Drammenbanen - Sideversjonshistorikk

Havre: Årstall for Hvalstadviadukten

2026-03-23T21:59:34Z

Årstall for Hvalstadviadukten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 21:59
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg\|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg\|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}}
	{{thumb\|1 Fra Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00147 bldsa PK22324.jpg\|[[Gamle Drammensvei (Bærum)\|Gamle Drammensvei]] krysser Drammenbanen rett før [[Stabekk stasjon]].\|[[Sigurd Gran]]?/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1929}}		{{thumb\|1 Fra Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00147 bldsa PK22324.jpg\|[[Gamle Drammensvei (Bærum)\|Gamle Drammensvei]] krysser Drammenbanen rett før [[Stabekk stasjon]].\|[[Sigurd Gran]]?/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1929}}
	{{thumb\|D 10 DRAMMENBANEN .jpg\|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges 12. lengste jernbanebru bygd i tre, da den stod ferdig~~. Den ble tatt ut av bruk i 1907~~.<ref>''Banedata''. Utg. Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308094}}.		{{thumb\|D 10 DRAMMENBANEN .jpg\|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges 12. lengste jernbanebru bygd i tre, da den stod ferdig.<ref>''Banedata''. Utg. Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308094}}. s. 107.</ref> Den ble avløst av fylling i 1915. Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}}
	. s. 107.</ref> Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}}
	{{thumb\|D 8 DRAMMENBANEN.jpg\|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.\|''Budstikka''}}		{{thumb\|D 8 DRAMMENBANEN.jpg\|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.\|''Budstikka''}}
	{{thumb\|Drammensbanen mellom Billingstad og Slependen 2020.JPG\|Drammenbanen mellom Billingstad og Slependen, sett i retning Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}		{{thumb\|Drammensbanen mellom Billingstad og Slependen 2020.JPG\|Drammenbanen mellom Billingstad og Slependen, sett i retning Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}

Havre: Korrigert om utbygging

2026-03-23T19:03:46Z

Korrigert om utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 19:03
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Drammenbanen]]''' ble åpnet den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Drammen]].		'''[[Drammenbanen]]''' ble åpnet den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Drammen]].

	Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm ~~og ble~~ oppgradert til normalspor på 1435 mm. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] og [[Vestbanestasjonen]]~~. Åpninga av den nye banen skjedd den 11. februar 1920~~. Strekninga fra Vestbanen til [[Brakerøya]] ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å skaffe strøm til banen ble [[Hakavik kraftverk]] ved [[Eikeren]] bygget.		Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm. I perioden 1917 til 1920 etappevis oppgradert til normalspor på 1435 mm, og i 1922 ble den tredje skinnen fjernet og overgangen til normalspor fullført. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] og [[Vestbanestasjonen]]. Strekninga fra Vestbanen til [[Brakerøya]] ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å skaffe strøm til banen ble [[Hakavik kraftverk]] ved [[Eikeren]] bygget.

	Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon\|Asker]] i 1958, og i 1973 åpnet [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.		Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon\|Asker]] i 1958, og i 1973 åpnet [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.

Havre: Lokalhistorikere hevder ofte at den var landets lengste trebru. Trebrua over til Strømsø på samme bane var 668 m.

2026-03-23T18:58:32Z

Lokalhistorikere hevder ofte at den var landets lengste trebru. Trebrua over til Strømsø på samme bane var 668 m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 18:58
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg\|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg\|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}}
	{{thumb\|1 Fra Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00147 bldsa PK22324.jpg\|[[Gamle Drammensvei (Bærum)\|Gamle Drammensvei]] krysser Drammenbanen rett før [[Stabekk stasjon]].\|[[Sigurd Gran]]?/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1929}}		{{thumb\|1 Fra Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00147 bldsa PK22324.jpg\|[[Gamle Drammensvei (Bærum)\|Gamle Drammensvei]] krysser Drammenbanen rett før [[Stabekk stasjon]].\|[[Sigurd Gran]]?/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1929}}
	{{thumb\|D 10 DRAMMENBANEN .jpg\|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges lengste jernbanebru bygd i tre. Den ble ~~revet~~ i ~~1915~~. Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}}		{{thumb\|D 10 DRAMMENBANEN .jpg\|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges 12. lengste jernbanebru bygd i tre, da den stod ferdig. Den ble tatt ut av bruk i 1907.<ref>''Banedata''. Utg. Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308094}}.
			. s. 107.</ref> Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}}
	{{thumb\|D 8 DRAMMENBANEN.jpg\|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.\|''Budstikka''}}		{{thumb\|D 8 DRAMMENBANEN.jpg\|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.\|''Budstikka''}}
	{{thumb\|Drammensbanen mellom Billingstad og Slependen 2020.JPG\|Drammenbanen mellom Billingstad og Slependen, sett i retning Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}		{{thumb\|Drammensbanen mellom Billingstad og Slependen 2020.JPG\|Drammenbanen mellom Billingstad og Slependen, sett i retning Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}

Siri Iversen: ikke koord

2025-11-10T11:46:47Z

ikke koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 11:46
Linje 261:		Linje 261:
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1872]]		[[Kategori:Etableringer i 1872]]
	{{bm}}		{{Ikke koord}}{{bm}}

Rool: Rettet feil i navn

2023-12-23T13:45:46Z

Rettet feil i navn

PaulVIF: /* Stasjoner */

2023-05-10T10:00:51Z

Stasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2023 kl. 10:00
Linje 46:		Linje 46:
	\|-		\|-
	\|''[[Vestbanestasjonen]]''		\|''[[Vestbanestasjonen]]''
			\|1872
	\|[[Oslo kommune\|Oslo]]		\|[[Oslo kommune\|Oslo]]
	~~\|1872~~
	\|[[Sørlandsbanen]], [[Vestfoldbanen]]		\|[[Sørlandsbanen]], [[Vestfoldbanen]]
	\|Opprinnelig endestasjon fram 1980, lagt ned 1989		\|Opprinnelig endestasjon fram 1980, lagt ned 1989
Linje 53:		Linje 53:
	\|-		\|-
	\|''[[Skarpsno stasjon]]''		\|''[[Skarpsno stasjon]]''
			\|1882
	\|[[Oslo kommune\|Oslo]]		\|[[Oslo kommune\|Oslo]]
	~~\|1882~~
	\|[[Sørlandsbanen]], [[Vestfoldbanen]]		\|[[Sørlandsbanen]], [[Vestfoldbanen]]
	\|Stasjonsbygning fra 1916, revet 1993. Holdeplass fra 1918, oppgradert til stasjon i 1934, ubetjent fra 1968. Persontrafikken ble nedlagt 1973.		\|Stasjonsbygning fra 1916, revet 1993. Holdeplass fra 1918, oppgradert til stasjon i 1934, ubetjent fra 1968. Persontrafikken ble nedlagt 1973.

PaulVIF: /* Stasjoner */

2023-05-10T09:59:43Z

Stasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2023 kl. 09:59
Linje 56:		Linje 56:
	\|1882		\|1882
	\|[[Sørlandsbanen]], [[Vestfoldbanen]]		\|[[Sørlandsbanen]], [[Vestfoldbanen]]
	\|Stasjonsbygning fra 1916, revet 1993. Holdeplass fra 1918, oppgradert til stasjon i 1934, ubetjent fra 1968. Persontrafikken ble nedlagt 1973~~, formelt nedlagt 1989~~.		\|Stasjonsbygning fra 1916, revet 1993. Holdeplass fra 1918, oppgradert til stasjon i 1934, ubetjent fra 1968. Persontrafikken ble nedlagt 1973.
	\|[[Fil:Skarpsno ferge.jpg\|120px]]		\|[[Fil:Skarpsno ferge.jpg\|120px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Stasjoner */

2023-05-10T09:17:03Z

Stasjoner

Vis endringer

PaulVIF: /* Stasjoner */

2023-05-10T08:04:15Z

Stasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2023 kl. 08:04
Linje 35:		Linje 35:
	\|[[Oslo kommune\|Oslo]]		\|[[Oslo kommune\|Oslo]]
	\|[[Hovedbanen]], [[Gjøvikbanen]], [[Østfoldbanen]], [[Flytoget]], [[T-banen]]		\|[[Hovedbanen]], [[Gjøvikbanen]], [[Østfoldbanen]], [[Flytoget]], [[T-banen]]
	\|~~Opprinnelig endestasjon var [[Vestbanestasjonen]], åpna 1872, lagt ned 1989~~.		\|Endestasjon fra 1980.
	\|[[Fil:Oslo Sentralstasjon hovedinngangen oktober 2012.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Oslo Sentralstasjon hovedinngangen oktober 2012.jpg\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Stasjoner */

2023-05-10T08:03:21Z

Stasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2023 kl. 08:03
Linje 49:		Linje 49:
	\|1872		\|1872
	\|[[Sørlandsbanen]], [[Vestfoldbanen]]		\|[[Sørlandsbanen]], [[Vestfoldbanen]]
	\|Opprinnelig endestasjon, lagt ned 1989		\|Opprinnelig endestasjon fram 1980, lagt ned 1989
	\|[[Fil:Vestbanen ca 1880.PNG\|100px]]		\|[[Fil:Vestbanen ca 1880.PNG\|100px]]
	\|-		\|-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 21:59
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg\|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg\|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}}
	{{thumb\|1 Fra Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00147 bldsa PK22324.jpg\|[[Gamle Drammensvei (Bærum)\|Gamle Drammensvei]] krysser Drammenbanen rett før [[Stabekk stasjon]].\|[[Sigurd Gran]]?/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1929}}		{{thumb\|1 Fra Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00147 bldsa PK22324.jpg\|[[Gamle Drammensvei (Bærum)\|Gamle Drammensvei]] krysser Drammenbanen rett før [[Stabekk stasjon]].\|[[Sigurd Gran]]?/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1929}}
	{{thumb\|D 10 DRAMMENBANEN .jpg\|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges 12. lengste jernbanebru bygd i tre, da den stod ferdig~~. Den ble tatt ut av bruk i 1907~~.<ref>''Banedata''. Utg. Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308094}}.		{{thumb\|D 10 DRAMMENBANEN .jpg\|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges 12. lengste jernbanebru bygd i tre, da den stod ferdig.<ref>''Banedata''. Utg. Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308094}}. s. 107.</ref> Den ble avløst av fylling i 1915. Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}}
	. s. 107.</ref> Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}}
	{{thumb\|D 8 DRAMMENBANEN.jpg\|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.\|''Budstikka''}}		{{thumb\|D 8 DRAMMENBANEN.jpg\|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.\|''Budstikka''}}
	{{thumb\|Drammensbanen mellom Billingstad og Slependen 2020.JPG\|Drammenbanen mellom Billingstad og Slependen, sett i retning Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}		{{thumb\|Drammensbanen mellom Billingstad og Slependen 2020.JPG\|Drammenbanen mellom Billingstad og Slependen, sett i retning Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 19:03
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Drammenbanen]]''' ble åpnet den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Drammen]].		'''[[Drammenbanen]]''' ble åpnet den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Drammen]].

	Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm ~~og ble~~ oppgradert til normalspor på 1435 mm. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] og [[Vestbanestasjonen]]~~. Åpninga av den nye banen skjedd den 11. februar 1920~~. Strekninga fra Vestbanen til [[Brakerøya]] ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å skaffe strøm til banen ble [[Hakavik kraftverk]] ved [[Eikeren]] bygget.		Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm. I perioden 1917 til 1920 etappevis oppgradert til normalspor på 1435 mm, og i 1922 ble den tredje skinnen fjernet og overgangen til normalspor fullført. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom [[Sandvika stasjon\|Sandvika]] og [[Vestbanestasjonen]]. Strekninga fra Vestbanen til [[Brakerøya]] ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å skaffe strøm til banen ble [[Hakavik kraftverk]] ved [[Eikeren]] bygget.

	Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon\|Asker]] i 1958, og i 1973 åpnet [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.		Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon\|Asker]] i 1958, og i 1973 åpnet [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 18:58
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg\|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg\|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}}
	{{thumb\|1 Fra Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00147 bldsa PK22324.jpg\|[[Gamle Drammensvei (Bærum)\|Gamle Drammensvei]] krysser Drammenbanen rett før [[Stabekk stasjon]].\|[[Sigurd Gran]]?/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1929}}		{{thumb\|1 Fra Stabekk - no-nb digifoto 20150819 00147 bldsa PK22324.jpg\|[[Gamle Drammensvei (Bærum)\|Gamle Drammensvei]] krysser Drammenbanen rett før [[Stabekk stasjon]].\|[[Sigurd Gran]]?/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1929}}
	{{thumb\|D 10 DRAMMENBANEN .jpg\|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges lengste jernbanebru bygd i tre. Den ble ~~revet~~ i ~~1915~~. Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}}		{{thumb\|D 10 DRAMMENBANEN .jpg\|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges 12. lengste jernbanebru bygd i tre, da den stod ferdig. Den ble tatt ut av bruk i 1907.<ref>''Banedata''. Utg. Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070308094}}.
			. s. 107.</ref> Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}}
	{{thumb\|D 8 DRAMMENBANEN.jpg\|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.\|''Budstikka''}}		{{thumb\|D 8 DRAMMENBANEN.jpg\|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.\|''Budstikka''}}
	{{thumb\|Drammensbanen mellom Billingstad og Slependen 2020.JPG\|Drammenbanen mellom Billingstad og Slependen, sett i retning Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}		{{thumb\|Drammensbanen mellom Billingstad og Slependen 2020.JPG\|Drammenbanen mellom Billingstad og Slependen, sett i retning Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2023 kl. 13:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandvika 01 040224.jpg\|Gjennom Sandvika sentrum går Drammenbanen på en slags høybane.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2004}}		{{thumb\|Sandvika 01 040224.jpg\|Gjennom Sandvika sentrum går Drammenbanen på en slags høybane.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2004}}
	{{thumb\|D 9 DRAMMENBANEN.jpg\|Det gamle og nye dobbeltsporet fotografert ved Åstad i Asker i 2006.\|''Budstikka''}}		{{thumb\|D 9 DRAMMENBANEN.jpg\|Det gamle og nye dobbeltsporet fotografert ved Åstad i Asker i 2006.\|''Budstikka''}}
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-61.jpg\|I ''Nordiska taflor'', utgitt 1865–1868, finner man tegninger av ~~Drammensbanen~~ fra før den ble åpna. Her ved starten på den opprinnelige Liertunnelen.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-61.jpg\|I ''Nordiska taflor'', utgitt 1865–1868, finner man tegninger av Drammenbanen fra før den ble åpna. Her ved starten på den opprinnelige Liertunnelen.}}
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-45.jpg\|Opprinnelig gikk Drammenbanen innom Røyken. Fra ''Nordiska taflor''.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-45.jpg\|Opprinnelig gikk Drammenbanen innom Røyken. Fra ''Nordiska taflor''.}}
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg\|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg\|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}}
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|D 10 DRAMMENBANEN .jpg\|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges lengste jernbanebru bygd i tre. Den ble revet i 1915. Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}}		{{thumb\|D 10 DRAMMENBANEN .jpg\|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges lengste jernbanebru bygd i tre. Den ble revet i 1915. Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}}
	{{thumb\|D 8 DRAMMENBANEN.jpg\|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.\|''Budstikka''}}		{{thumb\|D 8 DRAMMENBANEN.jpg\|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.\|''Budstikka''}}
	{{thumb\|Drammensbanen mellom Billingstad og Slependen 2020.JPG\|~~Drammensbanen~~ mellom Billingstad og Slependen, sett i retning Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}		{{thumb\|Drammensbanen mellom Billingstad og Slependen 2020.JPG\|Drammenbanen mellom Billingstad og Slependen, sett i retning Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}

	'''[[Drammenbanen]]''' ble åpnet den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Drammen]].		'''[[Drammenbanen]]''' ble åpnet den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo\|Christiania]] og [[Drammen]].
Linje 15:		Linje 15:
	Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon\|Asker]] i 1958, og i 1973 åpnet [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.		Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon\|Asker]] i 1958, og i 1973 åpnet [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.

	I 1980 åpnet [[Oslotunnelen]], og trafikken på ~~Drammensbanen~~ ble gradvis overført til [[Oslo S]]. Vestbanestasjonen ble lagt ned i 1989.		I 1980 åpnet [[Oslotunnelen]], og trafikken på Drammenbanen ble gradvis overført til [[Oslo S]]. Vestbanestasjonen ble lagt ned i 1989.

	[[Røyken stasjon]] ble åpnet som en del av Drammenbanen i 1872, men ligger nå på [[Spikkestadlinja]]. Spikkestadlinja er en sidelinje til ~~Drammensbanen~~. Den gikk opprinnelig fra Asker til [[Gullaug stasjon\|Gullaug]] og ble i 1994 kortet ned til strekningen Asker–[[Spikkestad stasjon\|Spikkestad]]. [[Askerbanen]] går parallelt med ~~Drammensbanen~~ mellom [[Lysaker stasjon\|Lysaker]] og Asker. Den siste delen av denne ble åpnet i 2011, hvilket løste mange kapasitetsproblemer på ~~Drammensbanen~~.		[[Røyken stasjon]] ble åpnet som en del av Drammenbanen i 1872, men ligger nå på [[Spikkestadlinja]]. Spikkestadlinja er en sidelinje til Drammenbanen. Den gikk opprinnelig fra Asker til [[Gullaug stasjon\|Gullaug]] og ble i 1994 kortet ned til strekningen Asker–[[Spikkestad stasjon\|Spikkestad]]. [[Askerbanen]] går parallelt med Drammenbanen mellom [[Lysaker stasjon\|Lysaker]] og Asker. Den siste delen av denne ble åpnet i 2011, hvilket løste mange kapasitetsproblemer på Drammenbanen.

	==Stasjoner==		==Stasjoner==