Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Turbiner og maskiner */

2024-06-02T10:42:14Z

Turbiner og maskiner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 10:42
Linje 33:		Linje 33:

	=== Turbiner og maskiner ===		=== Turbiner og maskiner ===
	Under ingeniør [[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]], som var ~~direktør~~ i åra 1892–1900, kom det en satsning på å levere til vannkraftutbyggingen, særlig [[vannturbin]]er og turbinregulatorer. Det ble fra 1893 satset på utvikling og konstruksjon av moderne turbiner med hydrauliske regulator. Bedriften lanserte i 1898 en [[francisturbin]] med dreibare skovler, og denne fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i år 1900. I 1908 avsluttet bedriften i Drammen arbeidet med å levere til vannkraftutbyggingen, Stub hadde begynt som direktør hos [[Kværner Brug]] og var med på å befeste denne bedriftens posisjon innen dette området.		Under ingeniør [[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]], som var overingeniør og bestyrer i åra 1892–1900, kom det en satsning på å levere til vannkraftutbyggingen, særlig [[vannturbin]]er og turbinregulatorer. Det ble fra 1893 satset på utvikling og konstruksjon av moderne turbiner med hydrauliske regulator. Bedriften lanserte i 1898 en [[francisturbin]] med dreibare skovler, og denne fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i år 1900. I 1908 avsluttet bedriften i Drammen arbeidet med å levere til vannkraftutbyggingen, Stub hadde begynt som direktør hos [[Kværner Brug]] og var med på å befeste denne bedriftens posisjon innen dette området.

	=== Skipsbyggeri ===		=== Skipsbyggeri ===

PaulVIF: /* Turbiner og maskiner */

2024-06-01T19:45:33Z

Turbiner og maskiner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2024 kl. 19:45
Linje 33:		Linje 33:

	=== Turbiner og maskiner ===		=== Turbiner og maskiner ===
	Under ingeniør [[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]], som var direktør i åra 1892–1900, kom det en satsning på å ~~leve~~ til vannkraftutbyggingen, særlig [[vannturbin]]er og turbinregulatorer. Det ble fra 1893 satset på utvikling og konstruksjon av moderne turbiner med hydrauliske regulator. Bedriften lanserte i 1898 en [[francisturbin]] med dreibare skovler, og denne fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i år 1900. I 1908 avsluttet bedriften i Drammen arbeidet med å levere til vannkraftutbyggingen, Stub hadde begynt som direktør hos [[Kværner Brug]] og var med på å befeste denne bedriftens posisjon innen dette området.		Under ingeniør [[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]], som var direktør i åra 1892–1900, kom det en satsning på å levere til vannkraftutbyggingen, særlig [[vannturbin]]er og turbinregulatorer. Det ble fra 1893 satset på utvikling og konstruksjon av moderne turbiner med hydrauliske regulator. Bedriften lanserte i 1898 en [[francisturbin]] med dreibare skovler, og denne fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i år 1900. I 1908 avsluttet bedriften i Drammen arbeidet med å levere til vannkraftutbyggingen, Stub hadde begynt som direktør hos [[Kværner Brug]] og var med på å befeste denne bedriftens posisjon innen dette området.

	=== Skipsbyggeri ===		=== Skipsbyggeri ===

PaulVIF: /* Turbiner og maskiner */

2024-06-01T19:43:40Z

Turbiner og maskiner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2024 kl. 19:43
Linje 33:		Linje 33:

	=== Turbiner og maskiner ===		=== Turbiner og maskiner ===
	Under ingeniør [[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]], som var direktør i åra 1892–1900, kom det en satsning på å leve til vannkraftutbyggingen, særlig [[vannturbin]]er og turbinregulatorer. Det ble fra 1893 satset på utvikling og konstruksjon av moderne turbiner med hydrauliske regulator. Bedriften lanserte i 1898 en [[francisturbin]] med dreibare skovler, og denne fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i år 1900. I 1908 avsluttet bedriften i Drammen arbeidet med å levere til vannkraftutbyggingen, Stub hadde begynt som ~~diektør~~ hos [[Kværner Brug]] og var med på å befeste denne bedriftens posisjon innen dette området.		Under ingeniør [[Hans Gerhard Stub (1855–1946)\|Hans Gerhard Stub]], som var direktør i åra 1892–1900, kom det en satsning på å leve til vannkraftutbyggingen, særlig [[vannturbin]]er og turbinregulatorer. Det ble fra 1893 satset på utvikling og konstruksjon av moderne turbiner med hydrauliske regulator. Bedriften lanserte i 1898 en [[francisturbin]] med dreibare skovler, og denne fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i år 1900. I 1908 avsluttet bedriften i Drammen arbeidet med å levere til vannkraftutbyggingen, Stub hadde begynt som direktør hos [[Kværner Brug]] og var med på å befeste denne bedriftens posisjon innen dette området.

	=== Skipsbyggeri ===		=== Skipsbyggeri ===

PaulVIF: /* Skipsbyggeri */

2024-06-01T17:01:33Z

Skipsbyggeri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2024 kl. 17:01
Linje 38:		Linje 38:
	Forløperen til bedriftens virksdomhet innen skipsbygging var en totalt ødeleggende brann i 1870 som medførte at det ble oppført et nytt produksjonsanlegg. Dette gjorde at en begynte å tilby skipsreparasjoner, noe som senere skulle føre til også bygging av dampfartøyer, særlig til treforedlingsindustrien som bedriften også leverte annet utstyr til.		Forløperen til bedriftens virksdomhet innen skipsbygging var en totalt ødeleggende brann i 1870 som medførte at det ble oppført et nytt produksjonsanlegg. Dette gjorde at en begynte å tilby skipsreparasjoner, noe som senere skulle føre til også bygging av dampfartøyer, særlig til treforedlingsindustrien som bedriften også leverte annet utstyr til.

	Noen av fartøyene ble eksportert til Finland og Russland. Fram til 1907 ble det levert 23 nybygg av ulike typer. Blant disse var passasjerbåten [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] gikk i sommerrute på [[Eikern]] mellom [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] i årene 1903-1925 med post og passasjerer og ble dessuten brukt som transportfartøy av [[Eidsfoss Jernverk]]. Andre som kan nevnes er godsbåten D/S «Gyldenløve I» fra 1907 som gikk i fast trafikk mellom [[Drammen]] og [[Oslo\|Kristiania/Oslo]] gjennom to verdenskriger, men kolliderte i tett tåke 16. november 1950 med [[Wilh. Wilhelmsen (rederi)\|Wilh. Wilhelmsen]]s M/S «Tijuca» i Oslofjorden og sank.		Noen av fartøyene ble eksportert til Finland og Russland. Fram til 1907 ble det levert 23 nybygg av ulike typer. Blant disse var passasjerbåten [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] gikk i sommerrute på [[Eikern]] mellom [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] i årene 1903-1925 med post og passasjerer og ble dessuten brukt som transportfartøy av [[Eidsfoss Jernverk]]. Andre som kan nevnes er godsbåten D/S «Gyldenløve I» fra 1907 som gikk i fast trafikk mellom [[Drammen]] og [[Oslo\|Kristiania/Oslo]] gjennom to verdenskriger, men kolliderte i tett tåke 16. november 1950 med [[Wilh. Wilhelmsen (rederi)\|Wilh. Wilhelmsen]]s M/S «Tijuca» i [[Oslofjorden]] ved [[Fagerstrand (Nesodden)\|Fagerstrand]] og sank.

	=== Havnekraner ===		=== Havnekraner ===

PaulVIF på 31. mai 2024 kl. 18:57

2024-05-31T18:57:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2024 kl. 18:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Drammens Jern stoperi 1949-1.jpg\|Bedriften på Tangen\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1949}}		{{thumb\|Drammens Jern stoperi 1949-1.jpg\|Bedriften på Tangen\|[[Norsk Teknisk Museum]]\|1949}}
	{{thumb\|Paul Erik Schmidt gravminne Tangen.jpg\|Paul Erik Schmidt var bestyrer for Drammens Jernstøberi og Mekaniske Værksted fra 1852 til 1889. Bysten på graven hans på [[Tangen kirkegård (Drammen)\|Tangen kirkegård]] i Drammen er støpt på jernstøperiet (utført av [[Brynjulf Bergslien\|Bergslien]]).\|Stig Rune Pedersen\|2015}}
	'''[[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]]''' lå på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]] på [[Strømsø]] ved [[Drammen]] og startet som et lite jernstøperi i 1847 av kjøpmann Berent (Bernt) Christian Blichfeldt (1821-1863) fra Drammen. Det utviklet seg til å bli en av landets største verkstedbedrifter i sitt slag og var i perioder Drammens største industribedrift. Fra 1890-åra var det en mangesidig virksomhet, og huskes for ettertiden blant annet for sitt kjølemaskineri, kranene, veiskrapene, skulpturene og ovnene som ble støpt her i 130 år.		'''[[Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted]]''' lå på [[Tangen (Drammen)\|Tangen]] på [[Strømsø]] ved [[Drammen]] og startet som et lite jernstøperi i 1847 av kjøpmann Berent (Bernt) Christian Blichfeldt (1821-1863) fra Drammen. Det utviklet seg til å bli en av landets største verkstedbedrifter i sitt slag og var i perioder Drammens største industribedrift. Fra 1890-åra var det en mangesidig virksomhet, og huskes for ettertiden blant annet for sitt kjølemaskineri, kranene, veiskrapene, skulpturene og ovnene som ble støpt her i 130 år.

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|Paul Erik Schmidt gravminne Tangen.jpg\|Paul Erik Schmidt var bestyrer for Drammens Jernstøberi og Mekaniske Værksted fra 1852 til 1889. Bysten på graven hans på [[Tangen kirkegård (Drammen)\|Tangen kirkegård]] i Drammen er støpt på jernstøperiet (utført av [[Brynjulf Bergslien\|Bergslien]]).\|Stig Rune Pedersen\|2015}}
	Blichfeldt hadde vært materialforvalter på [[Eidsfoss jernverk]] og etablerte her et jernstøperi basert på importert koks og plasseringen var Drammenfjorden var derfor hensiktsmessig, også med tanke på forsendelsen av de ferdige produktene.		Blichfeldt hadde vært materialforvalter på [[Eidsfoss jernverk]] og etablerte her et jernstøperi basert på importert koks og plasseringen var Drammenfjorden var derfor hensiktsmessig, også med tanke på forsendelsen av de ferdige produktene.

PaulVIF på 31. mai 2024 kl. 07:26

2024-05-31T07:26:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2024 kl. 07:26
Linje 92:		Linje 92:
	[[Kategori:Etableringer i 1847]]		[[Kategori:Etableringer i 1847]]
	[[Kategori:Opphør i 1986]]		[[Kategori:Opphør i 1986]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F-merkingsforslag}}

PaulVIF: /* Sentralvarme */

2024-05-30T18:53:15Z

Sentralvarme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 18:53
Linje 54:		Linje 54:

	=== Sentralvarme ===		=== Sentralvarme ===
	PÅ slutten av 1800-tallet ble det tilsvarende satset på sentralvarmeanlegg. Bedriften produserte ikke bare bestanddeler som fyranlegg og radiatorer, med tilhørende rør, men også som selvstendig leverandør og installatør ute i markedet. På 1890-tallet vokste denne delen av virksomheten til å bli landets ledende på området. Blant de større kundene var [[Frimurerlosjen (Oslo)\|Frimurerlosjen]] i Kristiania som fikk installert sentralvarmeanlegg i sitt nybygg fra 1890–1894.		På slutten av 1800-tallet ble det tilsvarende satset på sentralvarmeanlegg. Bedriften produserte ikke bare bestanddeler som fyranlegg og radiatorer, med tilhørende rør, men også som selvstendig leverandør og installatør ute i markedet. På 1890-tallet vokste denne delen av virksomheten til å bli landets ledende på området. Blant de større kundene var [[Frimurerlosjen (Oslo)\|Frimurerlosjen]] i Kristiania som fikk installert sentralvarmeanlegg i sitt nybygg fra 1890–1894.

	=== Veianleggsmaskiner ===		=== Veianleggsmaskiner ===

PaulVIF: /* Produkter */

2024-05-30T18:52:45Z

Produkter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 18:52
Linje 57:		Linje 57:

	=== Veianleggsmaskiner ===		=== Veianleggsmaskiner ===
			I 1914 ble det opprettet enda en avdeling, veimaskinavdelingen, som i første omgang tok opp produksjon av steinknusere, men skulle komme til å omfatte ulike produkter for veibygging og veivedlikehold. DE selvdrevne Dravn veihøvlene utgjorde noen ganske få årsverk i en bedrift med flere hundre ansatte, men ble viktige ved å representere bedriften utad i en virksomhet hvor det ble synlige for mange.

	=== Stål ===		=== Stål ===
			I mellomkrigstiden kom også stål inn i metallindustrien for alvor. I 1928 installert bedriften et elektrisk stålstøperi for slik å kunne støpe komponenter av ulike stållegeringer. Dette var dels til egen produksjon, men også oppdragsbasert støping fra utenforstående industrikunder.

			Foruten de produkter som er nevnt tidligere ble det tatt opp produksjon av sorteringsverk, industriknuseverk, selvdrevne veihøvler, sentrifugalpumper og automatiske vannverk.

	=== Noen produkter ===		=== Noen produkter ===

PaulVIF: /* Produkter */

2024-05-30T18:41:52Z

Produkter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 18:41
Linje 39:		Linje 39:

	Noen av fartøyene ble eksportert til Finland og Russland. Fram til 1907 ble det levert 23 nybygg av ulike typer. Blant disse var passasjerbåten [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] gikk i sommerrute på [[Eikern]] mellom [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] i årene 1903-1925 med post og passasjerer og ble dessuten brukt som transportfartøy av [[Eidsfoss Jernverk]]. Andre som kan nevnes er godsbåten D/S «Gyldenløve I» fra 1907 som gikk i fast trafikk mellom [[Drammen]] og [[Oslo\|Kristiania/Oslo]] gjennom to verdenskriger, men kolliderte i tett tåke 16. november 1950 med [[Wilh. Wilhelmsen (rederi)\|Wilh. Wilhelmsen]]s M/S «Tijuca» i Oslofjorden og sank.		Noen av fartøyene ble eksportert til Finland og Russland. Fram til 1907 ble det levert 23 nybygg av ulike typer. Blant disse var passasjerbåten [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] gikk i sommerrute på [[Eikern]] mellom [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] i årene 1903-1925 med post og passasjerer og ble dessuten brukt som transportfartøy av [[Eidsfoss Jernverk]]. Andre som kan nevnes er godsbåten D/S «Gyldenløve I» fra 1907 som gikk i fast trafikk mellom [[Drammen]] og [[Oslo\|Kristiania/Oslo]] gjennom to verdenskriger, men kolliderte i tett tåke 16. november 1950 med [[Wilh. Wilhelmsen (rederi)\|Wilh. Wilhelmsen]]s M/S «Tijuca» i Oslofjorden og sank.

			=== Havnekraner ===
			Da produksjonen av dampkjeler ble nedlagt i 1908, etablerte bedriften samtidig et nytt satsingsområde, nemlig konstruksjon og produksjon av elektriske havnekraner og ulike laste- og losseanlegg. Dette skulle bli en av bedriftens langsiktige grunnpilarer, og havnekraner ble ganske straks en spesialitet.

	=== Treforedlingsmaskineri ===		=== Treforedlingsmaskineri ===
	Bedriften fikk mange oppdrag fra den voksende papirindustrien i området og [[Østlandet]] for øvrig. Særlig var bedriftens masseoppløsere og ~~maleapparater~~, på fagspråket kalt «hollendere». Verkstedet leverte også andre type maskiner til papirbransjen. Det ble også levert dampkjeler og dampmaskiner som særlig ble levert til tresliperier, cellulosefabrikker og papirfabrikker.		Bedriften fikk mange oppdrag fra den voksende papirindustrien i området og [[Østlandet]] for øvrig. Særlig var bedriftens masseoppløsere og måleapparater, på fagspråket kalt «hollendere». Verkstedet leverte også andre type maskiner til papirbransjen. Det ble også levert dampkjeler og dampmaskiner som særlig ble levert til tresliperier, cellulosefabrikker og papirfabrikker.

	=== Kjøleanlegg ===		=== Kjøleanlegg ===

PaulVIF: /* Kjøleanlegg */

2024-05-30T18:36:57Z

Kjøleanlegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 18:36
Linje 48:		Linje 48:
	Kunder av disse produktene var slaktere, meierier, bryggerier, og i andre deler av nærings- og nytelsesmiddelindustrien, kjemiske fabrikker etc. i inn- og utland. I mellomkrigstiden ble deres anlegg, kalt «Dravn» vanlig på stykkgodsskip med kjølerom, i tillegg til i rene kjøle- og fryseskip.		Kunder av disse produktene var slaktere, meierier, bryggerier, og i andre deler av nærings- og nytelsesmiddelindustrien, kjemiske fabrikker etc. i inn- og utland. I mellomkrigstiden ble deres anlegg, kalt «Dravn» vanlig på stykkgodsskip med kjølerom, i tillegg til i rene kjøle- og fryseskip.

	Bedriften leverte også i 1951 fryseanlegget til [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] som var landets første idrettsanlegg med kunstis og som skulle brukes til [[OL i Oslo 1952\|vinter-OL i Oslo]], og til den gang verdens største ~~kuntisbane~~ [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] i 1966.		Bedriften leverte også i 1951 fryseanlegget til [[Gamle Jordal Amfi (1951–2017)\|Jordal Amfi]] som var landets første idrettsanlegg med kunstis og som skulle brukes til [[OL i Oslo 1952\|vinter-OL i Oslo]], og til den gang verdens største kunstisbane [[Valle Hovin stadion\|Valle Hovin]] i 1966.

			=== Sentralvarme ===
			PÅ slutten av 1800-tallet ble det tilsvarende satset på sentralvarmeanlegg. Bedriften produserte ikke bare bestanddeler som fyranlegg og radiatorer, med tilhørende rør, men også som selvstendig leverandør og installatør ute i markedet. På 1890-tallet vokste denne delen av virksomheten til å bli landets ledende på området. Blant de større kundene var [[Frimurerlosjen (Oslo)\|Frimurerlosjen]] i Kristiania som fikk installert sentralvarmeanlegg i sitt nybygg fra 1890–1894.

	=== Veianleggsmaskiner ===		=== Veianleggsmaskiner ===