Dragonene fra Skedsmo - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 9. jul. 2025 kl. 16:01

2025-07-09T16:01:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 16:01
Linje 18:		Linje 18:

	== Dragonkompaniene ==		== Dragonkompaniene ==
	Uroen fortsatte etter at trettiårskrigen sluttet i 1648, men i [[1660]] ble en varig fredsavtale undertegnet i København. Etter dette ble det gjennomført flere organisasjonsendringer i den norske hæren. I [[1663]] ble det opprettet en nasjonal rytterbataljon på åtte regimenter, hvert på 125 mann, hvorav 25 vervede, fem kompanier sønnafjells og tre nordafjells. I tillegg skulle det være ett dragonregiment sønnafjells og ett nordafjells. Kravet om å holde en hest i beredskap for forsvaret til enhver tid forsvant først med nedleggelsen av hærens kløvkompani på 1980-tallet. Som et eksempel nevnes at gården [[Enger (Skedsmo)\|Enger]] i Skedsmo i [[Manntallet 1701\|manntallet]] i 1701 er oppført som en del av et [[~~dragon\|~~dragonkvarter]]. Dvs at Enger som én av flere gårder i Skedsmo pliktet å stille dragoner og hest til rådighet for militærvesenet.		Uroen fortsatte etter at trettiårskrigen sluttet i 1648, men i [[1660]] ble en varig fredsavtale undertegnet i København. Etter dette ble det gjennomført flere organisasjonsendringer i den norske hæren. I [[1663]] ble det opprettet en nasjonal rytterbataljon på åtte regimenter, hvert på 125 mann, hvorav 25 vervede, fem kompanier sønnafjells og tre nordafjells. I tillegg skulle det være ett dragonregiment sønnafjells og ett nordafjells. Kravet om å holde en hest i beredskap for forsvaret til enhver tid forsvant først med nedleggelsen av hærens kløvkompani på 1980-tallet. Som et eksempel nevnes at gården [[Enger (Skedsmo)\|Enger]] i Skedsmo i [[Manntallet 1701\|manntallet]] i 1701 er oppført som en del av et [[dragonkvarter]]. Dvs at Enger som én av flere gårder i Skedsmo pliktet å stille dragoner og hest til rådighet for militærvesenet.

	== Lahaugmoen - en viktig ekserserplass ==		== Lahaugmoen - en viktig ekserserplass ==

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 11:59

2023-05-02T11:59:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 11:59
Linje 93:		Linje 93:
	* [https://no.wikipedia.org/wiki/ Dragon på Wikipedia]		* [https://no.wikipedia.org/wiki/ Dragon på Wikipedia]
	* Svein Stidahl		* Svein Stidahl


	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Romerike]]		[[Kategori:Romerike]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Militærvesen]]

Steinar Bunæs: /* Militærhistorisk gruppe i Skedsmo */ Endret Skiedsmo Dragon Compagnie

2022-02-22T14:58:53Z

Militærhistorisk gruppe i Skedsmo: Endret Skiedsmo Dragon Compagnie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2022 kl. 14:58
Linje 5:		Linje 5:

	== Militærhistorisk gruppe i Skedsmo ==		== Militærhistorisk gruppe i Skedsmo ==
	På bakgrunn av dragonhistorien er det på Romerike vokst fram grupper som holder tradisjoner fra denne tiden i hevd. En av disse er [[Skiedsmo Dragon Compagnie]]. Gruppen kaller seg en militærhistorisk avdeling som med basis i [[Sørum Fritidsgård]] i [[Lillestrøm]] deltar i egne og andres tilstelninger. Gruppen vektlegger oppvisninger og visning av utstyr og teknikker fra 1700-tallet. Fotoserien viser en del av de gjennomførte opptredener og arrangementer siden 1997.		På bakgrunn av dragonhistorien er det på Romerike vokst fram grupper som holder tradisjoner fra denne tiden i hevd. En av disse er ''Skiedsmo Dragon Compagnie''. Gruppen kaller seg en militærhistorisk avdeling som med basis i [[Sørum Fritidsgård]] i [[Lillestrøm]] deltar i egne og andres tilstelninger. Gruppen vektlegger oppvisninger og visning av utstyr og teknikker fra 1700-tallet. Fotoserien viser en del av de gjennomførte opptredener og arrangementer siden 1997.

	== Opprettelsen av Den norske hær 1628 ==		== Opprettelsen av Den norske hær 1628 ==

Nils Steinar Våge: Lenker, korr

2021-09-28T09:23:24Z

Lenker, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2021 kl. 09:23
Linje 2:		Linje 2:
	[[Bilde:Fendel - liten fane.PNG\|thumb\|400px\|Det originale Schismoiske Compagnies fane fra 1757 er fortsatt intakt.]]		[[Bilde:Fendel - liten fane.PNG\|thumb\|400px\|Det originale Schismoiske Compagnies fane fra 1757 er fortsatt intakt.]]
	== Hva var en dragon? ==		== Hva var en dragon? ==
	'''Dragon''' var opprinnelig betegnelsen på en soldat som kjempet til fots med skytevåpen, men som brukte hest som transportmiddel. På midten av [[1700-tallet]] gikk betegnelsen over på soldat som kjempet til hest med blanke våpen, og til fots med skytevåpen; etter hvert i det såkalte lette kavaleriet. I denne artikkelen gis en orientering om dragoner generelt, med særlig fokus på [[Romerike]] og [[Skedsmo]].		'''Dragon''' var opprinnelig betegnelsen på en soldat som kjempet til fots med skytevåpen, men som brukte hest som transportmiddel. På midten av 1700-tallet gikk betegnelsen over på soldat som kjempet til hest med blanke våpen, og til fots med skytevåpen; etter hvert i det såkalte lette kavaleriet. I denne artikkelen gis en orientering om dragoner generelt, med særlig fokus på [[Romerike]] og [[Skedsmo]].

	== Militærhistorisk gruppe i Skedsmo ==		== Militærhistorisk gruppe i Skedsmo ==
	På bakgrunn av dragonhistorien er det på Romerike vokst fram grupper som holder tradisjoner fra denne tiden i hevd. En av disse er Skiedsmo Dragon Compagnie. Gruppen kaller seg en militærhistorisk avdeling som med basis i Sørum Fritidsgård i [[Lillestrøm]] deltar i egne og andres tilstelninger. Gruppen vektlegger oppvisninger og visning av utstyr og teknikker fra 1700-tallet. Fotoserien viser en del av de gjennomførte opptredener og arrangementer siden 1997.		På bakgrunn av dragonhistorien er det på Romerike vokst fram grupper som holder tradisjoner fra denne tiden i hevd. En av disse er [[Skiedsmo Dragon Compagnie]]. Gruppen kaller seg en militærhistorisk avdeling som med basis i [[Sørum Fritidsgård]] i [[Lillestrøm]] deltar i egne og andres tilstelninger. Gruppen vektlegger oppvisninger og visning av utstyr og teknikker fra 1700-tallet. Fotoserien viser en del av de gjennomførte opptredener og arrangementer siden 1997.

	== Opprettelsen av Den norske hær 1628 ==		== Opprettelsen av Den norske hær 1628 ==
	[[Bilde:Romerikssoldaters uniformer.PNG\|thumb\|400px\|Romerikssoldaters uniformer.]]		[[Bilde:Romerikssoldaters uniformer.PNG\|thumb\|400px\|Romerikssoldaters uniformer.]]
	[[Trettiårskrigen]] fra [[1618]] til [[1648]] viste nødvendigheten av å ha et etablert forsvar. Den dansk-norske kongen [[Christian 4]] valgte i [[1625]] å gå inn i trettiårskrigen, noe som skulle vise seg å være en uheldig beslutning. Den tysk-romerske keiserens tropper rykket inn i [[Jylland]] og flere dansker flyktet til Norge. I frykt for at keiserens tropper også skulle rykke inn i Norge, sørget [[stattholder]]en [[Jens Juel]] for å styrke garnisonene på festningene. Juel sendte også et organisasjonsforslag på en egen norsk hær til [[København]] for godkjenning. Dette forslaget ble underskrevet av Kongen [[18. januar]] [[1628]]. Datoen har senere blitt stående som [[Hæren\|den norske hær]]s fødselsdag.		[[Trettiårskrigen]] fra 1618 til 1648 viste nødvendigheten av å ha et etablert forsvar. Den dansk-norske kongen [[Christian 4]] valgte i 1625 å gå inn i trettiårskrigen, noe som skulle vise seg å være en uheldig beslutning. Den tysk-romerske keiserens tropper rykket inn i [[Jylland]] og flere dansker flyktet til Norge. I frykt for at keiserens tropper også skulle rykke inn i Norge, sørget [[stattholder]]en [[Jens Juel]] for å styrke garnisonene på festningene. Juel sendte også et organisasjonsforslag på en egen norsk hær til [[København]] for godkjenning. Dette forslaget ble underskrevet av Kongen [[18. januar]] [[1628]]. Datoen har senere blitt stående som [[Hæren\|den norske hær]]s fødselsdag.

	Hæren ble en ren norsk institusjon i dobbeltmonarkiet. Det var en legdshær med rundt 10 000 mann, utskrevet fra [[legd]]ene. Utskrivningen omfattet bare bondebefolkningen; i tillegg kom borgervæpning i byene.		Hæren ble en ren norsk institusjon i dobbeltmonarkiet. Det var en legdshær med rundt 10 000 mann, utskrevet fra [[legd]]ene. Utskrivningen omfattet bare bondebefolkningen; i tillegg kom borgervæpning i byene.

	Norge var i særklasse i europeisk sammenheng med sin store, utskrevne hær. Den desentraliserte, vernepliktige hæren bygde hele tiden på militsorganisasjonen fra 1600-tallet. Hæren var organisert lokalt, og øvelsene foregikk på kirkebakken etter kirketid på søndager, men i løpet av 1700-tallet fikk alle kompaniene egne eksersisplasser, også kalt ~~-moer~~.		Norge var i særklasse i europeisk sammenheng med sin store, utskrevne hær. Den desentraliserte, vernepliktige hæren bygde hele tiden på militsorganisasjonen fra 1600-tallet. Hæren var organisert lokalt, og øvelsene foregikk på kirkebakken etter kirketid på søndager, men i løpet av 1700-tallet fikk alle kompaniene egne eksersisplasser, også kalt eksersismoer.

	Kompanisjefene hadde bolig i sitt distrikt på såkalte sjefsgårder, og militært utstyr ble lagret i kirkene, senere i telthus, dvs. lagerhus for militæt utstyr. Hæren besto av utskrevne, vervede og løsere organiserte borgervæpninger. I tillegg var det, spesielt i krisetider, organisert reservestyrker som landdragoner, også kalt «De utvalgte», 1673–1720, landvern 1742–1764 og fribataljoner 1807–1814.		Kompanisjefene hadde bolig i sitt distrikt på såkalte sjefsgårder, og militært utstyr ble lagret i kirkene, senere i telthus, dvs. lagerhus for militæt utstyr. Hæren besto av utskrevne, vervede og løsere organiserte borgervæpninger. I tillegg var det, spesielt i krisetider, organisert reservestyrker som [[Leksikon:Landdragon\|landdragoner]] , også kalt «De utvalgte», 1673–1720, landvern 1742–1764 og fribataljoner 1807–1814.

	== Dragonkompaniene ==		== Dragonkompaniene ==
	Uroen fortsatte etter at trettiårskrigen sluttet i 1648, men i [[1660]] ble en varig fredsavtale undertegnet i København. Etter dette ble det gjennomført flere organisasjonsendringer i den norske hæren. I [[1663]] ble det opprettet en nasjonal rytterbataljon på åtte regimenter, hvert på 125 mann, hvorav 25 vervede, fem kompanier sønnafjells og tre nordafjells. I tillegg skulle det være ett dragonregiment sønnafjells og ett nordafjells. Kravet om å holde en hest i beredskap for forsvaret til enhver tid forsvant først med nedleggelsen av hærens kløvkompani på [[1980-tallet]]. Som et eksempel nevnes at gården [[Enger (Skedsmo)\|Enger]] i Skedsmo i [[Manntallet 1701\|manntallet]] i 1701 er oppført som en del av et [[dragon\|dragonkvarter]]. Dvs at Enger som én av flere gårder i Skedsmo pliktet å stille dragoner og hest til rådighet for militærvesenet.		Uroen fortsatte etter at trettiårskrigen sluttet i 1648, men i [[1660]] ble en varig fredsavtale undertegnet i København. Etter dette ble det gjennomført flere organisasjonsendringer i den norske hæren. I [[1663]] ble det opprettet en nasjonal rytterbataljon på åtte regimenter, hvert på 125 mann, hvorav 25 vervede, fem kompanier sønnafjells og tre nordafjells. I tillegg skulle det være ett dragonregiment sønnafjells og ett nordafjells. Kravet om å holde en hest i beredskap for forsvaret til enhver tid forsvant først med nedleggelsen av hærens kløvkompani på 1980-tallet. Som et eksempel nevnes at gården [[Enger (Skedsmo)\|Enger]] i Skedsmo i [[Manntallet 1701\|manntallet]] i 1701 er oppført som en del av et [[dragon\|dragonkvarter]]. Dvs at Enger som én av flere gårder i Skedsmo pliktet å stille dragoner og hest til rådighet for militærvesenet.

	== Lahaugmoen - en viktig ekserserplass ==		== Lahaugmoen - en viktig ekserserplass ==
Linje 26:		Linje 26:
	Lahaugmoen appellplassen.jpeg\|Lahaugmoens appellplass inngår i verneområdet etter at leiren nå er nedlagt.		Lahaugmoen appellplassen.jpeg\|Lahaugmoens appellplass inngår i verneområdet etter at leiren nå er nedlagt.
	</gallery>		</gallery>
	Ekserserplassen på [[Lahaugmoen]] ble anlagt på slutten av [[1700-tallet]] ved eldgamle [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]] gård, ikke langt fra veien mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]]. Etableringen kan sees som en naturlig oppfølging av hærens forsterkning. Etter opprettelsen av den norske hæren på 1600-tallet hadde den utover på 1700-tallet fremdeles svært få faste, egne anlegg utenfor festningene. Da behovet for især ekserserplasser ble større, ble slike gjerne opprettet ved veiknutepunkt og andre viktige kommunikasjonssentra. I dette mønsteret passet Lahaugmoen godt inn.		Ekserserplassen på [[Lahaugmoen]] ble anlagt på slutten av 1700-tallet ved eldgamle [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]] gård, ikke langt fra veien mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]]. Etableringen kan sees som en naturlig oppfølging av hærens forsterkning. Etter opprettelsen av den norske hæren på 1600-tallet hadde den utover på 1700-tallet fremdeles svært få faste, egne anlegg utenfor festningene. Da behovet for især ekserserplasser ble større, ble slike gjerne opprettet ved veiknutepunkt og andre viktige kommunikasjonssentra. I dette mønsteret passet Lahaugmoen godt inn.
	De første bygningene på Lahaugmoen var først og fremst telthus, dvs. lagerbygninger for militært materiell. Senere ble leiren utvidet til et anlegg med et bredere funksjonsspekter. Blant annet var sjefen ved det Skedsmoiske dragonkompani stasjonert på Lahaug i perioden ~~[[1791]]–[[1837]]~~. Mesteparten av anlegget brant ned i 1870, men ble etter kort tid erstattet av ny bebyggelse.		De første bygningene på Lahaugmoen var først og fremst telthus, dvs. lagerbygninger for militært materiell. Senere ble leiren utvidet til et anlegg med et bredere funksjonsspekter. Blant annet var sjefen ved det Skedsmoiske dragonkompani stasjonert på Lahaug i perioden 1791–1837. Mesteparten av anlegget brant ned i 1870, men ble etter kort tid erstattet av ny bebyggelse.


Linje 37:		Linje 37:
	Brev fra Bispen 1770.PNG\|Brev fra Biskop F. Nannestad 27. august 1770 om forstyrrelser fra soldater som støyer når de ankommer gudstjenesten direkte fra avholdte øvelser.		Brev fra Bispen 1770.PNG\|Brev fra Biskop F. Nannestad 27. august 1770 om forstyrrelser fra soldater som støyer når de ankommer gudstjenesten direkte fra avholdte øvelser.
	</gallery>		</gallery>
	De uniformerte dragonene skulle sitte på første benk under gudstjenesten og det hendte at de kom litt sent inn, hvis treningen hadde foregått før gudstjenesten. Dette førte til irritasjon hos presten og menigheten.		De uniformerte dragonene skulle sitte på første benk under gudstjenesten, og det hendte at de kom litt sent inn hvis treningen hadde foregått før gudstjenesten. Dette førte til irritasjon hos presten og menigheten.


Linje 74:		Linje 74:
	I 1762 kom det til randen av krig mellom [[Russland]] og [[Danmark-Norge]] om Holstein-Gottorp-spørsmålet. Når krigen ble avverget, skyldtes det i stor grad at den dansk-norske fellesflåten var den russiske flåten overlegen og hindret etterforsyning av de russiske styrkene over sjøen. Da keiser Peter 3s gemalinne Katarina den store fikk sin gemal styrtet, var krigsfaren over. Hun var ikke interessert i å gjennomføre Peters politikk på dette området.		I 1762 kom det til randen av krig mellom [[Russland]] og [[Danmark-Norge]] om Holstein-Gottorp-spørsmålet. Når krigen ble avverget, skyldtes det i stor grad at den dansk-norske fellesflåten var den russiske flåten overlegen og hindret etterforsyning av de russiske styrkene over sjøen. Da keiser Peter 3s gemalinne Katarina den store fikk sin gemal styrtet, var krigsfaren over. Hun var ikke interessert i å gjennomføre Peters politikk på dette området.

	Mer enn 300 norske soldater døde av sykdom under beredskapstjenesten i Slesvig-Holstein for å forsvare kongens interesser i hertugdømmene. En annen byrde var ekstraskatten som ble ilagt i kjølvannet av utkommanderingene. I Norge var det stor motstand mot denne skatteskjerpelsen og det kom flere steder til åpent opprør. [[Strilekrigen]] i [[Bergen]] våren [[1765]] er ett eksempel.		Mer enn 300 norske soldater døde av sykdom under beredskapstjenesten i Slesvig-Holstein for å forsvare kongens interesser i hertugdømmene. En annen byrde var ekstraskatten som ble ilagt i kjølvannet av utkommanderingene. I Norge var det stor motstand mot denne skatteskjerpelsen, og det kom flere steder til åpent opprør. [[Strilekrigen]] i [[Bergen]] våren [[1765]] er ett eksempel.


Linje 91:		Linje 91:
	* [[Forsvarsmuseet]]		* [[Forsvarsmuseet]]
	* [[Store norske leksikon]] (SNL)		* [[Store norske leksikon]] (SNL)
	* Wikipedia		* [https://no.wikipedia.org/wiki/ Dragon på Wikipedia]
	* Svein Stidahl		* Svein Stidahl

Linje 99:		Linje 99:
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Romerike]]		[[Kategori:Romerike]]
			{{bm}}

Steinar Bunæs: Fjernet {{under arbeid}}.

2021-08-18T12:25:01Z

Fjernet {{under arbeid}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2021 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	[[Bilde:Opptog mot Huseby 2005.jpg\|thumb\|400px\|Opptog mot Huseby gård 2005.]]		[[Bilde:Opptog mot Huseby 2005.jpg\|thumb\|400px\|Opptog mot Huseby gård 2005.]]
	[[Bilde:Fendel - liten fane.PNG\|thumb\|400px\|Det originale Schismoiske Compagnies fane fra 1757 er fortsatt intakt.]]		[[Bilde:Fendel - liten fane.PNG\|thumb\|400px\|Det originale Schismoiske Compagnies fane fra 1757 er fortsatt intakt.]]

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2021-08-18T12:22:28Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2021 kl. 12:22
Linje 20:		Linje 20:

	== Dragonkompaniene ==		== Dragonkompaniene ==
	Uroen fortsatte etter at trettiårskrigen sluttet i 1648, men i [[1660]] ble en varig fredsavtale undertegnet i København. Etter dette ble det gjennomført flere organisasjonsendringer i den norske hæren. I [[1663]] ble det opprettet en nasjonal rytterbataljon på åtte regimenter, hvert på 125 mann, hvorav 25 vervede, fem kompanier sønnafjells og tre nordafjells. I tillegg skulle det være ett dragonregiment sønnafjells og ett nordafjells. Kravet om å holde en hest i beredskap for forsvaret til enhver tid forsvant først med nedleggelsen av hærens kløvkompani på [[1980-tallet]]. Som et eksempel nevnes at gården [[Enger (Skedsmo)\|Enger]] i Skedsmo i [[Manntallet 1701\|manntallet]] i 1701 er oppført som en del av et [[dragon\|dragonkvarter]]. Dvs at Enger ~~måtte~~ stille dragoner og hest til rådighet for militærvesenet.		Uroen fortsatte etter at trettiårskrigen sluttet i 1648, men i [[1660]] ble en varig fredsavtale undertegnet i København. Etter dette ble det gjennomført flere organisasjonsendringer i den norske hæren. I [[1663]] ble det opprettet en nasjonal rytterbataljon på åtte regimenter, hvert på 125 mann, hvorav 25 vervede, fem kompanier sønnafjells og tre nordafjells. I tillegg skulle det være ett dragonregiment sønnafjells og ett nordafjells. Kravet om å holde en hest i beredskap for forsvaret til enhver tid forsvant først med nedleggelsen av hærens kløvkompani på [[1980-tallet]]. Som et eksempel nevnes at gården [[Enger (Skedsmo)\|Enger]] i Skedsmo i [[Manntallet 1701\|manntallet]] i 1701 er oppført som en del av et [[dragon\|dragonkvarter]]. Dvs at Enger som én av flere gårder i Skedsmo pliktet å stille dragoner og hest til rådighet for militærvesenet.

	== Lahaugmoen - en viktig ekserserplass ==		== Lahaugmoen - en viktig ekserserplass ==

Steinar Bunæs: Redigering.

2021-08-18T07:33:12Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2021 kl. 07:33
Linje 20:		Linje 20:

	== Dragonkompaniene ==		== Dragonkompaniene ==
	~~<gallery widths=250 heights=250>~~		Uroen fortsatte etter at trettiårskrigen sluttet i 1648, men i [[1660]] ble en varig fredsavtale undertegnet i København. Etter dette ble det gjennomført flere organisasjonsendringer i den norske hæren. I [[1663]] ble det opprettet en nasjonal rytterbataljon på åtte regimenter, hvert på 125 mann, hvorav 25 vervede, fem kompanier sønnafjells og tre nordafjells. I tillegg skulle det være ett dragonregiment sønnafjells og ett nordafjells. Kravet om å holde en hest i beredskap for forsvaret til enhver tid forsvant først med nedleggelsen av hærens kløvkompani på [[1980-tallet]]. Som et eksempel nevnes at gården [[Enger (Skedsmo)\|Enger]] i Skedsmo i [[Manntallet 1701\|manntallet]] i 1701 er oppført som en del av et [[dragon\|dragonkvarter]]. Dvs at Enger måtte stille dragoner og hest til rådighet for militærvesenet.

	~~</gallery>~~
	Uroen fortsatte etter at trettiårskrigen sluttet i 1648, men i [[1660]] ble en varig fredsavtale undertegnet i København. Etter dette ble det gjennomført flere organisasjonsendringer i den norske hæren. I [[1663]] ble det opprettet en nasjonal rytterbataljon på åtte regimenter, hvert på 125 mann, hvorav 25 vervede, fem kompanier sønnafjells og tre nordafjells. I tillegg skulle det være ett dragonregiment sønnafjells og ett nordafjells. Kravet om å holde en hest i beredskap for forsvaret til enhver tid forsvant først med nedleggelsen av hærens kløvkompani på [[1980-tallet]].

	== Lahaugmoen - en viktig ekserserplass ==		== Lahaugmoen - en viktig ekserserplass ==

Steinar Bunæs på 17. aug. 2021 kl. 16:25

2021-08-17T16:25:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2021 kl. 16:25
Linje 33:		Linje 33:
	Ekserserplassen på [[Lahaugmoen]] ble anlagt på slutten av [[1700-tallet]] ved eldgamle [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]] gård, ikke langt fra veien mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]]. Etableringen kan sees som en naturlig oppfølging av hærens forsterkning. Etter opprettelsen av den norske hæren på 1600-tallet hadde den utover på 1700-tallet fremdeles svært få faste, egne anlegg utenfor festningene. Da behovet for især ekserserplasser ble større, ble slike gjerne opprettet ved veiknutepunkt og andre viktige kommunikasjonssentra. I dette mønsteret passet Lahaugmoen godt inn.		Ekserserplassen på [[Lahaugmoen]] ble anlagt på slutten av [[1700-tallet]] ved eldgamle [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]] gård, ikke langt fra veien mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]]. Etableringen kan sees som en naturlig oppfølging av hærens forsterkning. Etter opprettelsen av den norske hæren på 1600-tallet hadde den utover på 1700-tallet fremdeles svært få faste, egne anlegg utenfor festningene. Da behovet for især ekserserplasser ble større, ble slike gjerne opprettet ved veiknutepunkt og andre viktige kommunikasjonssentra. I dette mønsteret passet Lahaugmoen godt inn.
	De første bygningene på Lahaugmoen var først og fremst telthus, dvs. lagerbygninger for militært materiell. Senere ble leiren utvidet til et anlegg med et bredere funksjonsspekter. Blant annet var sjefen ved det Skedsmoiske dragonkompani stasjonert på Lahaug i perioden [[1791]]–[[1837]]. Mesteparten av anlegget brant ned i 1870, men ble etter kort tid erstattet av ny bebyggelse.		De første bygningene på Lahaugmoen var først og fremst telthus, dvs. lagerbygninger for militært materiell. Senere ble leiren utvidet til et anlegg med et bredere funksjonsspekter. Blant annet var sjefen ved det Skedsmoiske dragonkompani stasjonert på Lahaug i perioden [[1791]]–[[1837]]. Mesteparten av anlegget brant ned i 1870, men ble etter kort tid erstattet av ny bebyggelse.


	== Dragontrening lokalt ==		== Dragontrening lokalt ==
Linje 42:		Linje 43:
	</gallery>		</gallery>
	De uniformerte dragonene skulle sitte på første benk under gudstjenesten og det hendte at de kom litt sent inn, hvis treningen hadde foregått før gudstjenesten. Dette førte til irritasjon hos presten og menigheten.		De uniformerte dragonene skulle sitte på første benk under gudstjenesten og det hendte at de kom litt sent inn, hvis treningen hadde foregått før gudstjenesten. Dette førte til irritasjon hos presten og menigheten.


	== Kavaleriet 1750-1763 ==		== Kavaleriet 1750-1763 ==
Linje 69:		Linje 71:
	\| 8 \|\| Eidsvoll \|\|sjef kapt. C. H. KROGH		\| 8 \|\| Eidsvoll \|\|sjef kapt. C. H. KROGH
	\|}		\|}


	== Romerikinger til Slesvig-Holsten ==		== Romerikinger til Slesvig-Holsten ==

Steinar Bunæs: Redigering.

2021-08-17T16:06:56Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2021 kl. 16:06
Linje 21:		Linje 21:
	== Dragonkompaniene ==		== Dragonkompaniene ==
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>


	</gallery>		</gallery>
	Uroen fortsatte etter at trettiårskrigen sluttet i 1648, men i [[1660]] ble en varig fredsavtale undertegnet i København. Etter dette ble det gjennomført flere organisasjonsendringer i den norske hæren. I [[1663]] ble det opprettet ~~et nasjonalt rytterregiment~~ på åtte ~~kompanier~~, hvert på 125 mann, hvorav 25 vervede, fem kompanier sønnafjells og tre nordafjells. I tillegg skulle det være ett ~~dragonkompani~~ sønnafjells og ett nordafjells. Kravet om å holde en hest i beredskap for forsvaret til enhver tid forsvant først med nedleggelsen av hærens kløvkompani på [[1980-tallet]].		Uroen fortsatte etter at trettiårskrigen sluttet i 1648, men i [[1660]] ble en varig fredsavtale undertegnet i København. Etter dette ble det gjennomført flere organisasjonsendringer i den norske hæren. I [[1663]] ble det opprettet en nasjonal rytterbataljon på åtte regimenter, hvert på 125 mann, hvorav 25 vervede, fem kompanier sønnafjells og tre nordafjells. I tillegg skulle det være ett dragonregiment sønnafjells og ett nordafjells. Kravet om å holde en hest i beredskap for forsvaret til enhver tid forsvant først med nedleggelsen av hærens kløvkompani på [[1980-tallet]].

	== Lahaugmoen ==		== Lahaugmoen - en viktig ekserserplass ==
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Lahaugmoen telthus fra 1728.jpeg\|Lahaugmoens telthus fra 1728 er nå fredet.		Lahaugmoen telthus fra 1728.jpeg\|Lahaugmoens telthus fra 1728 er nå fredet.
Linje 36:		Linje 35:

	== Dragontrening lokalt ==		== Dragontrening lokalt ==
	For distrikter som ikke var tilknyttet Lahaugmoen var det på 1700-tallet vanlig at dragontreningen ble gjennomført nær den lokale kirken. Treningen foregikk på søndager før eller etter gudstjenesten. ~~<br>~~		For distrikter som ikke var tilknyttet Lahaugmoen var det på 1700-tallet vanlig at dragontreningen ble gjennomført nær den lokale kirken. Treningen foregikk på søndager før eller etter gudstjenesten.

	De uniformerte dragonene skulle sitte på første benk under gudstjenesten og det hendte at de kom litt sent inn, hvis treningen hadde foregått før gudstjenesten. Dette førte til irritasjon hos presten og menigheten.
	<gallery widths=350 heights=350>		<gallery widths=350 heights=350>
	Øvingsomr v Skedsmo kirke.PNG\|Kartskisse hvor dragonene holdt sine øvelser i forkant av gudstjenestene ved Skedsmo kirke.		Øvingsomr v Skedsmo kirke.PNG\|Kartskisse hvor dragonene holdt sine øvelser i forkant av gudstjenestene ved Skedsmo kirke.
	Brev fra Bispen 1770.PNG\|Brev fra Biskop F. Nannestad 27. august 1770 om forstyrrelser fra soldater som støyer når de ankommer gudstjenesten direkte fra avholdte øvelser.		Brev fra Bispen 1770.PNG\|Brev fra Biskop F. Nannestad 27. august 1770 om forstyrrelser fra soldater som støyer når de ankommer gudstjenesten direkte fra avholdte øvelser.
	</gallery>		</gallery>
			De uniformerte dragonene skulle sitte på første benk under gudstjenesten og det hendte at de kom litt sent inn, hvis treningen hadde foregått før gudstjenesten. Dette førte til irritasjon hos presten og menigheten.

	== Kavaleriet 1750-1763 ==		== Kavaleriet 1750-1763 ==
Linje 81:		Linje 79:


	== Skiedsmo Dragon Compagnie SDC ==		== Skiedsmo Dragon Compagnie SDC - en militærhistorisk gruppe ==
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Gamle Hvam 2007.jpg\|Innslag på Gamle Hvam 2007.		Gamle Hvam 2007.jpg\|Innslag på Gamle Hvam 2007.
Linje 88:		Linje 86:
	Blachierske Compagnie salutt 2019.jpg\|Også ved Blaker Skanse tas det vare på historien - her skyter Blachierske Compagnie en salutt i 2019.		Blachierske Compagnie salutt 2019.jpg\|Også ved Blaker Skanse tas det vare på historien - her skyter Blachierske Compagnie en salutt i 2019.
	Toverudbautaen 20 april 1808.JPG\|Toverudbautaen i Aurskog til minne om slaget 20 april 1808.		Toverudbautaen 20 april 1808.JPG\|Toverudbautaen i Aurskog til minne om slaget 20 april 1808.
	~~</gallery>~~

	~~== Ekstrabilder, ikke endelig plassert ==~~
	~~<gallery widths=250 heights=250>~~
	Infanterist 1716.PNG\|Infanterist under minnemarkering for Karl XIIs mislykte forsøk på å forsere Gjelleråsen i 1716.		Infanterist 1716.PNG\|Infanterist under minnemarkering for Karl XIIs mislykte forsøk på å forsere Gjelleråsen i 1716.
	Dragoninnslag 2012.JPG\|Dragoninnslag med "kongebesøk" 2012.		Dragoninnslag 2012.JPG\|Dragoninnslag med "kongebesøk" 2012.
	~~Lahaugmoen kart 2016.png\|Kartet viser Lahaugmoens utstrekning med eksisterende og en del planlagte byggeområder. Kilde Lillestrøm kommune.~~
	~~Lahaugmoen 1904 - no-nb digifoto 20160223 00046 NB NS NM 08014.jpg\|Teltleir på Lahaugmoen i 1904. Foto Narve Skarpmoen.~~
	~~Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene som bidro til å stanse Karl 12 i 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.~~
	~~Kunngjøring fra Frederik 4.jpg\|Kunngjøring i 1716 fra kong Frederik 4. til lettsindige kvinner.~~
	~~Dragon Regimenter 1750 Syndenfields.PNG\|Dragon Regimenter 1750 Syndenfields.~~
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs på 16. aug. 2021 kl. 07:59

2021-08-16T07:59:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2021 kl. 07:59
Linje 86:		Linje 86:
	Huseby 2013.jpg\|Fra et innslag på Huseby gård 2013. Foto Rolf E. Melvold.		Huseby 2013.jpg\|Fra et innslag på Huseby gård 2013. Foto Rolf E. Melvold.
	Dragonpatrulje.jpg\|Dragonpatrulje på Sørum Fritidsgård.		Dragonpatrulje.jpg\|Dragonpatrulje på Sørum Fritidsgård.
			Blachierske Compagnie salutt 2019.jpg\|Også ved Blaker Skanse tas det vare på historien - her skyter Blachierske Compagnie en salutt i 2019.
			Toverudbautaen 20 april 1808.JPG\|Toverudbautaen i Aurskog til minne om slaget 20 april 1808.
	</gallery>		</gallery>



	== Ekstrabilder, ikke endelig plassert ==		== Ekstrabilder, ikke endelig plassert ==
	~~[[Bilde:Toverudbautaen 20 april 1808.JPG\|thumb\|400px\|Toverudbautaen i Aurskog til minne om slaget 20 april 1808.]]~~
	~~[[Bilde:Dragon Regimenter 1750 Syndenfields.PNG\|thumb\|400px\|Dragon Regimenter 1750 Syndenfields.]]~~

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Infanterist 1716.PNG\|Infanterist under minnemarkering for Karl XIIs mislykte forsøk på å forsere Gjelleråsen i 1716.		Infanterist 1716.PNG\|Infanterist under minnemarkering for Karl XIIs mislykte forsøk på å forsere Gjelleråsen i 1716.
	Dragoninnslag 2012.JPG\|Dragoninnslag med "kongebesøk" 2012.		Dragoninnslag 2012.JPG\|Dragoninnslag med "kongebesøk" 2012.
	~~Blachierske Compagnie salutt 2019.jpg\|Også ved Blaker Skanse tas det vare på historien - her skyter Blachierske Compagnie en salutt i 2019.~~
	Lahaugmoen kart 2016.png\|Kartet viser Lahaugmoens utstrekning med eksisterende og en del planlagte byggeområder. Kilde Lillestrøm kommune.		Lahaugmoen kart 2016.png\|Kartet viser Lahaugmoens utstrekning med eksisterende og en del planlagte byggeområder. Kilde Lillestrøm kommune.
	Lahaugmoen 1904 - no-nb digifoto 20160223 00046 NB NS NM 08014.jpg\|Teltleir på Lahaugmoen i 1904. Foto Narve Skarpmoen.		Lahaugmoen 1904 - no-nb digifoto 20160223 00046 NB NS NM 08014.jpg\|Teltleir på Lahaugmoen i 1904. Foto Narve Skarpmoen.
	Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene som bidro til å stanse Karl 12 i 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.		Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene som bidro til å stanse Karl 12 i 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.
	Kunngjøring fra Frederik 4.jpg\|Kunngjøring i 1716 fra kong Frederik 4. til lettsindige kvinner.		Kunngjøring fra Frederik 4.jpg\|Kunngjøring i 1716 fra kong Frederik 4. til lettsindige kvinner.
			Dragon Regimenter 1750 Syndenfields.PNG\|Dragon Regimenter 1750 Syndenfields.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2021 kl. 07:59
Linje 86:		Linje 86:
	Huseby 2013.jpg\|Fra et innslag på Huseby gård 2013. Foto Rolf E. Melvold.		Huseby 2013.jpg\|Fra et innslag på Huseby gård 2013. Foto Rolf E. Melvold.
	Dragonpatrulje.jpg\|Dragonpatrulje på Sørum Fritidsgård.		Dragonpatrulje.jpg\|Dragonpatrulje på Sørum Fritidsgård.
			Blachierske Compagnie salutt 2019.jpg\|Også ved Blaker Skanse tas det vare på historien - her skyter Blachierske Compagnie en salutt i 2019.
			Toverudbautaen 20 april 1808.JPG\|Toverudbautaen i Aurskog til minne om slaget 20 april 1808.
	</gallery>		</gallery>



	== Ekstrabilder, ikke endelig plassert ==		== Ekstrabilder, ikke endelig plassert ==
	~~[[Bilde:Toverudbautaen 20 april 1808.JPG\|thumb\|400px\|Toverudbautaen i Aurskog til minne om slaget 20 april 1808.]]~~
	~~[[Bilde:Dragon Regimenter 1750 Syndenfields.PNG\|thumb\|400px\|Dragon Regimenter 1750 Syndenfields.]]~~

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Infanterist 1716.PNG\|Infanterist under minnemarkering for Karl XIIs mislykte forsøk på å forsere Gjelleråsen i 1716.		Infanterist 1716.PNG\|Infanterist under minnemarkering for Karl XIIs mislykte forsøk på å forsere Gjelleråsen i 1716.
	Dragoninnslag 2012.JPG\|Dragoninnslag med "kongebesøk" 2012.		Dragoninnslag 2012.JPG\|Dragoninnslag med "kongebesøk" 2012.
	~~Blachierske Compagnie salutt 2019.jpg\|Også ved Blaker Skanse tas det vare på historien - her skyter Blachierske Compagnie en salutt i 2019.~~
	Lahaugmoen kart 2016.png\|Kartet viser Lahaugmoens utstrekning med eksisterende og en del planlagte byggeområder. Kilde Lillestrøm kommune.		Lahaugmoen kart 2016.png\|Kartet viser Lahaugmoens utstrekning med eksisterende og en del planlagte byggeområder. Kilde Lillestrøm kommune.
	Lahaugmoen 1904 - no-nb digifoto 20160223 00046 NB NS NM 08014.jpg\|Teltleir på Lahaugmoen i 1904. Foto Narve Skarpmoen.		Lahaugmoen 1904 - no-nb digifoto 20160223 00046 NB NS NM 08014.jpg\|Teltleir på Lahaugmoen i 1904. Foto Narve Skarpmoen.
	Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene som bidro til å stanse Karl 12 i 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.		Skansene på Gjelleråsen.JPG\|Skansene som bidro til å stanse Karl 12 i 1716 er fortsatt mulig å finne. De ligger på Gjelleråsen, rett ovenfor Lahaugmoen.
	Kunngjøring fra Frederik 4.jpg\|Kunngjøring i 1716 fra kong Frederik 4. til lettsindige kvinner.		Kunngjøring fra Frederik 4.jpg\|Kunngjøring i 1716 fra kong Frederik 4. til lettsindige kvinner.
			Dragon Regimenter 1750 Syndenfields.PNG\|Dragon Regimenter 1750 Syndenfields.
	</gallery>		</gallery>