Drammen bybru - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Litteratur */

2025-10-27T13:48:36Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2025 kl. 13:48
Linje 46:		Linje 46:
	*Schumann-Olsen, Birgithe: [https://nomedia.tenfifty.io/article/2141404/ Rehabilitere - ikke alltid rive], ''[[Drammens Tidende]]'', 11. september 2019		*Schumann-Olsen, Birgithe: [https://nomedia.tenfifty.io/article/2141404/ Rehabilitere - ikke alltid rive], ''[[Drammens Tidende]]'', 11. september 2019
	*Thorson, Odd. ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. 2''. Utg. Drammen kommune. Drammen. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706006}}: 623ff.		*Thorson, Odd. ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. 2''. Utg. Drammen kommune. Drammen. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706006}}: 623ff.
			*[https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/aktuelt/siste-aktueltsaker-om-bybrua/bygging-av-bybrua-fra-start-til-slutt/ Bygging av bybrua fra start til slutt], Drammen kommune, 27. oktober 2025

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

PaulVIF på 27. okt. 2025 kl. 13:44

2025-10-27T13:44:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2025 kl. 13:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Drammen bybru 2014.jpg\|Drammen bybru sett fra Bragernes-siden i 2014. Rivning ble igangsatt i mai 2022. Ny bru ~~skal stå~~ ferdig i 2025.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Drammen bybru 2014.jpg\|Drammen bybru sett fra Bragernes-siden i 2014. Rivning ble igangsatt i mai 2022. Ny bru sto ferdig 25. oktober 2025.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Drammen bybru]]''' går over [[Drammenselva]] mellom [[Bragernes torg]] og [[Strømsø torg]] (Jernbanetorget) i [[Drammen]] og ~~er under bygging (~~2022-25). Den ~~erstatter~~ en betongbjelkebru fra 1936, som i sin tur erstattet en tømmerbru fra 1813. Første bru i området ble påbegynt i 1803. Drammen bybru må ikke forveksles med motorveibrua på [[Europavei 18]] i Drammen, som gjerne kalles [[Drammensbrua (motorveibru)\|Drammensbrua]].		'''[[Drammen bybru]]''' går over [[Drammenselva]] mellom [[Bragernes torg]] og [[Strømsø torg]] (Jernbanetorget) i [[Drammen]] og ble bygget fra 2022 til den åpnet 25. oktober 2025.<ref>[https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/aktuelt/siste-aktueltsaker-om-bybrua/bybrua-apnet/ Bybrua åpnet] Drammen kommune, 25. oktober 2025</ref> Den erstattet en betongbjelkebru fra 1936, som i sin tur erstattet en tømmerbru fra 1813. Første bru i området ble påbegynt i 1803. Drammen bybru må ikke forveksles med motorveibrua på [[Europavei 18]] i Drammen, som gjerne kalles [[Drammensbrua (motorveibru)\|Drammensbrua]].

	== Betongbjelkebrua ==		== Betongbjelkebrua ==
Linje 7:		Linje 7:
	Selve åpningen ble foretatt av statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Utsmykningen av brua med skulpturer skjedde først etter [[andre verdenskrig]]. Her finnes blant annet figurene ''Sjøen'' og ''By og land'' i granitt, utført 1950–1952 av [[Nic. Schiøll]].		Selve åpningen ble foretatt av statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Utsmykningen av brua med skulpturer skjedde først etter [[andre verdenskrig]]. Her finnes blant annet figurene ''Sjøen'' og ''By og land'' i granitt, utført 1950–1952 av [[Nic. Schiøll]].

	Brua ble revet i 2022 for å gi plass til ~~ny bybru~~.		Brua ble bygget for å stå i 50 år, og da deler av brua måtte fjernes på grunn av utbyggingen av jernbanen, ble det bestemt på bygge en helt ny bru. Brua ble revet i 2022 for å gi plass til den nye bybrua.

	== Tømmerbrua ==		== Tømmerbrua ==

Kallrustad: /* Litteratur */

2025-03-24T08:06:09Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 08:06
Linje 47:		Linje 47:
	*Thorson, Odd. ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. 2''. Utg. Drammen kommune. Drammen. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706006}}: 623ff.		*Thorson, Odd. ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. 2''. Utg. Drammen kommune. Drammen. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706006}}: 623ff.

			== Eksterne lenker ==

			* Drammen kommune: Følg [https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/aktuelt/siste-aktueltsaker-om-bybrua/veien-til-ny-bybru-i-drammen/ utviklingen av bybrua i Drammen.]
	• Drammen ~~Kommune~~: Følg ~~utviklingen av bybrua i Drammen:~~ https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/aktuelt/siste-aktueltsaker-om-bybrua/veien-til-ny-bybru-i-drammen/

Egil Øygard: /* Litteratur */

2025-03-22T09:16:08Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2025 kl. 09:16
Linje 21:		Linje 21:

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871, i retning Bragernes.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}		Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871, i retning Bragernes.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}
	Fil:Drammensbrua1910.jpg\|Den gamle bybrua i 1910 som ble skiftet ut med nåværende i 1936. Ny bybru kommer om noen år.{{byline\|fra historieboka.no}}		Fil:Drammensbrua1910.jpg\|Den gamle bybrua i 1910 som ble skiftet ut med nåværende i 1936. Ny bybru kommer om noen år.{{byline\|fra historieboka.no}}
Linje 47:		Linje 47:
	*Thorson, Odd. ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. 2''. Utg. Drammen kommune. Drammen. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706006}}: 623ff.		*Thorson, Odd. ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. 2''. Utg. Drammen kommune. Drammen. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706006}}: 623ff.



			• Drammen Kommune: Følg utviklingen av bybrua i Drammen: https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/aktuelt/siste-aktueltsaker-om-bybrua/veien-til-ny-bybru-i-drammen/

Havre: lenke

2024-08-27T10:50:19Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2024 kl. 10:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Drammen bybru 2014.jpg\|Drammen bybru sett fra Bragernes-siden i 2014. Rivning ble igangsatt i mai 2022. Ny bru skal stå ferdig i 2025.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Drammen bybru 2014.jpg\|Drammen bybru sett fra Bragernes-siden i 2014. Rivning ble igangsatt i mai 2022. Ny bru skal stå ferdig i 2025.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Drammen bybru]]''' går over [[Drammenselva]] mellom [[Bragernes torg]] og [[Strømsø torg]] (Jernbanetorget) og er under bygging (2022-25). Den erstatter en betongbjelkebru fra 1936, som i sin tur erstattet en tømmerbru fra 1813. Første bru i området ble påbegynt i 1803. Drammen bybru må ikke forveksles med motorveibrua på [[Europavei 18]] i Drammen, som gjerne kalles [[Drammensbrua (motorveibru)\|Drammensbrua]].		'''[[Drammen bybru]]''' går over [[Drammenselva]] mellom [[Bragernes torg]] og [[Strømsø torg]] (Jernbanetorget) i [[Drammen]] og er under bygging (2022-25). Den erstatter en betongbjelkebru fra 1936, som i sin tur erstattet en tømmerbru fra 1813. Første bru i området ble påbegynt i 1803. Drammen bybru må ikke forveksles med motorveibrua på [[Europavei 18]] i Drammen, som gjerne kalles [[Drammensbrua (motorveibru)\|Drammensbrua]].

	== Betongbjelkebrua ==		== Betongbjelkebrua ==
Linje 11:		Linje 11:
	== Tømmerbrua ==		== Tømmerbrua ==
	{{thumb\|Drammen bybro revet 1936.jpeg\|Bybrua omkring 1900, i retning Bragernes.}}		{{thumb\|Drammen bybro revet 1936.jpeg\|Bybrua omkring 1900, i retning Bragernes.}}
	Da Drammen i 1811 fikk bystatus, ble det på fart i byggeplaner som hadde vært diskutert i årevis. To år seinere stod den første brua mellom Bragernes og Strømsø ferdig, 303 meter lang og 6,6 meter bred. ~~Denne gangen ble brua lokalisert~~ noen meter nedstrøms fra nåværende bru. Byggingen ble finansiert av et privat aksjeselskap, mens Ingeniørtropper utførte av arbeidet. Tømmer hentet de fra Haugsmoen og prestegardsskogen i [[Eiker]].		Da Drammen i 1811 fikk bystatus, ble det på fart i byggeplaner som hadde vært diskutert i årevis. To år seinere stod den første brua mellom Bragernes og Strømsø ferdig, 303 meter lang og 6,6 meter bred. Brua lå noen meter nedstrøms fra nåværende bru. Byggingen ble finansiert av et privat aksjeselskap, mens Ingeniørtropper utførte av arbeidet. Tømmer hentet de fra Haugsmoen og prestegardsskogen i [[Eiker]].

	En 9,4 meter lang og 4,4 meter bred vindebru ble oppført for at elva skulle forbli seilbar, betjent av en ansatt bruvokter fra et bruhus inntil brua på Bragernes-sida. Han krevde inn brutoll både av de som krysset brua og de som passerte under den. Brupassering kosta i starten 1 skilling for folk og småfe, 2 for storfe og 4 for en hest. En tohjulet ekvipasje måtte ut med 6 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselskjerre. En firehjulet ekvipasje måtte ut med 12 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselsvogn. Det var 12 skilling for seilbåter og mindre, tomme fraktebåter, mens fraktebåter med last betalte fra 36 skilling og oppover. Ferdselen ga betydelige inntekter for de som forpaktet tollen fram til 1843, da passering oppå brua ble gratis og skipstollen redusert til 6 skilling pr fartøy.<ref>Borgen 1995: 39.</ref>		En 9,4 meter lang og 4,4 meter bred vindebru ble oppført for at elva skulle forbli seilbar, betjent av en ansatt bruvokter fra et bruhus inntil brua på Bragernes-sida. Han krevde inn brutoll både av de som krysset brua og de som passerte under den. Brupassering kosta i starten 1 skilling for folk og småfe, 2 for storfe og 4 for en hest. En tohjulet ekvipasje måtte ut med 6 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselskjerre. En firehjulet ekvipasje måtte ut med 12 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselsvogn. Det var 12 skilling for seilbåter og mindre, tomme fraktebåter, mens fraktebåter med last betalte fra 36 skilling og oppover. Ferdselen ga betydelige inntekter for de som forpaktet tollen fram til 1843, da passering oppå brua ble gratis og skipstollen redusert til 6 skilling pr fartøy.<ref>Borgen 1995: 39.</ref>

Havre: presisjon og ref

2024-08-27T10:39:35Z

presisjon og ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2024 kl. 10:39
Linje 18:		Linje 18:

	== Det første bruprosjektet ==		== Det første bruprosjektet ==
	Det første forslaget om bru mellom Bragernes og Strømsø ble lagt frem i 1789 av generalveiindentant [[Peder Anker]], og i 1803 ble det tatt beslutning om bygging 600 meter oppstrøms fra nåværende bru, nær dagens [[Dronninggata (Drammen)\|Dronninggata]]. I ~~1805~~, før brua var ferdig, dro et ras med seg brukaret på Bragernes-sida og arbeidet ble oppgitt. Fremdeles står det noen påler igjen ved land, og restene etter brukaret ligger på ti meters dyp sammen med et par hus.<ref>Schandy 1988: 16f.</ref>		Det første forslaget om bru mellom Bragernes og Strømsø ble lagt frem i 1789 av generalveiindentant [[Peder Anker]], og i 1803 ble det tatt beslutning om bygging 600 meter oppstrøms fra nåværende bru, nær dagens [[Dronninggata (Drammen)\|Dronninggata]]. Det var en spennebru, en steinhvelvsbru som skulle krysse elva i ett enkelt spenn på 100 alen (62,8 meter)!<ref>Thorson 1962: 624f</ref> Til sammenlikning har vår lengste steinhvelvsbru, Orkla bru på [[Dovrebanen]] (1916), et spenn på 60 meter. I 1804, før brua var ferdig, dro et ras med seg brukaret på Bragernes-sida og arbeidet ble oppgitt. Fremdeles står det noen påler igjen ved land, og restene etter brukaret ligger på ti meters dyp sammen med et par hus.<ref>Schandy 1988: 16f.</ref>

	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 45:		Linje 45:
	*Schandy, F.H.. ''Drammens bydelshistorier''. Utg. Schandy. Drammen. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708055}}: 16f.		*Schandy, F.H.. ''Drammens bydelshistorier''. Utg. Schandy. Drammen. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708055}}: 16f.
	*Schumann-Olsen, Birgithe: [https://nomedia.tenfifty.io/article/2141404/ Rehabilitere - ikke alltid rive], ''[[Drammens Tidende]]'', 11. september 2019		*Schumann-Olsen, Birgithe: [https://nomedia.tenfifty.io/article/2141404/ Rehabilitere - ikke alltid rive], ''[[Drammens Tidende]]'', 11. september 2019
	*Thorson, Odd. ''Drammen''. Utg. Drammen kommune. Drammen. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706006}}: 623ff.		*Thorson, Odd. ''Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. 2''. Utg. Drammen kommune. Drammen. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706006}}: 623ff.

Havre: Omdisponert og språkvasket

2024-08-27T09:59:48Z

Omdisponert og språkvasket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2024 kl. 09:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Drammen bybru 2014.jpg\|Drammen bybru sett fra Bragernes-siden i 2014. Rivning ble igangsatt i mai 2022. Ny bru skal stå ferdig i 2025.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Drammen bybru 2014.jpg\|Drammen bybru sett fra Bragernes-siden i 2014. Rivning ble igangsatt i mai 2022. Ny bru skal stå ferdig i 2025.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	'''[[Drammen bybru]]''' ~~gikk~~ over [[Drammenselva]] mellom [[Bragernes torg]] og [[Strømsø torg]] (Jernbanetorget). Den ~~ble åpnet 6. september~~ 1936, ~~etter å ha blitt~~ påbegynt i ~~desember 1934~~. ~~Den er nå revet~~, ~~og ny bru bygges~~ (~~2022-25~~).		'''[[Drammen bybru]]''' går over [[Drammenselva]] mellom [[Bragernes torg]] og [[Strømsø torg]] (Jernbanetorget) og er under bygging (2022-25). Den erstatter en betongbjelkebru fra 1936, som i sin tur erstattet en tømmerbru fra 1813. Første bru i området ble påbegynt i 1803. Drammen bybru må ikke forveksles med motorveibrua på [[Europavei 18]] i Drammen, som gjerne kalles [[Drammensbrua (motorveibru)\|Drammensbrua]].

	Ved ferdigstillelsen var brua Skandinavias største betongbjelkebru, med en lengde på 293 meter fordelt på ni spenn. Bredden var på 15 meter, hvorav kjørebanen ni meter. Byggearbeidene ble utført av entrepenørfirmaet F. Selmer. Arkitekter for brua var [[Herman Munthe-Kaas]] og [[Gudolf Blakstad (1893–1985)\|Gudolf Blakstad]].		== Betongbjelkebrua ==
			Den ble åpnet 6. september 1936, etter å ha blitt påbegynt i desember 1934. Ved ferdigstillelsen var brua Skandinavias største betongbjelkebru, med en lengde på 293 meter fordelt på ni spenn. Bredden var på 15 meter, hvorav kjørebanen ni meter. Byggearbeidene ble utført av entrepenørfirmaet F. Selmer. Arkitekter for brua var [[Herman Munthe-Kaas]] og [[Gudolf Blakstad (1893–1985)\|Gudolf Blakstad]].

	Selve åpningen ble foretatt av statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Utsmykningen av brua med skulpturer skjedde først etter [[andre verdenskrig]]. Her finnes blant annet figurene ''Sjøen'' og ''By og land'' i granitt, utført 1950–1952 av [[Nic. Schiøll]].		Selve åpningen ble foretatt av statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Utsmykningen av brua med skulpturer skjedde først etter [[andre verdenskrig]]. Her finnes blant annet figurene ''Sjøen'' og ''By og land'' i granitt, utført 1950–1952 av [[Nic. Schiøll]].

	== ~~Gamlebrua~~ ==		Brua ble revet i 2022 for å gi plass til ny bybru.

			== Tømmerbrua ==
	{{thumb\|Drammen bybro revet 1936.jpeg\|Bybrua omkring 1900, i retning Bragernes.}}		{{thumb\|Drammen bybro revet 1936.jpeg\|Bybrua omkring 1900, i retning Bragernes.}}
	Det første forslaget om bru mellom Bragernes og Strømsø ble lagt frem i 1789 av generalveiindentant [[Peder Anker]], og i 1803 ble det tatt beslutning om bygging 600 meter oppstrøms fra nåværende bru, nær dagens [[Dronninggata (Drammen)\|Dronninggata]]. I 1805, før brua var ferdig, dro et ras med seg brukaret på Bragernes-sida og arbeidet ble oppgitt. Fremdeles står det noen påler igjen ved land, og restene etter brukaret ligger på ti meters dyp sammen med et par hus.<ref>Schandy 1988: 16f.</ref>		Da Drammen i 1811 fikk bystatus, ble det på fart i byggeplaner som hadde vært diskutert i årevis. To år seinere stod den første brua mellom Bragernes og Strømsø ferdig, 303 meter lang og 6,6 meter bred. Denne gangen ble brua lokalisert noen meter nedstrøms fra nåværende bru. Byggingen ble finansiert av et privat aksjeselskap, mens Ingeniørtropper utførte av arbeidet. Tømmer hentet de fra Haugsmoen og prestegardsskogen i [[Eiker]].

	Da Drammen i 1811 fikk bystatus, ble det på ~~nytt~~ fart i ~~byggeplanene~~. To år seinere stod den første brua mellom Bragernes og Strømsø ferdig, 303 meter lang og 6,6 meter bred. Denne gangen ble brua lokalisert noen meter nedstrøms fra nåværende bru. Byggingen ble finansiert av et privat aksjeselskap, mens Ingeniørtropper utførte av arbeidet. Tømmer hentet de fra Haugsmoen og prestegardsskogen i [[Eiker]].

	En 9,4 meter lang og 4,4 meter bred vindebru ble oppført for at elva skulle forbli seilbar, betjent av en ansatt bruvokter fra et bruhus inntil brua på Bragernes-sida. Han krevde inn brutoll både av de som krysset brua og de som passerte under den. Brupassering kosta i starten 1 skilling for folk og småfe, 2 for storfe og 4 for en hest. En tohjulet ekvipasje måtte ut med 6 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselskjerre. En firehjulet ekvipasje måtte ut med 12 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselsvogn. Det var 12 skilling for seilbåter og mindre, tomme fraktebåter, mens fraktebåter med last betalte fra 36 skilling og oppover. Ferdselen ga betydelige inntekter for de som forpaktet tollen fram til 1843, da passering oppå brua ble gratis og skipstollen redusert til 6 skilling pr fartøy.<ref>Borgen 1995: 39.</ref>		En 9,4 meter lang og 4,4 meter bred vindebru ble oppført for at elva skulle forbli seilbar, betjent av en ansatt bruvokter fra et bruhus inntil brua på Bragernes-sida. Han krevde inn brutoll både av de som krysset brua og de som passerte under den. Brupassering kosta i starten 1 skilling for folk og småfe, 2 for storfe og 4 for en hest. En tohjulet ekvipasje måtte ut med 6 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselskjerre. En firehjulet ekvipasje måtte ut med 12 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselsvogn. Det var 12 skilling for seilbåter og mindre, tomme fraktebåter, mens fraktebåter med last betalte fra 36 skilling og oppover. Ferdselen ga betydelige inntekter for de som forpaktet tollen fram til 1843, da passering oppå brua ble gratis og skipstollen redusert til 6 skilling pr fartøy.<ref>Borgen 1995: 39.</ref>
Linje 16:		Linje 17:
	Brua ble overtatt av kommunen i 1835. En skjerm ble bygd omkring 1850, og vindskjerm i 1918. Først var det bare en kjørebane over brua, utvidet i 1862 med gangbane. Lykter ble satt opp i 1818. Vindebrua ble skifta ut omkring 1840, og åpningen utvida. På Strømsø-sida ble brua forlenget over jernbanen ved anlegget av [[Randsfjordbanen]] i 1864 og [[Vestfoldbanen\|Skiensbanen]] i 1881. I 1866 brant bruhuset og den delen av brua som lå mellom vindebrua og Bragernes. Ved gjenoppbygginga fikk vindebrua fagverksbjelker av jern og tauverket ble erstattet av hydraulisk, maskinell drift. Brua var med omfattende reparasjoner og ombygginger, i funksjon i 123 år til den nye brua stod ferdig i 1936.		Brua ble overtatt av kommunen i 1835. En skjerm ble bygd omkring 1850, og vindskjerm i 1918. Først var det bare en kjørebane over brua, utvidet i 1862 med gangbane. Lykter ble satt opp i 1818. Vindebrua ble skifta ut omkring 1840, og åpningen utvida. På Strømsø-sida ble brua forlenget over jernbanen ved anlegget av [[Randsfjordbanen]] i 1864 og [[Vestfoldbanen\|Skiensbanen]] i 1881. I 1866 brant bruhuset og den delen av brua som lå mellom vindebrua og Bragernes. Ved gjenoppbygginga fikk vindebrua fagverksbjelker av jern og tauverket ble erstattet av hydraulisk, maskinell drift. Brua var med omfattende reparasjoner og ombygginger, i funksjon i 123 år til den nye brua stod ferdig i 1936.

			== Det første bruprosjektet ==
	~~Drammen bybru må ikke forveksles med motorveibrua på~~ [[~~Europavei 18~~]] i ~~Drammen~~, ~~som gjerne kalles~~ [[~~Drammensbrua~~ (~~motorveibru~~)\|~~Drammensbrua~~]].		Det første forslaget om bru mellom Bragernes og Strømsø ble lagt frem i 1789 av generalveiindentant [[Peder Anker]], og i 1803 ble det tatt beslutning om bygging 600 meter oppstrøms fra nåværende bru, nær dagens [[Dronninggata (Drammen)\|Dronninggata]]. I 1805, før brua var ferdig, dro et ras med seg brukaret på Bragernes-sida og arbeidet ble oppgitt. Fremdeles står det noen påler igjen ved land, og restene etter brukaret ligger på ti meters dyp sammen med et par hus.<ref>Schandy 1988: 16f.</ref>

	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 39:		Linje 40:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[https://www.drammen.kommune.no/tjenester/byarkivet/godbiter-fra-arkivene/drammen-bybru-ny/?fbclid=IwAR1CyFzK6Vd0Oo5Ed5jThhugXzuuH1JbdSl5nRpQPBcpdbSMGqJn3q9b78Y Om Drammen bybru hos Drammen Byarkiv]
	*Schumann-Olsen, Birgithe: [https://nomedia.tenfifty.io/article/2141404/ Rehabilitere - ikke alltid rive], ''[[Drammens Tidende]]'', 11. september 2019
	*Schandy, F.H.. ''Drammens bydelshistorier''. Utg. Schandy. Drammen. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708055}}: 16f.
	*Borgen, Per Otto. ''Drammen byleksikon''. Utg. P.O. Borgen. Drammen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091308041}}.		*Borgen, Per Otto. ''Drammen byleksikon''. Utg. P.O. Borgen. Drammen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091308041}}.
			*Johansson, Serina. «[https://www.drammen.kommune.no/tjenester/byarkivet/godbiter-fra-arkivene/drammen-bybru-ny/ Drammen bybru]». Drammen Byarkiv.
	*Lyche, Harald. ''Drammen 1811-1911''. Utg. Drammen. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020308031}}.		*Lyche, Harald. ''Drammen 1811-1911''. Utg. Drammen. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020308031}}.
			*Schandy, F.H.. ''Drammens bydelshistorier''. Utg. Schandy. Drammen. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708055}}: 16f.
			*Schumann-Olsen, Birgithe: [https://nomedia.tenfifty.io/article/2141404/ Rehabilitere - ikke alltid rive], ''[[Drammens Tidende]]'', 11. september 2019
			*Thorson, Odd. ''Drammen''. Utg. Drammen kommune. Drammen. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706006}}: 623ff.

Kallrustad: /* Gamlebrua */ thumb-mal på bilde

2024-08-27T09:44:12Z

Gamlebrua: thumb-mal på bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2024 kl. 09:44
Linje 7:		Linje 7:

	== Gamlebrua ==		== Gamlebrua ==
	~~[[Fil:~~Drammen bybro revet 1936.jpeg~~\|miniatyr~~\|Bybrua omkring 1900, i retning Bragernes.]]		{{thumb\|Drammen bybro revet 1936.jpeg\|Bybrua omkring 1900, i retning Bragernes.}}
	Det første forslaget om bru mellom Bragernes og Strømsø ble lagt frem i 1789 av generalveiindentant [[Peder Anker]], og i 1803 ble det tatt beslutning om bygging 600 meter oppstrøms fra nåværende bru, nær dagens [[Dronninggata (Drammen)\|Dronninggata]]. I 1805, før brua var ferdig, dro et ras med seg brukaret på Bragernes-sida og arbeidet ble oppgitt. Fremdeles står det noen påler igjen ved land, og restene etter brukaret ligger på ti meters dyp sammen med et par hus.<ref>Schandy 1988: 16f.</ref>		Det første forslaget om bru mellom Bragernes og Strømsø ble lagt frem i 1789 av generalveiindentant [[Peder Anker]], og i 1803 ble det tatt beslutning om bygging 600 meter oppstrøms fra nåværende bru, nær dagens [[Dronninggata (Drammen)\|Dronninggata]]. I 1805, før brua var ferdig, dro et ras med seg brukaret på Bragernes-sida og arbeidet ble oppgitt. Fremdeles står det noen påler igjen ved land, og restene etter brukaret ligger på ti meters dyp sammen med et par hus.<ref>Schandy 1988: 16f.</ref>

Havre: /* Gamlebrua */ språkvask

2024-08-27T09:39:15Z

Gamlebrua: språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2024 kl. 09:39
Linje 8:		Linje 8:
	== Gamlebrua ==		== Gamlebrua ==
	[[Fil:Drammen bybro revet 1936.jpeg\|miniatyr\|Bybrua omkring 1900, i retning Bragernes.]]		[[Fil:Drammen bybro revet 1936.jpeg\|miniatyr\|Bybrua omkring 1900, i retning Bragernes.]]
	Det første forslaget om bru mellom Bragernes og Strømsø ble lagt frem i 1789 av generalveiindentant [[Peder Anker]], og i 1803 ble det tatt beslutning om bygging 600 meter oppstrøms fra nåværende bru, nær dagens [[Dronninggata (Drammen)\|Dronninggata]]. I 1805, før brua var ferdig, dro et ras med seg brukaret på Bragernes-sida og arbeidet ble oppgitt. Fremdeles står det noen påler igjen ved land, og restene etter brukaret ligger på i meters dyp sammen med et par hus.<ref>Schandy 1988: 16f.</ref>		Det første forslaget om bru mellom Bragernes og Strømsø ble lagt frem i 1789 av generalveiindentant [[Peder Anker]], og i 1803 ble det tatt beslutning om bygging 600 meter oppstrøms fra nåværende bru, nær dagens [[Dronninggata (Drammen)\|Dronninggata]]. I 1805, før brua var ferdig, dro et ras med seg brukaret på Bragernes-sida og arbeidet ble oppgitt. Fremdeles står det noen påler igjen ved land, og restene etter brukaret ligger på ti meters dyp sammen med et par hus.<ref>Schandy 1988: 16f.</ref>

	Da Drammen i 1811 fikk bystatus, ble det på nytt fart i byggeplanene. To år seinere stod den første brua mellom Bragernes og Strømsø ferdig, 303 meter lang og 6,6 meter bred. Denne gangen ble brua lokalisert noen meter nedstrøms fra nåværende bru. Byggingen ble finansiert av et privat aksjeselskap. Ingeniørtropper ~~fikk tilslaget på utføringen~~ av arbeidet~~, og tømmer~~ hentet de fra Haugsmoen og prestegardsskogen i [[Eiker]].		Da Drammen i 1811 fikk bystatus, ble det på nytt fart i byggeplanene. To år seinere stod den første brua mellom Bragernes og Strømsø ferdig, 303 meter lang og 6,6 meter bred. Denne gangen ble brua lokalisert noen meter nedstrøms fra nåværende bru. Byggingen ble finansiert av et privat aksjeselskap, mens Ingeniørtropper utførte av arbeidet. Tømmer hentet de fra Haugsmoen og prestegardsskogen i [[Eiker]].

	En 9,4 meter lang og 4,4 meter bred vindebru ble oppført for at elva skulle forbli seilbar, betjent ~~fra et bruhus~~ av en ansatt bruvokter. Han krevde inn brutoll både av de som krysset brua og de som passerte under den. Brupassering kosta 1 skilling for folk og småfe, 2 for storfe og 4 for en hest. En tohjulet ekvipasje måtte ut med 6 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselskjerre. En firehjulet ekvipasje måtte ut med 12 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselsvogn. Det var 12 skilling for seilbåter og mindre, tomme fraktebåter, mens fraktebåter med last betalte fra 36 skilling og oppover. Ferdselen ga betydelige inntekter til 1843, da passering oppå brua ble gratis og skipstollen redusert til 6 skilling pr fartøy.<ref>Borgen 1995: 39.</ref>		En 9,4 meter lang og 4,4 meter bred vindebru ble oppført for at elva skulle forbli seilbar, betjent av en ansatt bruvokter fra et bruhus inntil brua på Bragernes-sida. Han krevde inn brutoll både av de som krysset brua og de som passerte under den. Brupassering kosta i starten 1 skilling for folk og småfe, 2 for storfe og 4 for en hest. En tohjulet ekvipasje måtte ut med 6 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselskjerre. En firehjulet ekvipasje måtte ut med 12 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselsvogn. Det var 12 skilling for seilbåter og mindre, tomme fraktebåter, mens fraktebåter med last betalte fra 36 skilling og oppover. Ferdselen ga betydelige inntekter for de som forpaktet tollen fram til 1843, da passering oppå brua ble gratis og skipstollen redusert til 6 skilling pr fartøy.<ref>Borgen 1995: 39.</ref>

	Brua ble overtatt av kommunen i 1835. En skjerm ble bygd omkring 1850, og vindskjerm i 1918. Først var det bare en kjørebane over brua, utvidet i 1862 med gangbane. Lykter ble satt opp i 1818. Vindebrua ble skifta ut omkring 1840, og åpningen utvida. På Strømsø-sida ble brua forlenget over jernbanen ved anlegget av [[Randsfjordbanen]] i 1864 og [[Vestfoldbanen\|Skiensbanen]] i 1881. I 1866 brant bruhuset og den delen av brua som lå mellom vindebrua og Bragernes. Ved gjenoppbygginga fikk vindebrua fagverksbjelker av jern og tauverket ble erstattet av hydraulisk, maskinell drift. Brua var med omfattende reparasjoner og ombygginger, i funksjon i 123 år til den nye brua stod ferdig i 1936.		Brua ble overtatt av kommunen i 1835. En skjerm ble bygd omkring 1850, og vindskjerm i 1918. Først var det bare en kjørebane over brua, utvidet i 1862 med gangbane. Lykter ble satt opp i 1818. Vindebrua ble skifta ut omkring 1840, og åpningen utvida. På Strømsø-sida ble brua forlenget over jernbanen ved anlegget av [[Randsfjordbanen]] i 1864 og [[Vestfoldbanen\|Skiensbanen]] i 1881. I 1866 brant bruhuset og den delen av brua som lå mellom vindebrua og Bragernes. Ved gjenoppbygginga fikk vindebrua fagverksbjelker av jern og tauverket ble erstattet av hydraulisk, maskinell drift. Brua var med omfattende reparasjoner og ombygginger, i funksjon i 123 år til den nye brua stod ferdig i 1936.

Havre: tillegg om gamlebrua

2024-08-27T09:35:14Z

tillegg om gamlebrua

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2024 kl. 09:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Drammen bybru]]''' gikk over [[Drammenselva]] mellom [[Bragernes torg]] og [[Strømsø torg]] (Jernbanetorget). Den ble åpnet 6. september 1936, etter å ha blitt påbegynt i desember 1934. Den er nå revet, og ny bru bygges (2022-25).		'''[[Drammen bybru]]''' gikk over [[Drammenselva]] mellom [[Bragernes torg]] og [[Strømsø torg]] (Jernbanetorget). Den ble åpnet 6. september 1936, etter å ha blitt påbegynt i desember 1934. Den er nå revet, og ny bru bygges (2022-25).

	Ved ferdigstillelsen var brua Skandinavias største betongbjelkebru, med en lengde på 293 meter~~, en bredde~~ på 15 meter ~~bred~~, ~~og med 9~~ meter ~~bred kjørebane~~. Byggearbeidene ble utført av entrepenørfirmaet F. Selmer. Arkitekter for brua var [[Herman Munthe-Kaas]] og [[Gudolf Blakstad (1893–1985)\|Gudolf Blakstad]].		Ved ferdigstillelsen var brua Skandinavias største betongbjelkebru, med en lengde på 293 meter fordelt på ni spenn. Bredden var på 15 meter, hvorav kjørebanen ni meter. Byggearbeidene ble utført av entrepenørfirmaet F. Selmer. Arkitekter for brua var [[Herman Munthe-Kaas]] og [[Gudolf Blakstad (1893–1985)\|Gudolf Blakstad]].

	Selve åpningen ble foretatt av statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Utsmykningen av brua med skulpturer skjedde først etter [[andre verdenskrig]]. Her finnes blant annet figurene ''Sjøen'' og ''By og land'' i granitt, utført 1950–1952 av [[Nic. Schiøll]].		Selve åpningen ble foretatt av statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Utsmykningen av brua med skulpturer skjedde først etter [[andre verdenskrig]]. Her finnes blant annet figurene ''Sjøen'' og ''By og land'' i granitt, utført 1950–1952 av [[Nic. Schiøll]].

	~~Den~~ første ~~brua~~ mellom Bragernes og Strømsø ~~sto~~ ferdig i ~~1813,~~ et par år ~~etter~~ at ~~byen~~ ble ~~grunnlagt~~. ~~Den~~ var en ~~trebru~~ som ble ~~senere gjenstand for~~ omfattende reparasjoner og ombygginger, ~~og var~~ i funksjon til brua ~~fra~~ 1936 ~~sto ferdig~~.		== Gamlebrua ==
			[[Fil:Drammen bybro revet 1936.jpeg\|miniatyr\|Bybrua omkring 1900, i retning Bragernes.]]
			Det første forslaget om bru mellom Bragernes og Strømsø ble lagt frem i 1789 av generalveiindentant [[Peder Anker]], og i 1803 ble det tatt beslutning om bygging 600 meter oppstrøms fra nåværende bru, nær dagens [[Dronninggata (Drammen)\|Dronninggata]]. I 1805, før brua var ferdig, dro et ras med seg brukaret på Bragernes-sida og arbeidet ble oppgitt. Fremdeles står det noen påler igjen ved land, og restene etter brukaret ligger på i meters dyp sammen med et par hus.<ref>Schandy 1988: 16f.</ref>

			Da Drammen i 1811 fikk bystatus, ble det på nytt fart i byggeplanene. To år seinere stod den første brua mellom Bragernes og Strømsø ferdig, 303 meter lang og 6,6 meter bred. Denne gangen ble brua lokalisert noen meter nedstrøms fra nåværende bru. Byggingen ble finansiert av et privat aksjeselskap. Ingeniørtropper fikk tilslaget på utføringen av arbeidet, og tømmer hentet de fra Haugsmoen og prestegardsskogen i [[Eiker]].

			En 9,4 meter lang og 4,4 meter bred vindebru ble oppført for at elva skulle forbli seilbar, betjent fra et bruhus av en ansatt bruvokter. Han krevde inn brutoll både av de som krysset brua og de som passerte under den. Brupassering kosta 1 skilling for folk og småfe, 2 for storfe og 4 for en hest. En tohjulet ekvipasje måtte ut med 6 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselskjerre. En firehjulet ekvipasje måtte ut med 12 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselsvogn. Det var 12 skilling for seilbåter og mindre, tomme fraktebåter, mens fraktebåter med last betalte fra 36 skilling og oppover. Ferdselen ga betydelige inntekter til 1843, da passering oppå brua ble gratis og skipstollen redusert til 6 skilling pr fartøy.<ref>Borgen 1995: 39.</ref>

			Brua ble overtatt av kommunen i 1835. En skjerm ble bygd omkring 1850, og vindskjerm i 1918. Først var det bare en kjørebane over brua, utvidet i 1862 med gangbane. Lykter ble satt opp i 1818. Vindebrua ble skifta ut omkring 1840, og åpningen utvida. På Strømsø-sida ble brua forlenget over jernbanen ved anlegget av [[Randsfjordbanen]] i 1864 og [[Vestfoldbanen\|Skiensbanen]] i 1881. I 1866 brant bruhuset og den delen av brua som lå mellom vindebrua og Bragernes. Ved gjenoppbygginga fikk vindebrua fagverksbjelker av jern og tauverket ble erstattet av hydraulisk, maskinell drift. Brua var med omfattende reparasjoner og ombygginger, i funksjon i 123 år til den nye brua stod ferdig i 1936.


	Drammen bybru må ikke forveksles med motorveibrua på [[Europavei 18]] i Drammen, som gjerne kalles [[Drammensbrua (motorveibru)\|Drammensbrua]].		Drammen bybru må ikke forveksles med motorveibrua på [[Europavei 18]] i Drammen, som gjerne kalles [[Drammensbrua (motorveibru)\|Drammensbrua]].
Linje 12:		Linje 21:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}		Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871, i retning Bragernes.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}
	Fil:Drammensbrua1910.jpg\|Den gamle bybrua i 1910 som ble skiftet ut med nåværende i 1936. Ny bybru kommer om noen år.{{byline\|fra historieboka.no}}		Fil:Drammensbrua1910.jpg\|Den gamle bybrua i 1910 som ble skiftet ut med nåværende i 1936. Ny bybru kommer om noen år.{{byline\|fra historieboka.no}}
	Fil:Drammen bybru og Bragernes torg 2007.jpg\|Motiv fra Drammen bybru i retning Bragernes torg i 2007.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Drammen bybru og Bragernes torg 2007.jpg\|Motiv fra Drammen bybru i retning Bragernes torg i 2007.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Gammel bybru og midlertidig gangbru.jpeg\|Den gamle bybrua til venstre under riving og med en midlertidig gangbru.{{byline\|Egil Øygard\|mai 2022}}		Fil:Gammel bybru og midlertidig gangbru.jpeg\|Den gamle bybrua til venstre under riving og med en midlertidig gangbru.{{byline\|Egil Øygard\|mai 2022}}
	Fil:No-nb digibok 2014091028001 0076 1.jpg\|Drammen med den gamle bybrua i 1830-åra.{{byline\|Peter Frederik Wergmann\|1833-36}}		Fil:No-nb digibok 2014091028001 0076 1.jpg\|Drammen med den gamle bybrua i 1830-åra.{{byline\|litografi av Peter Frederik Wergmann\|1833-36}}
			Fil:Bragernes sentrum omkring 1820.jpg\|Bragernessida med bru og bruhus.{{byline\|Kopi av maleri av Hans P. C. Dahm\|ca. 1820}}
			Fil:Dahm.jpeg\|Bragernes med deler av bybrua.{{byline\|Prospekt av Hans Peter Christian Dahm\|1817}}
			Fil:Drammen havn.jpg\|Drammen havn med bybrua.{{byline\|maleri av John William Edy\|1813-1817}}
			Fil:No-nb digibok 2015020308031 0058 1.jpg\|Bybrua og Bragernes ved brannen i 1866.
			Fil:No-nb digibok 2015020308031 0057 1.jpg\|Bybrua med vindebru og bruhuset på Bragernessida kort tid før brannen 1866.
			Fil:No-nb digibok 2015020308031 0054 1.jpg\|Bybrua med vindebru og bruhus.{{byline\|etter maleri av Hans P. C. Dahm\|ca. 1820}}
			Fil:No-nb digibok 2015020308031 0060 1.jpg\|Drammen med bybrua sett fra Rebbansbakken.{{byline\|etter maleri av Hans P. C. Dahm\|ca. 1820}}
	</gallery>		</gallery>

	== ~~Kilder og referanser~~ ==		==Referanser==
			<references/>

			==Litteratur==
	*[https://www.drammen.kommune.no/tjenester/byarkivet/godbiter-fra-arkivene/drammen-bybru-ny/?fbclid=IwAR1CyFzK6Vd0Oo5Ed5jThhugXzuuH1JbdSl5nRpQPBcpdbSMGqJn3q9b78Y Om Drammen bybru hos Drammen Byarkiv]		*[https://www.drammen.kommune.no/tjenester/byarkivet/godbiter-fra-arkivene/drammen-bybru-ny/?fbclid=IwAR1CyFzK6Vd0Oo5Ed5jThhugXzuuH1JbdSl5nRpQPBcpdbSMGqJn3q9b78Y Om Drammen bybru hos Drammen Byarkiv]
	*~~Birgithe~~ Schumann-Olsen: [https://nomedia.tenfifty.io/article/2141404/ Rehabilitere - ikke alltid rive], ''[[Drammens Tidende]]'', 11. september 2019		*Schumann-Olsen, Birgithe: [https://nomedia.tenfifty.io/article/2141404/ Rehabilitere - ikke alltid rive], ''[[Drammens Tidende]]'', 11. september 2019
			*Schandy, F.H.. ''Drammens bydelshistorier''. Utg. Schandy. Drammen. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708055}}: 16f.
			*Borgen, Per Otto. ''Drammen byleksikon''. Utg. P.O. Borgen. Drammen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091308041}}.
			*Lyche, Harald. ''Drammen 1811-1911''. Utg. Drammen. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020308031}}.




	{{Artikkelkoord\|59.7419\|N\|10.2033\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.7419\|N\|10.2033\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2024 kl. 09:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Drammen bybru]]''' gikk over [[Drammenselva]] mellom [[Bragernes torg]] og [[Strømsø torg]] (Jernbanetorget). Den ble åpnet 6. september 1936, etter å ha blitt påbegynt i desember 1934. Den er nå revet, og ny bru bygges (2022-25).		'''[[Drammen bybru]]''' gikk over [[Drammenselva]] mellom [[Bragernes torg]] og [[Strømsø torg]] (Jernbanetorget). Den ble åpnet 6. september 1936, etter å ha blitt påbegynt i desember 1934. Den er nå revet, og ny bru bygges (2022-25).

	Ved ferdigstillelsen var brua Skandinavias største betongbjelkebru, med en lengde på 293 meter~~, en bredde~~ på 15 meter ~~bred~~, ~~og med 9~~ meter ~~bred kjørebane~~. Byggearbeidene ble utført av entrepenørfirmaet F. Selmer. Arkitekter for brua var [[Herman Munthe-Kaas]] og [[Gudolf Blakstad (1893–1985)\|Gudolf Blakstad]].		Ved ferdigstillelsen var brua Skandinavias største betongbjelkebru, med en lengde på 293 meter fordelt på ni spenn. Bredden var på 15 meter, hvorav kjørebanen ni meter. Byggearbeidene ble utført av entrepenørfirmaet F. Selmer. Arkitekter for brua var [[Herman Munthe-Kaas]] og [[Gudolf Blakstad (1893–1985)\|Gudolf Blakstad]].

	Selve åpningen ble foretatt av statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Utsmykningen av brua med skulpturer skjedde først etter [[andre verdenskrig]]. Her finnes blant annet figurene ''Sjøen'' og ''By og land'' i granitt, utført 1950–1952 av [[Nic. Schiøll]].		Selve åpningen ble foretatt av statsminister [[Johan Nygaardsvold]]. Utsmykningen av brua med skulpturer skjedde først etter [[andre verdenskrig]]. Her finnes blant annet figurene ''Sjøen'' og ''By og land'' i granitt, utført 1950–1952 av [[Nic. Schiøll]].

	~~Den~~ første ~~brua~~ mellom Bragernes og Strømsø ~~sto~~ ferdig i ~~1813,~~ et par år ~~etter~~ at ~~byen~~ ble ~~grunnlagt~~. ~~Den~~ var en ~~trebru~~ som ble ~~senere gjenstand for~~ omfattende reparasjoner og ombygginger, ~~og var~~ i funksjon til brua ~~fra~~ 1936 ~~sto ferdig~~.		== Gamlebrua ==
			[[Fil:Drammen bybro revet 1936.jpeg\|miniatyr\|Bybrua omkring 1900, i retning Bragernes.]]
			Det første forslaget om bru mellom Bragernes og Strømsø ble lagt frem i 1789 av generalveiindentant [[Peder Anker]], og i 1803 ble det tatt beslutning om bygging 600 meter oppstrøms fra nåværende bru, nær dagens [[Dronninggata (Drammen)\|Dronninggata]]. I 1805, før brua var ferdig, dro et ras med seg brukaret på Bragernes-sida og arbeidet ble oppgitt. Fremdeles står det noen påler igjen ved land, og restene etter brukaret ligger på i meters dyp sammen med et par hus.<ref>Schandy 1988: 16f.</ref>

			Da Drammen i 1811 fikk bystatus, ble det på nytt fart i byggeplanene. To år seinere stod den første brua mellom Bragernes og Strømsø ferdig, 303 meter lang og 6,6 meter bred. Denne gangen ble brua lokalisert noen meter nedstrøms fra nåværende bru. Byggingen ble finansiert av et privat aksjeselskap. Ingeniørtropper fikk tilslaget på utføringen av arbeidet, og tømmer hentet de fra Haugsmoen og prestegardsskogen i [[Eiker]].

			En 9,4 meter lang og 4,4 meter bred vindebru ble oppført for at elva skulle forbli seilbar, betjent fra et bruhus av en ansatt bruvokter. Han krevde inn brutoll både av de som krysset brua og de som passerte under den. Brupassering kosta 1 skilling for folk og småfe, 2 for storfe og 4 for en hest. En tohjulet ekvipasje måtte ut med 6 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselskjerre. En firehjulet ekvipasje måtte ut med 12 skilling, halvparten for arbeids- og ferdselsvogn. Det var 12 skilling for seilbåter og mindre, tomme fraktebåter, mens fraktebåter med last betalte fra 36 skilling og oppover. Ferdselen ga betydelige inntekter til 1843, da passering oppå brua ble gratis og skipstollen redusert til 6 skilling pr fartøy.<ref>Borgen 1995: 39.</ref>

			Brua ble overtatt av kommunen i 1835. En skjerm ble bygd omkring 1850, og vindskjerm i 1918. Først var det bare en kjørebane over brua, utvidet i 1862 med gangbane. Lykter ble satt opp i 1818. Vindebrua ble skifta ut omkring 1840, og åpningen utvida. På Strømsø-sida ble brua forlenget over jernbanen ved anlegget av [[Randsfjordbanen]] i 1864 og [[Vestfoldbanen\|Skiensbanen]] i 1881. I 1866 brant bruhuset og den delen av brua som lå mellom vindebrua og Bragernes. Ved gjenoppbygginga fikk vindebrua fagverksbjelker av jern og tauverket ble erstattet av hydraulisk, maskinell drift. Brua var med omfattende reparasjoner og ombygginger, i funksjon i 123 år til den nye brua stod ferdig i 1936.


	Drammen bybru må ikke forveksles med motorveibrua på [[Europavei 18]] i Drammen, som gjerne kalles [[Drammensbrua (motorveibru)\|Drammensbrua]].		Drammen bybru må ikke forveksles med motorveibrua på [[Europavei 18]] i Drammen, som gjerne kalles [[Drammensbrua (motorveibru)\|Drammensbrua]].
Linje 12:		Linje 21:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}		Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg\|Bybrua i Drammen i 1871, i retning Bragernes.{{byline\|[[Knud Knudsen (1832–1915)\|Knud Knudsen]]}}
	Fil:Drammensbrua1910.jpg\|Den gamle bybrua i 1910 som ble skiftet ut med nåværende i 1936. Ny bybru kommer om noen år.{{byline\|fra historieboka.no}}		Fil:Drammensbrua1910.jpg\|Den gamle bybrua i 1910 som ble skiftet ut med nåværende i 1936. Ny bybru kommer om noen år.{{byline\|fra historieboka.no}}
	Fil:Drammen bybru og Bragernes torg 2007.jpg\|Motiv fra Drammen bybru i retning Bragernes torg i 2007.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Drammen bybru og Bragernes torg 2007.jpg\|Motiv fra Drammen bybru i retning Bragernes torg i 2007.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Gammel bybru og midlertidig gangbru.jpeg\|Den gamle bybrua til venstre under riving og med en midlertidig gangbru.{{byline\|Egil Øygard\|mai 2022}}		Fil:Gammel bybru og midlertidig gangbru.jpeg\|Den gamle bybrua til venstre under riving og med en midlertidig gangbru.{{byline\|Egil Øygard\|mai 2022}}
	Fil:No-nb digibok 2014091028001 0076 1.jpg\|Drammen med den gamle bybrua i 1830-åra.{{byline\|Peter Frederik Wergmann\|1833-36}}		Fil:No-nb digibok 2014091028001 0076 1.jpg\|Drammen med den gamle bybrua i 1830-åra.{{byline\|litografi av Peter Frederik Wergmann\|1833-36}}
			Fil:Bragernes sentrum omkring 1820.jpg\|Bragernessida med bru og bruhus.{{byline\|Kopi av maleri av Hans P. C. Dahm\|ca. 1820}}
			Fil:Dahm.jpeg\|Bragernes med deler av bybrua.{{byline\|Prospekt av Hans Peter Christian Dahm\|1817}}
			Fil:Drammen havn.jpg\|Drammen havn med bybrua.{{byline\|maleri av John William Edy\|1813-1817}}
			Fil:No-nb digibok 2015020308031 0058 1.jpg\|Bybrua og Bragernes ved brannen i 1866.
			Fil:No-nb digibok 2015020308031 0057 1.jpg\|Bybrua med vindebru og bruhuset på Bragernessida kort tid før brannen 1866.
			Fil:No-nb digibok 2015020308031 0054 1.jpg\|Bybrua med vindebru og bruhus.{{byline\|etter maleri av Hans P. C. Dahm\|ca. 1820}}
			Fil:No-nb digibok 2015020308031 0060 1.jpg\|Drammen med bybrua sett fra Rebbansbakken.{{byline\|etter maleri av Hans P. C. Dahm\|ca. 1820}}
	</gallery>		</gallery>

	== ~~Kilder og referanser~~ ==		==Referanser==
			<references/>

			==Litteratur==
	*[https://www.drammen.kommune.no/tjenester/byarkivet/godbiter-fra-arkivene/drammen-bybru-ny/?fbclid=IwAR1CyFzK6Vd0Oo5Ed5jThhugXzuuH1JbdSl5nRpQPBcpdbSMGqJn3q9b78Y Om Drammen bybru hos Drammen Byarkiv]		*[https://www.drammen.kommune.no/tjenester/byarkivet/godbiter-fra-arkivene/drammen-bybru-ny/?fbclid=IwAR1CyFzK6Vd0Oo5Ed5jThhugXzuuH1JbdSl5nRpQPBcpdbSMGqJn3q9b78Y Om Drammen bybru hos Drammen Byarkiv]
	*~~Birgithe~~ Schumann-Olsen: [https://nomedia.tenfifty.io/article/2141404/ Rehabilitere - ikke alltid rive], ''[[Drammens Tidende]]'', 11. september 2019		*Schumann-Olsen, Birgithe: [https://nomedia.tenfifty.io/article/2141404/ Rehabilitere - ikke alltid rive], ''[[Drammens Tidende]]'', 11. september 2019
			*Schandy, F.H.. ''Drammens bydelshistorier''. Utg. Schandy. Drammen. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708055}}: 16f.
			*Borgen, Per Otto. ''Drammen byleksikon''. Utg. P.O. Borgen. Drammen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091308041}}.
			*Lyche, Harald. ''Drammen 1811-1911''. Utg. Drammen. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020308031}}.




	{{Artikkelkoord\|59.7419\|N\|10.2033\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.7419\|N\|10.2033\|Ø}}