Drammensveien (Asker og Bærum) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 7. sep. 2023 kl. 06:32

2023-09-07T06:32:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2023 kl. 06:32
Linje 30:		Linje 30:
	Alt i 1939 startet planleggingen av en Drammensvei med fire felt, og dette var første gang en slik vei skulle bygges i Norge. Den ble bygget med en såkalt «boulevard-profil», dvs. med direkte avkjørsler og uten planfrie kryss. Men noen utbygging kom ikke i gang før 1955 og da som et resultat av den sterkt økende biltrafikken i 1950-årene. I første omgang ble veien fra Oslo vestover til Blommenholm ombygd, og denne første strekningen i fire felt stod klar i 1961.		Alt i 1939 startet planleggingen av en Drammensvei med fire felt, og dette var første gang en slik vei skulle bygges i Norge. Den ble bygget med en såkalt «boulevard-profil», dvs. med direkte avkjørsler og uten planfrie kryss. Men noen utbygging kom ikke i gang før 1955 og da som et resultat av den sterkt økende biltrafikken i 1950-årene. I første omgang ble veien fra Oslo vestover til Blommenholm ombygd, og denne første strekningen i fire felt stod klar i 1961.
	{{thumb\|Sandvika bro.jpg\|Sandvika bro fra 1965 tar Drammensveien ([[E18]]) over [[Sandvikselva]] rett nedenfor [[Sandvika]] sentrum.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2023}}		{{thumb\|Sandvika bro.jpg\|Sandvika bro fra 1965 tar Drammensveien ([[E18]]) over [[Sandvikselva]] rett nedenfor [[Sandvika]] sentrum.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2023}}
	Det var imidlertid først ved ombyggingen av veien lenger vest at det ble aktuelt å bygge ut veien med motorveistandard. Den første parsellen med motorveistandard var de 2,3 km [[Fusdal (Asker)\|Fusdal]]–[[Oreholtet (Asker)\|Oreholtet]] forbi Asker stasjon med bro over jernbanen som stod ferdig i 1962. Så fulgte den 1,8 km lange strekningen [[Blommenholm]]–[[Kjørbo (Asker)\|Kjørbo]] med [[Sandvika bro]] og [[Sandviksbukta]] og [[Sandvikselva]], ferdigstilt i 1965 og den 4,1 km lange strekningen vestover fra Asker stasjon til grensen mot [[Lier kommune\|Lier]], som stod ferdig i 1969. Den 4,3 km lange parsellen Kjørbo–[[Holmen (Asker)\|Holmen]] på grensen mellom Asker og Bærum ble så fullført i 1972. Arbeidet med den nye Drammensveien ble avsluttet med to parseller på strekningen Holmen–Fusdal i Asker hvorav den siste stod ferdig i 1977. Det tok etter dette bortiomot 40 år fra planleggingen av den nye Drammensveien startet i 1939 til den i 1977 var fullført med firefelts motorveistandard på hele strekningen gjennom Asker og Bærum.		Det var imidlertid først ved ombyggingen av veien lenger vest at det ble aktuelt å bygge ut veien med motorveistandard. Den første parsellen med motorveistandard var de 2,3 km [[Fusdal (Asker)\|Fusdal]]–[[Oreholtet (Asker)\|Oreholtet]] forbi Asker stasjon med bro over jernbanen som stod ferdig i 1962. Så fulgte den 1,8 km lange strekningen [[Blommenholm]]–[[Kjørbo (Asker)\|Kjørbo]] med [[Sandvika bro]] og [[Sandviksbukta (Bærum)\|Sandviksbukta]] og [[Sandvikselva]], ferdigstilt i 1965 og den 4,1 km lange strekningen vestover fra Asker stasjon til grensen mot [[Lier kommune\|Lier]], som stod ferdig i 1969. Den 4,3 km lange parsellen Kjørbo–[[Holmen (Asker)\|Holmen]] på grensen mellom Asker og Bærum ble så fullført i 1972. Arbeidet med den nye Drammensveien ble avsluttet med to parseller på strekningen Holmen–Fusdal i Asker hvorav den siste stod ferdig i 1977. Det tok etter dette bortiomot 40 år fra planleggingen av den nye Drammensveien startet i 1939 til den i 1977 var fullført med firefelts motorveistandard på hele strekningen gjennom Asker og Bærum.

	== Bygninger m.m. ==		== Bygninger m.m. ==

PaulVIF: /* Dagens firefelts vei */

2023-09-06T12:51:04Z

Dagens firefelts vei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2023 kl. 12:51
Linje 30:		Linje 30:
	Alt i 1939 startet planleggingen av en Drammensvei med fire felt, og dette var første gang en slik vei skulle bygges i Norge. Den ble bygget med en såkalt «boulevard-profil», dvs. med direkte avkjørsler og uten planfrie kryss. Men noen utbygging kom ikke i gang før 1955 og da som et resultat av den sterkt økende biltrafikken i 1950-årene. I første omgang ble veien fra Oslo vestover til Blommenholm ombygd, og denne første strekningen i fire felt stod klar i 1961.		Alt i 1939 startet planleggingen av en Drammensvei med fire felt, og dette var første gang en slik vei skulle bygges i Norge. Den ble bygget med en såkalt «boulevard-profil», dvs. med direkte avkjørsler og uten planfrie kryss. Men noen utbygging kom ikke i gang før 1955 og da som et resultat av den sterkt økende biltrafikken i 1950-årene. I første omgang ble veien fra Oslo vestover til Blommenholm ombygd, og denne første strekningen i fire felt stod klar i 1961.
	{{thumb\|Sandvika bro.jpg\|Sandvika bro fra 1965 tar Drammensveien ([[E18]]) over [[Sandvikselva]] rett nedenfor [[Sandvika]] sentrum.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2023}}		{{thumb\|Sandvika bro.jpg\|Sandvika bro fra 1965 tar Drammensveien ([[E18]]) over [[Sandvikselva]] rett nedenfor [[Sandvika]] sentrum.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2023}}
	Det var imidlertid først ved ombyggingen av veien lenger vest at det ble aktuelt å bygge ut veien med motorveistandard. Den første parsellen med motorveistandard var de 2,3 km [[Fusdal (Asker)\|Fusdal]]–[[Oreholtet (Asker)\|Oreholtet]] forbi Asker stasjon med bro over jernbanen som stod ferdig i 1962. Så fulgte den 1,8 km lange strekningen [[Blommenholm]]–[[Kjørbo (Asker)\|Kjørbo]] ~~inkl.~~ [[Sandvika bro]], ~~som stod ferdig~~ i 1965 og den 4,1 km lange strekningen vestover fra Asker stasjon til grensen mot [[Lier kommune\|Lier]], som stod ferdig i 1969. Den 4,3 km lange parsellen Kjørbo–[[Holmen (Asker)\|Holmen]] på grensen mellom Asker og Bærum ble så fullført i 1972. Arbeidet med den nye Drammensveien ble avsluttet med to parseller på strekningen Holmen–Fusdal i Asker hvorav den siste stod ferdig i 1977. Det tok etter dette bortiomot 40 år fra planleggingen av den nye Drammensveien startet i 1939 til den i 1977 var fullført med firefelts motorveistandard på hele strekningen gjennom Asker og Bærum.		Det var imidlertid først ved ombyggingen av veien lenger vest at det ble aktuelt å bygge ut veien med motorveistandard. Den første parsellen med motorveistandard var de 2,3 km [[Fusdal (Asker)\|Fusdal]]–[[Oreholtet (Asker)\|Oreholtet]] forbi Asker stasjon med bro over jernbanen som stod ferdig i 1962. Så fulgte den 1,8 km lange strekningen [[Blommenholm]]–[[Kjørbo (Asker)\|Kjørbo]] med [[Sandvika bro]] og [[Sandviksbukta]] og [[Sandvikselva]], ferdigstilt i 1965 og den 4,1 km lange strekningen vestover fra Asker stasjon til grensen mot [[Lier kommune\|Lier]], som stod ferdig i 1969. Den 4,3 km lange parsellen Kjørbo–[[Holmen (Asker)\|Holmen]] på grensen mellom Asker og Bærum ble så fullført i 1972. Arbeidet med den nye Drammensveien ble avsluttet med to parseller på strekningen Holmen–Fusdal i Asker hvorav den siste stod ferdig i 1977. Det tok etter dette bortiomot 40 år fra planleggingen av den nye Drammensveien startet i 1939 til den i 1977 var fullført med firefelts motorveistandard på hele strekningen gjennom Asker og Bærum.

	== Bygninger m.m. ==		== Bygninger m.m. ==

PaulVIF: /* Drammensveien på 1800- og 1900-tallet */

2023-09-05T19:18:29Z

Drammensveien på 1800- og 1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 19:18
Linje 20:		Linje 20:
	== Drammensveien på 1800- og 1900-tallet ==		== Drammensveien på 1800- og 1900-tallet ==

	Først etter rundt 100 års ferdsel på Kongeveien gjennom Asker og Bærum ble det gjort vesentlige ombygginger av veien, ikke minst etter et lokalt initiativ av bl.a. av Asker-presten [[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)\|Johan Christopher Vogelius]]. Viktigste endring i traseen var at den mellom [[Nesbru (Asker)\|Nesbru]] og [[Asker stasjon]] ble flyttet fra de lavere partiene forbi Høn opp til de høyereliggende områdene forbi [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]], [[Asker kirke]] og [[Skaugum]]. Vest for Askerelva avviker traséen for 1770-veien lite fra den opprinnelige Kongeveien.		Først etter rundt 100 års ferdsel på Kongeveien gjennom Asker og Bærum ble det gjort vesentlige ombygginger av veien, ikke minst etter et lokalt initiativ av bl.a. av Asker-presten [[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)\|Johan Christopher Vogelius]]. Viktigste endring i traseen var at den mellom [[Nesbru (Asker)\|Nesbru]] og [[Asker stasjon]] ble flyttet fra de lavere partiene forbi Høn opp til de høyereliggende områdene forbi [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]], [[Asker kirke]] og [[Skaugum]]. Vest for [[Askerelva]] avviker traséen for 1770-veien lite fra den opprinnelige Kongeveien.

	Etter omleggingen i 1770-årene ble det stort sett bare utført mindre forbedringer på Drammensveien før siste del av 1800-tallet. Dette hadde bl.a. sammenheng med innføringen av ny veilov i 1851 og ikke minst etter at veilovens bestemmelser om plikten for grunneierne langs en offentlig vei til å yte arbeidsinnsats ved veianlegg, ble opphevet i 1882.		Etter omleggingen i 1770-årene ble det stort sett bare utført mindre forbedringer på Drammensveien før siste del av 1800-tallet. Dette hadde bl.a. sammenheng med innføringen av ny veilov i 1851 og ikke minst etter at veilovens bestemmelser om plikten for grunneierne langs en offentlig vei til å yte arbeidsinnsats ved veianlegg, ble opphevet i 1882.

PaulVIF: /* Drammensveien på 1800- og 1900-tallet */

2023-09-05T19:17:43Z

Drammensveien på 1800- og 1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 19:17
Linje 24:		Linje 24:
	Etter omleggingen i 1770-årene ble det stort sett bare utført mindre forbedringer på Drammensveien før siste del av 1800-tallet. Dette hadde bl.a. sammenheng med innføringen av ny veilov i 1851 og ikke minst etter at veilovens bestemmelser om plikten for grunneierne langs en offentlig vei til å yte arbeidsinnsats ved veianlegg, ble opphevet i 1882.		Etter omleggingen i 1770-årene ble det stort sett bare utført mindre forbedringer på Drammensveien før siste del av 1800-tallet. Dette hadde bl.a. sammenheng med innføringen av ny veilov i 1851 og ikke minst etter at veilovens bestemmelser om plikten for grunneierne langs en offentlig vei til å yte arbeidsinnsats ved veianlegg, ble opphevet i 1882.

	Den neste større ombyggingen av veien skjedde i mellomkrigstiden. Da ble veien omlagt på store deler av strekningen mellom Lysaker og Nesbru med bl.a. ny bro over Sandvikselva i 1934, etter senere flytting av traséen til dagens firefeltsvei har denne brua fått navnet [[Rådhusbrua (Bærum)\|Rådhusbrua]].		Den neste større ombyggingen av veien skjedde i mellomkrigstiden. Da ble veien omlagt på store deler av strekningen mellom Lysaker og Nesbru med bl.a. ny bro over [[Sandvikselva]] i 1934, etter senere flytting av traséen til dagens firefeltsvei har denne brua fått navnet [[Rådhusbrua (Bærum)\|Rådhusbrua]].

	== Dagens firefelts vei ==		== Dagens firefelts vei ==

PaulVIF: /* Drammensveien på 1800- og 1900-tallet */

2023-09-05T16:43:26Z

Drammensveien på 1800- og 1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 16:43
Linje 24:		Linje 24:
	Etter omleggingen i 1770-årene ble det stort sett bare utført mindre forbedringer på Drammensveien før siste del av 1800-tallet. Dette hadde bl.a. sammenheng med innføringen av ny veilov i 1851 og ikke minst etter at veilovens bestemmelser om plikten for grunneierne langs en offentlig vei til å yte arbeidsinnsats ved veianlegg, ble opphevet i 1882.		Etter omleggingen i 1770-årene ble det stort sett bare utført mindre forbedringer på Drammensveien før siste del av 1800-tallet. Dette hadde bl.a. sammenheng med innføringen av ny veilov i 1851 og ikke minst etter at veilovens bestemmelser om plikten for grunneierne langs en offentlig vei til å yte arbeidsinnsats ved veianlegg, ble opphevet i 1882.

	Den neste større ombyggingen av veien skjedde i mellomkrigstiden. Da ble veien omlagt på store deler av strekningen mellom Lysaker og Nesbru med bl.a. ny bro over Sandvikselva i 1934, etter senere flytting av traséen til ~~dsgens~~ firefeltsvei har denne brua fått navnet [[Rådhusbrua (Bærum)\|Rådhusbrua]].		Den neste større ombyggingen av veien skjedde i mellomkrigstiden. Da ble veien omlagt på store deler av strekningen mellom Lysaker og Nesbru med bl.a. ny bro over Sandvikselva i 1934, etter senere flytting av traséen til dagens firefeltsvei har denne brua fått navnet [[Rådhusbrua (Bærum)\|Rådhusbrua]].

	== Dagens firefelts vei ==		== Dagens firefelts vei ==

PaulVIF: /* Drammensveien på 1800- og 1900-tallet */

2023-09-05T16:42:59Z

Drammensveien på 1800- og 1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 16:42
Linje 24:		Linje 24:
	Etter omleggingen i 1770-årene ble det stort sett bare utført mindre forbedringer på Drammensveien før siste del av 1800-tallet. Dette hadde bl.a. sammenheng med innføringen av ny veilov i 1851 og ikke minst etter at veilovens bestemmelser om plikten for grunneierne langs en offentlig vei til å yte arbeidsinnsats ved veianlegg, ble opphevet i 1882.		Etter omleggingen i 1770-årene ble det stort sett bare utført mindre forbedringer på Drammensveien før siste del av 1800-tallet. Dette hadde bl.a. sammenheng med innføringen av ny veilov i 1851 og ikke minst etter at veilovens bestemmelser om plikten for grunneierne langs en offentlig vei til å yte arbeidsinnsats ved veianlegg, ble opphevet i 1882.

	Den neste større ombyggingen av veien skjedde i mellomkrigstiden. Da ble veien omlagt på store deler av strekningen mellom Lysaker og Nesbru med bl.a. ny bro over Sandvikselva.		Den neste større ombyggingen av veien skjedde i mellomkrigstiden. Da ble veien omlagt på store deler av strekningen mellom Lysaker og Nesbru med bl.a. ny bro over Sandvikselva i 1934, etter senere flytting av traséen til dsgens firefeltsvei har denne brua fått navnet [[Rådhusbrua (Bærum)\|Rådhusbrua]].

	== Dagens firefelts vei ==		== Dagens firefelts vei ==

PaulVIF: /* Dagens firefelts vei */

2023-09-05T16:28:09Z

Dagens firefelts vei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 16:28
Linje 29:		Linje 29:

	Alt i 1939 startet planleggingen av en Drammensvei med fire felt, og dette var første gang en slik vei skulle bygges i Norge. Den ble bygget med en såkalt «boulevard-profil», dvs. med direkte avkjørsler og uten planfrie kryss. Men noen utbygging kom ikke i gang før 1955 og da som et resultat av den sterkt økende biltrafikken i 1950-årene. I første omgang ble veien fra Oslo vestover til Blommenholm ombygd, og denne første strekningen i fire felt stod klar i 1961.		Alt i 1939 startet planleggingen av en Drammensvei med fire felt, og dette var første gang en slik vei skulle bygges i Norge. Den ble bygget med en såkalt «boulevard-profil», dvs. med direkte avkjørsler og uten planfrie kryss. Men noen utbygging kom ikke i gang før 1955 og da som et resultat av den sterkt økende biltrafikken i 1950-årene. I første omgang ble veien fra Oslo vestover til Blommenholm ombygd, og denne første strekningen i fire felt stod klar i 1961.
			{{thumb\|Sandvika bro.jpg\|Sandvika bro fra 1965 tar Drammensveien ([[E18]]) over [[Sandvikselva]] rett nedenfor [[Sandvika]] sentrum.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2023}}
	Det var imidlertid først ved ombyggingen av veien lenger vest at det ble aktuelt å bygge ut veien med motorveistandard. Den første parsellen med motorveistandard var de 2,3 km [[Fusdal (Asker)\|Fusdal]]–[[Oreholtet (Asker)\|Oreholtet]] forbi Asker stasjon med bro over jernbanen som stod ferdig i 1962. Så fulgte den 1,8 km lange strekningen [[Blommenholm]]–[[Kjørbo (Asker)\|Kjørbo]] inkl. [[Sandvika bro]], som stod ferdig i 1965 og den 4,1 km lange strekningen vestover fra Asker stasjon til grensen mot [[Lier kommune\|Lier]], som stod ferdig i 1969. Den 4,3 km lange parsellen Kjørbo–[[Holmen (Asker)\|Holmen]] på grensen mellom Asker og Bærum ble så fullført i 1972. Arbeidet med den nye Drammensveien ble avsluttet med to parseller på strekningen Holmen–Fusdal i Asker hvorav den siste stod ferdig i 1977. Det tok etter dette bortiomot 40 år fra planleggingen av den nye Drammensveien startet i 1939 til den i 1977 var fullført med firefelts motorveistandard på hele strekningen gjennom Asker og Bærum.		Det var imidlertid først ved ombyggingen av veien lenger vest at det ble aktuelt å bygge ut veien med motorveistandard. Den første parsellen med motorveistandard var de 2,3 km [[Fusdal (Asker)\|Fusdal]]–[[Oreholtet (Asker)\|Oreholtet]] forbi Asker stasjon med bro over jernbanen som stod ferdig i 1962. Så fulgte den 1,8 km lange strekningen [[Blommenholm]]–[[Kjørbo (Asker)\|Kjørbo]] inkl. [[Sandvika bro]], som stod ferdig i 1965 og den 4,1 km lange strekningen vestover fra Asker stasjon til grensen mot [[Lier kommune\|Lier]], som stod ferdig i 1969. Den 4,3 km lange parsellen Kjørbo–[[Holmen (Asker)\|Holmen]] på grensen mellom Asker og Bærum ble så fullført i 1972. Arbeidet med den nye Drammensveien ble avsluttet med to parseller på strekningen Holmen–Fusdal i Asker hvorav den siste stod ferdig i 1977. Det tok etter dette bortiomot 40 år fra planleggingen av den nye Drammensveien startet i 1939 til den i 1977 var fullført med firefelts motorveistandard på hele strekningen gjennom Asker og Bærum.

PaulVIF: /* Asker */

2019-04-01T12:34:43Z

Asker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2019 kl. 12:34
Linje 40:		Linje 40:
	* 312. [[«Ufoen» på Lysaker]]; arkitekt Njål Eides særegne kontorbygning i glass og stål fra 1980. Den lå opprinnelig helt inntil motorveien, men da [[Lysakerlokket]] skulle bygges i 1990, ble hele bygningen på 10 tonn flyttet hel med kranbil noen hundre meter lenger sørover, til [[Arnstein Arnebergs vei (Bærum)\|Arnstein Arnebergs vei]] 31.		* 312. [[«Ufoen» på Lysaker]]; arkitekt Njål Eides særegne kontorbygning i glass og stål fra 1980. Den lå opprinnelig helt inntil motorveien, men da [[Lysakerlokket]] skulle bygges i 1990, ble hele bygningen på 10 tonn flyttet hel med kranbil noen hundre meter lenger sørover, til [[Arnstein Arnebergs vei (Bærum)\|Arnstein Arnebergs vei]] 31.

	==Asker==		===Asker===

	* 852. [[Nycomed Pharma]]s fabrikkanlegg.		* 852. [[Nycomed Pharma]]s fabrikkanlegg.
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			{{bm}}

Thorbrat: /* Dagens firefelts vei */

2018-11-27T15:25:57Z

Dagens firefelts vei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 15:25
Linje 28:		Linje 28:
	== Dagens firefelts vei ==		== Dagens firefelts vei ==

	Alt i 1939 startet planleggingen av en Drammensvei med fire felt, og dette var første gang en slik vei skulle bygges i Norge. Den ble bygget med en såkalt «boulevard-profil», dvs. med direkte avkjørsler og uten planfrie kryss. Men noen utbygging kom ikke i gang før ~~1945,~~ og da som et resultat av den sterkt økende biltrafikken i 1950-årene. I første omgang ble veien fra Oslo vestover til Blommenholm ombygd, og denne første strekningen i fire felt stod klar i 1961.		Alt i 1939 startet planleggingen av en Drammensvei med fire felt, og dette var første gang en slik vei skulle bygges i Norge. Den ble bygget med en såkalt «boulevard-profil», dvs. med direkte avkjørsler og uten planfrie kryss. Men noen utbygging kom ikke i gang før 1955 og da som et resultat av den sterkt økende biltrafikken i 1950-årene. I første omgang ble veien fra Oslo vestover til Blommenholm ombygd, og denne første strekningen i fire felt stod klar i 1961.

	Det var imidlertid først ved ombyggingen av veien lenger vest at det ble aktuelt å bygge ut veien med motorveistandard. Den første parsellen med motorveistandard var de 2,3 km [[Fusdal (Asker)\|Fusdal]]–[[Oreholtet (Asker)\|Oreholtet]] forbi Asker stasjon med bro over jernbanen som stod ferdig i 1962. Så fulgte den 1,8 km lange strekningen [[Blommenholm]]–[[Kjørbo (Asker)\|Kjørbo]] inkl. [[Sandvika bro]] som stod ferdig i 1965 og den 4,1 km lange strekningen vestover fra Asker stasjon til grensen mot [[Lier kommune\|Lier]], som stod ferdig i 1969. Den 4,3 km lange parsellen Kjørbo–[[Holmen (Asker)\|Holmen]] på grensen mellom Asker og Bærum ble så fullført i 1972. Arbeidet med den nye Drammensveien ble avsluttet med to parseller på strekningen Holmen–Fusdal i Asker hvorav den siste stod ferdig i 1977. Det tok etter dette bortiomot 40 år fra planleggingen av den nye Drammensveien startet i 1939 til den i 1977 var fullført med firefelts motorveistandard på hele strekningen gjennom Asker og Bærum.		Det var imidlertid først ved ombyggingen av veien lenger vest at det ble aktuelt å bygge ut veien med motorveistandard. Den første parsellen med motorveistandard var de 2,3 km [[Fusdal (Asker)\|Fusdal]]–[[Oreholtet (Asker)\|Oreholtet]] forbi Asker stasjon med bro over jernbanen som stod ferdig i 1962. Så fulgte den 1,8 km lange strekningen [[Blommenholm]]–[[Kjørbo (Asker)\|Kjørbo]] inkl. [[Sandvika bro]], som stod ferdig i 1965 og den 4,1 km lange strekningen vestover fra Asker stasjon til grensen mot [[Lier kommune\|Lier]], som stod ferdig i 1969. Den 4,3 km lange parsellen Kjørbo–[[Holmen (Asker)\|Holmen]] på grensen mellom Asker og Bærum ble så fullført i 1972. Arbeidet med den nye Drammensveien ble avsluttet med to parseller på strekningen Holmen–Fusdal i Asker hvorav den siste stod ferdig i 1977. Det tok etter dette bortiomot 40 år fra planleggingen av den nye Drammensveien startet i 1939 til den i 1977 var fullført med firefelts motorveistandard på hele strekningen gjennom Asker og Bærum.

	== Bygninger m.m. ==		== Bygninger m.m. ==

Cnyborg på 6. sep. 2016 kl. 11:33

2016-09-06T11:33:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|D 11 Drammensveienkr000187.jpg\|Fra en periode med lite trafikk. Syklister på vei mot Oslo langs Drammensveien på Tjernsmyr i 1942. Utlånt av Bærum bibliotek.}}
			{{thumb\|D 13 DRAMMENSVEIEN.jpg\|Broen over Drammensveien ved avkjøringen til Fornebu var et resultat av et spleislag mellom SAS, Braathens, Schøyens Bilcentraler og Postverket. Bildet er tatt i 1973.\|''Budstikka''}}
			{{thumb\|D 14 DRAMMENSVEIEN.jpg\|Fra arbeidet med ny E18 ved Slependen. Strekningen ble åpnet i 1972. Gyssestad gård oppe til venstre i bildet.\|''Budstikka''}}
			{{thumb\|D 15 DRAMMENSVEIEN LYSAKER.jpg\|En kjent situasjon på Lysaker før trafikken ble lagt om, her fra 1972.\|''Budstikka''}}
			{{thumb\|D 16 DRAMMENSVEIEN.jpg\|Morgenrushet inn mot Oslo, Holtekilen 1969.\|''Budstikka''}}
	'''[[Drammensveien (Asker og Bærum)\|Drammensveien]]''' er hovedveien vestover fra [[Oslo]] gjennom [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]] til [[Drammen]], i dag kjent som [[E18]], en betegnelse den har hatt siden innføring av nytt veinummersystem på [[riksvei]]nettet og opprettelse av europaveier i 1967. Dagens firefeltsvei, som ble åpnet i 1977, er den fjerde traséen for Drammensveien gjennom Asker og Bærum siden den ble bygget som Kongevei, dvs. kjørbar riksvei, på 1600-tallet. Anlegget av Kongeveien ble påbegynt i 1624 og antas fullført for trafikk på hele strekningen Christiania–[[Bragernes]] (Drammen)–[[Kongsberg]] i 1667. Vi kan imidlertid ikke snakke om noen Drammensvei i egentlig forstand før i 1811 da Bragernes og [[Strømsø]] ble slått sammen til Drammen.		'''[[Drammensveien (Asker og Bærum)\|Drammensveien]]''' er hovedveien vestover fra [[Oslo]] gjennom [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]] til [[Drammen]], i dag kjent som [[E18]], en betegnelse den har hatt siden innføring av nytt veinummersystem på [[riksvei]]nettet og opprettelse av europaveier i 1967. Dagens firefeltsvei, som ble åpnet i 1977, er den fjerde traséen for Drammensveien gjennom Asker og Bærum siden den ble bygget som Kongevei, dvs. kjørbar riksvei, på 1600-tallet. Anlegget av Kongeveien ble påbegynt i 1624 og antas fullført for trafikk på hele strekningen Christiania–[[Bragernes]] (Drammen)–[[Kongsberg]] i 1667. Vi kan imidlertid ikke snakke om noen Drammensvei i egentlig forstand før i 1811 da Bragernes og [[Strømsø]] ble slått sammen til Drammen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2016 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|D 11 Drammensveienkr000187.jpg\|Fra en periode med lite trafikk. Syklister på vei mot Oslo langs Drammensveien på Tjernsmyr i 1942. Utlånt av Bærum bibliotek.}}
			{{thumb\|D 13 DRAMMENSVEIEN.jpg\|Broen over Drammensveien ved avkjøringen til Fornebu var et resultat av et spleislag mellom SAS, Braathens, Schøyens Bilcentraler og Postverket. Bildet er tatt i 1973.\|''Budstikka''}}
			{{thumb\|D 14 DRAMMENSVEIEN.jpg\|Fra arbeidet med ny E18 ved Slependen. Strekningen ble åpnet i 1972. Gyssestad gård oppe til venstre i bildet.\|''Budstikka''}}
			{{thumb\|D 15 DRAMMENSVEIEN LYSAKER.jpg\|En kjent situasjon på Lysaker før trafikken ble lagt om, her fra 1972.\|''Budstikka''}}
			{{thumb\|D 16 DRAMMENSVEIEN.jpg\|Morgenrushet inn mot Oslo, Holtekilen 1969.\|''Budstikka''}}
	'''[[Drammensveien (Asker og Bærum)\|Drammensveien]]''' er hovedveien vestover fra [[Oslo]] gjennom [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]] til [[Drammen]], i dag kjent som [[E18]], en betegnelse den har hatt siden innføring av nytt veinummersystem på [[riksvei]]nettet og opprettelse av europaveier i 1967. Dagens firefeltsvei, som ble åpnet i 1977, er den fjerde traséen for Drammensveien gjennom Asker og Bærum siden den ble bygget som Kongevei, dvs. kjørbar riksvei, på 1600-tallet. Anlegget av Kongeveien ble påbegynt i 1624 og antas fullført for trafikk på hele strekningen Christiania–[[Bragernes]] (Drammen)–[[Kongsberg]] i 1667. Vi kan imidlertid ikke snakke om noen Drammensvei i egentlig forstand før i 1811 da Bragernes og [[Strømsø]] ble slått sammen til Drammen.		'''[[Drammensveien (Asker og Bærum)\|Drammensveien]]''' er hovedveien vestover fra [[Oslo]] gjennom [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]] til [[Drammen]], i dag kjent som [[E18]], en betegnelse den har hatt siden innføring av nytt veinummersystem på [[riksvei]]nettet og opprettelse av europaveier i 1967. Dagens firefeltsvei, som ble åpnet i 1977, er den fjerde traséen for Drammensveien gjennom Asker og Bærum siden den ble bygget som Kongevei, dvs. kjørbar riksvei, på 1600-tallet. Anlegget av Kongeveien ble påbegynt i 1624 og antas fullført for trafikk på hele strekningen Christiania–[[Bragernes]] (Drammen)–[[Kongsberg]] i 1667. Vi kan imidlertid ikke snakke om noen Drammensvei i egentlig forstand før i 1811 da Bragernes og [[Strømsø]] ble slått sammen til Drammen.