Dramselvbåt - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T18:42:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 18:42
Linje 6:		Linje 6:
	[[Kategori:Østnorske båter]]		[[Kategori:Østnorske båter]]
	[[Kategori:Robåter]]		[[Kategori:Robåter]]
			{{bm}}

Cnyborg på 23. mar. 2015 kl. 08:06

2015-03-23T08:06:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 08:06
Linje 4:		Linje 4:
	*Skjærbakken, Espen: ''Indre Østlandets trebåter''. Elverum, 2008.		*Skjærbakken, Espen: ''Indre Østlandets trebåter''. Elverum, 2008.

	[[Kategori:~~Båttyper~~]]		[[Kategori:Østnorske båter]]
			[[Kategori:Robåter]]

Carl Henrik Lampe på 11. mar. 2012 kl. 17:22

2012-03-11T17:22:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2012 kl. 17:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Dramselvbåt]]en''' er en [[Båttyper\|båttype]]. Den er, som navnet tilsier, fra [[Drammen]]s-vassdraget. Den er som oftest i dag i vanlig robåtstørrelse og har vært brukt til fløting, transport, fiske, med mer. Før motoren har det vært båter av atskillig størrelse oppover elva og i de store sjøene som [[Randsfjorden]]. Dramselvbåten har ikke kilebord (bord som smalner av og forsvinner før det når stevnen) og er som alle elvebåtene relativt flat- og breibunnet. Kjølen er ikke dyp og den driver lett av i vind, samtidig er den lett å manøvrere og kommer langt inn på grunna. Fordi elvebåtene har lavt fribord er av og til tollegangene høyere opp fra ripa enn i en saltvannsbåt. Banda på en dramselvbåt er tynne og ligger tett, som listverk, i motsetning til de fleste andre av elvebåtene som har band som likner på havbåtene. I innlandsbåtene på [[Østlandet]] kaller de halsene for vinder, og på de eldre båtene er de hogne. Toftene hviler på ei kort esing.		'''[[Dramselvbåt]]en''' er en [[Båttyper\|båttype]]. Den er, som navnet tilsier, fra [[Drammen]]s-vassdraget. Den er som oftest i dag i vanlig robåtstørrelse og har vært brukt til fløting, transport, fiske, med mer. Før motoren har det vært båter av atskillig størrelse oppover elva og i de store sjøene som [[Randsfjorden]]. Dramselvbåten har ikke kilebord (bord som smalner av og forsvinner før det når stevnen) og er som alle elvebåtene relativt flat- og breibunnet. Kjølen er ikke dyp og den driver lett av i vind, samtidig er den lett å manøvrere og kommer langt inn på grunna. Dette har den felles med alle norske elvebåter. Har du en dyp kjøl kan strømmen fort ta tak og gi båten en utilsiktet retning. Fordi elvebåtene har lavt fribord er av og til tollegangene høyere opp fra ripa enn i en saltvannsbåt. Banda på en dramselvbåt er tynne og ligger tett, som listverk, i motsetning til de fleste andre av elvebåtene som har band som likner på havbåtene. I innlandsbåtene på [[Østlandet]] kaller de halsene for vinder, og på de eldre båtene er de hogne. Toftene hviler på ei kort esing. Som båt likner den mer på de østnorske kystbåtene enn på elvebåtene fra Trøndelag og nordover, akkurat som elvebåtene fra Trøndelag og nordover likner mer på åfjordsbåtene og nordlandsbåtene. På samme måte kan en si at innlandsbåtene fra det nordøstligste av Valdres likner mer på de vestnorske båtene enn på de østnorske, da bygginga av disse har foregått på Vestlandet.

	==Kilder==		==Kilder==

Carl Henrik Lampe på 11. mar. 2012 kl. 17:15

2012-03-11T17:15:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2012 kl. 17:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Dramselvbåt]]en''' er en [[Båttyper\|båttype]]. Den er, som navnet tilsier, fra [[Drammen]]s-vassdraget. Den er ~~varnligvis~~ i dag i vanlig robåtstørrelse og har vært brukt til fløting, transport, fiske, med mer. Før motoren har det vært båter av atskillig størrelse oppover elva og i de store sjøene som [[Randsfjorden]]. ~~Den~~ har ikke kilebord (bord som smalner av og forsvinner før det når stevnen) og er som alle elvebåtene relativt flat- og breibunnet. Kjølen er ikke dyp og den driver lett av i vind, samtidig er den lett å manøvrere og kommer langt inn på grunna. Fordi elvebåtene har lavt fribord er av og til tollegangene høyere enn i en saltvannsbåt. Banda på en dramselvbåt er tynne og ligger tett, i motsetning til de fleste andre av elvebåtene som har band som likner på havbåtene. I innlandsbåtene på [[Østlandet]] kaller de halsene for vinder, og på de eldre båtene er de hogne. Toftene hviler på ei kort esing.		'''[[Dramselvbåt]]en''' er en [[Båttyper\|båttype]]. Den er, som navnet tilsier, fra [[Drammen]]s-vassdraget. Den er som oftest i dag i vanlig robåtstørrelse og har vært brukt til fløting, transport, fiske, med mer. Før motoren har det vært båter av atskillig størrelse oppover elva og i de store sjøene som [[Randsfjorden]]. Dramselvbåten har ikke kilebord (bord som smalner av og forsvinner før det når stevnen) og er som alle elvebåtene relativt flat- og breibunnet. Kjølen er ikke dyp og den driver lett av i vind, samtidig er den lett å manøvrere og kommer langt inn på grunna. Fordi elvebåtene har lavt fribord er av og til tollegangene høyere opp fra ripa enn i en saltvannsbåt. Banda på en dramselvbåt er tynne og ligger tett, som listverk, i motsetning til de fleste andre av elvebåtene som har band som likner på havbåtene. I innlandsbåtene på [[Østlandet]] kaller de halsene for vinder, og på de eldre båtene er de hogne. Toftene hviler på ei kort esing.

	==Kilder==		==Kilder==

Aslak Kittelsen: formatering

2012-03-09T11:51:00Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2012 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	~~Dramselvbåten~~ er som navnet tilsier fra ~~Drammens~~-vassdraget. Den er varnligvis i dag i vanlig robåtstørrelse og har vært brukt til fløting, transport, fiske, med mer. Før motoren har det vært båter av atskillig størrelse oppover elva og i de store sjøene som Randsfjorden. Den har ikke kilebord (bord som smalner av og forsvinner før det når stevnen) og er som alle elvebåtene relativt flat- og breibunnet. Kjølen er ikke dyp og den driver lett av i vind, samtidig er den lett å manøvrere og kommer langt inn på grunna. Fordi elvebåtene har lavt fribord er av og til tollegangene høyere enn i en saltvannsbåt. Banda på en dramselvbåt er tynne og ligger tett, i motsetning til de fleste andre av elvebåtene som har band som likner på havbåtene. I innlandsbåtene på Østlandet kaller de halsene for vinder, og på de eldre båtene er de hogne. Toftene hviler på ei kort esing		'''[[Dramselvbåt]]en''' er en [[Båttyper\|båttype]]. Den er, som navnet tilsier, fra [[Drammen]]s-vassdraget. Den er varnligvis i dag i vanlig robåtstørrelse og har vært brukt til fløting, transport, fiske, med mer. Før motoren har det vært båter av atskillig størrelse oppover elva og i de store sjøene som [[Randsfjorden]]. Den har ikke kilebord (bord som smalner av og forsvinner før det når stevnen) og er som alle elvebåtene relativt flat- og breibunnet. Kjølen er ikke dyp og den driver lett av i vind, samtidig er den lett å manøvrere og kommer langt inn på grunna. Fordi elvebåtene har lavt fribord er av og til tollegangene høyere enn i en saltvannsbåt. Banda på en dramselvbåt er tynne og ligger tett, i motsetning til de fleste andre av elvebåtene som har band som likner på havbåtene. I innlandsbåtene på [[Østlandet]] kaller de halsene for vinder, og på de eldre båtene er de hogne. Toftene hviler på ei kort esing.


	==Kilder==		==Kilder==
	*Skjærbakken, Espen: ''Indre Østlandets trebåter''. Elverum, 2008.		*Skjærbakken, Espen: ''Indre Østlandets trebåter''. Elverum, 2008.

			[[Kategori:Båttyper]]

Carl Henrik Lampe på 8. mar. 2012 kl. 09:43

2012-03-08T09:43:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2012 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	Dramselvbåten er som navnet tilsier fra Drammens-vassdraget. Den er varnligvis i vanlig robåtstørrelse og har vært brukt til fløting, transport, med mer. Den har ikke kilebord (bord som smalner av og forsvinner før det når stevnen) og er som alle elvebåtene relativt flat- og breibunnet. Kjølen er ikke dyp og den driver lett av i vind, samtidig er den lett å manøvrere og kommer langt inn på grunna. Fordi elvebåtene har lavt fribord er av og til tollegangene høyere enn i en saltvannsbåt. Banda på en dramselvbåt er tynne og ligger tett, i motsetning til de fleste andre av elvebåtene som har band som likner på havbåtene.		Dramselvbåten er som navnet tilsier fra Drammens-vassdraget. Den er varnligvis i dag i vanlig robåtstørrelse og har vært brukt til fløting, transport, fiske, med mer. Før motoren har det vært båter av atskillig størrelse oppover elva og i de store sjøene som Randsfjorden. Den har ikke kilebord (bord som smalner av og forsvinner før det når stevnen) og er som alle elvebåtene relativt flat- og breibunnet. Kjølen er ikke dyp og den driver lett av i vind, samtidig er den lett å manøvrere og kommer langt inn på grunna. Fordi elvebåtene har lavt fribord er av og til tollegangene høyere enn i en saltvannsbåt. Banda på en dramselvbåt er tynne og ligger tett, i motsetning til de fleste andre av elvebåtene som har band som likner på havbåtene. I innlandsbåtene på Østlandet kaller de halsene for vinder, og på de eldre båtene er de hogne. Toftene hviler på ei kort esing


			==Kilder==
			*Skjærbakken, Espen: ''Indre Østlandets trebåter''. Elverum, 2008.

Carl Henrik Lampe: Ny side: Dramselvbåten er som navnet tilsier fra Drammens-vassdraget. Den er varnligvis i vanlig robåtstørrelse og har vært brukt til fløting, transport, med mer. Den har ikke kilebord (bord so...

2012-03-08T09:37:22Z

Ny side: Dramselvbåten er som navnet tilsier fra Drammens-vassdraget. Den er varnligvis i vanlig robåtstørrelse og har vært brukt til fløting, transport, med mer. Den har ikke kilebord (bord so...

Ny side

Dramselvbåten er som navnet tilsier fra Drammens-vassdraget. Den er varnligvis i vanlig robåtstørrelse og har vært brukt til fløting, transport, med mer. Den har ikke kilebord (bord som smalner av og forsvinner før det når stevnen) og er som alle elvebåtene relativt flat- og breibunnet. Kjølen er ikke dyp og den driver lett av i vind, samtidig er den lett å manøvrere og kommer langt inn på grunna. Fordi elvebåtene har lavt fribord er av og til tollegangene høyere enn i en saltvannsbåt. Banda på en dramselvbåt er tynne og ligger tett, i motsetning til de fleste andre av elvebåtene som har band som likner på havbåtene.