Dorothe Engelbretsdotter - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:18:11Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:18
Linje 13:		Linje 13:
	Høvesdiktene omfatter kongedikt, bønneskriv, takkeskriv, gravferdsdikt, minnedikt, polemiske vers, fødselsdagsdikt og mye annet. De ble skrevet til alle slags anledninger gjennom en periode på førti år. Litterært er det mange av disse diktene som ikke når de store høyder, men det er også eksempler på at hun er inspirert av retorisk diktning får gode resultater. Diktene er viktige som pionerverk innen diktning på norsk. Dorothe brukte blant annet det germanske rytmeprinsippet, som var en nyvinning i hennes tid, med gode rytmer og rim.		Høvesdiktene omfatter kongedikt, bønneskriv, takkeskriv, gravferdsdikt, minnedikt, polemiske vers, fødselsdagsdikt og mye annet. De ble skrevet til alle slags anledninger gjennom en periode på førti år. Litterært er det mange av disse diktene som ikke når de store høyder, men det er også eksempler på at hun er inspirert av retorisk diktning får gode resultater. Diktene er viktige som pionerverk innen diktning på norsk. Dorothe brukte blant annet det germanske rytmeprinsippet, som var en nyvinning i hennes tid, med gode rytmer og rim.

	Av noen av diktene går det også fram at hun ble beskyldt for plagiat. Det måtte jo være menn som hadde skrevet diktene! At ei kvinne, attpåtil ei norsk kvinne, kunne skrive dikt var for mange utenkelig. Hun bet godt fra seg gjennom polemiske dikt, og fikk etter hvert en sterk posisjon. [[Ludvig Holberg]] skrev at hennes dikt «ere saa fulde af Geist, og viise slige Prøver på poetisk Fertilitet, at faa Danske poetiske Skrifter kan lignes derimod». Holberg var ~~forøvrig~~ hennes nabo en periode mens han var i tenåra. I de litterære kretsene ble hun etter sin død allikevel nedvurdert av mange. Det som gjorde at hun ikke gikk helt i glemmeboka var salmene, som vært svært populære i alle lag av befolkninga. Så sent som i 1868 ga en forlegger i Bergen ut ei ny utgave av ''Siælens Sang-Offer''. I 1985-utgaven av ''Norsk Salmebok'' ble to av hennes salmer tatt med, og i tidligere utgaver har hun hatt opp til ti salmer. [[Aschehoug forlag]] ga ut hennes ''Samlede skrifter'' i 1999.		Av noen av diktene går det også fram at hun ble beskyldt for plagiat. Det måtte jo være menn som hadde skrevet diktene! At ei kvinne, attpåtil ei norsk kvinne, kunne skrive dikt var for mange utenkelig. Hun bet godt fra seg gjennom polemiske dikt, og fikk etter hvert en sterk posisjon. [[Ludvig Holberg]] skrev at hennes dikt «ere saa fulde af Geist, og viise slige Prøver på poetisk Fertilitet, at faa Danske poetiske Skrifter kan lignes derimod». Holberg var for øvrig hennes nabo en periode mens han var i tenåra. I de litterære kretsene ble hun etter sin død allikevel nedvurdert av mange. Det som gjorde at hun ikke gikk helt i glemmeboka var salmene, som vært svært populære i alle lag av befolkninga. Så sent som i 1868 ga en forlegger i Bergen ut ei ny utgave av ''Siælens Sang-Offer''. I 1985-utgaven av ''Norsk Salmebok'' ble to av hennes salmer tatt med, og i tidligere utgaver har hun hatt opp til ti salmer. [[Aschehoug forlag]] ga ut hennes ''Samlede skrifter'' i 1999.

	Dorothe Engelbretsdotter ble gravlagt i koret i [[Bergen domkirke]].		Dorothe Engelbretsdotter ble gravlagt i koret i [[Bergen domkirke]].

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:56:03Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:56
Linje 22:		Linje 22:
	* Akslen, Laila: [https://nbl.snl.no/Dorothe_Engelbretsdatter Dorothe Engelbretsdatter] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Akslen, Laila: [https://nbl.snl.no/Dorothe_Engelbretsdatter Dorothe Engelbretsdatter] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Davidsen, Bjørn: [http://digitalarkivet.no/brann1702/dorothe.htm Dorothe Engelbretsdatter] på Digitalarkivet.		* Davidsen, Bjørn: [http://digitalarkivet.no/brann1702/dorothe.htm Dorothe Engelbretsdatter] på Digitalarkivet.
	* Dorothe Engelbretsdotter: ''Samlede skrifter''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1999. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008100204077}}.		* Dorothe Engelbretsdotter: ''Samlede skrifter''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008100204077}}.
	* [https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].		* [https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].
	* {{WP-lenke\|Dorothe Engelbretsdatter\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Dorothe Engelbretsdatter\|nb}}.

	==Digitaliserte verk i nasjonalbibliotekets samlinger==		==Digitaliserte verk i nasjonalbibliotekets samlinger==
	* ''Siælens Sang-Offer : Indeholdende Gudelige Sange paa de Fornemste Fester, tillige med andre sær Himmelske Sange, saa og om Syndernis Forladelse og Fortrøstning paa Guds Naade mod Fortuilelse og Utaalmodighed ... : efter dennem begge: Aften- og Morgen-Sange, i Tallet 36, item Morgen- og Aften Sucke''. (1680) {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014071728003}}		* ''Siælens Sang-Offer : Indeholdende Gudelige Sange paa de Fornemste Fester, tillige med andre sær Himmelske Sange, saa og om Syndernis Forladelse og Fortrøstning paa Guds Naade mod Fortuilelse og Utaalmodighed ... : efter dennem begge: Aften- og Morgen-Sange, i Tallet 36, item Morgen- og Aften Sucke''. (1680) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071728003}}
	* ''Dorothe Engelbrets Datters Andægtige Taare-Offer for bodfærdige Siæle'' (1699) {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016022327002}}		* ''Dorothe Engelbrets Datters Andægtige Taare-Offer for bodfærdige Siæle'' (1699) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016022327002}}
	* ''Dorothe Engelbrets-Datters Aandelige Sang- og Taare-Offer'' (1699) {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016022327}}		* ''Dorothe Engelbrets-Datters Aandelige Sang- og Taare-Offer'' (1699) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016022327}}

	{{DEFAULTSORT:Engelbretsdotter, Dorothe}}		{{DEFAULTSORT:Engelbretsdotter, Dorothe}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:56:17Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:56
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Diktere]]		[[Kategori:Diktere]]
	[[~~kategori~~:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1634]]		[[Kategori:Fødsler i 1634]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1716]]		[[Kategori:Dødsfall i 1716]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 18. jan. 2022 kl. 12:50

2022-01-18T12:50:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tittelkobberet på førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdatters bok Taare-Offer, 1685..jpg\|Kobberstikk fra førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdotters ''Taare-Offer'', utgitt 1685.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tittelkobberet på førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdatters bok Taare-Offer, 1685..jpg\|Kobberstikk fra førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdotters ''Taare-Offer'', utgitt 1685.}}
	'''[[Dorothe Engelbretsdotter]]''' (født [[16. januar]] [[1634]] i [[Bergen]], død [[19. februar]] [[1716]] samme sted) var en av de fremste norske dikterne i andre halvdel av 1600-tallet. Hun skrev høvesdikt og salmer, og flere av sistnevnte er med i ''Norsk salmebok''. Dorothe var prestekone, og hadde kontakt med kjente salmediktere som [[Petter Dass]] og Thomas Kingo. </onlyinclude>		'''[[Dorothe Engelbretsdotter]]''' (født [[16. januar]] [[1634]] i [[Bergen]], død [[19. februar]] [[1716]] samme sted) var en av de fremste norske dikterne i andre halvdel av 1600-tallet. Hun skrev høvesdikt og salmer, og flere av sistnevnte er med i ''Norsk salmebok''. Dorothe var prestekone, og hadde kontakt med kjente salmediktere som [[Petter Dass]] og [[Thomas Kingo]]. </onlyinclude>

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Olve Utne: {{bm}}

2021-10-07T11:11:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2021 kl. 11:11
Linje 39:		Linje 39:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: /* Digitaliserte verk i nasjonalbibliotekets samlinger */

2020-03-04T12:38:31Z

Digitaliserte verk i nasjonalbibliotekets samlinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 12:38
Linje 27:		Linje 27:

	==Digitaliserte verk i nasjonalbibliotekets samlinger==		==Digitaliserte verk i nasjonalbibliotekets samlinger==
	* ''Siælens Sang-Offer : Indeholdende Gudelige Sange paa de Fornemste Fester, tillige med andre sær Himmelske Sange, saa og om Syndernis Forladelse og Fortrøstning paa Guds Naade mod Fortuilelse og Utaalmodighed ... : efter dennem begge: Aften- og Morgen-Sange, i Tallet 36, item Morgen- og Aften Sucke''. (1680) {{bokhylla\|NBN:no-~~nb_digibok_2015021826~~}}		* ''Siælens Sang-Offer : Indeholdende Gudelige Sange paa de Fornemste Fester, tillige med andre sær Himmelske Sange, saa og om Syndernis Forladelse og Fortrøstning paa Guds Naade mod Fortuilelse og Utaalmodighed ... : efter dennem begge: Aften- og Morgen-Sange, i Tallet 36, item Morgen- og Aften Sucke''. (1680) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014071728003}}
	* ''Dorothe Engelbrets Datters Andægtige Taare-Offer for bodfærdige Siæle'' (1699) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016022327002}}		* ''Dorothe Engelbrets Datters Andægtige Taare-Offer for bodfærdige Siæle'' (1699) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016022327002}}
	* ''Dorothe Engelbrets-Datters Aandelige Sang- og Taare-Offer'' (1699) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016022327}}		* ''Dorothe Engelbrets-Datters Aandelige Sang- og Taare-Offer'' (1699) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016022327}}

Cnyborg på 3. mar. 2020 kl. 11:38

2020-03-03T11:38:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 11:38
Linje 3:		Linje 3:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	Hun var datter av rektor og sokneprest [[Engelbret Jørgenssøn]] (1592–1659) og [[Anna Wrangel]] (d. 1676). I 1652 ble hun gift med konrektor og kapellan [[Ambrosius Hardenbeck]] (1621–1683), som senere ble sokneprest. De fikk ni barn; bare to var i live Ambrosius døde i 1683.		Hun var datter av rektor og sokneprest [[Engelbret Jørgenssøn]] (1592–1659) og [[Anna Wrangel]] (d. 1676). I 1652 ble hun gift med konrektor og kapellan [[Ambrosius Hardenbeck]] (1621–1683), som senere ble sokneprest. De fikk ni barn; bare to var i live da Ambrosius døde i 1683.

	Da Dorothe Engelsbretsdotter vokste opp var hjembyen Bergen den største byen i Norge. Den hadde også på grunn av sin rolle som handelsby et stort internasjonalt innslag. Trolig fikk hun ikke noen formell utdanning, men sugde til seg kunnskap fra overklassemiljøet hun tilhørte. I ung alder, trolig fra 1647, bodde hun også tre år i [[København]], en by der det var et levende litterært miljø. Etter å ha gifta seg fikk hun gjennom mannen kontakt med det tysk-bergenske miljøet. I hennes diktning kan man se at hun har kjent til verk fra samtidas lutherske oppbyggingslitteratur og andre teologiske og moralske verk.		Da Dorothe Engelsbretsdotter vokste opp var hjembyen Bergen den største byen i Norge. Den hadde også på grunn av sin rolle som handelsby et stort internasjonalt innslag. Trolig fikk hun ikke noen formell utdanning, men sugde til seg kunnskap fra overklassemiljøet hun tilhørte. I ung alder, trolig fra 1647, bodde hun også tre år i [[København]], en by der det var et levende litterært miljø. Etter å ha gifta seg fikk hun gjennom mannen kontakt med det tysk-bergenske miljøet. I hennes diktning kan man se at hun har kjent til verk fra samtidas lutherske oppbyggingslitteratur og andre teologiske og moralske verk.

Cnyborg på 15. feb. 2019 kl. 18:13

2019-02-15T18:13:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2019 kl. 18:13
Linje 18:		Linje 18:

	Et utvalg i [[bydel Frogner]] foreslo i 2015 å oppkalle ei gate på [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] i [[Oslo]] etter henne.		Et utvalg i [[bydel Frogner]] foreslo i 2015 å oppkalle ei gate på [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] i [[Oslo]] etter henne.

	~~==Dorthe Engelbretsdotters salmer i ulike salmebøker==~~



	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 15. feb. 2019 kl. 18:02

2019-02-15T18:02:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2019 kl. 18:02
Linje 17:		Linje 17:
	Dorothe Engelbretsdotter ble gravlagt i koret i [[Bergen domkirke]].		Dorothe Engelbretsdotter ble gravlagt i koret i [[Bergen domkirke]].

	Et utvalg i [[bydel Frogner]] foreslo i 2015 å oppkalle ei gate på [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] i [[Oslo]] etter henne.		Et utvalg i [[bydel Frogner]] foreslo i 2015 å oppkalle ei gate på [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] i [[Oslo]] etter henne.

			==Dorthe Engelbretsdotters salmer i ulike salmebøker==



	==Kilder==		==Kilder==

Marthe Glad: bokhyllalenker

2018-08-29T12:50:49Z

bokhyllalenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tittelkobberet på førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdatters bok Taare-Offer, 1685..jpg\|Kobberstikk fra førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdotters ''Taare-Offer'', utgitt 1685.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tittelkobberet på førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdatters bok Taare-Offer, 1685..jpg\|Kobberstikk fra førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdotters ''Taare-Offer'', utgitt 1685.}}
	'''[[Dorothe Engelbretsdotter]]''' (født [[16. januar]] [[1634]] i [[Bergen]], død [[19. februar]] [[1716]] samme sted) var en av de fremste norske dikterne i andre halvdel av 1600-tallet. Hun skrev høvesdikt og salmer, og flere av sistnevnte er med i ''Norsk salmebok''. Dorothe var prestekone, og hadde kontakt med kjente salmediktere som [[Petter Dass]] og Thomas Kingo.		'''[[Dorothe Engelbretsdotter]]''' (født [[16. januar]] [[1634]] i [[Bergen]], død [[19. februar]] [[1716]] samme sted) var en av de fremste norske dikterne i andre halvdel av 1600-tallet. Hun skrev høvesdikt og salmer, og flere av sistnevnte er med i ''Norsk salmebok''. Dorothe var prestekone, og hadde kontakt med kjente salmediktere som [[Petter Dass]] og Thomas Kingo. </onlyinclude>

			==Liv og virke==
	Hun var datter av rektor og sokneprest [[Engelbret Jørgenssøn]] (1592–1659) og [[Anna Wrangel]] (d. 1676). I 1652 ble hun gift med konrektor og kapellan [[Ambrosius Hardenbeck]] (1621–1683), som senere ble sokneprest. De fikk ni barn; bare to var i live Ambrosius døde i 1683.		Hun var datter av rektor og sokneprest [[Engelbret Jørgenssøn]] (1592–1659) og [[Anna Wrangel]] (d. 1676). I 1652 ble hun gift med konrektor og kapellan [[Ambrosius Hardenbeck]] (1621–1683), som senere ble sokneprest. De fikk ni barn; bare to var i live Ambrosius døde i 1683.

Linje 19:		Linje 20:

	==Kilder==		==Kilder==

	* Akslen, Laila: [https://nbl.snl.no/Dorothe_Engelbretsdatter Dorothe Engelbretsdatter] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Akslen, Laila: [https://nbl.snl.no/Dorothe_Engelbretsdatter Dorothe Engelbretsdatter] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Davidsen, Bjørn: [http://digitalarkivet.no/brann1702/dorothe.htm Dorothe Engelbretsdatter] på Digitalarkivet.		* Davidsen, Bjørn: [http://digitalarkivet.no/brann1702/dorothe.htm Dorothe Engelbretsdatter] på Digitalarkivet.
Linje 25:		Linje 25:
	* [https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].		* [https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].
	* {{WP-lenke\|Dorothe Engelbretsdatter\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Dorothe Engelbretsdatter\|nb}}.

			==Digitaliserte verk i nasjonalbibliotekets samlinger==
			* ''Siælens Sang-Offer : Indeholdende Gudelige Sange paa de Fornemste Fester, tillige med andre sær Himmelske Sange, saa og om Syndernis Forladelse og Fortrøstning paa Guds Naade mod Fortuilelse og Utaalmodighed ... : efter dennem begge: Aften- og Morgen-Sange, i Tallet 36, item Morgen- og Aften Sucke''. (1680) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015021826}}
			* ''Dorothe Engelbrets Datters Andægtige Taare-Offer for bodfærdige Siæle'' (1699) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016022327002}}
			* ''Dorothe Engelbrets-Datters Aandelige Sang- og Taare-Offer'' (1699) {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016022327}}

	{{DEFAULTSORT:Engelbretsdotter, Dorothe}}		{{DEFAULTSORT:Engelbretsdotter, Dorothe}}