Drammenselvens Papirfabrikker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:08:20Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:08
Linje 22:		Linje 22:
	Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende for sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken.		Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende for sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken.

	Bedriftens politikk ga resultater og overskuddet lå på 92 000 kroner i gjennomsnitt fra [[1880]] til [[1888]]. Gjelda som ble stiftet ved oppstarten ble nedbetalt i løpet av få år og egenkapitalen økte fra vel 800 000 ~~omlag~~ to millioner.		Bedriftens politikk ga resultater og overskuddet lå på 92 000 kroner i gjennomsnitt fra [[1880]] til [[1888]]. Gjelda som ble stiftet ved oppstarten ble nedbetalt i løpet av få år og egenkapitalen økte fra vel 800 000 om lag to millioner.

	For å øke brannsikkerheten og for å få bedre belysning installerte fabrikken elektrisk lys i [[1884]]. Selskapet fikk samtidig redusert forsikringspremien. I [[1889]] brant fabrikken og den ble umiddelbart bygd opp igjen og var klar til produksjon ett år senere. Det ble installert to nye papirmaskiner som hadde større kapasitet enn de gamle. Fra [[1891]] til [[1896]] ble kapasiteten på disse maskinen økt med nærmere 44 prosent.		For å øke brannsikkerheten og for å få bedre belysning installerte fabrikken elektrisk lys i [[1884]]. Selskapet fikk samtidig redusert forsikringspremien. I [[1889]] brant fabrikken og den ble umiddelbart bygd opp igjen og var klar til produksjon ett år senere. Det ble installert to nye papirmaskiner som hadde større kapasitet enn de gamle. Fra [[1891]] til [[1896]] ble kapasiteten på disse maskinen økt med nærmere 44 prosent.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2603356 av Cnyborg 11. april 2025 05:47:11

2026-04-09T09:05:24Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2603356 av Cnyborg 11. april 2025 05:47:11

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 22:		Linje 22:
	Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende for sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken.		Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende for sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken.

	Bedriftens politikk ga resultater og overskuddet lå på 92 000 kroner i gjennomsnitt fra [[1880]] til [[1888]]. Gjelda som ble stiftet ved oppstarten ble nedbetalt i løpet av få år og egenkapitalen økte fra vel 800 ~~000om lagto~~ millioner.		Bedriftens politikk ga resultater og overskuddet lå på 92 000 kroner i gjennomsnitt fra [[1880]] til [[1888]]. Gjelda som ble stiftet ved oppstarten ble nedbetalt i løpet av få år og egenkapitalen økte fra vel 800 000 omlag to millioner.

	For å øke brannsikkerheten og for å få bedre belysning installerte fabrikken elektrisk lys i [[1884]]. Selskapet fikk samtidig redusert forsikringspremien. I [[1889]] brant fabrikken og den ble umiddelbart bygd opp igjen og var klar til produksjon ett år senere. Det ble installert to nye papirmaskiner som hadde større kapasitet enn de gamle. Fra [[1891]] til [[1896]] ble kapasiteten på disse maskinen økt med nærmere 44 prosent.		For å øke brannsikkerheten og for å få bedre belysning installerte fabrikken elektrisk lys i [[1884]]. Selskapet fikk samtidig redusert forsikringspremien. I [[1889]] brant fabrikken og den ble umiddelbart bygd opp igjen og var klar til produksjon ett år senere. Det ble installert to nye papirmaskiner som hadde større kapasitet enn de gamle. Fra [[1891]] til [[1896]] ble kapasiteten på disse maskinen økt med nærmere 44 prosent.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:03:42Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:03
Linje 22:		Linje 22:
	Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende for sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken.		Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende for sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken.

	Bedriftens politikk ga resultater og overskuddet lå på 92 000 kroner i gjennomsnitt fra [[1880]] til [[1888]]. Gjelda som ble stiftet ved oppstarten ble nedbetalt i løpet av få år og egenkapitalen økte fra vel 800 ~~000 omlag to~~ millioner.		Bedriftens politikk ga resultater og overskuddet lå på 92 000 kroner i gjennomsnitt fra [[1880]] til [[1888]]. Gjelda som ble stiftet ved oppstarten ble nedbetalt i løpet av få år og egenkapitalen økte fra vel 800 000om lagto millioner.

	For å øke brannsikkerheten og for å få bedre belysning installerte fabrikken elektrisk lys i [[1884]]. Selskapet fikk samtidig redusert forsikringspremien. I [[1889]] brant fabrikken og den ble umiddelbart bygd opp igjen og var klar til produksjon ett år senere. Det ble installert to nye papirmaskiner som hadde større kapasitet enn de gamle. Fra [[1891]] til [[1896]] ble kapasiteten på disse maskinen økt med nærmere 44 prosent.		For å øke brannsikkerheten og for å få bedre belysning installerte fabrikken elektrisk lys i [[1884]]. Selskapet fikk samtidig redusert forsikringspremien. I [[1889]] brant fabrikken og den ble umiddelbart bygd opp igjen og var klar til produksjon ett år senere. Det ble installert to nye papirmaskiner som hadde større kapasitet enn de gamle. Fra [[1891]] til [[1896]] ble kapasiteten på disse maskinen økt med nærmere 44 prosent.

Cnyborg: malrydding

2025-04-11T05:47:11Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 05:47
Linje 91:		Linje 91:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ~~{{Kilde bok~~		* Moen, Eli: ''Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940''. Utg. Modum kommune. Vikersund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082004068}}.
	~~\|forfatter=~~Eli ~~Moen~~		* ''Masse papir : norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år''. Utg. Norsk skogmuseum. Elverum. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012122105014}}.
	~~\|utgivelsesår=1993~~		* Haugen, Øyvind: ''Union-Geithus, A/S Drammenselvens papirfabrikker : en lokal hjørnestensbedrift gjennom 120 år''. Utg. Lokalhistorisk forl.. Espa. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007120500084}}.
	~~\|tittel=~~Modum - Ei bygd, tre elver
	~~\|utgivelsessted=Modum~~
	~~\|forlag=~~Modum kommune
	\|~~isbn=82-992991~~-~~0-1~~}}
	* ~~{{Kilde bok~~
	~~\|forfatter=[[Christer Nilsson\|Nilsson, Christer]]~~
	~~\|utgivelsesår=2006~~
	~~\|tittel=Union - Geithus i~~ Masse ~~Papir. Norske~~ papir- og massefabrikker gjennom 150 år
	~~\|utgivelsessted=Elverum~~
	~~\|forlag=~~Norsk skogmuseum
	~~\|side=244 - 247~~
	\|~~isbn=82-90660-28~~-6}}
	* ~~{{Kilde bok~~
	~~\|forfatter=~~Øyvind ~~Haugen~~
	~~\|tittel=~~Union Geithus - A/S Drammenselvens ~~Papirfabrikker~~
	~~\|utgivelsessted=Modum~~
	~~\|forlag=~~Lokalhistorisk ~~Forlag~~
	~~\|utgivelsesår=~~1993
	\|~~isbn=82-7404~~-~~075-2~~}}

	{{F2}}		{{F2}}
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]

	[[Kategori:Etableringer i 1873]]		[[Kategori:Etableringer i 1873]]
	[[Kategori:Opphør i 2006]]		[[Kategori:Opphør i 2006]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T21:40:47Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 21:40
Linje 116:		Linje 116:
	{{F2}}		{{F2}}
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori: Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]

	[[Kategori:Etableringer i 1873]]		[[Kategori:Etableringer i 1873]]
	[[Kategori:Opphør i 2006]]		[[Kategori:Opphør i 2006]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T21:57:41Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:57
Linje 118:		Linje 118:
	[[Kategori: Treforedlingsindustri]]		[[Kategori: Treforedlingsindustri]]

	[[~~kategori~~:Etableringer i 1873]]		[[Kategori:Etableringer i 1873]]
	[[Kategori:Opphør i 2006]]		[[Kategori:Opphør i 2006]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:00:37Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:00
Linje 117:		Linje 117:
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori: Treforedlingsindustri]]		[[Kategori: Treforedlingsindustri]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[kategori:Etableringer i 1873]]		[[kategori:Etableringer i 1873]]
	[[Kategori:Opphør i 2006]]		[[Kategori:Opphør i 2006]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: korrektur

2020-08-10T08:47:52Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2020 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Drammenselven august 1878.jpg\|Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878}}		<onlyinclude>{{thumb\|Drammenselven august 1878.jpg\|Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878.}}
	'''[[Drammenselvens Papirfabrikker]]''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]], [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet i [[1873]] av [[Harald Lyche]], [[Erland Kjøsterud]] og deres kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]]. Bedriften ble igangsatt under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker'', og den produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i [[1911]] som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under [[første verdenskrig]] fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til [[Union Co.]] i [[1915]]. Union Co. ~~forblea~~ eiere av bedriften helt fram til [[1998]] da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. Men spesialpapiret som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. ~~et''P'' i [[~~2006~~]]<nowiki/>nedlag[[2006\|~~godt~~]]</onlyinclude><onlyinclude>~~</onlyinclude>		'''[[Drammenselvens Papirfabrikker]]''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]], [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet i [[1873]] av [[Harald Lyche]], [[Erland Kjøsterud]] og deres kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]]. Bedriften ble igangsatt under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker'', og den produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i [[1911]] som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under [[første verdenskrig]] fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til [[Union Co.]] i [[1915]]. Union Co. forble eiere av bedriften helt fram til [[1998]], da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. Men spesialpapiret som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. I 2006 ble derfor bedriften nedlagt for godt.</onlyinclude>
	== Ekers og Giethuus Papirfabriker ==		== Ekers og Giethuus Papirfabriker ==

Linje 120:		Linje 120:
	[[kategori:Etableringer i 1873]]		[[kategori:Etableringer i 1873]]
	[[Kategori:Opphør i 2006]]		[[Kategori:Opphør i 2006]]
			{{bm}}

Thorbrat på 19. nov. 2019 kl. 12:58

2019-11-19T12:58:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Drammenselven august 1878.jpg\|Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878}}		<onlyinclude>{{thumb\|Drammenselven august 1878.jpg\|Drammenselvens Papirfabrikker 12. august 1878}}
	'''[[Drammenselvens Papirfabrikker]]''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]], [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet i [[1873]] av [[Harald Lyche]], [[Erland Kjøsterud]] og deres kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]]. Bedriften ble igangsatt under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker'', og den produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. ~~</onlyinclude> <onlyinclude>~~De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i [[1911]] som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under [[første verdenskrig]] fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til [[Union Co.]] i [[1915]]. ~~</onlyinclude>~~ Union Co. ~~var~~ eiere av bedriften helt fram til [[1998]] da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. ~~Spesialpapiret~~ som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. ~~Da startet de~~ et ~~nytt selskap, ''Nordic Paper'', sammen med Petersongrupppen. Fabrikken fortsatte under navnet~~ ''~~Nordic Paper Geithus~~''~~, og~~ i [[2006]] ~~ble fabrikken nedlagt.~~		'''[[Drammenselvens Papirfabrikker]]''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]], [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet i [[1873]] av [[Harald Lyche]], [[Erland Kjøsterud]] og deres kompanjong [[Jørgen Henrik Meinich\|Jørgen Meinich]]. Bedriften ble igangsatt under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker'', og den produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. De fant raskt ut at de trengte mer kapital, og i [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Meinich var styreformann, et verv han hadde til han døde i [[1911]] som siste mann av grunnleggerne, og en ny generasjon overtok vervene i bedriftens styre. Under [[første verdenskrig]] fikk bedriften et tap, og optimismen blant det sittende styre sank nok til å selge fabrikken til [[Union Co.]] i [[1915]]. Union Co. forblea eiere av bedriften helt fram til [[1998]] da Union-konsernet ble en del av Norske Skog. Men spesialpapiret som ble produsert her, var ikke et satsingsområde for Norske Skog. et''P'' i [[2006]]<nowiki/>nedlag[[2006\|godt]]</onlyinclude><onlyinclude></onlyinclude>

	== Ekers og Giethuus Papirfabriker ==		== Ekers og Giethuus Papirfabriker ==

Linje 19:		Linje 18:
	{{thumb\|Arbeidere Drammenselven 1903.jpg\|Mannskapsbilde Drammenselven 1903<br/>Klikk for liste over navn}}		{{thumb\|Arbeidere Drammenselven 1903.jpg\|Mannskapsbilde Drammenselven 1903<br/>Klikk for liste over navn}}
	=== Produksjonsøkninger og overskudd ===		=== Produksjonsøkninger og overskudd ===
	I [[1880]] ble det installert en ny papirmaskin og første året oppnådde bedriften en ~~produsksjonsøkning~~ på 35 prosent. Ved utbedringer og utvidelser av maskinene klarte man å heve produksjonen ytterligere 40 prosent fra [[1881]] til [[1888]].		I [[1880]] ble det installert en ny papirmaskin og første året oppnådde bedriften en produksjonsøkning på 35 prosent. Ved utbedringer og utvidelser av maskinene klarte man å heve produksjonen ytterligere 40 prosent fra [[1881]] til [[1888]].

	Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende for sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken.		Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende for sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken.
Linje 89:		Linje 88:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Thorbrat: /* Nye produkter */

2019-01-23T14:15:19Z

Nye produkter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 14:15
Linje 81:		Linje 81:
	=== Nye produkter===		=== Nye produkter===

	For å kunne konkurrere med nyere produkter ~~som var kommet~~ på markedet, opprettet fabrikken i [[1960]] en egen avdeling for etterbehandling av papiret. Første året ble brukt til eksperimenter, men allerede i [[1962]] og [[1963]] ble produksjonen av «bestrøket papir» solgt til forskjellige formål. Produktet ble kalt «Plastine» ettersom det var bestrøket med plast. Produktgruppen var vellykket og mer moderne produksjonsutstyr ble kjøpt og installert på begynnelsen av [[1970-tallet]]. Fabrikken kunne nå utvide produktspekteret og avdelingen bidro sterkt til brukbare økonomiske resultat for Drammenselven.		For å kunne konkurrere med nyere produkter på markedet, opprettet fabrikken i [[1960]] en egen avdeling for etterbehandling av papiret. Første året ble brukt til eksperimenter, men allerede i [[1962]] og [[1963]] ble produksjonen av «bestrøket papir» solgt til forskjellige formål. Produktet ble kalt «Plastine» ettersom det var bestrøket med plast. Produktgruppen var vellykket, og mer moderne produksjonsutstyr ble kjøpt og installert på begynnelsen av [[1970-tallet]]. Fabrikken kunne nå utvide produktspekteret, og avdelingen bidro sterkt til brukbare økonomiske resultat for Drammenselven.
	Markedet for avispapir var relativt stabilt i slutten av [[1950-årene]] og begynnelsen av [[1960-årene]] og Drammenselven ~~hadde~~ helkontinuerlig drift av ~~papirmaskinene~~. Dette var en nødvendighet for å kunne drive avispapirproduksjonen med overskudd. Etter å ha slitt med driften det første halvåret av [[1963]], ble avispapirproduksjonen lagt ned. Papirmaskinen fikk en grundig overhaling ~~og ble~~ bygd om ~~og var~~ i drift igjen våren [[1964]] og produserte da «greaseproof». Rundt [[1980]] fikk to av papirmaskinene datastyringsanlegg. Unions «greaseproof»-maskin i Drammen ~~ble~~ stoppet i [[1982]], og noe av maskineriet ble overført til Drammenselven. Bedriften satset på spesialpapir, og i [[1989]] hadde den høyeste produksjonen av «greaseproof», i alt 14 381 tonn papir. I begynnelsen av [[1990-årene]] forsvant Sovjetunionen som et viktig marked for bedriften, men de klarte allikevel å kapre markedsandeler i andre land, slik at de unngikk de verste konsekvensene. Men mot slutten av tiåret ble det mer og mer klart at bedriften ville bli solgt.		Markedet for avispapir var relativt stabilt i slutten av [[1950-årene]] og begynnelsen av [[1960-årene]], og Drammenselven kjørte helkontinuerlig drift av maskinene. Dette var en nødvendighet for å kunne drive avispapirproduksjonen med overskudd. Etter å ha slitt med driften det første halvåret av [[1963]], ble avispapirproduksjonen lagt ned. Papirmaskinen fikk en grundig overhaling, bygd om, kom i drift igjen våren [[1964]] og produserte da «greaseproof». Rundt [[1980]] fikk to av papirmaskinene datastyringsanlegg. Unions «greaseproof»-maskin i Drammen stoppet i [[1982]], og noe av maskineriet ble overført til Drammenselven. Bedriften satset på spesialpapir, og i [[1989]] hadde den høyeste produksjonen av «greaseproof», i alt 14 381 tonn papir. I begynnelsen av [[1990-årene]] forsvant Sovjetunionen som et viktig marked for bedriften, men de klarte allikevel å kapre markedsandeler i andre land, slik at de unngikk de verste konsekvensene. Men mot slutten av tiåret ble det mer og mer klart at bedriften ville bli solgt.

	== Nordic Paper Geithus ==		== Nordic Paper Geithus ==