Dordei Nesheim Raaen - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 21. feb. 2026 kl. 12:45

2026-02-21T12:45:57Z

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:55:53Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:55
Linje 42:		Linje 42:
	*[https://oddajangen.wordpress.com/2015/05/16/dordei-sin-store-dag/ Jan Gravdals blogg Jangen], besøkt 20. oktober 2015.		*[https://oddajangen.wordpress.com/2015/05/16/dordei-sin-store-dag/ Jan Gravdals blogg Jangen], besøkt 20. oktober 2015.
	*Lund, H.: [http://www.hardanger-folkeblad.no/dordei-vart-heidra/s/5-22-12694 Dordei vart heidra.] I: Hardanger folkeblad, 18. mai 2015. S 5-22		*Lund, H.: [http://www.hardanger-folkeblad.no/dordei-vart-heidra/s/5-22-12694 Dordei vart heidra.] I: Hardanger folkeblad, 18. mai 2015. S 5-22
	*Norsk bibliotekarmatrikkel. Biblioteksentralen, 1969. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013082605152}}.		*Norsk bibliotekarmatrikkel. Biblioteksentralen, 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082605152}}.
	*''Studentene fra 1942'', 1967, s. 481-482. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013081506043}}.		*''Studentene fra 1942'', 1967, s. 481-482. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013081506043}}.
	*{{Hbr1-1\|pd00000035190553\|Dordei Nesheim Raaen}}.		*{{Hbr1-1\|pd00000035190553\|Dordei Nesheim Raaen}}.

Cnyborg på 21. jul. 2023 kl. 07:27

2023-07-21T07:27:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2023 kl. 07:27
Linje 2:		Linje 2:

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
			Hun var datter av banksjef [[Sjur Haavardsen Næsheim (f. 1887)\|Sjur Haavardsen Næsheim]] (f. 1887) og [[Augusta Næsheim (f. 1892)\|Augusta Næsheim]] f. Lavik (f. 1892).

	Dordei giftet seg med Jakob Brynjulvson Raaen (1904-1982) fra [[Utne]] i Ullensvang i 1950. Paret fikk minst ett barn.		Dordei giftet seg med Jakob Brynjulvson Raaen (1904-1982) fra [[Utne]] i Ullensvang i 1950. Paret fikk minst ett barn.

Cnyborg: hbr

2023-07-21T07:25:36Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2023 kl. 07:25
Linje 42:		Linje 42:
	*Norsk bibliotekarmatrikkel. Biblioteksentralen, 1969. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013082605152}}.		*Norsk bibliotekarmatrikkel. Biblioteksentralen, 1969. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013082605152}}.
	*''Studentene fra 1942'', 1967, s. 481-482. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013081506043}}.		*''Studentene fra 1942'', 1967, s. 481-482. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013081506043}}.
			*{{Hbr1-1\|pd00000035190553\|Dordei Nesheim Raaen}}.

	{{DEFAULTSORT:Råen, Dordei Nesheim}}		{{DEFAULTSORT:Råen, Dordei Nesheim}}

Marianne Wiig: dødsdato og noen tilføyelser

2023-01-17T11:46:58Z

dødsdato og noen tilføyelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2023 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Dordei Nesheim Raaen]]''' (født 17. september 1921 i [[Elverum]]) var biblioteksjef ved [[Odda bibliotek]] i en årrekke. Hun var den første fagutdannede bibliotekaren i en landkommune og en klassisk folkeopplyser. Særlig arbeidet hun for å spre leseglede blant folk flest.		'''[[Dordei Nesheim Raaen]]''' (født 18. september 1921 i [[Elverum]], død 18. desember 2022) var biblioteksjef ved [[Odda bibliotek]] i en årrekke. Hun var den første fagutdannede bibliotekaren i en landkommune og en klassisk folkeopplyser. Særlig arbeidet hun for å spre leseglede blant folk flest, og var særlig opptatt av barna.

			== Bakgrunn og familie ==
			Dordei giftet seg med Jakob Brynjulvson Raaen (1904-1982) fra [[Utne]] i Ullensvang i 1950. Paret fikk minst ett barn.

			Fra 1949 bodde hun med familien i Odda og hadde hytte i Utne. Dordei var glad i friluftsliv, og gikk blant annet på ski til hun var godt over 90 år.

			Etter at hun gikk av med pensjon, flyttet hun til Voss. De siste månedene bodde hun på pleiehjem i Stavanger.

	== Utdanning og yrkesliv ==		== Utdanning og yrkesliv ==
Linje 6:		Linje 13:
	Mellom 1943 og 1949 var ansatt ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo. I samme periode var hun på flere studiereiser til Danmark, Nederland og Sverige.		Mellom 1943 og 1949 var ansatt ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo. I samme periode var hun på flere studiereiser til Danmark, Nederland og Sverige.

	I 1949 ble hun sjefsbibliotekar ved Odda bibliotek, der hun arbeidet til hun gikk av med pensjon i 1984. Da hun kom til [[Odda]], var biblioteket på 100 m2, men etter sterk lobbyvirksomhet fra Raaen, ble biblioteket tildelt 750 m2 i rådhuset. Her var det lesesaler, barneavdeling og studierom, og utlånstallene gikk rett til værs.		I 1949 ble hun sjefsbibliotekar ved Odda bibliotek, der hun arbeidet til hun gikk av med pensjon i 1984. Da hun kom til [[Odda]], var biblioteket på 100 m2, men etter sterk lobbyvirksomhet fra Raaen, ble biblioteket tildelt 750 m2 i rådhuset. Her var det lesesaler, barneavdeling og studierom, og utlånstallene gikk rett til værs. Etterfølgeren, Margarethe Langfeldt, videreførte Raaens ideer.

	~~Hun var gift med Jakob Raaen fra [[Utne]] i Ullensvang fra 1950~~.

	== Folkeopplyseren ==		== Folkeopplyseren ==
Linje 19:		Linje 24:
	Biblioteket var strenge med kvaliteten. "Det er ingen kommunal oppgave å utstyre barn med dårlig litteratur", sa Raaen i et intervju med A-magasinet i 2015.<ref>A-magasinet 9. oktober 2015, s. 38.</ref> [[Knut Olav Åmås]] uttalte i samme artikkel at hun hadde gjort mer for den sosiale mobiliteten i industribyen Odda enn fagforeningene og hjørnesteinsfabrikkene. Selv hevdet hun at hun ikke drev klassekamp, men kulturarbeid. "Å gi mulighet til" var hennes mantra.		Biblioteket var strenge med kvaliteten. "Det er ingen kommunal oppgave å utstyre barn med dårlig litteratur", sa Raaen i et intervju med A-magasinet i 2015.<ref>A-magasinet 9. oktober 2015, s. 38.</ref> [[Knut Olav Åmås]] uttalte i samme artikkel at hun hadde gjort mer for den sosiale mobiliteten i industribyen Odda enn fagforeningene og hjørnesteinsfabrikkene. Selv hevdet hun at hun ikke drev klassekamp, men kulturarbeid. "Å gi mulighet til" var hennes mantra.

			== Politikk og organisasjonsliv ==
	Raaen var engasjert både i lokal- og storsamfunnet. Etter andre verdenskrig, i 1945, meldte hun seg inn i [[Norges Kommunistiske Parti]]. Hun skrev artikler både i fag- og lokalpressen, og i Odda kommune satt hun i bygningsrådet, skolestyret, kultur- og opplysningsnemnda og museumsnemnda. Som frivillig var hun blant annet leder for Foreldreforeningen for Odda jentekor og nestleder i Oddas lokallag av Musikk i skolen. Hun var også leder i Oddas lokallag av Foreningen Norden og sekretær i Sambandet Norge-Sovjetunionen.		Raaen var engasjert både i lokal- og storsamfunnet. Etter andre verdenskrig, i 1945, meldte hun seg inn i [[Norges Kommunistiske Parti]]. Hun skrev artikler både i fag- og lokalpressen, og i Odda kommune satt hun i bygningsrådet, skolestyret, kultur- og opplysningsnemnda og museumsnemnda. Som frivillig var hun blant annet leder for Foreldreforeningen for Odda jentekor og nestleder i Oddas lokallag av Musikk i skolen. Hun var også leder i Oddas lokallag av Foreningen Norden og sekretær i Sambandet Norge-Sovjetunionen.

			== Priser og utmerkelser ==

			* 2015: Kongens Fortjenstmedalje

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
Linje 25:		Linje 35:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			*''Aftenposten 2022.12.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20221221_163_299_1\|side=51}}.
			*{{Hbr-kjelde\|pf01036676005305\|Jakob Brynjulvson Raaen}}
			*''Hordaland 2022.12.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hordaland_null_null_20221228_139_145_1}}.
			*[https://oddajangen.wordpress.com/2015/05/16/dordei-sin-store-dag/ Jan Gravdals blogg Jangen], besøkt 20. oktober 2015.
			*Lund, H.: [http://www.hardanger-folkeblad.no/dordei-vart-heidra/s/5-22-12694 Dordei vart heidra.] I: Hardanger folkeblad, 18. mai 2015. S 5-22
			*Norsk bibliotekarmatrikkel. Biblioteksentralen, 1969. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013082605152}}.
	*''Studentene fra 1942'', 1967, s. 481-482. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013081506043}}.		*''Studentene fra 1942'', 1967, s. 481-482. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013081506043}}.
	*Norsk bibliotekarmatrikkel. Biblioteksentralen, 1969. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013082605152}}.
	*Lund, H.: [http://www.hardanger-folkeblad.no/dordei-vart-heidra/s/5-22-12694 Dordei vart heidra.] I: Hardanger folkeblad, 18. mai 2015. S 5-22
	*[https://oddajangen.wordpress.com/2015/05/16/dordei-sin-store-dag/ Jan Gravdals blogg Jangen], besøkt 20. oktober 2015.

	{{DEFAULTSORT:Råen, Dordei Nesheim}}		{{DEFAULTSORT:Råen, Dordei Nesheim}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Bibliotekarer]]
			[[Kategori:Hundreåringer]]
			[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Fødsler i 1921]]		[[Kategori:Fødsler i 1921]]
	[[Kategori:Elverum kommune]]		[[Kategori:Elverum kommune]]
	[[Kategori:Ullensvang kommune]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Odda]]		[[Kategori:Odda]]
	~~[[Kategori:Bibliotekarer]]~~
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV: sortkey

2022-02-22T14:02:12Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2022 kl. 14:02
Linje 30:		Linje 30:
	*[https://oddajangen.wordpress.com/2015/05/16/dordei-sin-store-dag/ Jan Gravdals blogg Jangen], besøkt 20. oktober 2015.		*[https://oddajangen.wordpress.com/2015/05/16/dordei-sin-store-dag/ Jan Gravdals blogg Jangen], besøkt 20. oktober 2015.

	{{DEFAULTSORT:~~Raaen~~, Dordei Nesheim}}		{{DEFAULTSORT:Råen, Dordei Nesheim}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1921]]		[[Kategori:Fødsler i 1921]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

2020-01-17T09:25:51Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 09:25
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Fødsler i 1921]]		[[Kategori:Fødsler i 1921]]
	[[Kategori:Elverum kommune]]		[[Kategori:Elverum kommune]]
	[[Kategori:Ullensvang ~~herad~~]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Odda]]		[[Kategori:Odda]]
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Odda kommune» til «Kategori:Ullensvang herad Kategori:Odda»

2020-01-03T13:23:33Z

Teksterstatting – «Kategori:Odda kommune» til «Kategori:Ullensvang herad Kategori:Odda»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 13:23
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Fødsler i 1921]]		[[Kategori:Fødsler i 1921]]
	[[Kategori:Elverum kommune]]		[[Kategori:Elverum kommune]]
	[[Kategori:Odda ~~kommune~~]]		[[Kategori:Ullensvang herad]]
			[[Kategori:Odda]]
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: lenking

2018-07-05T11:33:14Z

lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2018 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Dordei Nesheim Raaen]]''' (født 17. september 1921 i [[Elverum]]) var biblioteksjef ved Odda bibliotek i en årrekke. Hun var den første fagutdannede bibliotekaren i en landkommune og en klassisk folkeopplyser. Særlig arbeidet hun for å spre leseglede blant folk flest.		'''[[Dordei Nesheim Raaen]]''' (født 17. september 1921 i [[Elverum]]) var biblioteksjef ved [[Odda bibliotek]] i en årrekke. Hun var den første fagutdannede bibliotekaren i en landkommune og en klassisk folkeopplyser. Særlig arbeidet hun for å spre leseglede blant folk flest.

	== Utdanning og yrkesliv ==		== Utdanning og yrkesliv ==
Linje 6:		Linje 6:
	Mellom 1943 og 1949 var ansatt ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo. I samme periode var hun på flere studiereiser til Danmark, Nederland og Sverige.		Mellom 1943 og 1949 var ansatt ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo. I samme periode var hun på flere studiereiser til Danmark, Nederland og Sverige.

	I 1949 ble hun sjefsbibliotekar ved [[Odda bibliotek]], der hun arbeidet til hun gikk av med pensjon i 1984. Da hun kom til Odda, var biblioteket på 100 m2, men etter sterk lobbyvirksomhet fra Raaen, ble biblioteket tildelt 750 m2 i rådhuset. Her var det lesesaler, barneavdeling og studierom, og utlånstallene gikk rett til værs.		I 1949 ble hun sjefsbibliotekar ved Odda bibliotek, der hun arbeidet til hun gikk av med pensjon i 1984. Da hun kom til [[Odda]], var biblioteket på 100 m2, men etter sterk lobbyvirksomhet fra Raaen, ble biblioteket tildelt 750 m2 i rådhuset. Her var det lesesaler, barneavdeling og studierom, og utlånstallene gikk rett til værs.

	Hun var gift med Jakob Raaen fra [[Utne]] i Ullensvang fra 1950.		Hun var gift med Jakob Raaen fra [[Utne]] i Ullensvang fra 1950.

Olve Utne: {{bm}}

2017-09-04T17:40:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2017 kl. 17:40
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 12:45
Linje 4:		Linje 4:
	Hun var datter av banksjef [[Sjur Haavardsen Næsheim (f. 1887)\|Sjur Haavardsen Næsheim]] (f. 1887) og [[Augusta Næsheim (f. 1892)\|Augusta Næsheim]] f. Lavik (f. 1892).		Hun var datter av banksjef [[Sjur Haavardsen Næsheim (f. 1887)\|Sjur Haavardsen Næsheim]] (f. 1887) og [[Augusta Næsheim (f. 1892)\|Augusta Næsheim]] f. Lavik (f. 1892).

	Dordei giftet seg med Jakob Brynjulvson Raaen (1904-1982) fra [[Utne]] i Ullensvang i 1950. Paret fikk minst ett barn.		Dordei giftet seg med [[Jakob Brynjulvson Raaen]] (1904-1982) fra [[Utne]] i [[Ullensvang kommune\|Ullensvang]] i 1950. Paret fikk minst ett barn.

	Fra 1949 bodde hun med familien i Odda og hadde hytte i Utne. Dordei var glad i friluftsliv, og gikk blant annet på ski til hun var godt over 90 år.		Fra 1949 bodde hun med familien i [[Odda]] og hadde hytte i Utne. Dordei var glad i friluftsliv, og gikk blant annet på ski til hun var godt over 90 år.

	Etter at hun gikk av med pensjon, flyttet hun til Voss. De siste månedene bodde hun på pleiehjem i Stavanger.		Etter at hun gikk av med pensjon, flyttet hun til [[Voss herad\|Voss]]. De siste månedene bodde hun på pleiehjem i [[Stavanger]].

	== Utdanning og yrkesliv ==		== Utdanning og yrkesliv ==
	Raaen tok [[examen artium]] ved [[Eidsvoll landsgymnas]] i 1942. Deretter var hun elev ved [[Hamar folkebibliotek]] fra 1942 til 1943, før hun utdannet seg ved [[Statens bibliotekskole]] med avsluttende eksamen i 1946.		Raaen tok [[examen artium]] ved [[Eidsvoll landsgymnas]] i [[1942]]. Deretter var hun elev ved [[Hamar folkebibliotek]] fra 1942 til 1943, før hun utdannet seg ved [[Statens bibliotekskole]] med avsluttende eksamen i 1946.

	Mellom 1943 og 1949 var ansatt ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo. I samme periode var hun på flere studiereiser til Danmark, Nederland og Sverige.		Mellom 1943 og 1949 var ansatt ved [[Deichmanske bibliotek]] i [[Oslo]]. I samme periode var hun på flere studiereiser til [[Danmark]], [[Nederland]] og [[Sverige]].

	I 1949 ble hun sjefsbibliotekar ved Odda bibliotek, der hun arbeidet til hun gikk av med pensjon i 1984. Da hun kom til [[Odda]], var biblioteket på 100 m2, men etter sterk lobbyvirksomhet fra Raaen, ble biblioteket tildelt 750 m2 i rådhuset. Her var det lesesaler, barneavdeling og studierom, og utlånstallene gikk rett til værs. Etterfølgeren, Margarethe Langfeldt, videreførte Raaens ideer.		I 1949 ble hun sjefsbibliotekar ved Odda bibliotek, der hun arbeidet til hun gikk av med pensjon i 1984. Da hun kom til [[Odda]], var biblioteket på 100 m2, men etter sterk lobbyvirksomhet fra Raaen, ble biblioteket tildelt 750 m2 i rådhuset. Her var det lesesaler, barneavdeling og studierom, og utlånstallene gikk rett til værs. Etterfølgeren, [[Margarethe Langfeldt]], videreførte Raaens ideer.

	== Folkeopplyseren ==		== Folkeopplyseren ==
	Raaen var opptatt av å spre kultur til folk flest, og i tillegg til tradisjonelt bokutlån fikk hun også i gang utlån av billedkunst og musikk på "biblis", som biblioteket i Odda ble kalt.		Raaen var opptatt av å spre kultur til folk flest, og i tillegg til tradisjonelt bokutlån fikk hun også i gang utlån av billedkunst og musikk på "biblis", som biblioteket i Odda ble kalt.

	Flere forfattere fra Odda har trukket fram Raaens betydning for dem. Da hun 15. mai 2015 ble tildelt Kongens ~~fortjensmedalje~~, sa [[Frode Grytten]] i sin tale: "Hennar ry får meg til å tenka på at ho er ein blanding av Mick Jagger og Mor Theresa. Dordei Raaen var ein pønkar". I begrunnelsen for tildelingen ble særlig hennes innsats for barneavdelingen gjennom 34 år trukket fram. Om dette sa Grytten:		Flere forfattere fra Odda har trukket fram Raaens betydning for dem. Da hun 15. mai 2015 ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]], sa [[Frode Grytten]] i sin tale: "Hennar ry får meg til å tenka på at ho er ein blanding av Mick Jagger og Mor Theresa. Dordei Raaen var ein pønkar". I begrunnelsen for tildelingen ble særlig hennes innsats for barneavdelingen gjennom 34 år trukket fram. Om dette sa Grytten:

	"Du gjorde oss ungane til naturlege lesarar. Vi las med glede. Vi las det vi sjølve var opptatt av. Vi las fordi vi likte å lese. Du hadde kraft nok i deg til å gjere biblioteket til ein del av vårt liv. Og det var det store. Biblioteket var egalitært, demokratisk. Det tilhørte ikkje ein elite. Det var der for oss alle. Eg er deg evig takksam."		"Du gjorde oss ungane til naturlege lesarar. Vi las med glede. Vi las det vi sjølve var opptatt av. Vi las fordi vi likte å lese. Du hadde kraft nok i deg til å gjere biblioteket til ein del av vårt liv. Og det var det store. Biblioteket var egalitært, demokratisk. Det tilhørte ikkje ein elite. Det var der for oss alle. Eg er deg evig takksam."
Linje 27:		Linje 27:

	== Politikk og organisasjonsliv ==		== Politikk og organisasjonsliv ==
	Raaen var engasjert både i lokal- og storsamfunnet. Etter andre verdenskrig, i 1945, meldte hun seg inn i [[Norges Kommunistiske Parti]]. Hun skrev artikler både i fag- og lokalpressen, og i Odda kommune satt hun i bygningsrådet, skolestyret, kultur- og opplysningsnemnda og museumsnemnda. Som frivillig var hun blant annet leder for Foreldreforeningen for Odda jentekor og nestleder i Oddas lokallag av Musikk i skolen. Hun var også leder i Oddas lokallag av Foreningen Norden og sekretær i Sambandet Norge-Sovjetunionen.		Raaen var engasjert både i lokal- og storsamfunnet. Etter andre verdenskrig, i [[1945]], meldte hun seg inn i [[Norges Kommunistiske Parti]]. Hun skrev artikler både i fag- og lokalpressen, og i [[Odda kommune]] satt hun i bygningsrådet, skolestyret, kultur- og opplysningsnemnda og museumsnemnda. Som frivillig var hun blant annet leder for Foreldreforeningen for [[Odda jentekor]] og nestleder i [[Oddas lokallag av Musikk i skolen]]. Hun var også leder i [[Oddas lokallag av Foreningen Norden]] og sekretær i [[Sambandet Norge-Sovjetunionen]].

	== Priser og utmerkelser ==		== Priser og utmerkelser ==