Drammenslinjen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

2024-11-11T10:17:20Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-forøvrig +for øvrig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 10:17
Linje 6:		Linje 6:
	Gjennom alle tider har vassdrag vært vurdert som strategisk viktige i forsvarsøyemed. Naturlig var det derfor at [[Drammensvassdraget]] ble trukket inn i de forsvarsplaner som ble lagt frem mot det dramatiske år 1905. Det scenario vår forsvarsledelse la til grunn var et mulig svensk angrep fra øst mot vår hovedstad fulgt av en landstigning i [[Vestfold]]. Derved ville hovedstaden kunne bli tatt i en knipetangsoperasjen. Med den kjennskap vi i dag har til de svenske planer, ser det ut til at det ble vurdert rett. Den svenske hovedstyrken ville gå inn over [[Kongsvinger]] med mindre avdelinger mot våre anlegg sørover i [[Østfold]]. En avdeling bestående av [[Bohus regiment]], [[Karlskrona grenaderregiment]], [[Vaxholms grenaderregiment]], [[Vendes ridende feltdivisjon]] og en sterk artilleriavdeling, skulle fra [[Strømstad]] krysse fjorden og gå i land på [[Nøtterø]]/[[Tjøme]]. Herfra skulle den norske flåtestasjonen i [[Melsomvik]] bli angrepet. Oppdraget var videre: «demonstrasjon i ryggen på den norske arme».		Gjennom alle tider har vassdrag vært vurdert som strategisk viktige i forsvarsøyemed. Naturlig var det derfor at [[Drammensvassdraget]] ble trukket inn i de forsvarsplaner som ble lagt frem mot det dramatiske år 1905. Det scenario vår forsvarsledelse la til grunn var et mulig svensk angrep fra øst mot vår hovedstad fulgt av en landstigning i [[Vestfold]]. Derved ville hovedstaden kunne bli tatt i en knipetangsoperasjen. Med den kjennskap vi i dag har til de svenske planer, ser det ut til at det ble vurdert rett. Den svenske hovedstyrken ville gå inn over [[Kongsvinger]] med mindre avdelinger mot våre anlegg sørover i [[Østfold]]. En avdeling bestående av [[Bohus regiment]], [[Karlskrona grenaderregiment]], [[Vaxholms grenaderregiment]], [[Vendes ridende feltdivisjon]] og en sterk artilleriavdeling, skulle fra [[Strømstad]] krysse fjorden og gå i land på [[Nøtterø]]/[[Tjøme]]. Herfra skulle den norske flåtestasjonen i [[Melsomvik]] bli angrepet. Oppdraget var videre: «demonstrasjon i ryggen på den norske arme».

	<onlyinclude>Innseilingen til [[Oslo]] og Drammen var på denne tid effektivt sperret av [[Oscarsborg]] i [[Oslofjorden]] og [[Svelvik befestninger]] i [[Drammensfjorden]]. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble [[Drammen Forsvarsforening]] stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste [[Svelvikstrømmen]]. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. </onlyinclude> Et bestrykningsbatteri med 2 stk. 57mm Cockerill hurtigskytende kanoner skulle hindre sveiping av minefeltet. At disse anlegg var godt kjent av svenskene, gjorde sitt til at lengste inntrengning i Oslofjorden ville være [[Moss]] og [[Holmestrand]]. Den deværende [[Holmestrand jernbanestasjon]] skulle ~~forøvrig~~ tas under ild.		<onlyinclude>Innseilingen til [[Oslo]] og Drammen var på denne tid effektivt sperret av [[Oscarsborg]] i [[Oslofjorden]] og [[Svelvik befestninger]] i [[Drammensfjorden]]. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble [[Drammen Forsvarsforening]] stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste [[Svelvikstrømmen]]. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. </onlyinclude> Et bestrykningsbatteri med 2 stk. 57mm Cockerill hurtigskytende kanoner skulle hindre sveiping av minefeltet. At disse anlegg var godt kjent av svenskene, gjorde sitt til at lengste inntrengning i Oslofjorden ville være [[Moss]] og [[Holmestrand]]. Den deværende [[Holmestrand jernbanestasjon]] skulle for øvrig tas under ild.

	En selvstendig mobil artilleribataljon kalt [[posisjonsartilleriet]] ble opprettet i 1902. Da mannskapene ble trukket av den del av hæren som alltid skulle være i Norge: landstormen, betød opprettelsen en styrking av det norske forsvaret . Det er nettopp avdelinger fra posisjonsartilleriet vi vil møte i den følgende beretning.		En selvstendig mobil artilleribataljon kalt [[posisjonsartilleriet]] ble opprettet i 1902. Da mannskapene ble trukket av den del av hæren som alltid skulle være i Norge: landstormen, betød opprettelsen en styrking av det norske forsvaret . Det er nettopp avdelinger fra posisjonsartilleriet vi vil møte i den følgende beretning.

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Kulturminner

2024-03-05T11:46:27Z

Robot: Fjerner ifra Kulturminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2024 kl. 11:46
Linje 70:		Linje 70:

	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Eiker Leksikon~~]]{{bm}}~~		[[Kategori:Eiker Leksikon]]
	~~[[Kategori:Drammen kommune]]~~
	~~[[Kategori:Kulturminner~~]]
	[[Kategori:Solbergmoen]]		[[Kategori:Solbergmoen]]
	~~{{ikke koord}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Eiker Leksikon» til «Kategori:Eiker Leksikon{{bm}}»

2024-02-01T13:13:41Z

Teksterstatting – «Kategori:Eiker Leksikon» til «Kategori:Eiker Leksikon{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 13:13
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Eiker Leksikon]]		[[Kategori:Eiker Leksikon]]{{bm}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Solbergmoen]]		[[Kategori:Solbergmoen]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Marianne Wiig på 28. nov. 2023 kl. 13:55

2023-11-28T13:55:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 13:55
Linje 77:		Linje 77:
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Solbergmoen]]		[[Kategori:Solbergmoen]]
	{{ikke koord~~}}{{Eiker Leksikon~~}}		{{ikke koord}}

Marianne Wiig: just ingress, siste avsnitt og kilder

2023-11-28T13:52:37Z

just ingress, siste avsnitt og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 13:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Drammenslinjen]]''' er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene.		'''[[Drammenslinjen]]''' er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene. Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte [[konsulatsaken]], som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. </onlyinclude>

	Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte [[konsulatsaken]], som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. </onlyinclude>

	==Strategi==		==Strategi==
Linje 10:		Linje 8:
	<onlyinclude>Innseilingen til [[Oslo]] og Drammen var på denne tid effektivt sperret av [[Oscarsborg]] i [[Oslofjorden]] og [[Svelvik befestninger]] i [[Drammensfjorden]]. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble [[Drammen Forsvarsforening]] stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste [[Svelvikstrømmen]]. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. </onlyinclude> Et bestrykningsbatteri med 2 stk. 57mm Cockerill hurtigskytende kanoner skulle hindre sveiping av minefeltet. At disse anlegg var godt kjent av svenskene, gjorde sitt til at lengste inntrengning i Oslofjorden ville være [[Moss]] og [[Holmestrand]]. Den deværende [[Holmestrand jernbanestasjon]] skulle forøvrig tas under ild.		<onlyinclude>Innseilingen til [[Oslo]] og Drammen var på denne tid effektivt sperret av [[Oscarsborg]] i [[Oslofjorden]] og [[Svelvik befestninger]] i [[Drammensfjorden]]. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble [[Drammen Forsvarsforening]] stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste [[Svelvikstrømmen]]. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. </onlyinclude> Et bestrykningsbatteri med 2 stk. 57mm Cockerill hurtigskytende kanoner skulle hindre sveiping av minefeltet. At disse anlegg var godt kjent av svenskene, gjorde sitt til at lengste inntrengning i Oslofjorden ville være [[Moss]] og [[Holmestrand]]. Den deværende [[Holmestrand jernbanestasjon]] skulle forøvrig tas under ild.

	En selvstendig mobil artilleribataljon kalt [[posisjonsartilleriet]] ble opprettet i 1902. Da mannskapene ble trukket av den del av hæren som alltid skulle være i Norge: landstormen, betød opprettelsen en styrking av det norske forsvaret		En selvstendig mobil artilleribataljon kalt [[posisjonsartilleriet]] ble opprettet i 1902. Da mannskapene ble trukket av den del av hæren som alltid skulle være i Norge: landstormen, betød opprettelsen en styrking av det norske forsvaret . Det er nettopp avdelinger fra posisjonsartilleriet vi vil møte i den følgende beretning.
	.
	Det er nettopp avdelinger fra posisjonsartilleriet vi vil møte i den følgende beretning.

	<onlyinclude>For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene [[Skoger]]/[[Konnerud]], ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside. </onlyinclude> Regnet fra vest ble [[Geithol skanse (Nedre Eiker)\|Gjeitholbatteriet]] anlagt rett nord for [[Nedre Eiker kirke]], så østover vil vi møte Bragernesåsens vestre batteri på [[Spiralen (Drammen)\|Breidablikk]] - nå [[Spiralen (Drammen)\|Spiraltoppen]] og 300 m lengre mot øst: Bragernesåsens Østre Batteri.		<onlyinclude>For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene [[Skoger]]/[[Konnerud]], ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside. </onlyinclude> Regnet fra vest ble [[Geithol skanse (Nedre Eiker)\|Gjeitholbatteriet]] anlagt rett nord for [[Nedre Eiker kirke]], så østover vil vi møte Bragernesåsens vestre batteri på [[Spiralen (Drammen)\|Breidablikk]] - nå [[Spiralen (Drammen)\|Spiraltoppen]] og 300 m lengre mot øst: Bragernesåsens Østre Batteri.
Linje 57:		Linje 53:

	==Spesielle forhold==		==Spesielle forhold==
	Da batteriene på ~~norsiden~~ av Drammenselven bestryker og dominerer søndre del av vassdraget, er det sannsynlig at fienden vil benytte mørket for sine bevegelser. Hele forterrenget bør derfor belyses. Drammen elektrisitetsverk vil være den største og viktigste lyskilde. I tillegg har en rekke bruk/fabrikker egne lysanlegg som vil kunne trekkes inn.		Da batteriene på nordsiden av Drammenselven bestryker og dominerer søndre del av vassdraget, er det sannsynlig at fienden vil benytte mørket for sine bevegelser. Hele forterrenget bør derfor belyses. Drammen elektrisitetsverk vil være den største og viktigste lyskilde. I tillegg har en rekke bruk/fabrikker egne lysanlegg som vil kunne trekkes inn.

	==Når og av hvem ble batteriene anlagt?==		==Når og av hvem ble batteriene anlagt?==
Linje 65:		Linje 61:
	==Dagens situasjon - frem mot 2005==		==Dagens situasjon - frem mot 2005==
	{{thumb\|Sildesalaten.JPG\|Unionsflagget/sildesalaten på Geitholbatteriet 2005. Foto:Frode Caspersen/Eiker Arkiv }}		{{thumb\|Sildesalaten.JPG\|Unionsflagget/sildesalaten på Geitholbatteriet 2005. Foto:Frode Caspersen/Eiker Arkiv }}
	~~Vi vet at stillingsbesettelse~~ ble øvd ved disse tre strategisk viktige batterier i tiden før [[1905]]~~. Vi vet også at~~ batteriene ikke ~~ble~~ besatt ~~i 1905~~. At vi den gang unngikk en krig som for begge parter ville vært en tragedie, skyldes sikkert diplomatisk klokskap, sterk nasjonalfølelse og en vilje til om nødvendig, å gripe til våpen. La oss i dag ved 100-års markeringen for unionens oppløsning, i respekt og takknemlighet for hva våre forfedre utrettet, vise dette ved å hegne om de eneste synlige minner vi har her i Nedre Eiker og Drammen, om denne viktige periode av vår historie.		Stillingsbesettelse ble øvd ved disse tre strategisk viktige batterier i tiden før [[1905]], og batteriene ble ikke besatt dette året. At vi den gang unngikk en krig, som for begge parter ville vært en tragedie, skyldes sikkert diplomatisk klokskap, sterk nasjonalfølelse og en vilje til, om nødvendig, å gripe til våpen.

	==Kilder==		==Kilder==
	*~~Artikkel~~ av Gunnar A. Lindaas på nettstedet til [https://eikerarkiv.no/1905-2005-markeringen-i-eiker/geithol-skansegjetholen-befestning-batteriet/drammenslinjen-1905-et-100-ars-minne/ Eiker Arkiv].		*Basert på en artikkel av Gunnar A. Lindaas på nettstedet til [https://eikerarkiv.no/1905-2005-markeringen-i-eiker/geithol-skansegjetholen-befestning-batteriet/drammenslinjen-1905-et-100-ars-minne/ Eiker Arkiv]. Artikkelen er også gitt ut som eget hefte: Lindaas, Gunnar A.. ''Drammenslinjen : Et 100-års minne''. Utg. Norske reserveoffiserers forbund, Avdeling Drammen. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082308196}}. Artikkelen har brukt følgende kilder:
	*~~Beretningen er basert på de hemmelige~~ anvisninger og beskrivelser forsvaret den gang hadde utarbeidet for hvert av de tre batterier.		**Hemmelige anvisninger og beskrivelser forsvaret den gang hadde utarbeidet for hvert av de tre batterier.
	*Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap.		**Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap.
	*Drammen Kommune: ''Et kampklart Norge''		**Drammen Kommune: ''Et kampklart Norge''

	{{f2}}		{{f2}}
Linje 81:		Linje 77:
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Solbergmoen]]		[[Kategori:Solbergmoen]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}{{Eiker Leksikon}}

Marianne Wiig: Spissing av ingress mot Drammenslinjen

2022-09-20T12:42:46Z

Spissing av ingress mot Drammenslinjen

Vis endringer

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T08:49:04Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:49
Linje 90:		Linje 90:
	{{f2}}		{{f2}}
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Eiker Leksikon]]		[[Kategori:Eiker Leksikon]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

PaulVIF: /* Sperringer og rydningsarbeider */

2019-04-17T20:41:26Z

Sperringer og rydningsarbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 20:41
Linje 50:		Linje 50:

	==Sperringer og rydningsarbeider==		==Sperringer og rydningsarbeider==
	Sperringer av antatte fremrykningsveier som syd for [[Drammens ~~Glassvek~~]], veien gjennom Kobbervikdalen og Konnerud - Mjøndalen, anlegges. Sperringene skulle utføres ved forhuggninger, piggtrådsperringer eller en kombinasjon av begge. Broene over elven skulle forberedes for sprengning.		Sperringer av antatte fremrykningsveier som syd for [[Drammens Glassverk]], veien gjennom Kobbervikdalen og Konnerud - Mjøndalen, anlegges. Sperringene skulle utføres ved forhuggninger, piggtrådsperringer eller en kombinasjon av begge. Broene over elven skulle forberedes for sprengning.
	Trelastlagre som fienden skulle kunne nytte som broslagningsmateriell, skulle fraktes til elvens nordside eller brennes. Samtlige båter, prammer og flåter som fantes i vassdraget, skulle bringes over til nordsiden.		Trelastlagre som fienden skulle kunne nytte som broslagningsmateriell, skulle fraktes til elvens nordside eller brennes. Samtlige båter, prammer og flåter som fantes i vassdraget, skulle bringes over til nordsiden.
	Vinterstid skulle råk holdes oppe fra [[Hokksund]] til fjordens utløp.		Vinterstid skulle råk holdes oppe fra [[Hokksund]] til fjordens utløp.

PaulVIF: /* Vestre Batteri (Drammen) */ lenke

2019-04-17T20:41:03Z

Vestre Batteri (Drammen): lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 20:41
Linje 28:		Linje 28:
	{{thumb\|Kanonen skansen spiralen.JPG\|Kanonen på Bragernesåsens vestre batteri 2004 Foto:Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}		{{thumb\|Kanonen skansen spiralen.JPG\|Kanonen på Bragernesåsens vestre batteri 2004 Foto:Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}
	Bragernesåsens Vestre Batteri på Spiraltoppen ligger 215 m. over [[Drammenselva\|Drammenselven]] er også et åpent anlegg av permanent karakter, 35m langt med plass for 4 stk. 10,5 cm. posisjonskanoner : Schneider modell 1901 eller Cockerill modell 1904, begge med rekkevidde 7200 meter. Brystvernet er av tørrmur (granitt) av høyde 110 cm. Mellom kanonene legges opp skillevegger av sandsekker. For å sikre mot fiendtlig ild fra [[Nordbykollen]] forhøyes venstre flanke minst l m. ved hjelp av sandsekker. Kommandoplass og observasjonspost opprettes på fjellet ca. 30m. bak batteriets høyre fløy. Bak batteriet er en delvis dekket plass hvor ammunisjonsvogner kan anbringes. Innkjørsel til batteriet kan hvis det ikke kan observeres av fienden, skje over [[Bragernes]] - [[Strøtvedt]] - [[Klopptjern]]. Ellers må kjøres over Tormodsrud i Lier og inn til batteriet.		Bragernesåsens Vestre Batteri på Spiraltoppen ligger 215 m. over [[Drammenselva\|Drammenselven]] er også et åpent anlegg av permanent karakter, 35m langt med plass for 4 stk. 10,5 cm. posisjonskanoner : Schneider modell 1901 eller Cockerill modell 1904, begge med rekkevidde 7200 meter. Brystvernet er av tørrmur (granitt) av høyde 110 cm. Mellom kanonene legges opp skillevegger av sandsekker. For å sikre mot fiendtlig ild fra [[Nordbykollen]] forhøyes venstre flanke minst l m. ved hjelp av sandsekker. Kommandoplass og observasjonspost opprettes på fjellet ca. 30m. bak batteriets høyre fløy. Bak batteriet er en delvis dekket plass hvor ammunisjonsvogner kan anbringes. Innkjørsel til batteriet kan hvis det ikke kan observeres av fienden, skje over [[Bragernes]] - [[Strøtvedt]] - [[Klopptjern]]. Ellers må kjøres over Tormodsrud i Lier og inn til batteriet.
	Batteriets oppgave var å dekke Drammenselvens sørside fra [[Glassverket]] opp til [[Fallaksøya (Nedre Eiker)\|Fallagsøya]]. Videre skulle fiendtlig artilleri i [[Konnerud\|Konnerudområdet]] holdes på slik avstand at det vanskelig kunne støtte eget infanteris kamp for å tiltvinge seg overgang over elven.		Batteriets oppgave var å dekke Drammenselvens sørside fra [[Drammens Glassverk\|Glassverket]] opp til [[Fallaksøya (Nedre Eiker)\|Fallagsøya]]. Videre skulle fiendtlig artilleri i [[Konnerud\|Konnerudområdet]] holdes på slik avstand at det vanskelig kunne støtte eget infanteris kamp for å tiltvinge seg overgang over elven.

	===Østre Batteri (Drammen)===		===Østre Batteri (Drammen)===

MagneG: /* Kilder */

2019-04-17T19:21:57Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 19:21
Linje 83:		Linje 83:

	==Kilder==		==Kilder==
	* Artikkel av Gunnar A. Lindaas på nettstedet til [~~http~~://~~www~~.eiker~~.org/Artikler~~/~~Offentlig_virksomhet~~/~~Militaria~~/~~drammenslinjen_1905.htm~~ Eiker Arkiv].		* Artikkel av Gunnar A. Lindaas på nettstedet til [https://eikerarkiv.no/1905-2005-markeringen-i-eiker/geithol-skansegjetholen-befestning-batteriet/drammenslinjen-1905-et-100-ars-minne/ Eiker Arkiv].
	* Beretningen er basert på de hemmelige anvisninger og beskrivelser forsvaret den gang hadde utarbeidet for hvert av de tre batterier.		* Beretningen er basert på de hemmelige anvisninger og beskrivelser forsvaret den gang hadde utarbeidet for hvert av de tre batterier.
	* Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap.		* Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap.