Dory (1886) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: ingress, lenker, fotnoter med lenker til nb.no

2023-08-03T09:17:42Z

ingress, lenker, fotnoter med lenker til nb.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 09:17
Linje 19:		Linje 19:
	\|Bilde =Dorryvågsøy.jpg		\|Bilde =Dorryvågsøy.jpg
	}}		}}
	[[Dory (1886)\|~~Dory~~]] som hjelpebåt vil nok for de fleste være ensbetydende med snurpedory som var i bruk da en ikke hadde notvinsj eller kraftblokk.		[[Dory (1886)\|'''Doryen''']] i Kystlaget i Vågsøys eie ble bygd i 1886 og var en hjelpebåt, som ble brukt under fiske med line eller juksa. Den har følgende dimensjoner: Lengde ca. 5,2 m. Bredde ca. 1,75 m. Dybde i riss ca. 0,7 m.
	Langt mindre kjent i dag er de doryene som var brukt under fiske med line eller juksa. ~~Doryene~~ ble gjerne kalt lofotdoryer.
	En slik dory har [[Kystkulturlaget i Vågsøy]] fått som gave fra Willy Blålid. Kanskje er ~~dette~~ den eneste som fortsatt finnes i ~~vårt distrikt.~~		Doryer som hjelpebåt vil nok for de fleste være ensbetydende med snurpedory, som var i bruk da en ikke hadde notvinsj eller kraftblokk. Langt mindre kjent i dag er de doryene som var brukt under fiske med line eller juksa. Disse doryene ble gjerne kalt lofotdoryer. En slik dory har [[Kystkulturlaget i Vågsøy]] fått som gave fra Willy Blålid. Kanskje er det den eneste som fortsatt finnes i dette distriktet.
	~~Den har dimensjonene: Lengde ca. 5,2 m. Bredde ca. 1,75 m. Dybde i riss ca. 0,7 m~~.

	Doryen var hjelpebåt for en skøyte som het Anna. Den tilhørte Jørgen Blålid (1886-1972). Skøyta hadde lugarplass til et mannskap på 6-7 mann, og var mellom annet brukt på [[Lofotfisket]].		Doryen var hjelpebåt for en skøyte som het Anna. Den tilhørte Jørgen Blålid (1886-1972). Skøyta hadde lugarplass til et mannskap på 6-7 mann, og var mellom annet brukt på [[Lofotfisket]].

	Om bord i Anna hadde de 2 doryer. Den som Kystkulturlaget har fått, er den nyeste, - den eldste er gått tapt.		Om bord i Anna hadde de 2 doryer. Den som Kystkulturlaget har fått, er den nyeste, den eldste er gått tapt. En er kjent med at det i nærområdet hvor doryen kom fra, også var to andre båter som hadde denne typen doryer. Ifølge Martin Blålid var det to mann om bord i en slik dory. Det er keiper bak fremste og tredje tofte, men ikke bak tofte nr. 2 forfra. En må derfor regne med at rom mellom 2. og 3. tofte ble brukt som fiskerom.
	En er kjent med at det i nærområdet hvor doryen ~~er kommet~~ fra, var to andre båter som ~~også~~ hadde ~~slike dorryer~~.
	Ifølge Martin Blålid var det to mann om bord i en slik dory. Det er keiper bak fremste og tredje tofte, men ikke bak tofte nr. 2 forfra. En må derfor regne med at rom mellom 2. og 3. tofte ble brukt som fiskerom.		En vet at slike doryer ble bygget i [[Bjørkedalen (Volda)\|Bjørkedalen]]. Den har flat bunn, og tofter og binger er løsbare. Akterspeil, sider og stevn er utoverhellende slik at det var mulig å stable den ene opp i den andre på dekket i moderfartøyet som også kunne være et fiskedampskip. Doryer var også i bruk i [[Nordfjord]] etter at fiskedampskipene var tatt ut av bruk. I ''Årbok for Nordfjord'' 1998 er det skrevet om en ulykke med en slik dory i midten av 20-årene.<ref>''Årbok for Nordfjord''. Vol. 32. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018080981152_001\|side=163}}.</ref>

	~~En vet at slike doryer ble bygget i~~ [[~~Bjørkedalen (Volda)\|Bjørkedalen~~]]. ~~Den har flat bunn, tofter og binger er løsbare~~. ~~Akterspeil, sider~~ og ~~stevn er utoverhellende slik at~~ det var ~~mulig å stable den ene opp i den andre på dekket i moderfartøyet som også kunne være et fiskedampskip.~~		I forbindelse med [[Helder-ekspedisjonene]] finner en tittelen dorybas. (F. T. 23.03.31) Om disse ekspedisjonene finner en i ''Fiskarsoga for Sogn og Fjordane'': «På desse ekspedisjonene der det delvis stod utanlandsk kapital bak, var det òg ein del frå [[Sogn og Fjordane]] som var med som mannskap. Fisket etter kveite og torsk blei drive som linefiske frå doryar, …»<ref>Johansen: s. 182.</ref>
	~~Doryer var også i bruk i~~ [[~~Nordfjord~~]] etter ~~at fiskedampskipene var tatt ut av bruk~~. ~~I ''Årbok for Nordfjord'' 1998 er det skrevet om en ulykke med en slik dory i midten av 20-årene~~.

	~~I forbindelse med Helderekspedisjonene finner en tittelen dorybas. (F. T. 23.03.31)~~ Om ~~disse ekspedisjonene~~ finner en i ''Fiskarsoga ~~for Sogn og Fjordane~~'' (s.~~182~~): ~~«På desse ekspedisjonene der det delvis stod utanlandsk kapital bak,~~ var ~~det òg~~ ein ~~del~~ frå [[~~Sogn og Fjordane~~]] som var ~~med som mannskap~~. ~~Fisket etter kveite~~ og ~~torsk blei drive som linefiske frå~~ doryar~~, …»~~		Om opprinnelsen til bruk av slike doryer finner en også i ''Fiskarsoga'' (s.99): «Det var derfor eit stort framsteg då ein i byrjinga av 1890-åra tok til å bruke lettare doryar etter amerikansk mønster. Ein av føregangsmennene på dette området var Lars Ask frå [[Askvoll]]. Denne Ask var litt av ein eventyrar som farta vide omkring, m. a. var han nokre år i Amerika der han dreiv fiske ved New Foundland. Seinare kom han til [[Ålesund]] for å ta skippereksamen, og då var han med på å lære sunnmøringene å bruke doryar.»<ref>Johansen: s. 99</ref>

	~~Om opprinnelsen til bruk~~ av slike doryer ~~finner~~ en ~~også~~ i ''~~Fiskarsoga~~'' (s.~~99): «Det var derfor eit stort framsteg då ein~~ i ~~byrjonga~~ av ~~1890~~-åra tok til å bruke lettare doryar etter amerikansk mønster. Ein av føregangsmennene på dette området var Lars Ask frå [[Askvoll]]. Denne Ask var litt av ein eventyrar som farta vide omkring, m. a. var ~~han nokre år~~ i ~~Amerika der han dreiv fiske ved New Foundland. Seinare kom han til [[Ålesund]] for å ta skippereksamen, og då var han med på å lære sunnmøringene å bruke doryar~~.»		Som det framgår av ovenstående, ble slike doryer tatt i bruk her til lands i 1890-årene. I en notis i ''Fjordenes Blad'' er det opplyst at en av de første fiskedamperne her i distriktet var utstyrt med 6 doryer. Så seint som i begynnelsen av 50-årene vet en at de var i bruk under Lofotfisket.

	~~Som det framgår av ovenstående ble slike doryer tatt i bruk her til lands i 1890-årene.~~		== Fotnoter ==
	I en notis i ''Fjordenes Blad'' er det opplyst at en av de første fiskedamperne her i distriktet var utstyrt med 6 doryer. Så seint som i begynnelsen av 50-årene vet en at de var i bruk under Lofotfisket.		<references />

	== ~~Kilde~~ ==		== Kilder og litteratur ==
	*Innsamling av data: Dagfinn Hessevik		*Innsamling av data: Dagfinn Hessevik
			*Johansen, Karl Egil. ''Fiskarsoga for Sogn og Fjordane 1860-1980''. Utg. Universitetsforlaget. 1982. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2014040706160\|side=}}.

	[[Kategori:Doryer]]		[[Kategori:Doryer]]
	[[Kategori:Vågsøy]]		[[Kategori:Vågsøy]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 6. jan. 2020 kl. 08:12

2020-01-06T08:12:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2020 kl. 08:12
Linje 13:		Linje 13:
	\|Framdriftsmidler =Årer		\|Framdriftsmidler =Årer
	\|Motortype =		\|Motortype =
	\|Kommune =~~Vågsøy~~ kommune		\|Kommune =Kinn kommune
	\|Lagstilhørighet =Kystkulturlaget i Vågsøy		\|Lagstilhørighet =Kystkulturlaget i Vågsøy
	\|Lagstilhørighet andre=		\|Lagstilhørighet andre=
Linje 44:		Linje 44:

	[[Kategori:Doryer]]		[[Kategori:Doryer]]
			[[Kategori:Vågsøy]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2018-05-06T21:59:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2018 kl. 21:59
Linje 44:		Linje 44:

	[[Kategori:Doryer]]		[[Kategori:Doryer]]
			{{bm}}

Thoni på 29. okt. 2015 kl. 12:51

2015-10-29T12:51:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2015 kl. 12:51
Linje 42:		Linje 42:
	== Kilde ==		== Kilde ==
	*Innsamling av data: Dagfinn Hessevik		*Innsamling av data: Dagfinn Hessevik

			[[Kategori:Doryer]]

Cnyborg på 25. sep. 2015 kl. 07:23

2015-09-25T07:23:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2015 kl. 07:23
Linje 5:		Linje 5:
	\|Båttype =Dory		\|Båttype =Dory
	\|Lengde =17,1		\|Lengde =17,1
	\|Største bredde =~~175~~		\|Største bredde =5,7
	\|Antall bordganger =4		\|Antall bordganger =4
	\|Antall rom =4		\|Antall rom =4

Cnyborg på 14. mai 2014 kl. 07:48

2014-05-14T07:48:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2014 kl. 07:48
Linje 19:		Linje 19:
	\|Bilde =Dorryvågsøy.jpg		\|Bilde =Dorryvågsøy.jpg
	}}		}}
	[[~~Kulturvernregister:Dorry~~ (1886)\|Dory]] som hjelpebåt vil nok for de fleste være ensbetydende med snurpedory som var i bruk da en ikke hadde notvinsj eller kraftblokk.		[[Dory (1886)\|Dory]] som hjelpebåt vil nok for de fleste være ensbetydende med snurpedory som var i bruk da en ikke hadde notvinsj eller kraftblokk.
	Langt mindre kjent i dag er de doryene som var brukt under fiske med line eller juksa. Doryene ble gjerne kalt lofotdoryer.		Langt mindre kjent i dag er de doryene som var brukt under fiske med line eller juksa. Doryene ble gjerne kalt lofotdoryer.
	En slik dory har [[Kystkulturlaget i Vågsøy]] fått som gave fra Willy Blålid. Kanskje er dette den eneste som fortsatt finnes i vårt distrikt.		En slik dory har [[Kystkulturlaget i Vågsøy]] fått som gave fra Willy Blålid. Kanskje er dette den eneste som fortsatt finnes i vårt distrikt.

Perhil: Perhil flyttet siden Dorry (1886) til Dory (1886)

2013-11-22T09:34:03Z

Perhil flyttet siden Dorry (1886) til Dory (1886)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 09:34
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Kulturvernregister:Dorry (1886) til Dorry (1886): avvikling av Kulturvernregisternavnerommet

2013-11-20T11:41:11Z

Cnyborg flyttet siden Kulturvernregister:Dorry (1886) til Dorry (1886): avvikling av Kulturvernregisternavnerommet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 20. nov. 2013 kl. 11:41
(Ingen forskjell)

Cnyborg: c

2013-10-18T12:36:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2013 kl. 12:36
Linje 4:		Linje 4:
	\|Egennavn =		\|Egennavn =
	\|Båttype =Dory		\|Båttype =Dory
	\|Lengde =~~520~~		\|Lengde =17,1
	\|Største bredde =175		\|Største bredde =175
	\|Antall bordganger =4		\|Antall bordganger =4

Aslak Kittelsen: lenker mm, samt tredje person

2013-10-08T10:50:47Z

lenker mm, samt tredje person

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2013 kl. 10:50
Linje 14:		Linje 14:
	\|Motortype =		\|Motortype =
	\|Kommune =Vågsøy kommune		\|Kommune =Vågsøy kommune
	\|Lagstilhørighet =Kystkulturlaget I Vågsøy		\|Lagstilhørighet =Kystkulturlaget i Vågsøy
	\|Lagstilhørighet andre=		\|Lagstilhørighet andre=
	\|Eier =Kystkulturlaget I Vågsøy		\|Eier =Kystkulturlaget i Vågsøy
	\|Bilde =Dorryvågsøy.jpg		\|Bilde =Dorryvågsøy.jpg
	}}		}}
	Dory som hjelpebåt vil nok for de fleste være ensbetydende med snurpedory som var i bruk da en ikke hadde notvinsj eller kraftblokk.		[[Kulturvernregister:Dorry (1886)\|Dory]] som hjelpebåt vil nok for de fleste være ensbetydende med snurpedory som var i bruk da en ikke hadde notvinsj eller kraftblokk.
	Langt mindre kjent i dag er de doryene som var brukt under fiske med line eller juksa. Doryene ble gjerne kalt lofotdoryer.		Langt mindre kjent i dag er de doryene som var brukt under fiske med line eller juksa. Doryene ble gjerne kalt lofotdoryer.
	En slik dory har Kystkulturlaget fått som gave fra Willy Blålid. Kanskje er dette den eneste som fortsatt finnes i vårt distrikt.		En slik dory har [[Kystkulturlaget i Vågsøy]] fått som gave fra Willy Blålid. Kanskje er dette den eneste som fortsatt finnes i vårt distrikt.
	Den har dimensjonene: Lengde ca. 5,2 m. Bredde ca. 1,75 m. Dybde i riss ca. 0,7 m.		Den har dimensjonene: Lengde ca. 5,2 m. Bredde ca. 1,75 m. Dybde i riss ca. 0,7 m.

	Doryen var hjelpebåt for en skøyte som het Anna. Den tilhørte Jørgen Blålid. (1886-1972) Skøyta hadde lugarplass til et mannskap på 6-7 mann, og var ~~m. a.~~ brukt på Lofotfisket.		Doryen var hjelpebåt for en skøyte som het Anna. Den tilhørte Jørgen Blålid (1886-1972). Skøyta hadde lugarplass til et mannskap på 6-7 mann, og var mellom annet brukt på [[Lofotfisket]].

	Om bord i Anna hadde de 2 doryer. Den som Kystkulturlaget har fått, er den nyeste, - den eldste er gått tapt.		Om bord i Anna hadde de 2 doryer. Den som Kystkulturlaget har fått, er den nyeste, - den eldste er gått tapt.
Linje 30:		Linje 30:
	Ifølge Martin Blålid var det to mann om bord i en slik dory. Det er keiper bak fremste og tredje tofte, men ikke bak tofte nr. 2 forfra. En må derfor regne med at rom mellom 2. og 3. tofte ble brukt som fiskerom.		Ifølge Martin Blålid var det to mann om bord i en slik dory. Det er keiper bak fremste og tredje tofte, men ikke bak tofte nr. 2 forfra. En må derfor regne med at rom mellom 2. og 3. tofte ble brukt som fiskerom.

	En vet at slike doryer ble bygget i Bjørkedalen. Den har flat bunn, tofter og binger er løsbare. Akterspeil, sider og stevn er utoverhellende slik at det var mulig å stable den ene opp i den andre på dekket i moderfartøyet som også kunne være et fiskedampskip.		En vet at slike doryer ble bygget i [[Bjørkedalen (Volda)\|Bjørkedalen]]. Den har flat bunn, tofter og binger er løsbare. Akterspeil, sider og stevn er utoverhellende slik at det var mulig å stable den ene opp i den andre på dekket i moderfartøyet som også kunne være et fiskedampskip.
	Doryer var også i bruk ~~på våre kanter~~ etter at fiskedampskipene var tatt ut av bruk. I Årbok for Nordfjord 1998 er det skrevet om en ulykke med en slik dory i midten av 20-årene.		Doryer var også i bruk i [[Nordfjord]] etter at fiskedampskipene var tatt ut av bruk. I ''Årbok for Nordfjord'' 1998 er det skrevet om en ulykke med en slik dory i midten av 20-årene.

	I forbindelse med Helderekspedisjonene finner en tittelen dorybas. (F. T. 23.03.31) Om disse ekspedisjonene finner en i Fiskarsoga for Sogn og Fjordane (s.182): ~~“På~~ desse ekspedisjonene der det delvis stod utanlandsk kapital bak, var det òg ein del frå Sogn og Fjordane som var med som mannskap.		I forbindelse med Helderekspedisjonene finner en tittelen dorybas. (F. T. 23.03.31) Om disse ekspedisjonene finner en i ''Fiskarsoga for Sogn og Fjordane'' (s.182): «På desse ekspedisjonene der det delvis stod utanlandsk kapital bak, var det òg ein del frå [[Sogn og Fjordane]] som var med som mannskap. Fisket etter kveite og torsk blei drive som linefiske frå doryar, …»

	~~Fisket etter kveite og torsk blei drive som linefiske frå doryar, …”~~ Om opprinnelsen til bruk av slike doryer finner en også i Fiskarsoga (s.99): ~~“Det~~ var derfor eit stort framsteg då ein i byrjonga av 1890-åra tok til å bruke lettare doryar etter amerikansk mønster. Ein av føregangsmennene på dette området var Lars Ask frå Askvoll. Denne Ask var litt av ein eventyrar som farta vide omkring, m. a. var han nokre år i Amerika der han dreiv fiske ved New Foundland. Seinare kom han til Ålesund for å ta skippereksamen, og då var han med på å lære sunnmøringene å bruke doryar.”		Om opprinnelsen til bruk av slike doryer finner en også i ''Fiskarsoga'' (s.99): «Det var derfor eit stort framsteg då ein i byrjonga av 1890-åra tok til å bruke lettare doryar etter amerikansk mønster. Ein av føregangsmennene på dette området var Lars Ask frå [[Askvoll]]. Denne Ask var litt av ein eventyrar som farta vide omkring, m. a. var han nokre år i Amerika der han dreiv fiske ved New Foundland. Seinare kom han til [[Ålesund]] for å ta skippereksamen, og då var han med på å lære sunnmøringene å bruke doryar.»

	Som det framgår av ovenstående ble slike doryer tatt i bruk her til lands i 1890-årene.		Som det framgår av ovenstående ble slike doryer tatt i bruk her til lands i 1890-årene.
	I en notis i Fjordenes Blad er det opplyst at en av de første fiskedamperne her i distriktet var utstyrt med 6 doryer. Så seint som i begynnelsen av 50-årene vet en at de var i bruk under Lofotfisket.		I en notis i ''Fjordenes Blad'' er det opplyst at en av de første fiskedamperne her i distriktet var utstyrt med 6 doryer. Så seint som i begynnelsen av 50-årene vet en at de var i bruk under Lofotfisket.

	Innsamling av data: Dagfinn Hessevik		== Kilde ==
			*Innsamling av data: Dagfinn Hessevik