]], [[Gjørstads gate]] 9 på [[Majorstua]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1928]]
	* [[Lunden kloster]], [[Øvre Lunden]] 5 på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1951]]		* [[Lunden kloster]], [[Øvre Lunden]] 5 på [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]] i [[Oslo]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1951]]
	* [[Mariaklosteret]], [[Alkeveien (Bodø)\|Alkeveien]] 7 i [[Bodø]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1953]]		* [[Mariaklosteret]], [[Alkeveien (Bodø)\|Alkeveien]] 7 i [[Bodø]]: Kvinnelig kloster, grunnlagt [[1953]]

Cnyborg på 8. okt. 2014 kl. 13:45

2014-10-08T13:45:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2014 kl. 13:45
Linje 20:		Linje 20:

	I tillegg finnes den tredje orden, legdominikanerne, med St. Dominikus fraternitet med hovedvekt på Oslo-området.		I tillegg finnes den tredje orden, legdominikanerne, med St. Dominikus fraternitet med hovedvekt på Oslo-området.

			==Gallery==

			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2011041506022 0198 1.jpg\|Segl fra predikebrødrene i [[middelalderens Oslo]]. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922.
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 21. okt. 2013 kl. 13:20

2013-10-21T13:20:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2013 kl. 13:20
Linje 8:		Linje 8:
	Da [[dissenterloven]] av [[1845]] åpnet for katolsk virke i Norge var det fortsatt en viktig begrensning: Munker og jesuitter var ikke velkomne i riket. Jesuittene måtte vente helt til [[1956]] før loven ble endelig opphevet, men forbudet mot munke- og nonneordener ble fjernet i [[1897]]. Biskop [[Johannes Baptist Fallize]], som ble apostolisk prefekt i Oslo i [[1887]], var medlem av dominikanernes tredje orden (legdominikanerne), og derfor opptatt av å få ordenen til Norge. I [[1890]] besøkte dominikaneren Dominicus Scheer Norge og holdt foredrag. Forbudet sto da ved lag, men for en enkeltperson var det liten fare for at det ville bli håndhevet. Men for å få til en klostergrunnleggelse måtte [[Grunnloven]] endres, og Fallize ser ut til å ha lagt press på politikere for å få til dette.		Da [[dissenterloven]] av [[1845]] åpnet for katolsk virke i Norge var det fortsatt en viktig begrensning: Munker og jesuitter var ikke velkomne i riket. Jesuittene måtte vente helt til [[1956]] før loven ble endelig opphevet, men forbudet mot munke- og nonneordener ble fjernet i [[1897]]. Biskop [[Johannes Baptist Fallize]], som ble apostolisk prefekt i Oslo i [[1887]], var medlem av dominikanernes tredje orden (legdominikanerne), og derfor opptatt av å få ordenen til Norge. I [[1890]] besøkte dominikaneren Dominicus Scheer Norge og holdt foredrag. Forbudet sto da ved lag, men for en enkeltperson var det liten fare for at det ville bli håndhevet. Men for å få til en klostergrunnleggelse måtte [[Grunnloven]] endres, og Fallize ser ut til å ha lagt press på politikere for å få til dette.

	I [[1901]] forsøkte man å få den belgiske provinsen av dominikanerordenen til å etablere seg i Norge, men dette lyktes ikke. Først i [[1921]], etter flere års forberedelse, kunne franske dominikanere grunnlegge sin første kommunitet i [[~~Neuberggaten~~]] 15 i [[Oslo]]. Der ligger fortsatt [[St. Dominikus kloster]].		I [[1901]] forsøkte man å få den belgiske provinsen av dominikanerordenen til å etablere seg i Norge, men dette lyktes ikke. Først i [[1921]], etter flere års forberedelse, kunne franske dominikanere grunnlegge sin første kommunitet i [[Neuberggata]] 15 i [[Oslo]]. Der ligger fortsatt [[St. Dominikus kloster]].

	==Dominikanernes aktivitet pr. 2012==		==Dominikanernes aktivitet pr. 2012==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2019 kl. 17:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Minneparken Olavsklosteret1.JPG\|Olavsklosteret i Oslo fra 1239 var det første dominikanerklosteret i Norge.\|Helge Høifødt (2007)}}		{{thumb\|Minneparken Olavsklosteret1.JPG\|Olavsklosteret i Oslo fra 1239 var det første dominikanerklosteret i Norge.\|Helge Høifødt (2007)}}
	'''[[Dominikanerordenen]]''' (''Ordo fratrum Praedicatorum'', «prekebrødreordenen», forkortet '''O.P.''') er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] [[Religiøs orden\|orden]] med både mannlig og kvinnelig gren. Det er en [[kloster]]orden, men både den mannlige og den ene av de kvinnelige grenene virker aktivt også utenfor sine klostre. Den andre kvinnelige grenen er kontemplativ, og lever hovedsakelig innesluttet i klostrene.		'''[[Dominikanerordenen]]''' (''Ordo fratrum Praedicatorum'', «prekebrødreordenen», forkortet '''O.P.''') er en [[Den katolske kirke\|katolsk]] [[Religiøs orden\|orden]] med både mannlig og kvinnelig gren. Det er en [[kloster]]orden, men både den mannlige og den ene av de kvinnelige grenene virker aktivt også utenfor sine klostre. Den andre kvinnelige grenen er kontemplativ, og lever hovedsakelig innesluttet i klostrene.

			Dominikanerordenens motto er «contemplata aliis tradere», som betyrr å bringe videre til andre frukten av ens bønn og fordypning. De lever et liv i fellesskap, liturgi, studier og forkynnelse.

	Ordenen ble grunnlagt av St. Dominikus på begynnelsen av [[1200-tallet]], med første pavelige godkjenning i [[1216]]. Dominikus hadde selv besøkt Norden, og man begynte tidlig å reise nordover for å grunnlegge klosteret; allerede i [[1221]] kom et kloster i Lund i dagens Sverige. Det første i Norge var [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] i [[Oslo]] fra [[1239]], og deretter fulgte [[Bergen]] mellom [[1243]] og [[1246]] og noe senere [[Hamar]]. Deres viktigste virke i Norden i [[middelalderen]] var i Finland, der de drev misjonsarbeid i nord - dette arbeidet førte dem antagelig også til norskegrensa der det ble drevet misjonsvirksomhet overfor [[samer]].		Ordenen ble grunnlagt av St. Dominikus på begynnelsen av [[1200-tallet]], med første pavelige godkjenning i [[1216]]. Dominikus hadde selv besøkt Norden, og man begynte tidlig å reise nordover for å grunnlegge klosteret; allerede i [[1221]] kom et kloster i Lund i dagens Sverige. Det første i Norge var [[Olavsklosteret (Oslo)\|Olavsklosteret]] i [[Oslo]] fra [[1239]], og deretter fulgte [[Bergen]] mellom [[1243]] og [[1246]] og noe senere [[Hamar]]. Deres viktigste virke i Norden i [[middelalderen]] var i Finland, der de drev misjonsarbeid i nord - dette arbeidet førte dem antagelig også til norskegrensa der det ble drevet misjonsvirksomhet overfor [[samer]].