Donsbautaen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Østmarka med Østmarka (Oslo og Akershus)

2024-03-26T08:08:19Z

Robot: Erstatter kategorien Østmarka med Østmarka (Oslo og Akershus)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2024 kl. 08:08
Linje 11:		Linje 11:
	* Saugstad, Even (2016): ''Sarabråten – godset i skogen''. Side 141-142. Frie Fuglers Forlag. ISBN: 9788299541572		* Saugstad, Even (2016): ''Sarabråten – godset i skogen''. Side 141-142. Frie Fuglers Forlag. ISBN: 9788299541572
	* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19550621_67_139_1 «Speiderbautaen avduket»], ''Fredriksstads Blad'', 21. juni 1955.		* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19550621_67_139_1 «Speiderbautaen avduket»], ''Fredriksstads Blad'', 21. juni 1955.
			{{bm}}

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Østmarka]]		[[Kategori:Østmarka (Oslo og Akershus)]]
	[[Kategori:Speiderbevegelsen]]		[[Kategori:Speiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Bautaer]]		[[Kategori:Bautaer]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:21:18Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~ \| Donsbautaen Sarabråten (11. august 2020).jpg \| Donsbautaen ved [[Sarabråten]] i Oslo. \|fotograf=Kjetil Ree \|dato=2020}}		{{Thumb \| Donsbautaen Sarabråten (11. august 2020).jpg \| Donsbautaen ved [[Sarabråten]] i Oslo. \|fotograf=Kjetil Ree \|dato=2020}}
	'''Donsbautaen''' er en minnebauta i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent tre hundre meter øst for [[Sarabråten]], langs stien opp mot [[Hauktjern (Østmarka)\|Hauktjern]].		'''Donsbautaen''' er en minnebauta i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent tre hundre meter øst for [[Sarabråten]], langs stien opp mot [[Hauktjern (Østmarka)\|Hauktjern]].

Kjetil r: Det fantes jo artikkel om Johannes Dons!

2023-12-31T05:54:01Z

Det fantes jo artikkel om Johannes Dons!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 05:54
Linje 4:		Linje 4:
	Bautaen ligger der [[Christian Dons (1886–1953)]] i 1910 stifta det som kom til å bli 1. Kristiania speidertropp. Det blei allerede i 1936 foreslått å sette opp et minnesmerke over dette, med [[Knut Rantrud]] i 2. Bryn speidertropp som initiativtaker. [[Aker kommune]] godkjente planen året etter, men på grunn av at [[andre verdenskrig]] kom til Norge måtte planen legges på is.		Bautaen ligger der [[Christian Dons (1886–1953)]] i 1910 stifta det som kom til å bli 1. Kristiania speidertropp. Det blei allerede i 1936 foreslått å sette opp et minnesmerke over dette, med [[Knut Rantrud]] i 2. Bryn speidertropp som initiativtaker. [[Aker kommune]] godkjente planen året etter, men på grunn av at [[andre verdenskrig]] kom til Norge måtte planen legges på is.

	Først i 1955 kunne minnebautaen settes opp. Mens Christian Dons fortsatt hadde vært i live hadde Rantrud sørga for å få ham til peke ut hvor stiftinga hadde funnet sted, slik at bautaen kunne settes opp nøyaktig der dette skjedde 45 år tidligere. Dons var gått bort to år tidligere, men til avdukinga 19. juni 1955 var flere etterkommere der, sammen med over tre hundre speidere. Christian Dons' sønn ~~Johs.~~ Dons holdt en takketale på familiens vegne, mens speidersjef [[Birger L. D. Brekke]] holdt avdukingstalen.		Først i 1955 kunne minnebautaen settes opp. Mens Christian Dons fortsatt hadde vært i live hadde Rantrud sørga for å få ham til peke ut hvor stiftinga hadde funnet sted, slik at bautaen kunne settes opp nøyaktig der dette skjedde 45 år tidligere. Dons var gått bort to år tidligere, men til avdukinga 19. juni 1955 var flere etterkommere der, sammen med over tre hundre speidere. Christian Dons' sønn [[Johannes Albrecht Dons (1920–2009)\|Johannes Dons]] holdt en takketale på familiens vegne, mens speidersjef [[Birger L. D. Brekke]] holdt avdukingstalen.

	Kunstneren [[Arne Vinje Gunnerud]] stod for utforminga av bautaen, og den fikk ei bronseplate laga av [[Håkon Heggeland]]. Sokkelen består av steiner fra speidergrupper fra hele Norge, med gruppenes navn rissa inn. Hele monumentet er på totalt åtte tonn, og er tre meter høyt.		Kunstneren [[Arne Vinje Gunnerud]] stod for utforminga av bautaen, og den fikk ei bronseplate laga av [[Håkon Heggeland]]. Sokkelen består av steiner fra speidergrupper fra hele Norge, med gruppenes navn rissa inn. Hele monumentet er på totalt åtte tonn, og er tre meter høyt.

Kjetil r: taler

2023-12-31T05:52:59Z

taler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 05:52
Linje 4:		Linje 4:
	Bautaen ligger der [[Christian Dons (1886–1953)]] i 1910 stifta det som kom til å bli 1. Kristiania speidertropp. Det blei allerede i 1936 foreslått å sette opp et minnesmerke over dette, med [[Knut Rantrud]] i 2. Bryn speidertropp som initiativtaker. [[Aker kommune]] godkjente planen året etter, men på grunn av at [[andre verdenskrig]] kom til Norge måtte planen legges på is.		Bautaen ligger der [[Christian Dons (1886–1953)]] i 1910 stifta det som kom til å bli 1. Kristiania speidertropp. Det blei allerede i 1936 foreslått å sette opp et minnesmerke over dette, med [[Knut Rantrud]] i 2. Bryn speidertropp som initiativtaker. [[Aker kommune]] godkjente planen året etter, men på grunn av at [[andre verdenskrig]] kom til Norge måtte planen legges på is.

	Først i 1955 kunne minnebautaen settes opp. Mens Christian Dons fortsatt hadde vært i live hadde Rantrud sørga for å få ham til peke ut hvor stiftinga hadde funnet sted, slik at bautaen kunne settes opp nøyaktig der dette skjedde 45 år tidligere. Dons var gått bort to år tidligere, men til avdukinga 19. juni 1955 var flere etterkommere der, sammen med over tre hundre speidere.		Først i 1955 kunne minnebautaen settes opp. Mens Christian Dons fortsatt hadde vært i live hadde Rantrud sørga for å få ham til peke ut hvor stiftinga hadde funnet sted, slik at bautaen kunne settes opp nøyaktig der dette skjedde 45 år tidligere. Dons var gått bort to år tidligere, men til avdukinga 19. juni 1955 var flere etterkommere der, sammen med over tre hundre speidere. Christian Dons' sønn Johs. Dons holdt en takketale på familiens vegne, mens speidersjef [[Birger L. D. Brekke]] holdt avdukingstalen.

	Kunstneren [[Arne Vinje Gunnerud]] stod for utforminga av bautaen, og den fikk ei bronseplate laga av [[Håkon Heggeland]]. Sokkelen består av steiner fra speidergrupper fra hele Norge, med gruppenes navn rissa inn. Hele monumentet er på totalt åtte tonn, og er tre meter høyt.		Kunstneren [[Arne Vinje Gunnerud]] stod for utforminga av bautaen, og den fikk ei bronseplate laga av [[Håkon Heggeland]]. Sokkelen består av steiner fra speidergrupper fra hele Norge, med gruppenes navn rissa inn. Hele monumentet er på totalt åtte tonn, og er tre meter høyt.
Linje 10:		Linje 10:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Saugstad, Even (2016): ''Sarabråten – godset i skogen''. Side 141-142. Frie Fuglers Forlag. ISBN: 9788299541572		* Saugstad, Even (2016): ''Sarabråten – godset i skogen''. Side 141-142. Frie Fuglers Forlag. ISBN: 9788299541572
			* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fredriksstadblad_null_null_19550621_67_139_1 «Speiderbautaen avduket»], ''Fredriksstads Blad'', 21. juni 1955.

Kjetil r: minnebauta i Østmarka i Oslo

2023-12-31T05:41:21Z

minnebauta i Østmarka i Oslo

Ny side

{{thumb høyre | Donsbautaen Sarabråten (11. august 2020).jpg | Donsbautaen ved [[Sarabråten]] i Oslo. |fotograf=Kjetil Ree |dato=2020}}
'''Donsbautaen''' er en minnebauta i [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]] i [[Oslo]]. Den ligger omtrent tre hundre meter øst for [[Sarabråten]], langs stien opp mot [[Hauktjern (Østmarka)|Hauktjern]].

Bautaen ligger der [[Christian Dons (1886–1953)]] i 1910 stifta det som kom til å bli 1. Kristiania speidertropp. Det blei allerede i 1936 foreslått å sette opp et minnesmerke over dette, med [[Knut Rantrud]] i 2. Bryn speidertropp som initiativtaker. [[Aker kommune]] godkjente planen året etter, men på grunn av at [[andre verdenskrig]] kom til Norge måtte planen legges på is.

Først i 1955 kunne minnebautaen settes opp. Mens Christian Dons fortsatt hadde vært i live hadde Rantrud sørga for å få ham til peke ut hvor stiftinga hadde funnet sted, slik at bautaen kunne settes opp nøyaktig der dette skjedde 45 år tidligere. Dons var gått bort to år tidligere, men til avdukinga 19. juni 1955 var flere etterkommere der, sammen med over tre hundre speidere.

Kunstneren [[Arne Vinje Gunnerud]] stod for utforminga av bautaen, og den fikk ei bronseplate laga av [[Håkon Heggeland]]. Sokkelen består av steiner fra speidergrupper fra hele Norge, med gruppenes navn rissa inn. Hele monumentet er på totalt åtte tonn, og er tre meter høyt.

== Kilder ==
* Saugstad, Even (2016): ''Sarabråten – godset i skogen''. Side 141-142. Frie Fuglers Forlag. ISBN: 9788299541572

[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Østmarka]]
[[Kategori:Speiderbevegelsen]]
[[Kategori:Bautaer]]
{{bm}}